10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere!

Og det er vitenskapelig bevist..

Lykke er et begrep som er vanskelig å få tak på. Vi har alle ulike tanker som hva det er og hvordan vi skal oppnå det. Uavhengig av disse variablene – vil vel alle ha det bedre, vil vi ikke?
Jeg hadde elsket å være mer lykkelig! Derfor er det funnet noen måter som kan bidra til den lykken:

1. TREN MER– 7 minutter kan være nok!
Trening har en utmerket effekt på vår lykkefølelse og velvære – det har til og med blitt bevist å ha en positiv innvirkning på depresjon. Jeg har skrevet om det i dette innlegget.

Du behøver ikke være deprimert for å få psykologisk nytte av trening – det hjelper på å slappe av, øker de positive hormonene i hjernen og gir deg et bedre kroppsbilde (uavhengig av vekt). Forskning omtalt i Journal of health psychology viser at de som trener har et bedre kroppsbilde selv om de ikke så noen fysiske endringer.

Trening frigjør proteiner og endorfiner som får oss lykkeligere.

2. SOV MER– du blir mindre mottakelig for negative følelser
Søvn hjelper kroppen vår å restituere seg og reparere seg selv – det hjelper oss å fokusere og være mer produktive. Det viser seg at søvn også er viktig for vår lykkefølelse!
I boken Nurture shock blir det forklart hvordan søvn påvirker vår positivitet.

Amygdala er stedet i hjernen som er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, motivasjon, aggresjon, spising og hukommelse. Negative opplevelser blir prosessert i amygdala – positive i hippocampus. Søvn deprivasjon slår hardere ut på hippocampus enn amygdala. Resultatet er da at søvn-depriverte mennesker har lettere for å gjenkalle og huske negative følelser bedre enn de husker positive.

Andre studier viser samme resultat!

3. FLYTT NÆRMERE JOBBEN – avstanden er viktigere enn et stort hus
Veien til jobben har en overraskende stor effekt på vår gledefølelse – vi tar denne veien to ganger daglig, fem ganger i uken.

Trafikk, stress og mangelen på forutsigbarhet i forhold til hvor lang tid det vil ta avhengig av trafikk, forventninger på jobben, vær og hendelser, fører til at vi føler oss mindre glade når veien er lang.

4. TILBRING TID MED VENNER OG FAMILIE – hvis ikke vil du angre
At de ikke har tilbragt nok tid med venner og familie er på topp 5 listen over det folk angrer mest på når de skal dø.

Tid med familie <3

Flere studier har vist at å tilbringe tid med venner og familie har en direkte positiv effekt på vår lykkefølelse!
Daniel Gilbert, ekspert på «lykke», fra Harvard, sier dette:
«We are happy when we have family, we are happy when we have friends and almost all the other things we think make us happy are actually just ways of getting more family and friends.»

5. GÅ UT – Lykkefølelsen er maksimert på 13,9 °C
Ta deg tid til å gå ut i frisk luft. Å tilbringe 20 minutter ute i godt vær er besvist å , ikke bare gjøre deg gladere – men også forbedre arbeidshukommelsen og tankeprosesser.
The American Meteorological society fant at det var temperaturen 13,9 grader som var best for lykkefølelsen.

6. HJELP ANDRE – 100 timer i året er det magiske nummeret!
For å gjøre deg selv lykkelig, bør du hjelpe andre mennesker. 100 timer i året, eller to timer i uken er tiden vi bør dedikere til å hjelpe andre for å berike livene våre.
Det samme gjelder å bruke penger på andre enn oss selv – å kjøpe noe til andre gjør de gladere enn om du kjøper noe til deg selv.

I boken Flourish: A visionary new understanding of happiness and well-being, forklarer Martin Seligman;
«…we scientists have found that doing a kindness produces the single most reliable momentary increase in well-being of any exercise we have tested.»

7. SMIL – det kan lindre smerte!
Å smile i seg selv kan gjøre oss gladere, men å i tillegg tenke positive tanker kan utgjøre en enda større forskjell.
Et falsk smil fungerer litt, men enda bedre er det om du smiler som følge av å tenke på noe fint, gøy eller godt.

Vi lurer rett og slett hjernen litt, og det kan dermed også lindre smerte om vi er i en vond situasjon fysisk eller psykisk.

