«Alle menn er voldtektsmenn»

The main difference between men and women is that men are lunatics and women are idiots
– Rebecca West

Mannen har hatt sin storhetstid. Det er over for mannen. Det er ikke tvil om at det er kvinnens tid til å skinne. Jeg er kvinne, og liker at det er plass til meg i samfunnet – eller at jeg faktisk kan TA plass og rope «se meg!» uten at menn svetter av forvirring bak manneklærne sine. Men jeg er også glad i menn. Ikke bare tenner jeg på menn, respekterer menn, og deres måte å gjøre ting på som en gang iblant kan skille seg fra kvinnens måte – jeg skal nå slå et slag for mannen!

La meg utdype før jeg går videre; jeg respekterer mannen som ikke får økt puls av at kvinner utnytter sin plass og rom i samfunnet (om ikke den økte pulsen er et resultat av seksuell opphisselse). De gutta som ikke fikk med seg overgangen fra tiden da kvinnen ikke kunne stemme, til nå – krysser jeg fingrene for at aldri får reprodusert seg. Vi tenger flere intellektuelle mennesker. Så om du er en av disse mannssjåvinistiske typene – bruk kondom.

Født med dårlig samvittighet

Å være mann i dag er ikke nødvendigvis så enkelt. En venn som er mann sa nylig dette i en diskusjon om kjønn; «jeg er født med dårlig samvittighet». Menn som er født på 80-tallet fikk dårlig samvittighet i morsmelken – og lider av den «primitive mannens» forhistorie. Dagens feminisme angriper menn. Det vi kaller likestilling handler plutselig om å fremme kvinnen i det uendelige. Så jævlig unike er vi ikke. Så, da spør jeg, som ung, engasjert kvinne – hva med mannen?

Det er ikke fruktbart at vi forsøker å jevne ut ulikheter ved å kjønnskvotere. Få kvinner inn i det vi enda kaller «manne-arbeid», og mannen inn i det vi aldri kommer til å slutte å kalle «kvinne-yrker» (eller «omsorgsyrker»). Ved å kjønnskvotere setter vi bare enda større fokus på ulikheter, skjønner ikke at dette gir mening for så mange. Det er en enkeltstående diskusjon som må taes alene, men allikevel et poeng her. Det er på tide at vi holder kjønn utenfor merittdiskusjonen en gang for alle. Virker naturlig og sunt om individer får velge basert på hva de vil og kan, fremfor at kjønn er med som en faktor i det hele tatt.

Voldtektstokt

Det virker som den mannlige naturen blir mindre og mindre godtatt i kjølevannet av kvinnekamp. Kjipt at et i utgangspunktet positivt kvinnevennlig/likestillings-fokus har så negative konsekvenser for de fleste menn. Ikke alle menn er voldtektsmenn.

Jeg tvitret for 3-4 år siden – under voldtektsbølgen i Oslo; «Alle menn er voldtektsmenn». Hver gang en mann gikk bak meg, ved siden av meg, eller på andre siden av gaten, holdt jeg telefonen klar i den ene hånden og nøklene i den andre. Hver gang en mann var hyggelig mot meg, tenkte jeg «hah, menn as. Bare ute etter en ting». Jeg gjorde det dritvanskelig for menn å bare være menn.

Mange av dagens menn føler seg skyldige for det andre menn har gjort. Jeg kjenner flere som har sagt de føler på det når de går ute på kvelden, de gjør en sak av å passere en kvinne slik at de slipper å være redde når HAN går bak de. En av kompisene mine sier han smiler vennlig og nikker bare for å vise at «jeg er ikke voldtektsmann, bare mann, jeg beklager».

Andre menn har sluttet å holde opp døren for kvinner, fordi de klarer det selv og til og med kan respondere «jeg klarer å åpne døren selv» om mannen skulle være så uheldig og automatisk holde opp døren.

Mister gentlemannen

Vi skremmer ikke bare menns natur som ofte består av å være av kjønnet mann – men også den flotte tilbøyeligheten til å være en gentleman.
Selvom jeg klarer meg utmerket på egenhånd syntes jeg det er fantastisk om en mann 1) holder opp døren for meg, 2) bærer den tunge posen, 3) syntes det er sexy med kvinner i kjoler, 4) lar kvinnen entre et rom før han. Jeg vil gjerne få det samme igjen for det samme stykke arbeid som en mann, bortsett fra det har jeg ikke noe behov for å være lik mannen. Vil heller ikke ha en mann som likner meg selv.

Biologisk legitimering

Til slutt, ja – kjønn er en sosial konstruksjon i en viss grad (gutter får blå biler, jenter får rosa dukker osv), men vi er også biologisk ulike. Uansett hvordan vi vrir og vender på det er menn og kvinner forskjellige hva angår drifter og instikter som driver oss. Ellers er vi mennesker, og like som sådann.

