Det er fysiske forskjeller i empatiske menneskers hjerner!

The opposite of anger is not calmness, its empathy.
– Mehmet Oz

Ny forskning har funnet at vi har forskjellige typer empati, og at disse er koblet til fysiske forskjeller i hjernen. Dette leder til den fascinerende muligheten om at noen typer empati kan økes gjennom øvelse, og at det er mulig for mennesker å miste empati over tid.

Affektiv og kognitiv

Mennesker med «affektiv» empati har sterke emosjonelle responser på hva andre føler og tenker. De har tettere grå materie i en spesifikk del av hjernen, sammenlignet med mennesker med «kognitiv» empati – mennesker som har en mer logisk respons på andre menneskers tilstand.

Mennesker som skårer høyt på affektiv empati er ofte de som blir redde av å se en skummel film, eller som gråter under en trist scene. De som har høy kognitiv empati er gjerne mer rasjonelle, for eksempel en klinisk psykolog som rådgir er klient.

Grå materie

Forskerne så på 176 mennesker, og brukte data fra teknikker som analyserer tettheten av et hjernevev kalt grå materie. Forskerne ville vite hvorvidt dette kunne predikere hvordan personene ville skåre på en test som rangerte de på en skala fra affektiv til kognitiv empati.

De fant ut at de som hadde høy affektiv empati, også hadde tettere grå materie i en region kalt «insular cortex», som ligger i sentrum av hjernen. Dermed fant de ut at mennesker som skåret høyt på kognitiv empati, hadde tettere grå materie i «midcingulate cortex».

Det faktum at empati er koblet til forskjeller i hjernens fysiologi, leder til spørsmålet om hvorvidt endringer i disse regionene forandrer menneskes kapasitet til å forstå hva andre føler. Det kan også bety at en kan miste empati dersom disse regionene ikke blir brukt ofte nok.

Forskerne forteller at de skal teste hvorvidt det å gi mennesker empatirelaterte oppgaver, kan lede til endringer i disse hjernestrukturene, og undersøke om skader i disse områdene (for eksempel hjerneslag) kan lede til mangel på empati.

Dette er kjempeinteressant, og har mye å si for videre forskning på menneskelige egenskaper.

Lurer du på hvor empatisk du er? Du kan ta en test her.

Jeg havnet veldig høyt på skalaen, men nå vet vi jo at empati er langt mer komplekst enn hva en enkel test kan anslå.

Kilder: iflscience.com

21 ting du kan gjøre for å føle at du lever!

Hva får deg til å føle deg lidenskapelig og opprømt?

Vi har alle perioder hvor livet føles kjedelig, monotont, ensidig. Du føler kanskje at det går i ett og det samme.

Du har kanskje drømmer om ting du egentlig vil gjøre, men det passer ikke nå? Eller det lønner seg ikke? Du følger dine vaner, tar den samme banen hjem, snakker med de samme menneskene om de samme tingene, jobber i den samme jobben. Kanskje du har interesser du elsker, men som du ikke tar deg tid til fordi det ikke er en del av karrieren din, eller fordi du er for opptatt. Jeg sier ikke at det er noe i veien med det, så lenge du er glad og føler at du lever. Er du glad og føler at du lever?

Om du vil ha tilbake gnisten, eller lidenskapen, men ikke vet hvordan – kan du starte med disse små tingene:

Legg frykten til side og fortell hva du føler

1. Fortell noen hva du egentlig føler for dem, hva er det verste som kan skje?
2. Fortell sjefen din hva du har å tilby og hva du vil, fremfor å vente på forfremmelse.
3. Eller fortell sjefen at du ikke lenger har noe å tilby og begynn å følge drømmene dine, om du ikke gjør det alt.
4. Introduser deg selv til en person du har hatt lyst til å møte.

Prøv noe du alltid har hatt lyst til å prøve

5. Finn et kurs du har lyst til å være med på, og meld deg på nå!
6. Kjøp et instrument og lær deg å spille ved å se på instruksjonsvideoer på youtube.
7. Tenk på noe du hadde elsket å lage – finn ut hva du trenger for å lage det, og begynn i dag.
8. Lag en liste over ting du tror du hadde likt å gjøre, og velg en du aldri har prøvd nå til helgen!

