Hva er din medisin?

Når jeg sier ordet «medisin» høres det umiddelbart ut som en medikamentell substans som skal lindre eller forbedre en tilstand.

I dagens innlegg snakker jeg om medisin som et hvilket som helst hjelpemiddel – ikke et medikament, men noe som lindrer. For alle har vi noe som plager oss, noen har flere plager enn andre, men det vi har til felles er at vi ikke er alene om det.

Hva er din medisin?

Livet byr på utfordringer – ta utfordringene og gjør ditt beste!

I psykologien skiller vi på individet på tre nivåer; som lik alle andre, som lik noen andre, som ikke lik noen. Vi er på mange måter lik alle andre personer – for eksempel ved at vi alle er mennesker, at vi alle har et hjerte, en hjerne og øyne. Vi er like noen andre, for eksempel ved at vi har våre personlige problemer. Noen har sosial angst, noen er sjenerte, noen er utadvente, noen har et eksplosivt sinne, noen har masse bagasje fra fortiden, noen har dårlig selvtillit, mens noen er bare bekymrede personer. Og, på visse måter er vi ikke lik noen annen. 

Uansett, har vi alle noe i livet som ikke er perfekt – og vi møter alle motgang på hver vår måte i ulik skala på visse tidspunkt.

Så hva gjør vi da? Vi beskytter oss selv, vi prøver å komme videre, vi prøver å lindre. Vi finner vår medisin, hva enn den er.

VENTETID

Det er ikke alle problemer som krever profesjonell hjelp. Mange trenger bare litt lindring, litt tid og noen ganger litt perspektiv. Jeg vet jeg snakker for flere, men kan bare stå for egne erfaringer. Jeg har vært gjennom en del motgang tidligere i livet, i likhet med mange andre. Jeg mistet moren min til narkotika da jeg var 16, og far dro når jeg var 1 år gammel. Jeg har hatt en barndom preget av utrygghet, uvisshet og ventetid. Jeg har ventet og

Her er min lillesøster Linn (til venstre) og meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en søster som Linn.

ventet – på mamma om kvelden, på mamma om natten – på at hun skulle bli frisk. Jeg har ventet hele livet på at alt skal bli bra.

Historien endte ikke godt – mamma ble borte, fra meg, mine to småsøsken, mine besteforeldre, min stefar. Var ventetiden over? Nei, nå var det bare å vente på at sorgen skulle gå over. Vente på at utryggheten skulle forvandles til trygghet, og uvisshet til opplysning.

Etter 10 år, mange dagbøker, flotte besteforeldre, et lass med pensumbøker og ti tusen runder med meg selv var uvissheten borte. Jeg vet i dag mer om hvordan mamma hadde det, hvordan hun var fanget av narkotika, hva hun ønsket omgjort og ikke minst det faktum at hun ikke valgte meg bort. At hun den siste dagen valgte heroin er ikke synonymt med at hun ikke valgte meg og søstrene mine. Det var det viktigste jeg kunne oppdage.

MEDISINEN MIN

Mange har kalt meg «sterk». Men hva vil det egentlig si å være sterk? Jeg har ikke følt meg sterk på noen måte, jeg er ikke «sterk». Jeg fant min medisin.

Etter over ett år med dyp, tung sorg og et lass med usikkerhet startet jeg «prosjekt-livet». Jeg begynte å skrive – jeg skrev til krampa tok meg hver dag. Jeg trente masse, jeg passet på å være omringet av venner og familie ofte, jeg snakket åpent om mine opplevelser. Jeg lovte meg selv å gjøre mamma stolt.

Når jeg ble eldre merket jeg at jeg fortsatt hadde irriterende bagasje med meg – og oppsøkte en psykolog. Hun var fantastisk og løste opp i mange knuter. Deretter kjente jeg at det endelig var rom for selvrealisering. Jeg startet med yoga og andre teknikker for å stresse ned og få balanse mellom kropp og sinn – jeg begynte å nyte livet fremfor bare å jobbe med det.

Dette er min venn Kristine og meg. Venner er uerstattelige, og for meg – en redning.

MEDISIN MOT LIVET

Jeg er ikke på langt nær ferdig med prosjektet mitt – det tror jeg vil vedvare hele livet. Men det som er sikkert er at jeg trenger medisin – medisin mot livet og dets utfordringer. For å lindre det vonde, motgangen eller bare stresset som ikke slipper – ta tak i det! Gå aktivt inn og gjør tiltak; begynn å trene, kos deg med de små tingene, sov, være sammen med gode mennesker, gjør det du trenger. Husk, du er ikke alene :)

Min medisin er selvutvikling – jeg strekker meg mot forståelse og kunnskap. Min medisin er vennene mine – jeg hadde ikke klart meg uten. Min medisin er åpenhet – å dele, å bry seg om, å vise at uansett hva du trenger medisin mot, så er det helt ok.. Mammas medisin mot livet var heroin.