Biologi har blitt (feil)tolket på en måte som har gitt vitenskapelig legitimitet til samtidens kvinneundertrykkelse. Jeg har ikke lyst til å skape passivitet ved å unnskylde menns aggresjon med at det er genetisk. Selvom det er det. Det er enda produksjon og reproduksjon av kjønnsforskjeller i Norge, og jeg legitimerer ikke kjønnsdiskriminering. Sliter bare med ordets konnotasjoner. «Kjønnsdiskriminering» assosieres enda med «kvinnediskriminering» – vi glemmer mannen helt.

Det trenger ikke være kald front mellom kjønnsforskning og biologi. De to er en fusjon, og kampen for likestilling er ikke tjent med å utelukke de biologiske forskjellene på menn og kvinner.

Selvom det er inkorporert at kvinner ikke er det svake kjønn (for de som henger med i samfunnet), betyr ikke det at det andre kjønnet, mann, er det. Vi er like svake alle sammen. Vi kvinner må slutte å hevde oss over mannen og gni den medfødte dårlige samvittigheten inn ytterligere.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Ergo; menn også.

Er du trendy eller svak?

No matter how old and glorious the models, sad indeed is the woman who sees fashion as a means of self-expression rather than an agent of social control
– Julie Burchill

Vi lever i et fråtse-samfunn omringet av overflod: fristelser, fett og fyll. Det er lett å omfavne dette, og gli inn i et liv som fører til at du dør 7 år tidligere enn om du levde sunnere. Enten blir folk feitere og feitere, eller tynnere og tynnere. Begge deler like usunt, og av samme årsak; overfloden.

Feite og usunne og svake pga mangel på selvkontroll. Samfunnet rundt oss, fristelsene, gjør det vanskelig å opprettholde denne kontrollen, viljestyrken eller bare viljen om du vil. Det er lett å spise potetgull fremfor avokadosalat, enda enklere å drikke gin når man føler seg nede enn å komme seg på trening.

Tynne og usunne og trendy blir vi av samme årsak – og konsekvensene er de samme; forskjellen er bare utseende og hva andre forbinder med det.

I et tidligere, og mye omdiskutert innlegg (Flink pike, fin kropp?) skrev jeg:

«Kropp er et statussymbol (…) En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd:Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere. Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje. Kjenner meg igjen her. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.»

Å være tynn/»sunn» viser nettopp dette; vi mestrer overfloden. Vi utviser selvkontroll. Selvkontroll er trendy.

Trendy pining

Selvkontroll er nært forbundet med selvpining, å være oppofrende, pietisme. Selvkontroll og pietisme har tradisjoner i protestantisk etikk,  og er verdier som står sterkt i vår kultur fra før av. Dette leder igjen til kategorisering; er du en del av gruppen, hvilken boks kan vi putte deg i?

Å pine seg selv, å holde ut, å leve uten karbohydrater og sukker i 30 dager samtidig som man bruker hashtagen #30daychallenge viser omverdenen at «jeg er en av de som er flink, sunn og mestrer overfloden». Det er en konkurranse i selvpining. Jo lenger du holder ut, desto bedre menneske er du. I det minste mer trendy.

Drite i selvkontroll, eller være god på å leve?

KK.no skrev en helt OK artikkel om dette som jeg lot meg inspirere – men ikke overbevise, av. De nevner den kjente Marshmallow-studien til Walter Mischel på 60-tallet, som prøver å vise at evnen til å motstå fristelser er avgjørende for om du vil lykkes i livet. Kort oppsummert testet han barns viljestyrke ved å gi de en marshmallow hver og forlate rommet. Han informerte om at de kunne spise den når de ville, men at de som ikke spiste den, fikk en ekstra når han kom tilbake. Konklusjonen ble at barna som holdt ut lengst i testen, gjorde det bedre på skolen og var bedre til å takle motgang senere i livet – rett og slett mer suksessfulle mennesker, enn de som ikke klarte å vente med å spise den.

Selvkontroll blir selvsagt oppmuntret her. Vel, jeg hadde spist den første marshmallowen idet Walter gikk ut døren, kanskje til og med før, og allerede som 6-åring håpet at jeg kunne sjarmere han til å gi meg en til. Og jeg har klart meg ganske bra.

Hvor gode skal vi egentlig være på å leve?

Jeg tror på at man gjennom valgene man tar skaper sitt eget liv, og at vi gjennom en form for selvkontroll har mye mer makt enn vi føler. Jeg tror bare ikke på at vi skal være gode på det hele tiden.

Om du finner fristelsene rundt deg uimotståelige, og svømmer i skam til det går på helsa løs, så er jeg helt enig i at du burde ta tak i det. Antakeligvis ligger det noe annet til grunn enn bare samfunnets overflod. Finn ut hva kryptonitten din er, og gjør noen livsstilsendringer. Å ha en sterk vilje kan du komme langt med, om du vil «komme langt» – og jeg unner alle et flott liv.

Ergo; jeg tror på å ta vare på seg selv, tommel opp for trening og grønnsaker. Men jeg holder også tomlene opp for en livsstil hvor du i tillegg til joggeturen koser deg med rødvin og sukker, uten å føle deg mindre enn #30daychallenge gjengen. Ikke vær så jævla trendy!

Selvkontroll kommer til å bestå som et statussymbol uansett hva jeg skriver – men du som leser, hadde det ikke vært deilig å gi faen i status? Og ikke føre denne trenden videre? I kjølevannet av å drive med trendy selvkontroll dømmer vi de som ikke er så trendy, og putter de i svake-boksen. Stopp opp og tenk på hvor sinnsykt dette egentlig er.

Selv er jeg ganske svak, og fornøyd med det. De 7 årene kan du få billig av meg.

(PS, alt med måte)

People who follow all the rules and chase every trend tend to get forgotten – they look great, but they’re not as memorable
– Dita Von Teese

13 ting du må slutte å gjøre mot andre

The greatest day in your life and mine is when we take total responsibility for our attitudes. That’s the day we truly grow up.
– John C. Maxwell

Det er en ting, en faktor, som kan ha enorm betydning for alle dine relasjoner – til deg selv, dine venner og fremmede. Og du har kontroll over denne faktoren. Nemlig din holdning.

Som Winston Churchill sa, Attitude is a little thing that makes a big difference. Under er 13 ting du kan endre ved holdningen din.

1. Slutt å klage – bruk heller tiden din på å gjøre noe med det. Det meste kan løses, men definitvt ikke ved å fortsette å dyrke det du klager over.

2. Slutt å mene det du ikke sier – folk kan ikke lese tankene dine! Kommuniser det du føler og ønsker

3. Slutt å få alt til å handle om deg – Jorden sirkulerer rundt solen, ikke deg. Minn deg selv på dette fra tid til annen, ydmyket er en dyd.

4. Slutt å skylde på andre – uansett hva som har skjedd, å skylde på noen er svært lite kontruktivt. Enten eier du dine problemer, ellers så eier problemene deg. Når du skylder på andre for hva du går gjennom, tar du ikke ansvar, men gir fra deg makten over situasjonen. Det er lov å gjøre feil, ta ansvar.

5. Slutt å tvile på andre (og deg selv) – om du ikke tror du kan oppnå noe i livet, har du antakeligvis rett. Men ikke la din egen tvil gå utover andre menneskers drømmer. Den som ikke tror noe er mulig, kan ikke stå i veien for den som faktisk får noe til å skje. (PS, om du tror på deg selv skal du se at du faktisk kommer til å oppnå en hel del).

6. Slutt å avbryte – tenk deg om før du avbryter andre mennesker. Og alltid skyte inn dine meninger mens noen andre prater er ikke bare irriterende, men også et dårlig karaktertrekk. Begynn å lytte før du prater.

7. Slutt å dømme – Alle mennesker har sin egen historie, og sin egen krig. Du aner ikke hva de går gjennom, akkurat som de ikke vet hva du går gjennom.

8. Slutt å snakke bak ryggen til folk – å baksnakke andre er en tap-tap situasjon. Det skader de du snakker om, og det skader ditt rykte. Alle kjenner vi den personen som snakker om andre så fort de har forlatt rommet. Ikke vær den personen.

9. Slutt å gi løfter du ikke kan holde – det er lett å love noe, fordi man innerst inne ønsker å gjøre det man lover. Men oftere enn ikke er det vanskelig å holde disse løftene. Slutt å love for mye, det går utover deg selv om du ikke kan levere. Bruk heller energi på å levere uten å love.

10. Slutt å sammenligne mennesker med hverandre – ingen er like. Ingen! Det er ganske kult. Alle har sine styrker, alle har sine svakheter. Det er det eneste vi har til felles. Så ikke sammenligne deg selv eller andre, men godta at alle er forskjellige.

11. Slutt å prøve å være alt for alle – tro meg, det er umulig. Tenk heller på at om du får en person til å smile, så kan det forandre verden. Kanskje ikke hele verden, men deres verden. Minimer fokuset ditt.

Å ha muligheten til å være noens inspirasjon, bare for en dag, er helt fantastisk. Ha som mål å få en person til å smile hver dag.

12. Slutt å overdrive effekten av negative ting – jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det gjør det ikke mindre viktig. Folk gjør feil, noen ganger driter man seg skikkelig ut. Men det er ingen grunn til å stresse opp deg selv eller andre på grunn av disse tingene. Spør deg selv; «Om ett år, vil dette ha noe å si?» – om svaret er nei, så er det ikke verdt å bekymre seg over. Når jeg blir superstressa over dusteting, spør jeg ofte meg selv «Hva er det verste som kan skje nå?», ofte er ikke utfallet så ille som det føles.

13. Slutt å ta mine og andres tips for god fisk – stopp opp en gang iblant og tenk deg om. Hva er viktig for DEG?

Og husk, forholdet til deg selv er det viktigste forholdet du noen gang kommer til å ha. Så ta det seriøst, se deg selv utenfra, utvikle forholdet ditt, gi det næring og aldri glem hvor viktig du er :)