Dra til et sted du alltid har hatt lyst til å dra

9. Planlegg en ferie til et sted du har dømt om å dra til, ned til siste detalj.
10. Gi deg selv en «leve-regning». Vi får alltid råd til regningene våre, nettopp fordi vi MÅ betale de. Se på det å leve på samme måte, og gjør det du kan for å klare å «betale» den.
11. Ta en helgetur til et sted i nærheten du aldri har vært.
12. Skriv ned dine tre favoritthobbyer, og sett et sted ved siden av de – dra til stedet og gjør hobbyen din der. (For eksempel, «male – på en hytte på fjellet»).
13. Hvis du har unngått en fin restaurant eller utested fordi det er for dyrt, lag et «fun-jar» for å spare til nettopp det. Og dra når glasset er fullt!
14. Planlegg et kreativt prosjekt hvor du en gang i uken (eller måneden) tar bilder, tegner eller skriver på et nytt sted du har hatt lyst til å dra til.

Gjør noe du trodde du ikke kunne gjøre

15. Skriv ned tre egenskaper du kunne tenke deg å ha, deretter tre valg eller aktiviteter som passer til egenskapen. Og gjør den tingen! (For eksempel, «eventyrlig – rafting»)
16. Få en venn til å hjelpe deg overkomme en frykt, som å si opp jobben eller hoppe i fallskjerm.
17. Lag en positiv bekreftelse som skal erstatte en tanke som holder deg igjen; «Jeg føler meg selvsikker rundt nye mennesker» – fremfor «jeg er for nervøs til å møte nye mennesker» (kom deg ut av komfortsonen!)
18. Tenk på noen du beundrer, og skriv ned tre ting de kan som du tror du ikke kan. Så sett deg et mål om å klare det!
19. Lag en 30-dagers utfordring! Skriv 5 sider hver dag, uten å tenke på hvorvidt det er bra eller ikke. Om 30 dager har du et 150-siders utkast til en novelle!
20. Spør om en venn eller kjæreste kan planlegge en «motsatt-kveld» til dere, hvor dere gjør det motsatte av hva dere pleier å gjøre.

Siste punkt på listen:
21. DEL I KOMMENTARFELTET UNDER NOE DU HAR LYST TIL Å GJØRE, MEN TROR DU IKKE FÅR TIL. Å si det høyt (skrive det i dette tilfellet) er en god start :)

Dette er en lang liste, og meningen er ikke at du skal gjøre alt. Men kanskje du vil plukke ut en ting du liker, så kan du ta en annen ting neste uke. Poenget er å gjøre noe som får deg til å føle deg lidenskapelig, spent og opprømt!

Vi har alle ulike interesser som drar oss mot det vi ønsker å gjøre, og ulikt ansvar som kan begrense om vi har mulighet til å gjøre det vi vil. Men vi har alle muligheten til å gjøre en bitteliten forandring, eller ta en bitteliten risk.

Jeg har kastet meg ut i situasjoner hvor jeg har vært livredd, men jeg har følt meg så levende og gira! Hva ville gitt deg den følelsen?

Jeg har bestemt meg for å lære å stå på skateboard, og lære meg å snakke fransk. Wish me luck.

Follow my blog with Bloglovin

Er du hard på utsiden, men myk på innsiden?

Noen mennesker er som egg. De er harde på utsiden, men myke på innsiden. De oppfattes som litt kalde og vanskelig å komme inn på, men etterhvert som du blir kjent med de oppdager du at de har en veldig varm side.

Mennesker som er tøffe utad, blir lett misoppfattet som klipper. De er respektert for sin styrke og selvtillit, men samtidig kan folk føle seg truet av det de oppnår, eller føle seg inkompetente rundt dem. Noen kan til og med misforstå selvtilliten deres som arroganse.

De fleste av disse tøffe menneskene har et hjerte av gull. Hvis du tar deg tid til å forstå dem, kan du finne en venn for livet. Ikke bare er de varme og sympatiske, de har en mental styrke som de gjerne bruker til å hjelpe deg løse dine problemer. Om du har en venn, eller kjæreste, som er tøff på utsiden, men varm på innsiden – ta vare på de.

Her er 13 ting som kan hjelpe deg forstå disse menneskene bedre.

1. De vet ikke hvordan de skal snakke om følelsene sine.

Tøffe mennesker blir lett oppfattet som kalde fordi de ikke uttrykker følelser. Det er ikke at de ikke har følelser, det er bare det at de syns det er vanskelig å uttrykke følelsene sine med ord. Ikke tving de til å åpne seg, det er rett og slett ikke en av styrkene deres.

2. De er direkte fordi de bryr seg om deg.

Disse menneskene har en annen måte å bry seg på. De er vanligvis veldig ærlige og direkte. Noen ganger høres de sinte og kritiske ut, men de prøver ikke å være ekle. De ønsker genuint å hjelpe til – de er bare ikke så forsiktige med ordbruken sin.