Hva med deg, hva er din medisin?

 

Les også:

• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag

Piller mot psykisk sykdom?

Mange opplever ulike grader av angst, depresjoner, panikk eller generell nedstemthet i løpet av livet. Eller en plutselig følelse av mangel på kontroll over ting som skjer. Det kan komme snikende, eller det kan komme som et slag. Uansett kan det bli så ille at man må søke hjelp – men hva slags hjelp kan man få? Hva fungerer egentlig? Er piller redningen?

Psykiske lidelser er svært vanlige. I løpet av et år vil omtrent en tredjedel av den voksne befolkningen tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst én psykisk lidelse, mens cirka halvparten vil rammes av en slik lidelse i løpet av livet. De fleste venter en stund i håp om at det går over – hos noen gjør det det, hos andre vil det vedvare. Det er de mildere psykiske lidelsene, som angst og depresjon, som er mest utbredt, og vil ramme rundt en av fire i løpet av livet.

Mennesker med milde psykiske lidelser oppsøker sjelden hjelp, de får bare en sykemelding av legen sin. Legene har også manglende ressurser i forhold til hva de kan gjøre.

Spørsmålet er hva slags medisin man trenger, om man trenger den og i så fall hvordan?

NÅR ALT RASER

En venn av meg fortalte meg sin historie. Hvordan livet hadde gått opp og ned mellom glede og skuffelse – sånn som det er for oss alle fra tid til annen. Alt var tilsynelatende bra, og endelig virket det som alt i livet var på plass, hjem, barn, jobb, kjærlighet, giftemål – og det føltes godt.

Omtrent i samme øyeblikk som bitene falt på plass – falt alt det andre fra hverandre. Angst for å bli syk, angst for å dø, mangel på kontroll – og det slo seg ut fysisk. Vondt for å puste, en følelse av å bli kvalt – hun mistet kontroll på både hode og kropp. Alt raste..

Hun har vært en typisk sterk person hele livet – vært gjennom mye, men klatret opp igjen, og igjen. Hun har vært den som har rådgitt andre. Da hun slapp ned stålveggene og lot seg selv være sårbar for første gang i livet, kom det! Hun ble sykemeldt og var redd for hvor lenge dette skulle vedvare. Det store spørsmålet var- hva skal jeg gjøre? Hva slags behandling? Medisiner?

Det er en jungel av behandlingsmuligheter der ute – og det kan være umulig å vite hvor man skal starte, og hva man skal gjøre. Er det greit å ta pillene man får av psykiateren? Eller er alternativ medisin svaret? Psykolog?

FINN SVARET DITT

Det er overraskende vanskelig å finne ut hva slags behandlingsvei man skal gå. Det første du må gjøre er å teste, rett og slett. Finne ut hva som fungerer for deg. Mange starter hos fastlegen sin, da kan man bli henvist til psykolog hvis man ber om det. Så er man nødt til å finne en psykolog man trives med – alle mennesker er forskjellige, og psykologer er også mennesker.

Samtale med en psykolog redder veldig mange mennesker. Foto: George Doyle/Stockbyte

Kanskje du ikke får den hjelpen du trenger av psykologen? Da kan du bli henvist videre til psykiater som har kapasitet til å gi deg medikamenter dersom det er behov for det.

Eller du kan gå en annen vei – mot alternativ behandling som er en motsats til medisinering. Det er en mengde alternative metoder – de mest populære er tankefeltteknikker, gestalt-terapi, lysterapi, og akupunktur – du kan lese mer om alternative behandlingsmetoder her. Tankefeltteknikker har fått mange gode tilbakemeldinger, og du kan lære mer her.

MEDIKAMENTFRI BEHANDLING

Det jeg, som snart psykolog, syns er flott med alternativ behandling er formålet – å hjelpe mennesker på en naturlig, sunn og bivirkningsfri måte. Målet er å unngå medikamenter. Så vidt det er mulig bør man alltid undersøke mulighetene for en medikamentfri behandling. Psykologi ligger også under denne kategorien.