8. PLANLEGG EN REISE – uten å dra!
Høres rart ut – men det har en effekt. Å planlegge en reise, eller en avbrudd fra jobb og hverdag kan påvirke vår lykke.
En studie viste at den høyeste peaken i lykkefølelse oppstod under planleggingsstadiet av en ferie.

«In the study, the effect of vacation anticipation boosted happiness for eight weeks. After the vacation, happiness quickly dropped back to baseline levels for most people.» sa forskerne.

Shawn Achor sa også dette:
«One study found that people who just thought about watching their favorite movie actually raised their endorphin levels by 27 percent.»
Dersom du ikke har tid til en ferie nå, eller en kveld med vennene dine – putt noe i kalenderen, selv om det er en måned eller et år frem i tid. Når du trenger en lykke-boost, minn deg selv på det.
Selv planlegger jeg stadig ferier i nøyaktighet – selv om jeg ikke skal dra. Jeg drømmer meg bort og lager den perfekte ferie. Når tiden kommer, og jeg har mulighet – har jeg alt klart!

9. MEDITER– gjør hjernen mottakelig for lykke
Meditasjon er anbefalt i forbindelse med å forbedre fokus, klarhet og bevissthet – så vel som å gjøre deg rolig. Det er også en god metode for å forbedre lykkefølelse.
I en studie (av mange) scannet et forskningsteam hjernen til mennesker før og etter de deltok i et meditasjonsprogram over åtte uker. Bildene konkluderte med at etter å ha fullført programmet – var områdene i hjernen forbundet med omtenksomhet og selvbevissthet grå, og de delene assosiert med stress krympet.

Hjernen før og etter meditasjon

Meditasjon bokstavelig talt renser tankene dine og roer deg ned. Det er blitt bevist at er den mest effektive måten å leve et lykkeligere liv på.
Jeg har skrevet om effekten av yoga her – det ligner på hva som skjer når du mediterer, og er en viktig oppdagelse.

10. ØV PÅ TAKKNEMLIGHET – øk både glede og livsnytelse!
Det er mange måter å praktisere takknemlighet – fra å skrive dagbok over ting du er takknemlig for, å dele tre gode ting som skjer hver dag med en venn eller partner, og vise andre hvor takknemlig du er når de hjelper deg.

The Journal of Happiness publiserte en studie hvor de brukte takknemlighetsord for å teste hvordan det å være takknemlig påvirket vår lykkefølelse;
219 menn og kvinner skrev ned tre takke-ord over en tre-ukers periode. Resultatene indikerer at å skrive disse ordnene økte deltakernes glede og livsnytelse, og samtidig minket depressive symptomer.

Utrolig og enkelt!

Disse ti tingene kan du gjøre hver dag om vil – eller bare velge ut noen av de! Det vil fungere :)

Ha en lykkelig dag!

Les også:

• Nøkkelen til lykke?
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Hva er din medisin?

Sorgens effekt – ta det på alvor!

«Hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg aldri gråte i frykt for å miste deg»
– mamma

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Mennesker er sårbare, til tross for at vi har en velutviklet hjerne som i utgangspunktet er satt sammen på en måte som skal beskytte oss.

Hvis noe er skremmende – reagerer senteret i hjernen for overlevelse, og sender ut en rekke hormoner som gjør oss bedre rustet for å takle en slik situasjon. Vi har alle opplevd økt puls, mer årvåkenhet og anspenthet i forbindelse med frykt. Dette er kroppens reaksjon på hormonene som blir utskilt i binyrene og hjernen.

Vi lærer etterhvert som erfaringene vokser, hva som bør unngås. I takt med evolusjonen har hjernen tilpasset seg våre behov, svakheter og frykter – overlevelsesinstinktet tilpasses i en viss grad livet vi lever.

Det gjør så ufattelig vondt å miste noen du aldri trodde du skulle miste, og å glemme noen som har gitt deg så mye å huske.

Jeg skrev om å takle kjærlighetssorg i forrige innlegg – generell sorg er ikke veldig ulikt. Årsaken til at jeg skriver om sorg nå, er fordi det nettopp har gått opp for meg hvor mye sorg og savn jeg faktisk føler, og har vært gjennom tidligere, og hvor vondt det er – og dermed, hvor utrolig mange som må ha det sånn.

Det er én ting som aldri har endret seg, og som overlevelsesinstinktet i liten grad klarer å hjelpe oss med; sorg og savn. I tillegg fører disse to til enorme påkjenninger på kroppen, som for noen aldri går over.