3. De blir også lei seg av sårende ord.

Selvom de er direkte, mener de det godt. Om noen skulle misforstå hensikten deres og si sårende ord, blir de oppriktig lei seg. De kommer nok til å late som ingenting er galt på utsiden, men det sårer på innsiden. De er normale mennesker.

4. De hører ikke på problemene dine om de vet de ikke kan hjelpe.

Igjen, det er ikke fordi de ikke bryr seg. Det er fordi de vet de ikke kan hjelpe deg. De forstår at nøkkelen til et bedre liv kommer an på personen. Om du ikke er villig til å endre livet ditt til det bedre, er det ingenting disse menneskene kan gjøre for deg. Derfor kaster de ikke bort tiden på å høre på deg klage over ting du ikke har tenkt til å forandre.

5. De har også problemer.

De er ikke supermenn eller superkvinner. Selvom de er tøffe og kan ha en hard overflate, betyr ikke det at de ikke har problemer selv. De gidder ikke klage til andre, fordi de vet at klaging og sutring ikke hjelper situasjonen. Ofte foretrekker de å ha litt tid for seg selv for å prøve å løse problemene på egenhånd.

6. De trenger hjelp fra andre.

Tøffe mennesker er uavhengige og selvforsynte. De kan klare mye på egenhånd. Men de trenger andre mennesker mer enn de sier. Noen ganger vet de ikke hvordan de skal tilnærme seg andre for å få hjelp. Som en venn bør du tilby dem hjelp en gang iblant selvom de ikke ber om det..

7. De er redde for å fremstå som svake.

En av årsakene til at tøffe mennesker ikke viser følelser offentlig er fordi de er redde for å bli sett på som svake. De er redd for at andre skal utnytte deres sårbarhet, og foretrekker å gjemme følelsene sine.

8. De bygger murer rundt seg for å beskytte seg selv.

Disse personene er også usikre, antakeligvis mer enn du tror. De syns det er vanskelig å være sårbare og følelsesmessig nær en annen person, kanskje fordi de har blitt såret av andre før, eller aldri lært hvordan de skal være nære. De bygger opp en hardt front for å beskytte seg selv mot å bli såret.

9. De syns det er vanskelig å åpne seg.

De føler masse, men de syns det er vanskelig å åpne seg for andre. De åpner seg kun for venner de stoler på, og holder nye mennesker på trygg avstand. Det tar tid før de stoler på andre. Vær tålmodig, og la dem åpne seg for deg sakte men sikkert.

10. De stoler ikke alltid på egne følelser.

Selvom disse menneskene er supermyke på innsiden, stoler de ikke helt på følelsene sine. De tror at å vise følelser er et tegn på svakhet. De er også redd for at følelsene ikke vil guide de riktig vei. De foretrekker å stole på sin logiske tenkning og mentale styrke når de skal ta vanskelige avgjørelser.

11. De er mye hardere mot seg selv enn mot andre.

Hvis du føler at forventningene de har til deg er høye, tenk på forventningene de har til seg selv. De er sååå mye høyere. Fordi tilknytning til andre ikke var deres beste egenskap når de vokste opp, fokuserer de på oppnåelser og hardt arbeid i steden. De er der de er i livet fordi de er tøffe. De ser i tillegg verdien i å være tøff, så de fortsetter å utfordre seg selv for å nå høyere standarder. Bra er ikke bra nok.

12. De tar forholdene sine seriøst.

Tøffe mennesker med myke hjerter har en tendens til å være selektive med vennene sine, og velge forhold med varsomhet. De er støttende og lojale mot vennene sine, til tross for at det kan virke som de ikke bryr seg.

13. De trenger kjærlighet og tilknytning som alle andre.

De kan virke uinteressert i kjærlighet og forhold. Men langt inni der ønsker de å finne en kjærlig partner, og å føle seg elsket. De føler ikke de er gode på dating, og deres uavhengige natur kan dytte potensielle partnere unna. Dette kan føre til at de føler seg litt alene.

Konklusjon: Vær snill med tøffe mennesker

Prøv å forstå at mange av disse menneskene som virker harde, bare beskytter sine svært sårbare hjerter. De er kanskje uavhengige og selvdrevne, men alt har en grunn.

Kilde: lifehack.org

Dette må du vite om søvn

I love sleep. My life has the tendency to fall apart when I’m awake, you know?
– Ernest Hemingway

Røyking, alkohol, kosthold og mosjon er faktorer som har avgjørende betydning for helsa, de færreste forstår at søvn er minst like viktig.