«Dagens medisin» skriver at åtte av ti psykofarmaka (nervemedisiner mot psykiske lidelser) blir faktisk skrevet ut av fastlegen – altså i steg 1 av en potensiell behandling. Dette er både for tidlig og forhastet. En behandling må tilrettelegges, hos en psykolog tar det flere timer over gjentatte dager. Mennesker med milde psykiske lidelser trenger ikke medisiner – det som ofte skjer er at bivirkningene er verre enn problemet var i utgangspunktet.

Medikamentell behandling av psykiske lidelser lindrer symptomene uten å kurere lidelsen. Medisinene må derfor ofte brukes kontinuerlig i lang tid. Kontinuerlig bruk av medisiner gir økt fare for skadevirkninger og noen av disse kan bli permanente. Visste du for eksempel at langvarig bruk av benzodiazepiner kan forårsake depresjon, angst, panikkanfall, lærevansker, dårlig hukommelse, hodepine, trøtthet og svimmelhet?

Men det er et stort MEN her. I noen tilfeller er medikamenter rett og slett nødvendig. Psykiatriske medisiner kan redde liv.

NÅR BRUKES MEDISINER?

Noen ganger er medikamentell behandling nødvendig. Ved for eksempel sterk angst og dype og kroniske depresjoner som ødelegger livskvalitet og kommer i veien for hverdagsaktiviteter. Hva angår de mest vanlige lidelsene brukes disse medisinene:

• Benzodiazepiner (som Valium, Stesolid og Sobril) brukes i behandling av angst, epilepsi og muskelkramper
• SSRI antidepressiva (Cyprexa, Cipralex, Zoloft) brukes i behandling av depresjon, angst og visse typer kroniske smerter
  

Når det er en kjemisk ubalanse i hjernen som forårsaker for eksempel depresjon hender det medikamenter må til for å gjenopprette hormonbalansen. Hvis en person er suicidal, er det helt naturlig at vedkommende får utskrevet medisiner.

Det er forøvrig mange ting i livet som kan forebygge både angst og depresjoner – både «mindfulness», trening, og det å skrive har vist å ha en direkte positiv effekt på psyken. Det kommer mer om dette.

I mellomtiden, dersom du er en av de som sliter og ikke har funnet din måte å takle det på – oppsøk legen din og be om en psykolog. Det er et fint sted å starte. Du kan også ta en titt på Psykiskhelse.no.

Les også:

• Deprimert? Sikker på det?
• Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!
• Yoga forandrer hjernen

Hva skal til for å fullføre nyttårsforsettene?

Det slår ikke feil.. hvert eneste år. Jeg planlegger til krampa tar meg – jeg skal slutte å snuse, jeg skal legge meg tidligere, jeg skal trene litt hver dag, jeg skal kutte søtsaker til helgene (og ikke hver bidige dag!), jeg skal kjøpe mindre klær, jeg skal bli sunnere. I tillegg var målet å få ny jobb.

Hvert år skal jeg bli en forbedret versjon av meg selv, og prøve å undertrykke disse hverdagsledene som gjør meg lykkelig. Jeg har fått for meg at ved å spise mindre sjokolade, ikke snuse, ikke sitte oppe om kvelden og se film, trene mer, ha mer penger og mindre klær – vil jeg bli gladere? Det høres ikke logisk ut i mine ører. Men, jeg tror det enda.

Rapport fra i fjor: Jeg klarte å gå hele to ukedager uten søtsaker, trente aktivt i 9 dager, snuste enda mer enn tidligere, så flere filmer om nattestid enn noen gang, og hva angår kjøpsforsettet – gikk ikke like bra som planlagt. Men ny jobb – den fullførte jeg! Den vanskeligste av de alle, den er i boks.

Hvorfor i alle dager klarer vi ikke gjennomføre nyttårsforsettene våre?

MINE MÅL FOR 2013

Et av mine forsetter i år er det samme som de siste 10 årene – (1) jeg skal slutte å spise snacks og søtsaker i ukedagene. Allerede sitter jeg med hodet oppi pepperkakeboksen.. Dette er NÅ:

Mitt andre forsett går også igjen, (2) jeg skal trene mer. (3) Jeg skal lage budsjett for hver måned og holde meg til det – dette er den vanskeligste. Ikke minst, (4) jeg skal tilbringe mye mer tid med familien, dette inkluderer å komme meg til Israel og besøke familien der. (5) Jeg skal snuse mindre. Legger vekt på mindre, jeg skal absolutt ikke slutte.  (6) Jeg skal se mer til vennene mine. Dette er den enkleste. Kommer alt dette til å skje?