På samme måte som vi alle opplever negative følelser av å være redde, usikre, urolige, stresset, frustrert eller håpløse – opplever alle sorg.
Sorg er gjerne en kombinasjon av disse følelsene, og er ofte tillagt enda en faktor; savn.

NORMAL FØLELSE, UNORMALT VONDT

Sorg er en normal psykologisk reaksjon på å miste en person som har stått en følelsesmessig nær. Selvom det er normalt, skal man ikke ta for lett på sorgens effekt på en person. Effekten går hardt ut på både det fysiske og psykiske.

Symptomene på sorg er en følelse av tomhet, fortvilelse, uro, tyngdefølelse – ofte føles det som livet har mistet noe av sin mening – om ikke alt. Appetitten er ofte nedsatt og søvnen er ofte dårlig. Funksjonsevnen er rett og slett nedsatt.

For å understreke alvorligheten av sorg; det har blitt foreslått en egen sorgdiagnose – hvor kriteriene er at om sorgen ikke går over eller minker i intensitet utover en periode på 6 måneder kan diagnosen settes. Det ble ikke en egen diagnose, takk og lov. Sorg er naturlig, og det er individuelt hvor intenst og hvor lang tid det tar.

Noen sider ved sorgen kan vare livet ut.

Savn henger sammen med en følelse av ensomhet. Du har et behov for å være tilknyttet noe eller noen, og mangelen på dette eller denne gjør at du føler deg ensom. Du føler deg tom, og lengter etter noen som ser deg, kjenner deg og et sted du hører hjemme. Ensomhet, som henger tett sammen med savn, er en svært smertefull tilstand.

SORGPROSESS

Den enkeltes sorgprosess vil være like forskjellig som det vi mennesker er. For de fleste vil sorgen gradvis endre intensitet og innhold, slik at de vil bli i stand til å gå videre i livet, mens noen vil oppleve det vi kaller komplisert sorg, eller forlenget sorg-forstyrrelse.

Kjernesymptomet ved forlenget sorg-forstyrrelse er separasjonsubehag. Dette manifesteres i form av blant annet intens og vedvarende lengsel og følelsesmessig smerte. Sorg, spesielt etter dødsfall, kan rett og slett føre til at man blir syk.

Sorg i seg selv er ikke en sykdom – men en reaksjon. Dersom man sitter fast, og dette får konsekvenser for funksjon i hverdagen over lang tid – er det snakk om at det har blitt utviklet en «sykdom».

Ikke vær redd for å kjenne på følelsene selvom de er vonde – du er ikke alene i dette. Gråt, skrik, løp, spis – men ikke glem å bruke de rundt deg.

Råd til deg som har det vondt:

• Aksepter reaksjonene dine – konfronter tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som har skjedd.
• Ha noen å snakke med – del tanker, inntrykk og følelser med andre.
• Forsøk å opprettholde vanlige rutiner. Men vær klar over at konsentrasjonen ikke vil være på topp, og tillat deg å ta ting i egen takt.
• Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. De indre sårene du er påført trenger også tid til å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
• Det kan være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med personer med god kjennskap til sorgreaksjoner dersom du føler dette er noe du ikke kommer deg gjennom på egen hånd.

NÅR MÅ DU REAGERE?

Dersom det har gått uker uten en følelsesmessig reaksjon – uten at du gråter eller får symptomene nevnt over, er det greit å snakke med noen. Om det gjelder dødsfall, samlivsbrudd eller en traumatisk opplevelse, er det meninger du skal føle, og det er meningen det skal gjøre vondt en stund. For noen kan sjokket være så sterkt at følelsene har blitt skjøvet bort – da trenger du hjelp av andre for å få kontakt med følelsene igjen.

Det samme gjelder om du overhode ikke opplever noen lysere dager. Her kan sorgen ha låst seg fast, og du trenger litt hjelp til å komme videre. Noen mennesker blir beskrevet som «avstumpet» eller følelsemessig distanserte, da kan det være snakk om noe de har opplevd som har satt så sterke spor at de rett og slett ikke kom seg videre.

Det er aldri for sent å komme videre! Det er ikke noe i veien med personene – men med sorgprosessen.

Å savne noen, og ikke kunne se dem er den mest smertefulle følelsen som finnes – det er lov å være trist, det er lov å lukke seg inne og føle at verden raser- men ikke bli der.

Det er alltid vondt når noen som står deg nær blir borte fra deg. Men det vil bli bedre, bare husk å ta sorgen på alvor!

(Kilde: Helsenorge.no)