«Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand» –Katha-upanishad 6.10-11
Yoga har vist å ha svært positive effekter på veldig mange områder. Det er nesten magisk, men ikke så rart når man lærer hva som egentlig skjer – hva er yoga og hvorfor har det så stor effekt?
Yoga har tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Ordet yoga kommer fra sanskrit og betyr språklig «å spenne for», og praktisk sett «en metode til å nå opplysning».
Det er en samling mentale og kroppslige teknikker som ble skrevet om før år 500. Det er altså en svært gammel tradisjon. Det er en grunn til at den lever enda.
Den opprinnelige yoga, og den type yoga som utføres gjennom religion, handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv. Sansebegjær og mental aktivitet skal falle til ro, og til syvende og sist opphøre.
Målet er altså å skape ro, fokus og konsentrasjon, oppnå stillhet og uforanderlighet. Man får full kontroll over mental aktivitet – er det mulig? Det er det jeg ville finne ut av når jeg begynte med det.
Vesten
Yoga i vesten brukes som en ikke-religiøs personlighets-utviklende disiplin.
Moderne, vestlig yoga har tonet ned det mentale, selvutviklende, bevissthetsutviklende aspektet – og har flyttet fokus i større grad mot det kroppslige, og følelsen av helhet, altså en forening av kropp og sinn. Dette er bra fordi det åpner dørene for flere målgrupper. Selv mener jeg nettopp det mentale aspektet bør fokuseres på.
Yoga er et system, med mange deler, de ulike typene yoga har ulike mål. For eksempel er Jnana-yoga kunnskapens vei, Karma-yoga er handlingens vei, Bhakti-yoga er hengivelsens vei og Hatha-yoga den kraftfulle veien. Det er mange yogatradisjoner, jeg skal ikke nevne alle – det er totalt 196 sutraer.
Asthanga-yoga er den mest vanlige, og er et åttedelt system som innebærer:
- Etisk trening («yama», som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og «niyama» som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
- Trening av kroppen («asana» som er yogastillinger; og «pranayama» som er pusteteknikker)
- Trening av bevisstheten («pratyahara», å trekke sinnet tilbake fra sansene ; «dharana», som er uanstrengt konsentrasjon; «dhyana», meditasjon; og «samadhi», lykksalighet).
Det er denne typen jeg selv studerer (det heter «studerer» selvom det er litt pompøst, det betyr egentlig bare at jeg gjør denne type yoga).

Yoga kun for kvinner? Utenfor vesten er yoga et mannsdominert fenomen, med fokus på bevissthet og kontroll.
Yoga i hjernen
En ny studie viser at bare én time med yoga har positiv effekt på hjernen. Forskere tror derfor at yoga kan bli en ny måte å behandle angst og depresjoner på. Angst og depresjoner skyldes i stor grad lave nivåer av gamma-aminosmørsyre (GABA), en substans involvert i overføringen av nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. Høye nivåer av GABA roer hjernen ned, på linje med valium.
All fysisk aktivitet fører til økte GABA-nivåer, men yoga øker nivåene i mye større grad enn annen aktivitet.
Angst og depresjon behandles vanligvis med legemidler som øker nivået av GABA-substanser i hjernen. Under et eksperiment hvor en gruppe mennesker ble satt til å gjøre yoga i en time, viste resultatene at etter kun én time hadde GABA-nivået økt med 27 prosent! Dette er svært oppsiktsvekkende, og begynnelsen på et økende fokus på effekten av yoga.
I tillegg har andre studier vist at hjernen viser fysiske forandringer etter bare noen uker med såkalt «oppmerksomhetstrening» inspirert av den buddhistiske kultur- altså gjennom meditasjon og yoga. Endringene var synlige i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse.
Målet med yoga og meditasjon er å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom å fokusere på pusten, stemningen og det å bare være.
Her kan du lese mer utdypende om studien.
Magiske effekter?
Ja, vi kan kalle det magisk. Vil det å stå i rare posisjoner og puste dypt fjerne depresjon, endre hjerneområder og muligens forandre en persons liv? Høres rart ut. Men hvis du tenker på målet til yoga, det å oppnå bevissthet, finne ro i seg selv og utenfor seg selv, få kontroll over sanser og mentalt liv – så er det nettopp fraværet av disse tingene som gjør oss syke. Om ikke syke, så stressede, ulykkelige og nedstemte.
Hovedårsaken til folks stress er følelsen av mangel på kontroll. Yoga gir deg denne kontrollen tilbake. For min del har yoga gjort en hel del med min måte å takle stress. Det har gjort noe med hva som skjer før jeg blir stresset også. I tillegg får man en sterkere psyke, det skjer noe med prioriteringene i livet. Er det verdt å stresse over at det er rotete hjemme? Nei, hvis du gjør det – ta en halvtime yoga og merk at harmoni er det vi bør strekke oss etter å føle.
Fortsatt i tvil? Se på denne videoen fra YouTube om en mann som hadde gitt opp. Yoga forandret livet hans (trykk på videoen for å komme direkte til videoen på youtube).
Hvis du vil starte med yoga – ikke begynn hjemme i stua. Du må lære det først. Så start på ditt treningssenter med nybegynner timer. Jeg garanterer, så lenge du har et mål med yogaen (å kvitte deg med stress, få bedre selvfølelse, bli mindre sint, få kontroll på kropp og sinn), at det vil hjelpe.
Du kan trene opp sinnet ditt til å bli bedre rustet, lettere å leve med, til å bli ett med kroppen din – jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre det.
(I tillegg får man ganske fine armer og ben)
Lykke til!
Tilbaketråkk: Piller mot psykisk sykdom? | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: Hva er din medisin? | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: Lytt til hjernen din | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: 10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere! | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: Sunne morgenrutiner du bør starte med nå! | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: Spis vekk stress, angst og ølmage! | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: Livsviktig å leve! | Ann Cathrin og psykologi
Tilbaketråkk: Ta knekken på vinterdepresjonen! | Ann Cathrin og psykologi