Å miste noen for alltid

The life of the dead is placed in the memory of the living
– Marcus T. Cicero

Nå skal jeg gå langt ut av komfortsonen. Jeg har vært ute av den hundrevis av ganger, men for meg er dette den vanskeligste. Dette kommer fra hjertet, uten psykologifaget i bakhodet. For en god sak.

I løpet av de siste månedene har flere kjære venner mistet noen de stod svært nære. En god venn mistet sin storesøster og bestevenn, to gode barndomsvenner mistet moren sin, en annen kompis mistet også moren sin, en venninne mistet faren sin, og en bekjent mistet kjæresten sin, en bloggleser mistet konen sin. Alle til døden. Dette er til dere.

De dere har mistet er mistet for godt, nå lever de bare i minnene deres, og jeg er så lei for det.

For alltid

Det er noe svært skremmende med «for alltid». Uansett om vi snakker om jobb, ekteskap, sykdom, hverdag, sorg, død. Dersom noe skal vare «for alltid» blir vi litt redde. Vi har ikke konsept om «for alltid». Når en skal gifte seg kaller vi det «kalde føtter». Når det er sykdom kaller vi det «kronisk».

Alt som er for alltid er skummelt.

Nå er du i en situasjon hvor den du har mistet er borte for alltid. Det eneste du kan gjøre er å holde ut. Å holde ut for alltid.

De kommer aldri tilbake. Det er absolutt ingenting du kan gjøre for å få de tilbake. Du er hjelpesløs. Men du kan få deg selv tilbake.

Hvor er de?

Shakespeare sa Alt går over når vi dør.

Noen tror de som plutselig blir borte er i himmelen, noen trøster seg med at de kan hvile (til og med Shakespeare), noen mener de ikke er helt borte, andre trøster seg ikke med noe som helst. Alt er ok å tro på. Mamma døde i 2003. Jeg skrev et brev til mamma, som ble lagt sammen med henne i kisten. Der stod det blant annet:

Dypt inne i mørket mellom stjernene, midt i den ytterste ensomhet, vil hjertene våre alltid være sammen.

Jeg tror enda at mamma ikke er helt borte. At hun er her når jeg trenger henne. Logikeren i meg forstår at hun er borte for alltid. Romantikeren i meg lengter etter en annen forklaring.

Vi reagerer så ulikt når vi opplever sjokket av et dødsfall. Selv når det ikke er et sjokk i seg selv, dersom vedkommende har vært syk lenge for eksempel – er det et sjokk når noen forlater oss for godt.

Det er lov å reagere ulikt. Det er lov å bli sint, lei seg, å snakke, å holde det inne.. Selv er jeg en gråter. Jeg knekker sammen – spesielt av andres sorg. Jeg gråter akkurat nå, når jeg skriver dette. Fordi jeg tenker på dere som nylig har mistet noen som var så viktig, som fortsatt er viktig. Jeg vet hvor vondt det gjør, og på hvor mange rare steder.

Jeg forsøkte å beskrive dette i boken jeg skriver, jeg vet ikke om dere kan kjenne dere igjen, men her kommer et lite utdrag:

..Smerten du føler når en person som er så nær plutselig ikke kan være nær i det hele tatt er uforklarlig. Når den eneste livet ditt handler om, ditt livs største kjærlighet, det absolutt viktigste og det eneste som gir mening blir revet fra deg. Det er som om noen tar tak innvollene dine og river de ut, sakte. Smerten stopper ikke. Det gjør vondt på steder du ikke visste fantes. Alt er knust. Så går du rundt resten av livet uten hjerte – med bare et tomrom som du febrilsk forsøker å fylle med noe, eller noen. Men du får det ikke til! Det er et umulig prosjekt som du aldri gir opp. Du forsøker med alt du har å gi opp, slutte å føle, gjøre deg selv til et objekt for andre bare så du selv slipper å føle deg som et menneske. Men innerst inne vet du at dette er enda et feigt forsøk på å fylle noe. Det noe som du ikke lenger en gang kan sette ord på. 

Jeg husker følelsen, som om hjertet veier mer enn kroppen, at det når som helst kan sprette ut av brystet ditt og sprute ut over hele veggen. Jeg tror det kalles ensomhet…

Sårbarhet og Styrke

Vær forberedt på å savne og sørge. To svært vonde følelser som du kommer til å takle utmerket.

Vi er så sårbare, men aller mest sterke. Det er en fin kombinasjon. Du er sårbar når du kan, og sterk når du må. Nå har du ikke noe valg. Hvis du har mer av den ene enn den andre, og bruker den sterke delen av deg som overlevelsesmekanisme; sett tøffheten på pause littegrann en gang iblant og gjør plass til sorg og tårer og fortvilelse.

Kombinasjonen av sårbar og sterk har du i deg – og den gjør at du kan komme gjennom alt som kommer din vei.

Jeg vet det gjør vondt, noen ganger så vondt at du ikke tør å kjenne på følelsene dine. Det tar tid. Bare sørg for å tillate deg å være svak oppe i alt dette sterke. Tiden leger ikke alle sår, men den leger noen.

Når man mister mennesker i livet, innser man at uansett hvor mye tid du tilbragte med de, eller hvor mye du satt pris på de, og fortalte de hvor glad du var i de – kommer det aldri til å føles som om det var nok. Den følelsen kommer til å bestå.

Den smerten du føler i dag vitner om et stort hjerte med evne til å elske noen mer enn deg selv. Den smerten vil gå bort, og erstattes av minner og savn. Dagen kommer hvor du ikke lenger gråter når du tenker på din kjære som døde fra deg, men smiler. Tro meg.