Det er sammenheng mellom dårlig søvn og hjertesykdommer, fedme, diabetes og redusert hjernefunksjon. Søvnmangel påvirker immunforsvaret og hvordan vi reagerer på skader og stress.

Det er en grunn til at vi bruker nesten en tredjedel av livet vårt på søvn. Søvnmønster og mengde søvn vi trenger varierer fra person til person, men mest med alderen. De fleste voksne mennesker trenger 7-8 timer søvn hver natt, mens noen klarer seg med 6 timer, må andre ha 9.

Hvor lenge og dypt vi sover er avhengig av søvnbehov, døgnrytme, og vaner og atferd rundt søvn. Hvor mange timer du sover har ikke så mye med søvnunderskudd å gjøre, men med døgnrytmen din. Altså, om du sovner midt på natten vil du ikke nødvendigvis sove mye lenger om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Men søvnens dybde vil være påvirket av antall timer søvn. Du trenger noen timer for å få utbytte av dyp søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn, som anses som den viktigste delen av søvnen for å føle seg uthvilt.

Søvnstadier og døgnrytme

Søvnen deles inn i fem stadier; 1-4 og REM. Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

Stadie 1: Innsovningsfasen. Døsighet, hjernebølgene er nær våken tilstand, musklene slappes av og man mister gradvis bevissthet, utgjør omkring 5 % av søvnen.
Stadie 2: Lett søvn, man mister helt bevisstheten og musklene er nesten helt avslappet, hver fase varer i 15-25 minutter, utgjør halvparten av søvnen.
Stadie 3 og 4: Dyp søvn, man reagerer ikke på ting rundt seg og er vanskelige å vekke, viktig for å føle seg uthvilt, utgjør en firedel av søvnen.
REM: Rapid Eye Movements, også kalt paradoksal søvn. Hjernen er like aktiv som i våken tilstand, men kroppens evne til å bevege seg er sterkt begrenset, kun øynene beveger seg hurtig fra side til side. Utgjør en femtedel av søvnen.

Den dype søvnen (stadiene 3 og 4) dominerer den første delen av natten. REM-søvnen kommer cirka hvert 90. minutt, og lengden av hver episode øker utover natten. Den siste delen av natten består stort sett av stadium 2 og REM-søvn.

Både redusert sensorisk input og redusert aktivitet i hjernestammens aktiveringssystem bidrar til innsovning. Motsatt vil sterk sensorisk eller annen stimulering føre til vekking. Vekketerskelen vil avhenge av søvnstadium og er høyere i stadiene 3 og 4 enn i stadium 2 og REM-søvn.

De fleste og de lengste drømmene finnes i REM-søvn, men drømmer finnes også i andre søvnstadier. De du husker er gjerne i REM. Hypoteser om søvn, spesielt REM-søvn, som viktig for hukommelse er omdiskutert.

Døgnrytmen stilles normalt hver morgen til en 24 timers rytme ved det tidspunktet man står opp. Tiden stilles etter lys, aktivitet og sosiale faktorer. Døgnrytmen reguleres i fremre del av hypothalamus i hjernen. Hormonet melatonin produseres i epifysen (en kjertel midt i hjernen) i mørket, og synkroniserer de biologiske rytmene slik at de tilpasses lys og mørke. Melatoninproduksjonen hemmes av lys. Dermed er det naturlig at vi sover nå det er mørkt, og er våkne når det er lyst.

Søvnforstyrrelser

Den viktigste pekepinn på om du får nok søvn er hvorvidt du føler deg trøtt i løpet av dagen.

De fleste vet selv hvor mye søvn de trenger for å fungere godt. Men forventninger til egen søvnmengde kan være urealistiske og medvirkende til opplevd søvnforstyrrelse (subjektiv insomni). Men noen har faktisk søvnforstyrrelser, og det bør tas på alvor.

Søvnvansker kan være forårsaket av en kombinasjon av fysiologiske og psykologiske funksjonsendringer og kan være et spørsmål om livsstil mer enn patologi.

Det finnes hele 90 ulike søvnforstyrrelser, men de vanligste er:

Insomni
Insomni er en sykdom som karakteriseres av vanskeligheter med innsovning og/eller vanskeligheter med å holde søvnen ved like. Dette skal være så alvorlig at det nedsetter fuknsjonsevnen på dagtid.

Akutt insomni forekommer i forbindelse med stress eller livskriser. Depresjon og angst kan også være årsaker. Søvnproblemene går vanligvis over når belastningen er over.

