Har du og kjæresten sluttet å ha sex?

In my sex fantasy, nobody ever loves me for my mind.
– Nora Ephron

Erotikk gjør at vi om natten kan tenne på det vi protesterer mot på dagen.

I dag snakker jeg om sex, og litt om kjærlighet, og i kjølevannet av dette:
Hvorfor er det ulovlige/ukjente så tiltrekkende? Kan man få lyst på noe man allerede har?

Seksualitet

WHO definerer seksualitet slik:

Som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons – og derigjennom vår psykiske og fysiske helse.

I biologien snakker vi om seksualitet som de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering. Biologisk reproduksjon.

Hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften, gjør at vi blir kåte, har lyst på sex, har lyst til å ha sex med noen spesifikke fremfor andre. Disse reaksjonene er også instinkter. Det er en grunnleggende basis at formålet med å ha sex skal føre til reproduksjon. Men så er det sånn i dag, at vi har ikke sex bare for å få barn, eller hva?

Nei, vi har sex fordi det er godt, fordi det er tilfredsstillende og deilig. Vi har sex fordi vi har LYST og aldri har vi vært friere til å ha sex på den måten vi VIL. Dette må vi utnytte oss av, spesielt i forhold.

Lyst og erotikk

Ordet Erotikk kommer fra Eros, kjærlighetens gud. Ordet er forbundet med seksualitet eller «sanselig kjærlighet».

Erotiske følelser er følelser som opphisselse og spenning, og utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser gir opphav til sterke lystbetonte opplevelser, særlig når de fører til seksuelle handlinger med deg selv eller den/de du har på soverommet. Følelsene utløses på forskjellige måter, de kan være sterke eller svake, og de kan vekkes av ulike ting.

Erotiske følelser er også et resultat av biologiske instinkter og drifter. Dermed vekkes erotiske følelser ofte av mennesker og lukter. Du har kanskje opplevd å møte noen som du umiddelbart har lyst på seksuelt? Det kan for eksempel være lukten av de, eller hva du assosierer de med, eller hvordan de får deg til å føle som påvirker. Erotikk er sammenslått av både biologi (lukt, fysisk tiltrekning) og kultur (erfaringer, læring), og varierer dermed veldig. Men det er altså funnet fellesnevnere i forhold til hva mennesker anser som tiltrekkende.

Slutta?

Du merker kanskje at jo mindre sex du har, desto mindre lyst får du på sex. Det er en myte at om man har gått lenge uten sex så blir lysten større. Jo mer sex du har – jo mer lyst får du. Helt til du er i et langvarig forhold. Og hva kommer det av? Hvorfor rapporterer så mange at de har slutta å kline, slutta å ha sex – eller har det langt mer sjelden enn tidligere. Kanskje er sexen også kjedeligere? Sex er viktig, deilig og en fin ting mellom to. Det skal hvertfall være det.

Så, hvordan få opp stemningen? Hvordan få tilbake sommerfuglene nedentil som tidligere var der bare dere så på hverandre?

Motsetninger mellom kjærlighet og sex

Vi har to typer behov når det kommer til kombinasjonen kjærlighet og sex: På den ene siden trenger vi trygghet, sikkerhet, tillit og stabilitet. På den andre siden trenger vi eventyr, mysterium, risiko, det ukjente, det nye. Og vi ønsker ALT fra en og samme person. Alltid. Samtidig… Veldig vanskelig. I kjærlighet vil vi ha nærhet og trygghet mens i erotikk vil vi ha noe nytt, noe spennende, noen vi kan besøke på natten. Og noen drar den så langt at de faktisk besøker noen andre på natten. Det er mulig å få til nesten alt dette i et forhold, men det krever litt fokus.

Visse ting virker dempende på erotikk. Og det er nettopp erotikken vi vil opprettholde. Selvom vi i kjærlighetens ånd helst ikke vil tro på dette er det visse ting som fører til lite spennende sex, og som veldig ofte virker MOT erotikken. De fine tingene er omsorg, demokrati, kompromis, rettferdighet og ansvarlighet.

Gi partneren din mulighet til å beundre deg på passe, og trygg avstand. For mye avstand kan virke lite hensiktsmessig i forhold til å opprettholde seksuell spenning, og følelser generelt. Det leder ofte til usikkerhet. Her vil vi være trygge og sikre.