Minn deg selv på hvordan det var å ta på de, lukte de og kjenne de. Du kommer aldri til å glemme det.

 

Til slutt vil jeg legge til en uredigert tekst jeg skrev til mamma for en stund tilbake. Dette viser jeg ikke til noen. Aldri. Hun gikk bort for 11 år siden, jeg er ferdig med å sørge for lenge siden. Allikevel får jeg behov for å skrive ting som dette fra tid til annen. Tenkte kanskje det er betryggende for deg som er midt i sorgprosessen og se hvor naturlig det er å savne, selv etter mange år. Og ikke minst at du ikke er alene om det.

Hei mamma, 

Hvordan går det? Jeg har det bra. Livet byr på så mange vakre ting, selvom plassen din fortsatt står tom.

Jeg satt her hvor jeg sitter nå for et par timer siden og tenkte, hvem kan jeg ringe? Jeg føler at jeg endelig vil snakke om alt som har skjedd, og kjente at det var en eller annen person jeg hadde behov for å snakke med, men kom ikke på hvem. Så jeg lot være.. Helt til jeg kom på at den personen var deg. Det er DEG jeg trenger nå. Det er DEG jeg må snakke med mamma.

Kan du ikke bare komme ned? En liten tur.. Så mye har skjedd siden sist, det har gått 11 år, og jeg trenger å se deg og ta på deg. Jeg kan føle deg hele tiden– men nå trenger jeg mer. Jeg trenger råd, trøst, og kjærlighet. Du vet, den typen råd og kjærlighet bare mammaer kan gi.

Jeg skjønner at det er umulig. Jeg ble aldri gal. Husker du ikke hvor redd jeg var for det? Hehe.. Jeg var redd for ALT. Det meste har gått over. Jeg har fortsatt dager hvor jeg er redd for mørket, men de fleste fryktene mine børster jeg lett av meg.

Herregud, nå spiser jeg min favorittmiddag– frokostblanding (og det er din fortjeneste), til Damien Rice (som jeg konsekvent sluttet å høre på når jeg var 18) og griner. Bare for å tegne et bilde for deg. Nå ler jeg og.. Kan ikke se bra ut. Godt det er bare du som ser meg.

Jeg savner deg. Hver dag. Jeg er ikke trist. Minnet om deg får meg bare til å smile (og gråte litt noenganger). Tiden har den effekten på vonde ting.

Men noen ganger skulle jeg ønske du var her.. Selv om jeg smiler når jeg tenker på deg, og det betyr at jeg takler sorgen og savnet på en ”riktig måte”, betyr ikke det at jeg ikke er litt forbanna.

Du skal jo være her? Er det ikke det som er greia med foreldre? Man har de uansett.. Det er tryggheten, ankeret i livet. Helt til man er ordentlig voksen, har egen familie og gir slipp på de eldre – vel, fordi det er naturens gang. Du var 37 år. 10 år eldre enn jeg er i dag. Og selv om jeg er voksen er ikke det ensbetydende med at jeg ikke trenger deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, annet enn at du var den eneste som ga meg en klem uten at jeg ba om det.. 

Uansett, elsker deg, sov godt.

Det hender jeg får behov for å skrive til henne, og det føles ganske fint. Men det er en grunn til at jeg ikke lar noen lese det, man føler seg litt sprø når man snakker til noen som er borte. Ikke gjør det – ikke føl deg teit! Bruk den du har mistet for alt det er verdt, de kan nemlig leve videre i hjertet ditt.

Jeg skrev om sorgprosess og hvordan tiden kan brukes konstruktivt etter man har mistet noen; Den vonde ventetiden.

Du som leser dette, kjære vakre venner, det kommer til å gå bra. Jeg lover. Akkurat nå burde du gråte litt og tenke at du er mye sterkere enn du tror, og at sårbarheten din også er et tegn på hvor modig du er.

Albert Pike sa; What we have done for ourselves alone dies with us; what we have done for others and the world remains and is immortal.

Tenk på alt den du har mistet gjorde for deg. Det kommer til å leve.. For alltid <3

Del glede – gi glede!

In the sweetness of friendship let there be laughter, and sharing of pleasures. For in the dew of little things the heart finds its morning and is refreshed
– Khalil Gibran

Vennskap er definisjonen på deling.

Jeg har verdens beste venner. Jeg er så heldig at ikke bare er de der om ting er vonde, de er der når ting går bra også. Vi deler hverdagsgleder, store gleder og nye ting som skjer i livene våre. Viktigst av alt – vi blir oppriktig glad på hverandres vegne. De får meg til å le hver eneste dag.

Vi er gode på å støtte andre når livet går dem imot. Forskning viser at det er like viktig å støtte andre når de har opplevd noe godt.

Hvordan reagerer du når andre forteller om en god nyhet, eller deler stolte øyeblikk?

Jeg skrev om å få seg en heiagjeng tidligere, i innlegget Hvordan få bedre selvfølelse? – nå har jeg funnet en teori som støtter opp under dette.

Martin Seligman har skrevet boken «Flourish» som handler om å bygge gode relasjoner – oppskriften ifølge Seligman er «active, constructive responding». Man bør feire hverandres små og store triumfer gjennom en aktiv, konstruktiv respons. Kan det være så enkelt? Er det egentlig enkelt?