DETTE MÅ TIL

En gruppe amerikanske psykologer utforsket nettopp dette: hva skal til for at du gjennomfører det du har satt deg fore? De fant ut hvilke mekanismer som må slå ut for at det skal skje noe. Forskningen resulterte i rapporten Consider it done! Plan making can eliminate the cognitive effects of unfulfilled goals. Jeg har lest rapporten, og den er mer komplisert enn hva som fremgår her. Men det forskerne sier må til for at vi skal gjennomføre målene våre er ganske banalt:

1. Ikke lov deg selv mer enn du realistisk kan holde. Du må ha et bevisst og rasjonelt forhold til hva du har tenkt å gjennomføre og hvordan. Jeg vet jeg ikke klarer å trene hver dag. 
2. En forutsetning for å få til dette er at du faktisk vil det. Vær ærlig med deg selv. Du er nødt til å ville dette, ikke bare tenke at du skulle ønske det var sånn. Grunnen til at vi endre opp med de samme forsettene hvert år, skyldes mangel på en reell vilje til å gjøre noe med det. Jeg vil faktisk ikke slutte å snuse, men jeg vil snuse mindre enn hva jeg gjør i dag.
3. Du må ha planen klar! Legg en plan, og vit hva du skal gjøre dersom noe truer forsettene dine. Legg en strategi og hold deg til den.

Det høres enkelt ut, og det er det. Men les gjennom hvert punkt og virkelig tenk over det. Hva er det du egentlig vil?

Forskerne påpeker at ufullførte mål blir liggende i tankene våre, det er altså en kognitiv aktivering i hjernen helt til målet er fullført. Det blir liggende som en «irriterende lyd» helt til noe skjer. Enten å avbryte målet og ombestemme seg, eller å klare å gjennomføre målet.

Målrettet planlegging tilfredsstiller de ulike kognitive prosessene som promoterer måloppnåelse. Bare det å planlegge utførelsen av et spesifikt mål endret den kognitive aktiveringen i hjernen, og «fjernet» den irriterende lyden. Dette sier forskerne:

Committing to a specific plan for a goal may therefore not only facilitate attainment of the goal but may also free cognitive resources for other pursuits. Once a plan is made, the drive to attain a goal is suspended—allowing goal-related cognitive activity to cease—and is resumed at the specified later time – Masicampo og Baumeister (2011)

SLAPP AV OG LAG EN PLAN

Så, det første du må gjøre er å finne ut hva du vil. Helt overordnet. Hva og hvordan. Jeg vet hva jeg vil: Jeg vil bli i bedre form (hvordan: trene litt mer), jeg vil være sunnere (hvordan: kutte mer sukker), jeg vil ha oversikt over økonomien (hvordan: følge et budsjett), jeg vil tilbringe mer tid med familien (hvordan: dra på besøk oftere), jeg vil ha kontroll på min avhengighet (hvordan: snuse mindre og kontrollert), jeg vil se mer til vennene mine (hvordan: oppsøke de oftere).

Deretter spørre deg selv om det er realistiske mål. Jeg anser mine mål som realistiske, i motsetning til i fjor. Se gjennom målene dine – har du satt deg de fordi du bør – eller fordi du vil? Jeg bør slutte å snuse, men jeg vil ikke. Så derfor har jeg ikke det som mål.

Nå – legg en plan! Skriv det ned, nøyaktig hvordan du har tenkt å gjennomføre målene dine. Dette, som nevnt tidligere, fordrer hjerne til å påvirke deg til å utføre handlingene som er nødvendig. Min plan for snus-nedkutting er blant annet å droppe natta-snusen og ikke snuse mer enn 1 pose hver time (ja, jeg er der). Dette er spesifikt og ikke umulig. Husk at vi alle har noen få store mål – lag deg delmål på veien. Ikke gå rett på livs ambisjonene.

LYKKE TIL

Nå er det bare å sette igang. Det vil fungere hvis du vil det nok. Et morsomt tips er å lage en mål-tavle. Når du har funnet ut hva du vil og satt deg dine forsetter, finn bilder, inspirerende ord, motivasjonsfaktorer og lim det på et tavle eller ark. Å lage en plan visuelt øker sannsynligheten for at du når målene dine.

Ikke lov deg selv for mye – ikke legg opp det nye året på en måte som tar knekken på deg. Javel, så spiser du litt for mye søtt, eller orker ikke trene hver dag – blås i det. For én ting er sikkert, og det er at ingen er perfekte. Hvis perfeksjon er målet vil du aldri nå det uansett :)