Vi blir mest dratt til partneren når:

• Vi har tid og rom til å fantasere om vedkommende.
  Når man ser partneren i sitt element, når hun gjør noe hun elsker, når han står på scenen, når man ser partneren selvsikker og trygg. Når vi ser partneren fra en trygg avstand blir vedkommende kjent og mystisk på en gang. I dette rommet mellom deg og partneren ligger det erotiske rom – spenningen.
• Vi opplever nye ting sammen.
  Når vi blir overrasket, når vi opplever nye ting sammen med partneren, når vi ler sammen – når gode sider ved en selv kommer frem, eller de kjipe sidene. Når vi føler sterke ting samtidig skjer det noe mellom to. Oppretthold denne følelsen selvom dere har vært sammen i flere år. Utforsk sammen!

Finn tilbake seksualiteten

Fantaser
Vi er den eneste arten som kan ha sex i timesvis og få flere orgasmer på egenhånd, gjennom visualisering og fantasi. Ikke undervurder fantasien. Tør å gå dit! Da utvikler vi forventninger, forventninger er forløperen til lyst og begjær.

Gi privat rom for erotikk
Par som rapporterer at de har et fantastisk sexliv med spenning og erotikk, forteller at de begge har et privat rom hvor de kan gjøre «det de vil» – snakker da ikke om utroskap, det har ikke disse parene behov for, men om pornografi for eksempel, eller hva enn man tenner på. At erotikk er noe som forstås gjensidig, og det er rom for.

Ikke glem et langt forspill
Suksessfulle sexpartnere i forhold har også skjønt at det å ta på, stryke, slikke, kysse og kose er en del av akten. Og minst like viktig! Mange av jentene jeg kjenner får ikke orgasme under selve samleiet (selvom det nytes fordet), men før eller etter, oftest ved bruk av munn eller hender.

Finn ut når du blir tent
Når tenner du deg selv? Når vekkes erotikken? Det som styrker lyst og begjær er noen ganger en motsats til kjærlighet: Aggresjon, dominanse, sjalusi, eiesyke.
Den erotiske tanken er ikke veldig politisk korrekt. Og man skal ikke skamme seg over det.
Still deg spørsmålene: Hva er sex for deg? Hva vil du ha ut av det? Er det et sted hvor du kan være trygt hemningsløs? Hvor du kan utfolde dine mørke sider?

Seksuell kommunikasjon med kroppen!
Utrolig mange kvinner tør ikke fortelle eller vise mannen eller kvinnen de har sex med hva de liker. Dette er essensielt for å ha et godt sexliv (om du ikke får det du vil ha selvfølgelig).
Dersom du vil ta opp noe verbalt, ta det utenfor soverommet. Våg å si hva du liker og ikke. Det vil gagne begge parter. Men ikke undervurder kroppsspråk – vi snakker med hele kroppen vår og avslører mye uten at vi engang vet det. Vær ærlig. Vis han eller hun hva du liker med kroppen din. Ta hånden til vedkommende og før den der du vil ha den.

De som melder om et veldig bra sexliv går inn i det forsker og psykolog Esther Perel kaller et «erotisk rom», hvor de slutter å være den omsorgsfulle eller ansvarsfulle – og søker lidenskap. Dersom lidenskapen avtar, finner de den igjen. De forstår at spontanitet er nødvendig.

Du kan få lyst på noe du allerede har ved å gjenoppta erotikken og våge å jobbe med det – og det kan bli spennende igjen :)

Hvorfor er det ukjente eller ulovlige så tiltrekkende? Fordi det innehar alle ingrediensene i erotikk! Les mer om det her: Ulovlige fristelser.

 

13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør

You have power over you mind, not outside events. Realize this, and you will find strength
– Marcus Aurelius

Om du skal ha et nyttårsforsett, bør det være av denne typen: Bli mentalt sterkere.

Mental styrke blir reflektert i kontrollen du har over tanker, atferd og følelser. Du kan sjelden måle mental styrke i hva folk gjør – du ser det helst i det folk ikke gjør.

Jeg ble inspirert av Amy Morin som har skrevet en bok som heter «13 things mentally strong people dont do». Her skal jeg fortelle om punktene hennes og hva de betyr. Generelt handler mental styrke om evnen til å kontrollere dine tanker, din atferd og dine følelser, og det utspiller seg i handlinger – de tingene du unngår å gjøre.