Konstruktiv vs destruktiv

Måten vi reagerer på når andre deler gode nyheter eller forteller noe bra, er avgjørende for relasjonene våre. Vi reagerer enten kontruktivt eller destruktivt – og har i vår makt å undergrave eller styrke dem.

Det er funnet at par som deler opplevelser og feirer hverandres gleder ikke bare bygger robuste relasjoner, det er også de som holder sammen.

Det er fire typer responser.

Sett at en venn forteller deg at han har fått en ny jobb. Hvordan reagerer du? (psykologisk.no lister opp disse fire responsene):

• Aktiv og konstruktiv respons: «Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på den lenge. Fortell! Hva skjedde? Når begynner du? Dette må vi feire.»
  Nonverbalt: Du ser på vennen din, smiler, gir kanskje en klem, river i et glass.
• Passiv og konstruktiv respons: «Flott. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer.
  Nonverbalt viser du få positive følelser.
• Aktiv og destruktiv: «Innebærer ikke det mer reising? Hvordan skal du få til det?»
  Nonverbalt: Du rynker brynene, og viser andre tegn på negative følelser.
• Passiv og destruktiv: «Hvor skal du i helgen?»
  Nonverbalt: Du viser at du overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

 

Vær tilstede

Det er ikke nødvendigvis en vane for oss å reagere utelukkende positivt og aktivt. Noen gjør det av natur, fordi de rett og slett blir direkte glad på andres vegne. Andre gjør det fordi de har øvd.

Seligman sier man må øve til det blir en vane.

Vi er opptatt med egne ting eller tanker – ofte er vi et annet sted enn her og nå. Å øve på å lytte til andre, og respondere mens de snakker er ikke bare godt for relasjonen, men for deg selv også. Ikke bare kan du kjenne på hvor oppriktig glad du blir av andres glede, men du øver også på å være tilstede i øyeblikket.

En måte å gjøre det på er å lytte nøye når andre forteller om noe som har hendt – i tillegg gi aktive, konstruktive responser slik at du oppmuntrer andre til å fortelle mer. Legg merke til hva det gjør med den som forteller!

Det å dele andres glede påvirker relasjonen direkte, og det er deilig å oppleve hvor bra den som deler føler seg. Poenget med dette er å få en sterkere relasjon til venner, kollegaer, kjæreste eller barna – å jobbe med å være tilstede mentalt, og å dele glede.

Dette underbygger innlegget om selvfølelse og heiagjeng – å responsere på en aktiv og konstruktiv måte er å heie! De blir glad, du blir glad! Enkelt.

Når ting er bra

Når noen opplever noe vondt er vi der for de. Vi forsøker hvertfall. Det er ordtak som sier: Søk dine venner oftere i deres motgang enn i deres medgang. Såklart ligger det noe i det. Man skal være der for de man er glad i. Men å være der for noen betyr også å dele gledene. Det er vel så avgjørende hva angår tillit og relasjonsbygging.

Jeg sa det i et tidligere innlegg, og sier det igjen – ikke undervurder effekten av å heie på noen, å dele deres glede!

(Kilde: psykologisk.no)
Blogglink-test

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv? – Hvorfor smiler du ikke? – Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!

Tiltrekning ved første blikk

For me, physical beauty is never the reason for attraction to anyone
– Katrina Kaif

Hvorfor er det sånn at når vi er i et rom med 10 eller flere mennesker, så trekkes vi til èn?

Hva gjør at vi velger en fremfor en annen? Og hva er det som gjør at du har lyst til å ta av vedkommende buksene med en gang du har møtt de?

Biologien vår kan dra oss sammen.

Hva med kjærlighet? Vi dør for kjærlighet, tar liv for kjærlighet, lider av det, unngår det, søker det og lever for det. Det finnes ikke et samfunn i verden som ikke har romantisk kjærlighet. Har kjærlighet noe med tiltrekning å gjøre?

Det som er sikkert er at vi har mye mindre kontroll enn vi tror.

Sanselig tiltrekning

Mye av den skjulte ”loven om tiltrekning” ligger i sansene våre. Vi har alle opplevd å bli tiltrukket av noen uten å helt kunne sette ord på hva det er ved vedkommende. Eller vi har falt for noen som ikke engang har de egenskapene vi ønsker. «Han/hun har bare ett eller annet ved seg» har jeg både hørt og sagt selv. Og det er ikke tull. Det «noe ved seg» vi da snakker om kan ofte forklares gjennom biologien.

LUKT
Luktene våre utløser reaksjoner vi ikke er klar over. Nesen vår kan skille mellom 10.000 forskjellige lukter. Har du opplevd at du syntes noen bare lukter godt, selv når de ikke har dusjet og egentlig er litt svette?

Vi har noe som heter MHC – (fra engelsk «Major histocompatibility complex», kalles HLA hos mennesker) vevstypeantigen. Det er et sett molekyler som definerer vevstypen din. De spiller en viktig rolle i immunsystemet vårt, og bestemmer blant annet blodtype og om en organtransplantasjon mellom to individer er mulig eller ikke. Molekylene gjør at vi ikke faller for personer hvis genetiske oppbygging likner for mye på vår egen, noe som er avgjørende for å få et friskt barn. Vi blir altså instinktivt tiltrukket av noen med ulikt immunforsvar enn vårt eget. Evolusjonært sett er dette smart for å sikre den beste kombinasjonen, sterkeste helsen og overlevelsesevne for avkommet.

Denne informasjonen får vi gjennom lukten av en annen person.

Feromoner (kjemikalier/»dufter») skilles ut fra mannens hud – kvinner tiltrekkes de duftene som biologisk passer de best. Vi merker ikke at vi lukter de.