Søvn-apne
Sterk snorking og vanskelighet med å puste under søvn er hovedsymptomene ved søvn-apne. Det kan forekomme pauser i åndedrettet på opp til ett minutt. Apne-episodene og snorkingen fører til hyppige, kortvarige oppvåkninger. Flertallet av søvnapne-pasienter er overvektige menn.

Som konsekvens av slik søvnighet opptrer konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, emosjonell irritabilitet, automatiske handlinger i halvsøvne og til dels betydelige psykososiale problemer.

Forsinket søvnfase symdrom
Kjennetegnes av vedvarende manglende evne til å sovne til vanlig sengetid. Når vedkommende sovner har søvnen normal varighet.  Pasienten er, uavhengig om de har stått om tidlig eller lagt seg tidlig, sjelden i stand til å sovne før kl.02-03. Når de så er tvunget til å stå opp tidlig pga skole eller jobb, fører dette til søvnmangel.

Pasientene er ekstremt søvnig og ukonsentrert i formiddagstimene, mens de er våkne og opplagte om kvelden og natten. Så lenge pasienten får mulighet til å sove etter eget sovemønster, er eneste symptom våkenhet og søvn til sosialt uaksepterte tider. Tilstanden er livsvarig, og debuterer før 23-årsalderen.

Narkolepsi
En person med narkolepsi føler sterk, ukontrollerbar søvnighet på dagtid. Selvom vedkommende sover og føler seg kvikk etterpå, vil søvnigheten komme tilbake etter et par timer. Narkolepsi er en selvstendig søvnsykdom forårsaket av at immunsystemet har gått til angrep og ødelagt søvnregulerende nerveceller i den nederste delen av mellomhjernen.

Søvngjengeri
Omfatter å gå i søvne. Dette er en av de mest gåtefulle søvnlidelsene. Alder er den viktigste faktor her. Det er vanlig at barn går i søvne – 15-20% av alle barn er rapportert, dette er ufarlig om de ikke er til fare for seg selv eller andre. Alle over 14 år som fortsatt går i søvne bør oppsøke lege. Om en begynner å gå i søvne for første gang i voksen alder, kan dette være tegn på en mer alvorlig lidelse. De fleste voksne med søvngjengeri har personlighetsforstyrrelser.

Pasientene bør sove i et trygt miljø; soverom i første etasje, ingen møbler/gjenstander som kan forvolde skade. Ofte beveger pasienten seg retning av vinduet da dette er lysest. Derfor er det smart å ha en svak lyskilde i andre siden av soverommet.

Natteterror
Natteterror er karakterisert av delvis oppvåkning fra dyp søvn, med skrekkslagent skrik, ledsaget av økt hjerte- og respirasjonsfrekvens og svetting. Episodene opptrer fortrinnsvis i første tredel av søvnperioden. Pasienten setter seg vanligvis opp i sengen, ofte med usammenhengende tale. Episodene er preget av sterk angst, og varer gjerne i flere minutter. Ved vekking er vedkommende forvirret og desorientert. Natteterror er svært uvanlig, med forekomst på omkring tre prosent under tenåringsalder, og en prosent i voksen alder.

Konsekvensene av søvnmangel i ukedagene kan ikke kompenseres for i helgene – du kan ikke «ta igjen søvn». Det er svært viktig med nok søvn, men ikke mer enn nok. Eksperten krangler litt, noen mener vi har kronisk søvnmangel i Norge, andre mener vi sover for mye. Du bør kjenne på om du føler deg uthvilt eller ikke.

Tips

Hvis du sliter med å sove kan du forsøke disse tingene:

• Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
• Unngå å sove på dagtid
• Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
• Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
• Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
• Unngå bruk av pc og mobil på senga
• Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
• Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
• Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove (gå en rolig tur, les en bok, rydd og liknende, unngå pc og tv). Legg deg når du blir trøtt igjen.
• Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
• Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger
• Legg mobilen i et annet rom!

Kilder: psykologtidsskriftet.no, sinnetshelse.no

16 interessante fakta om søvn

Du trenger å sove hver dag. Søvn er så viktig at om du får for lite kan det forkorte livet ditt.

Søvn er en tilstand hvor kroppen er i dyp hvile. Under søvnen er kroppens motoriske og kognitive reaksjon nedsatt. Det vil si at man i mindre grad vil reagere på sansestimuleringer enn i våken tilstand. Men hva mer vet du egentlig om søvn?

Her er 16 kule fakta: