Å velge mishandling

Vi har alle hørt om, kjenner, eller er selv den personen som er i et usunt kjærlighetsforhold og blir der.

Hvorfor i alle dager er det slik at noen mennesker forblir i vonde situasjoner? I et kjærlighetsforhold hvor de blir slått, eller i andre smertefulle relasjoner..

Hvorfor kommer de seg ikke ut selvom de har muligheten?

 

Mishandling

Et kjent eksempel er kvinner som blir i forhold med en mann som mishandler psykisk eller fysisk. Ofte gifter de seg, selv etter han har begynt å slå. Vips så har det gått 10 år i et forhold hvor den ene parten har mistet seg selv fullstendig, og lever i frykt, skam, og fra tid til annen må bortforklare blåmerker. De fleste blir der helt til mannen dør, (med fare for å generalisere) noe disse mennene ofte gjør tidligere enn andre.

Vi er i Norge. Et fritt sosialdemokratisk land, hvor vi kan forlate et forhold og ekteskap om vi vil, når vi vil. Allikevel er det mange mennesker som lever i farlige og usunne forhold, selvom de kan gå. Utenfra virker det helt tullete – det er lett å si at disse menneskene må gå, at man er dum om man forblir i et sånt forhold. For man har et valg, har man ikke?

Om en dame eller mann forblir i et destruktivt forhold over tid, er det ikke fordi de er dumme – det er mange psykologiske årsaker til dette.
I dag skal jeg snakke om en av årsakene: Lært hjelpeløshet.

Effekten av lært hjelpeløshet er mye større enn hva man skulle tro.

Studie av hjelpeløshet

I 1967 undersøkte psykologen Martin Seligman nettopp dette. Dessverre på en uetisk måte med hunder som objekt. Men studien har funn som er høyaktuelle den dag i dag. To grupper hunder ble gitt lett elektrisk sjokk – den ene gruppen fikk mulighet til å løpe fra første stund, den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen som kunne gå, viste normal unngåelsesatferd og flyktet fra situasjonen. Den andre gruppen hadde ikke noe valg før en uke senere – og viste da en annen oppførsel. Selv når de fikk sjans til å lett løpe avsted, gjorde de ikke det – hundene forble i boksen som gav de elektriske sjokk.

Hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse i løpet av den første uken. Den første situasjonen, hvor de ikke kunne rømme, var ukontrollerbar.
I en ukontrollerbar situasjon lærer man fort at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør ikke fører noe sted.

Lært hjelpeløshet

Teorien om lært hjelpeløshet bygger på Seligmans funn. Når en lærer gjennom ulike situasjoner at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan man skal oppnå eget velvære, og alle forsøk på å endre sin situasjon mislykkes – lærer man at man er hjelpeløs.

Hjelpeløs i forhold til egen lykke. Barn som opplever dette (at egne handlinger ikke har noe å si for hvordan de har det) gjennom foreldres reaksjoner og holdninger, kan i voksen alder forbli passive i situasjoner hvor noe kan gjøres, og reagere med depressive symptomer fremfor å agere.

Man føler seg maktesløs til å endre sin situasjon til det bedre.

I praksis

Med en gang vi tror på at vi ikke har noe kontroll over hva som skjer med oss, er det vanskelig å tro vi noen gang skal få kontroll igjen. Det som skjer spesielt kvinner som er i et forhold hvor de blir mishandlet er at de blir passive og underdanige. Hun forstår ikke at hun har rett til å ikke bli mishandlet. Hun begynner å akseptere at sånn er det bare.

Hvert forsøk på å komme seg ut, eller ta igjen har antakeligvis bare ledet til enda verre situasjoner. Etterhvert kan følelsen av at det egentlig er hennes skyld komme. Hjernen prøver å lære oss noe her – men det slår ut feil.

Ved vold har du ofte en voldelig episode, etterfulgt av en kjærlig episode. Noe som er svært frustrerende å stå i. En ting er volden, men når partneren angrer og snur til å bli overdrevent kjærlig – oppfattes dette som betryggende og samtidig unaturlig og nesten ekkelt. Den som blir mishandlet begynner å tilpasse seg for å oppleve mer av de kjærlige episodene og færre av de vonde. De gode tingene kan oppfattes av hjernen som belønning. Man begynner ofte å gå på tåhev, og forsøke å unngå å være «skyld i» at en voldelig episode skal oppstå igjen.

HVORDAN HJELPE?

Det er vondt å se en venn oppleve dette, men ikke kunne gjøre noe med det.

Skam er en stor del av å forbli i et slikt forhold. Når noen fra utsiden begynner å stille spørsmål om hvorfor vedkommende ikke er tilstede lenger, eller hva som egentlig skjer, lyver den som er i forholdet og unnskylder partneren. Man skammer seg. Venner av mennesker som blir mishandlet må for all del ikke presse ved å si ting som «Hvis du ikke forlater han nå, kan du glemme å komme til meg når noe skjer igjen».

Den som blir mishandlet føler feilaktig at de ikke har noe annet valg enn å bli. Når venner presser (med gode intensjoner) om at han eller hun må gå, må skjerpe seg, må skjønne at det er feil, fører dette ofte bare til mer skam, mer isolering og flere løgner. Din jobb som venn er å gjøre alt du kan for å hjelpe. Men vær tålmodig.

Støtt vennen din, si at du forstår at det er vanskelig. At han eller hun kan snakke med deg. At du ikke dømmer, men at du er bekymret. Prøv å vis vedkommende hvor verdifull han eller hun er – med nok støtte kan vedkommende sakte men sikkert komme seg unna mishandleren. Å oppsøke en psykolog er i mange tilfeller helt nødvendig for å komme seg videre. Husk at vedkommende har mistet seg selv.

Er det livstruende mishandling – ring politiet, uansett.

Avhengig?

Med en følelse av hjelpeløshet følger en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg. I tillegg kan man utvikle en avhengighet ovenfor partneren, uavhengig av hvor ødeleggende partneren er. Deretter følger en frykt for å bli forlatt av denne personen som du tror du trenger, fordi du selv ikke er istand til å endre situasjonen. Det er ikke bare, bare å komme seg ut av et destruktivt forhold – uansett hvor farlig det er å bli der.

Men noen mennesker er mer tilbøyelige for å bli hjelpeløse, og noen grep kan man ta. Mer om dette i neste innlegg.

Føler du deg noen ganger avhengige av andre mennesker, spesielt partneren din? Kanskje også en følelse av at du ikke har din egen identitet, men at den er smeltet sammen med en annen? I såfall bør du lese neste innlegg, som handler om hvordan du kan bryte ut av en avhengighet og styrke deg selv.