For eksempel androstadienon, et kjemikal i menns svette, påvirker kvinners tiltrekning, opphisselse og humør – og har en direkte effekt på kvinners nivå av kortisol og øker pulsen og pusten. Det fører til også til økt sexlyst. Det vil si den riktige svetten fører til økt sexlyst. Kult ikke sant?

SYN
Sansene våre mottar visuelle hint uten at vi er klar over det. En ting er at vi syns noen er attraktive – men bakgrunnen for at vi syns det er gjerne mer kompleks enn store pupper og brede skuldre. Vi betrakter ubevisst – blant annet ansiktssymmetri. Vi finner mennesker med symmetrisk ansikt mest attraktive. Østrogen og testosteron spiller en viktig rolle i ansiktsutviklingen når vi vokser opp, og signaliserer genetiske fordeler og ulemper.

Forholdet mellom midjen og hoftene er viktig for både menn og kvinner. Det gir informasjon om reproduktiv levedyktighet. Så når menn kommenterer rumpa til en kvinne, er det ofte hoftene – og forholdet mellom midjen og rumpepartiet som tiltrekker.

Angelina Joile er prakteksemplar på et symmetrisk ansikt

HØRSEL
Kvinner finner menn med dyp stemme mest tiltrekkende, og menn finner kvinner med med lys stemme mest tiltrekkende. Ikke nok med det, tonehøyden på kvinners stemme forandres gjennom den månedelige syklusen; stemmen heves og blir litt lysere for å gjøre henne mer attraktiv for menn når hun har eggeløsning.

Vi blir rett og slett tiltrukket av de som har stor sjanse for å videreføre genene våre på en god måte.

Underbevisst tiltrekning

Underbevisstheten står for hele 90% av valgene vi tar. Også når det gjelder valg av partner.

MINNER
Vi kan bli tiltrukket av mennesker som vi assosierer med positive minner fra fortiden. Noe som vekker noe vi har savnet, eller noe vakkert vi husker. Det betyr ingenting, og om din utkårede assosieres med noe positivt er jo det bare bra.

Mennesker velger også noen ganger de som likner andre signifikante i livet – som foreldre og omsorgsgivere. Dette gjør vi uten at vi er klar over det, og kan ha både positive og negative konsekvenser, alt ettersom hvor sunt det du søker er. Dette er veldig fint å være bevisst på.

Jeg har skrevet mer om hvordan vi velger partnere basert på fortiden i dette innlegget: Derfor sårer vi hverandre.

HORMONER UNDERVEIS
Om tiltrekningen er gjensidig, noe den vanligvis er – dersom du har latt deg bli dratt avsted med hormonene dine, begynner man kanskje å møte denne biologiske matchen. Jeg vil anta man begynner å ta på hverandre tidlig, da det nesten er uimotståelig. Når man berører hverandre, og er intime utskilles hormonet Oxytocin. Det kalles også «kjærlighetshormonet», «kosehormonet», «tilknytningshormonet»… Det er det en grunn til! Hormonet utskilles ved nærhet og under fødsel. Jo mer intimt, desto større utskillelse – klemmer, kyssing, sex, ved orgasme.

Effekten er massiv – les mer om berøring og oxytocin her: Får du for lite berøring?

Det har en beroligende, deilig og angstdempende effekt. Vi får lyst til å pleie og ta vare på hverandre.. Det øker lysten til å være sammen ytterligere.

VISSTE DU AT.. sæd gjør deg lykkeligere?
Hormoner i sæd kan ha positiv påvirkning på humøret. En studie ble gjort, hvor de studerte par som hadde sex med og uten kondom. Sæd inneholder testosteron, østrogen, FSH, LH, prolactin, fruktose og prostangliner, disse stoffene fantes i større konsentrasjoner i kvinnens blod etter samleie, som betyr at kroppen har tatt dem opp. Forskerne fant mindre depresjoner og mer lykkefølelse hos kvinner som hadde ubeskyttet sex.

Kjærlighet?

Kjærlighet eller forelskelse har ingenting med tiltrekning å gjøre.

Du kan være fysisk/biologisk tiltrukket av en person, og kjenne at du bare vil ha han/henne – uten å være forelsket. Våre instinker i denne forstand er innrettet på finne den riktige personen å ha sex med.

Men så skjer det ofte noe når man tilbringer tid med noen man er seksuelt intime med. Hormonet oxytocin slår inn, vi får lyst til å kose mer. Og hvis vi liker personen bak hormonene i tillegg, kan vi begynne å føle en form for eierskap. Eieskapsfølelsen er mest vanlig blant menn – plutselig merker man at man er litt sjalu for eksempel, og vil helst han denne personen for seg selv. Instinktmessig hadde det vært rart om mannen ikke reagerte sånn, så om du som leser dette er en av de er det helt naturlig.

Det som er flott er at sex mellom to mennesker som har lyst på hverandre fra før av blir enda bedre om man blander inn litt forelskelse. Skal ikke undervurdere lidenskap, og da må det følelser til. Til og med kaffen smaker bedre om man er forelsket.

Helen Fischer har forsket på kjærlighet og tiltrekning i over 20 år – og forteller i videoen under om hva det er i hjernen som er årsaken til at vi føler begjær og tiltrekning. Hun forklarer at kjærlighet ikke er en følelse, og også hvor stor forskjell det er på menn og kvinner. Veldig spennende.

Man kan syntes noen er vakre, kjekke og kanskje ha et bilde av drømmemannen/kvinnen i hodet – men så ender man sjelden opp med den typen man har sett for seg. Om den du er tiltrukket av har et vakkert ytre er du heldig, se på det som en bonus. For det er i bunn og grunn ikke det som gjør at vi trekkes til vedkommende. Hvertfall ikke etter man har håndhilst og luktet litt på de.

Hvordan få bedre selvfølelse?

«The best way to cheer yourself up is to try to cheer somebody else up»
– Mark Twain

Mine forbilder

Når er sist gang du opplevde å bli heiet på om det ikke var i maratonsammenheng?

Barn heier på hverandre hele tiden, de heier også på toget, på såpeboblene og på figurene på barne-tv. Så jeg sier ikke at vi skal bli helt rare, jeg mener bare vi har noe å lære av det barnet vi en gang var.

Det er akkurat som vi blir smartere på noen områder og dummere på de viktige områdene når vi blir eldre. Vi slutter med de tingene som er opphavet til masse glede. Jeg passerte noen barn i frognerparken for en stund tilbake som stod og blåste såpebobler og holdt på å dø av latter.

Jeg tenkte «Wow, tenk om jeg kunne bli glad så glad som de blir over såpebobler over noe som helst..»

NÅR DAGENE ER LITT GRÅ

…Er det vanligvis forårsaket av ditt humør og din selvfølelse.

Alt føles tungt, du har ikke lyst til å dra på jobb, eller lage mat, eller smile. Og når du møter deg selv i speilet ser du antakeligvis en dust som verken er spesielt attraktiv eller kul. Du tar selvsagt feil – men når selvfølelsen skranter er vi ikke så flinke til å gjøre noe med det selv.

Hva om du plutselig fikk en sms av en venn: «Du er verdens beste! Ønsker deg en vakker dag!«. Det hadde gjort noe med dagen. Ikke bare er det bevist at gode ord, komplimenter eller det jeg vil kalle det, en heiagjeng, har en direkte innvirkning på hvordan vi føler oss – det fører som oftest også til at vi heier tilbake. Dette har en sirkeleffekt, vi føler oss ytterligere bedre når vi heier på andre.

SELVTILLIT VS SELVFØLELSE

Jeg snakker om selvfølelsen, det er den de fleste sliter med. Det er lav selvfølelse som er årsaken til at vi generelt ikke føler oss bra nok, eller trygge nok. Jeg var på Tenk Smart kurs hos Haugli Uppard hvor jeg lærte mer om forskjellene på selvtillit og selvfølelse:

Selvtillit handler om hva du gjør. Faglig kompetanse kan gi deg høy selvtillit på det området. Om du er god til å sykle, har du selvtillit når du er på sykkelen. Det er altså resultatorientert, og selvtilliten øker i den graden du mestrer noe. Jeg har for eksempel høy selvtillit på at jeg kan skrive, og føler meg trygg bak tastaturet.

Jeg bowlet med en jeg gjerne ville imponere her om dagen, jeg er forferdelig i bowling – og hadde null selvtillit på det området fordi jeg ikke mestrer det. Selvtilliten er altså avgrenset til de områdene du mestrer. Ros bygger opp under selvtilliten vår – og vi får ros når vi mestrer noe. For eksempel et salg i jobbsammenheng, eller når du sykler over målgrensen. Da klapper vi og sier du er flink.
Ergo; med kun selvtillit i bildet er vi avhengige av visse omgivelser/situasjoner for å ha det bra/føle oss trygge.

Selvfølelse handler om hvem du er. Jeg snakker nå om personlig kompetanse. Om du selv syns du er bra, snill, flink – om du er klar over dine gode egenskaper. Denne følelsen er i motsetning til selvtillit, universell; du tar med deg selvfølelsen din overalt. Uavhengig av situasjon vet du at du er både kompetent og varm og god. Da føler du deg også trygg.

Når jeg var på bowling var selvtilliten lav, men jeg hadde det både gøy og følte meg trygg fordi selvfølelsen er god. Anerkjennelse bygger opp under selvfølelse – om du opplever å få positive tilbakemeldinger uavhengig av resultat, fordi du er du.
Ergo; med en god selvfølelse kan vi ha det bra/føle oss trygge uavhengig av omgivelser/situasjoner.

HEIAGJENG!

Mange av oss trenger å få opp selvfølelsen. Om du skal skrive ned alle dine positive egenskaper, hvor mange ord får du? Gjennomsnittet er 5. En gjeng bråkjekke advokater i et stort firma fikk beskjed om å gjøre det samme, ingen hadde flere enn to ord. De var rake i ryggen, fulle av selvtillit, og visste hvor gode de var i jobben sin og prestasjonsmessig. Men når det kom til hvem de egentlig ER, hvordan de føler om sin egen person – klarte de færreste å komme på noen gode ting. Selvfølelsen var lav.

Vet du hva som hjelper – å bli heiet frem av andre! Og å heie frem de..

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen – ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

 

Finn deg en heiagjeng, noen som heier på deg! Fordi vi ikke er så flinke til å heie på oss selv.
Hvordan? Det er bare å begynne det, start med å sende oppmuntrende meldinger til vennene dine – se hvem som henger seg på og heier tilbake. Plutselig har dere blitt en del av hverandres heiagjeng, og du vil ikke tro hvor stor effekt det har.

Jeg har spesielt en venninne som er en hel heiagjeng i seg selv. Hun heter Kristina, og inspirerer meg til å heie tilbake. Jeg fortalte henne om en spennende jobbmulighet jeg har fått, noe som bare angikk mitt liv, og responsen hennes var så vakker og heiende at jeg måtte legge det ut på Instagram:

View this post on Instagram

Altså, når du forteller en venn om noe bra som har skjedd i ditt eget liv- og DETTE er det du får som svar🙏 #vennskap i mitt #hjerte❤️ Har de #beste #vennene #wow #elsker #gode#folk er #gull verdt✨ #TAKK

A post shared by 𝕬𝖓𝖓 𝕮𝖆𝖙𝖍𝖗𝖎𝖓 (@acathrin) on Nov 13, 2014 at 8:41am PST

FEELGOODFOLK

Noen mennsker er det jeg liker å kalle «Feelgoodfolk». Vi snakker om Feel-good filmer, som alltid får oss til å føle oss litt bedre etter vi har sett de. Jeg har en liten samling filmer som jeg ser igjen og igjen – hver gang jeg trenger en oppmuntring. Men så har du de menneskene som er naturlige Feel-good mennesker. Ta vare på de. Jeg er så heldig å bo med en feelgood person, hun heter Lene.

Jo eldre jeg blir, og flere mennesker jeg møter, desto mer ser jeg hvor viktige disse menneskene er. De heier på deg gjennom atferden sin.

Hvem i livet ditt får deg til å:

• Smile?
• Le?
• Føle deg bra?
• Føle deg godtatt?
• Kunne være helt deg selv?
• Få lyst til å bli en enda større versjon av deg selv (fordi du allerede er så fin)?

De fortjener å bli en del av heiagjengen, og de fortjener å bli heiet på!

I mellomtiden heier jeg på DEG! Du er så mye bedre enn du tror :)

Kilde: Haugli&Uppard

Selvrealisering og tilfeldig sex

«What a man can be, he must be. This need we call self-actualization»

– Abraham Maslow

Hva menneskets høyeste mål i livet?

I dag snakker vi om selvrealisering – og dømmer begrepet samtidig som om det er noe som har blitt kastet opp av det vestlige indivudialistiske samfunnet. Når en kvinne sier hun vil «realisere» seg selv, fniser folk og hører «jeg vil ikke ha barn og familie, jeg er så sykt en kvinne av tiden».

SELVrealisering; skikkelig egoistisk, en trendgreie og kun mulig å ha som «livsmål» om man lever i et samfunn som godtar det. Hva med de mer kollektivistiske samfunnene, som vi både misunner for deres gjensidige, rene kollektivisme og dømmer for deres mindre heldige status globalt?

Vel, selvrealisering er ikke noe nytt. Eller vel, kanskje for kvinnen i manges øyne.

ARISTOTELES

Aristoteles (født 384 f.v.t) sa at menneskets høyeste eller beste muligheter er knyttet til bruken og utviklingen av dets form, av fornuftsjelen i erkjennelsesvirksomhet. Med andre ord, vi har et mål om selvrealisering (selvaktualisering); virkeliggjøring av de positive muligheter eller potensiale som vi er utstyrt med. Om vi klarer å aktualisere det gode/positive/beste skaper dette velvære og lykke.

Psykologen Maslow presenterte det han kalte «behovspyramiden» i 1943, med «selvrealisering» like over primærbehovene våre:

 

 

La folk få realisere seg selv uten at du forteller dem hva du syns passer best.

SELVREALISTER

Kaller oss det, vi som kjører på med egne planer og gjør det vi kan for å komme opp og frem og kanskje tilbake igjen. Vi forsøker å realisere oss selv, vårt potensiale. Dette begrepet springer ikke ut fra dagens vestlige samfunn, men fra en helt annen tid hvor samfunnsutviklingen ikke hadde påvirkning på normer på samme måte. Det er et menneskelig behov som gjør oss lykkeligere og som bør respekteres.

Jeg kjenner mange som dømmer oss kvinnelige selvrealister. Vi som jobber litt for mye og er på fester i helgene (noen ganger ukedager) og har tilfeldig sex.

«Har du kjøpt leilighet enda?» «Har du kjæreste?» «Når har du lyst på barn da?» «Du blir ikke noe yngre..»

Give us a break!

Selvom du er lykkelig med en miniversjon av deg selv og en overarbeidet ektemann, betyr ikke det at vi andre kvinner ikke er det. Enten er du sjalu eller så mener du det «for vårt beste». Det er på tide at folk tar innover seg at de ikke aner hva som er best for en annen selvstendig person.

GIFT OG HUS OG BARN

Nå skal ikke jeg gjøre det samme tilbake, og anta at de som ikke har tatt høyere utdanning eller vil ta ego-sjanser, ikke realiserer seg selv. Man kan realisere seg selv gjennom å få barn for eksempel, gjennom å være en god forelder. Og jeg tror på ingen måte at om du er gift og har hus og barn så er det det eneste du har. Jeg har like mye respekt for de som stifter familie som de som ikke gjør det, jeg syns det er en vakker ting og gleder meg til den dagen selv.

Vi selvrealister vil også ha familie. Selvrealiseringen går ikke på bekostning av det. Ok, jeg kunne kanskje brukt mer tid på dating enn bak PC-skjermen, men føler ikke jeg realiserer mitt potensiale over en øl med en fremmed fyr som mest sannsynlig bare vil ha seg et ligg den kvelden. Så det kommer vel an på hva man har å by på.

Vi er alle forskjellige. Det er det folk må forstå. Selvom samfunnet legger opp en normativ vei for oss før vi engang har utviklet kognitive evner, betyr ikke det at alle har samme behov – samme utgangspunkt eller samme potensiale.

«DU BURDE…»

Selvom det lønner seg økonomisk å eie en leilighet i dag, betyr ikke det at alle har lyst til å sitte fast på ett sted. Selvom vi bør ha et stabilt liv for å klare å tilpasse oss 8-16 arbeidsmiljøet, og ha en jobb som sørger for at du passer inn økonomisk, sosialt og statusmessig – er det ikke nødvendigvis best for personen dette angår. Og selvom det er «på tide» for kvinner på 28 å få barn oppe i alle disse kravene om bosted og arbeidsliv – betyr ikke det at man må eller burde ha lyst.

Jeg kjenner flere som er stresset over at de ikke har «mann og barn» – de føler de ikke kommer noen vei i livet på grunn av det. Da er det noe som er skjevt i samfunnet. Aldri har jeg hørt en mann si han føler han ikke kommer noen vei fordi han ikke har kone og barn.

Jeg prøver å si til dere som har det stabile familielivet at dere må forstå oss andre som ikke har samme behov. Og til alle oss andre prøver jeg å si; Slutt å stress! Alle disse «du burde..»-normene kan brenne i helvete, gjør din egen greie og ikke skam deg fordi du ikke er der «du burde». Disse som forteller deg hva du bør, både enkeltpersoner og samfunnet, vet ikke hva de snakker om. La oss ikke ta det for gitt, bare fordi så få stiller spørsmålstegn ved det.

SELVREALISERING OG TILFELDIG SEX

Hvis noen hadde plassert meg i et hus på landet, gitt meg noen millioner i gjeld, gjort meg gravid og sagt «nå skal du først gå sånn i 9 måneder, før du skal være hjemme i 1 år med hemoroider, våkenetter og sprengte pupper, før du kan karre deg tilbake til jobben din som egentlig ikke vil ha deg lenger» hadde jeg anmeldt de.

En dag vil jeg ha både det ene og det andre, i mellomtiden klarer jeg meg utmerket med selvrealisering og tilfeldig sex.

«Housework is work directly opposed to the possibility of human self-actualization», sier sosiologen Ann Oakley.. Sier ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men at Oakley er en 70 år gammel veldig smart dame.

Selvrealisering er like stort i de kollektivistiske samfunnene, eneste forskjellen er mulighetene og potensialet og hva vi velger å realisere.

Dere som har det trygge kjærlighetsbåndet midt i A4-stabilitet, kudos! Bra for dere. Virkelig. Dere andre som føler dere kanskje er i andre enden, hva så? Gå på noen eventyr og husk at det ikke er noe i veien med deg eller livet ditt :)

Styggen på ryggen?

«Er det rart jeg er redd, styggen på ryggen er han jeg prater med mest»
– OnklP

Jeg er en av de mange innenfor psykologifeltet som beundrer OnklP for hans beskrivelse av angst. Ordet «angst» er enda litt tabu – «Styggen på ryggen» beskriver det perfekt, og er kanskje lettere å forholde seg til. La oss snakke om deg og meg og styggen på ryggen.

HVA ER ANGST?

Angst er en naturlig reaksjon, og i utgangspunktet et sunn respons på noe som kan være farlig. Det er en del av overlevelsesinstinktet vårt. Det er et varselsignal som verner oss mot farer. Angsten varsler også om følelser vi dytter bort, eller ikke vet vi har.

Det er når angsten overtar kontrollen og reaksjonen ikke lenger er hensiktsmessig at den blir et problem.
Når vi opplever frykt uten at det er fare på ferde.

Angst kan oppleves svært forskjellig – alt fra engstelse til panisk katastrofefølelse. Hjertebank, kaldsvette, skjelving, svimmelhet, pustevansker, hetetokter, spiseproblemer og muskelspenninger er kjente symptomer. Men vi reagerer ganske personlig på angst – noen får mageproblemer, andre sover ikke.

Vi opplever angst i ulike situasjoner – men i selve situasjonene beskriver vi ofte de samme indre følelsene; maktesløshet, følelsen av å ikke strekke til, udugelighet eller følelsen av å ikke bli sett.

TYPER ANGST

Det er mange typer angst. Kort om noen av de:
Generalisert angslidelse i psykologien kjennetegnes av bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder. Det er en indre uro og en frykt som på sett og vis ikke har noe ansikt. Vi konstruerer skrekkscenarioer vi kan bekymre oss for slik at frykten på sett og vis får et forståelig ansikt.

Fobisk angst er en type assosiert angst. Man blir redd for situasjoner som ligner den opprinnelige situasjonen som utløste angstreaksjonene. For eksempel angst for å være inne / ute / alene / ha folk bak deg / folkemengder / imtimitet / seksuelt samvær.

Angstanfall eller panikkanfall er en avgrenset episode med intens frykt eller ubehag; hjertebank, følelse av å ikke få puste, skjelving, frykt for å dø, besvimelse, forandring i opplevelsen av en situasjon/person o.l.

Sosial fobi er en vedvarende og markert angst for sosiale situasjoner eller situasjoner som innebærer prestasjon. I dette ligger en frykt for å bli vurdert av andre, redd for å ikke være bra nok.

Angst for angst gjør at man unngår situasjoner hvor man er redd for at angst skal inntre. Vi tror ikke vi klarer å mestre en situasjon, og vi lærer det heller ikke fordi vi unngår alle situasjoner som vi tror leder til angst. Denne atferden bygger opp under det vi er redd for; at livet er farlig. Kan lede til generalisert angst.

Separasjonsangst angår hovedsaklig barn, men man kan ta det med seg i voksen alder. Det innebærer frykt for å være alene, og blir redd for at noen skal forlate en. Dette kommer oftest i forbindelse med traume eller tap. Små barn reagerer med å måtte være nær sin sikkerhetsbase, ofte mor, og får panikk om mor ikke er til stede.

ANGSTENS PARADOKS

Å ha angst kan være direkte vondt, derfor er vi opptatt av å holde den på avstand. Dermed kjempes det ofte mot angsten i frykt for å få den.

Vi utvikler angst for angsten selv. Vi kjemper mot oss selv, for den er en del av oss er den ikke?

OnklP gjorde noe svært interessant, og noe jeg liker svært godt – han satt ord på lidelsen. Styggen på ryggen blir omtalt som en person. Vi gir angsten en egen rolle, og han er ikke velkommen. Men han er jævlig irriterende der han sitter og trekker oss ned.

Det vi egentlig gjør når vi setter ord på denne onde fyren som ødelegger for oss, er å distansere oss. Vi sier at angsten ikke er hele meg – men noe vi kan fjerne, gjør vi ikke?

IKKE BEKJEMP FØLELSENE – MEN DISTANSER DEG?
Ulike metoder for å kvitte seg med angst.

Jeg tror det er fint å distansere seg fra dette vi kaller angst, og på den måten skille mellom en selv og han dusten vi ikke trenger. Dette kan være en måte å kvitte seg med angsten på.

Gi angsten et navn, og finn ut hva som kjennetegner han.

Kanskje angsten til OnklP, Styggen på ryggen, representerer usikkerhet, frykt for mennesker, frykt for å ikke klare å komme seg gjennom hverdagen og dårlig selvbilde – at man ikke verdt noe. Det går an å skrive ned dette i en kolonne – og i kolonnen ved siden av skrive ned det motsatte. For eksempel ved siden av «usikkerhet» kan man skrive «selvsikker». Ved «ikke verdt noe» kan det stå «verdifull» osv. Og deretter finne metoder for å komme fra «usikker» til «selvsikker». Dette trenger de fleste hjelp av en terapeut for å få til – så ikke stress om det virker tungt eller umulig å klare det på egen hånd. Bare vit at det er mulig.

Samtidig er det viktig å ikke bekjempe følelsene sine i midten av dette. Når vi bruker masse krefter på å ikke få angst, utvikler vi angst for angsten som nevnt over. Dette vil vi unngå. Ved å distansere oss og gi lidelsen et navn, kan vi muligens lettere utvikle angst for han styggen på ryggen. Han blir kanskje noe som føles sterkere enn oss. Da tar vi i bruk andre metoder – som kan være svært ubehagelig, men som fungerer for mange.

Sett ord på følelsene! Du har hørt det før og tenker kanskje at jeg kan dra til helvete når jeg sier det. Men gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner. I mangel på et språk som kan formidle dine psykologiske problemer, viser dette seg ofte i kropplige og psykiske symptomer. Se etter de følelsene som virker truende, se innover. Det handler om å håndtere vårt indre liv med innsikt, aksept og selvforståelse.

Det er her psykologen kommer inn i bildet. For det er ikke alltid lett å sette ord på det som skjer med en selv, og dermed ikke lett å løse selv. Men spør deg selv neste gang angsten slår ut; Hvorfor reagerer jeg så kraftig i denne situasjonen? Skriv ned noen stikkord om hva du er redd for. Det i seg selv vil minke rekasjonen din. Sett ord på følelsene, og finn deretter ut når de kommer og hvordan de utspiller deg. Allerede nå har du et overtak.

Du har selv nøkkelen til å bli bedre. En psykolog kan bare hjelpe deg med å ta i bruk verktøyene du allerede besitter.

DU ER IKKE ALENE

Jeg er «hun blide som alltid er sosial og full av energi». Det stemmer veldig ofte. I tillegg jobber jeg med mentaltrening og er snart psykolog.

Men tro meg, jeg har mine mørke sider som alle andre. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har våknet om morgenen, stått opp, snudd på vei til badet, dratt for gardinene, låst døren, krøpet opp i sengen, slått av telefonen og gjort pusteøvelser i håp om å få sove igjen.

Når jeg hadde kjærlighessorg i fjor fikk jeg helt panikk, eller angst som vi kaller det. Jeg hadde dette bildet som bakgrunnsbilde på mobilen, macen og iPaden slik at jeg hadde det lett tilgjengelig:

 

Jeg måtte se på det flere ganger om dagen for å huske å puste. Takk til hun som skrev dette – det fungerte faktisk å bare lese når dagene var tunge. Og nå ser jeg tilbake på den tiden og smiler.

Husk at det er evnen til å føle som skiller det menneskelige fra det umenneskelige – noen mennsker føler veldig mye, og er på den måten kanskje mer utsatt for angst. Det betyr ikke at du er unormal. Jeg tenker at det er lov å tekke for gardinene en gang iblant. Vi er så eksponert i dagens samfunn, og selvom vi velger dette selv tror jeg motreaksjonen til måten vi lever på er litt angst. Jeg tror vi har litt angst alle mann. Men om styggen på ryggen er en sterk jævel som hindrer deg i å ha det bra, da må du gjøre noe med det så fort som mulig. Det er uten tvil mulig å fjerne han for godt :)

Vi snakker om angst på ulike måter. Du kan lære mer her: Angstringen.no, Helsenorge.no .

Vi snakkes :)