Intimløs sex og effektiv dating

Save a boyfriend for a rainy day – and another, in case it doesn’t rain
– Mae West

 

 

Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte kapitalismen på 1800-tallet, hvordan effektivisering førte til at arbeiderne var utbyttbare, de fikk mindre verdi. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?

Når vet vi når vi er eksklusive, når vi er kjærester? Er det når vi sletter Tinder sammen?

Jeg snakker med utallige mennesker som rapporterer dårligere selvfølelse og langt mer usikkerhet forbundet med «kjærlighet» enn tidligere. Voksne mennesker, ikke tenåringer, forteller om at nesten har sluttet å tro på kjærlighet. Veldig trist og dramatisk.

Troen på kjærlighet og dens kraft er det som holder meg gående her i livet. Nå er jeg omringet av mennesker, og mitt eget hode, som prøver å date – gjerne uten hell, og misforstår sex som kjærlighet bevisst og ubevisst.

Når var det vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?

Naken sex

Vi hopper gjerne rett til sengs med noen, i våre private hjem, kler oss nakne, avslører arrene på huden, utseendet på kjønnsorganet og hvordan ansiktene våre ser ut når vi forhåpentligvis får en orgasme. Vi viser hvordan kroppen ser ut uten t-skjorte, hold-in og BH, og lar endelig lydene som kommer ut av oss være ufiltrerte og ekte. Sex er ærlig. Sex er nakent i flere forstander enn bokstavelig. Sex er intimt og veldig fint.

 

Men når ble sex mindre intimt enn å ha en samtale med noen, med klær på?

Det skjer en objektivisering og seksualisering av individer som fører til at vi gjerne hopper rett til sengs, men ikke faen om vi skal gå ut og spise sammen, for det ville vært en date. Sex derimot skal ikke føre til noenting.

Har vi tatt bort det intime ved sex som gjør det så ekte og deilig? Og samtidig blitt så usikre på egne følelser, eller redde for de, at vi foretrekker å undervurdere sex til noe som bare er nytelsesutløsende, noe enkelt.

«Det er bare sex» sier vi. Det kan godt hende, og det er helt greit – at dere har sex uten planer om å videreutvikle forholdet. Men det er ikke «bare» sex. Det er sex. Og sex har implikasjoner om du vil eller ikke.

Om vi lager en tidslinje er ofte sex det man videreutvikler til – ikke fra.

Det rareste her er at når denne sex-relasjonen avsluttes, er det ofte fordi det er følelser inne i bildet. En, eller begge parter, vil alltid utvikle følelser… Da er slutt. Hæ?

Effektiv utbytting

Vi er usikre fordi vi er utbyttbare.

Vi møtes, har sex, kanskje går så langt som å kalle det dating, hvor er følelsen som gjør at vi ikke kan vente med å ha denne ene personen for oss selv?

Veldig ofte ønsker mennesker å ha sexpartneren for seg selv, ikke i et forhold, men gjerne for seg selv. I pose og sekk; han eller hun skal bare ha sex med meg, men jeg vil ikke være kjæreste. Pose og sekk finnes ikke, så om dette er planen er den i såfall kortvarig.

Er problemet samfunnet, og oss som skaper det, som tillater applikasjoner som Tinder å sette standarden? Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil. Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? «Han hadde rar nese. Neste!». Vi er sykt effektive. Og de gangene vi har tillatt følelsene å vokse, opplever vi hvor lett utbyttelig vi har blitt.

Vi har blitt det Marx kalte arbeiderklassen på 1800-tallet, utbyttbare og med mindre verdi på grunn av effektivisering.

Du er en tinder profil som enkelt kan erstattes av en annen profil. Kanskje en mer passende profil, en som også liker å diskutere fransk situasjonisme, eller en som liker å bli bundet til sengen.

Fortsatt håp?

Vi har fortsatt de vakre, synlige sjelene som ikke lar tanker og normer påvirke følelsene, som viser det og snakker om det. De som fortsatt har «Love dont bother me» på Guilty pleasure-spillelisten. Dessverre opplever disse stadig avvisning og skuffelse. De er i skuddlinjen av utbyttbare objekter.

Men antakeligvis smitter disse menneskene oss med sitt romantiske bilde av kjærlighet.

Vi trenger de vi i lys av samfunnets nye måte å være intim på har lyst til å kalle naive.

Jeg tror det er verdt det. Jeg VET at det er verdt det. Uten sommerfuglene i magen, og smerten som kommer etterpå er livet verdt så mye mindre.

Intimitet er fortrolighet, en opptreden man bare tillater seg ovenfor sine fortrolige. Du og din sexpartner deler noe uansett hvor mye du prøver å late som det «bare» er sex.

Misforstå meg rett, det er greit å ha denne ordningen. Om det er et åpent forhold, eller bare «sexvenn» du foretrekker.. men hva er det du er ute etter? Hva er det vi vil?