1. De bruker ikke tid på å syntes synd på seg selv

Å syntes synd på seg selv er selv-destruktivt. Det er ikke noe mer synd på den enn noen andre. Selvmedlidenhet bare hindrer deg. Det kaster bort tid, skaper negative følelser og skader relasjonene dine. Det er viktig å lete etter, og å bekrefte det gode i verden – da vil du se hva du har og lære deg å bli takknemlig. Takknemlighet er nøkkelen.

Jeg skrev en mer sosiologisk rettet kronikk i Kvinneguiden om nettopp dette: Skjerp deg! Nå er det nok.

2. De unngår ikke forandring

Forandring har fem stadier.
Morin skriver; pre-contemplation, contemplation, preparation, action og maintenance. Å gå gjennom alle disse stadiene kan være avgjørende for utfallet. Å gjøre endringer kan være skummelt, men å unngå endring hindrer vekst og utvikling. Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å gjøre en endring. «Other people will outgrow you» skriver Morin.

3. De gir ikke fra seg makten sin

Denne er viktig. Når mennesker mangler fysiske og følelsesmessige grenser, gir de bort makten sin. Du må ta ansvar og sette en strek når det er nødvendig. Om andre mennesker har kontroll over dine handlinger, er det de som definerer DIN suksess og selvverd. Altså, når du handler etter hvordan noen vil du skal handle, eller lar deg påvirke så mye at det blir opp til en annen person hvilke valg du tar – gir du bort makt og ansvar. Sett dine egne mål og jobb mot de.

4. De fokuserer ikke på ting de ikke kan kontrollere

Å forsøke å ha kontroll på alt er sannsynligvis en respons på angst. Det føles så trygt å ha alt under kontroll, men å tro at vi har makt til å dra i tråder og kontrollere alt er problematisk. Det er et tegn på at du er redd. Og det trenger du ikke være.

Fremfor å fokusere på å kontrollere angsten din, prøv å heller kontrollere omgivelsene – miljøet ditt. For det kan du faktisk. Hvor du er, med hvem og hva du gjør er opp til deg. Om du kan fjerne fokus fra det du ikke kan kontrollere, vil du oppleve mer glede, mindre stress, sunnere relasjoner og nye muligheter. Det er også et fint mantra når du ikke har det bra på grunn av en annen persons handlinger, eller når et problem som er utenfor din kontroll oppstår (ref sykdom, kjærlighetssorg, sjalusi, dødsfall, kjipe kollegaer) – ta det for det det er, med smerten og alt, men si til deg selv; «jeg slipper det jeg ikke kan kontrollere».

5. De bryr seg ikke om å tilfredstille alle

Vi dømmer ofte oss selv gjennom hva andre mennesker syntes om oss – som er det motsatte av mental styrke. Da lar vi jo andres oppfatning forme vår egen. Og vi pleaser folk til krampa tar oss. Å være en people-pleaser er ikke bra. Det er bortkastet tid; people-pleasers er lett å manipulere. Lær deg at det er ok om andre å bli sinte eller skuffet, og du kan ikke tilfredstille alle.

Å forsøke å droppe den delen av deg vil gjøre deg sterkere. Det er en øvelse. «Det er ok at ikke alle liker meg».

6. De er ikke redde for å ta kalkulert risiko

Mennesker er ofte redde for å ta en risiko, om det er finansielt, fysisk, følelsesmessig, sosialt eller jobbmessig. Dette handler litt om kunnskap, og litt om trygghet. Mangel på kunnskap om hvordan man kalkulerer risiko leder til frykt, som da fører til at vi ikke tør å ta sjanser. Også må du stole på deg selv.

For å bli flinkere til å analysere risiko, spør deg selv disse spørsmålene:
– Hva er de potensielle kostnadene?
– Hva er de potensielle fordelene?
– Hvordan vil dette hjelpe med å nå målene mine?
– Hva er alternativene?
– Hvor bra hadde det vært om beste mulig utfall skjedde?
– Hvor dårlig hadde det vært om verst mulig utfall skjedde?
– Hvor mye vil denne avgjørelsen ha å si om fem år?

7. De henger seg ikke opp i fortiden

Fortid er fortid. Det er ingen måte vi kan endre hva som alt har skjedd. Å dvele kan være selv-destruktivt, og blir bare et hinder for å nyte nåtiden. Det løser ingenting, og kan heller lede til at du blir deprimert. Ta det fra en gammel dveler. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men ikke lev tilbake i tid.

PS. Det kan være noen fordeler ved å tenke på fortiden, for eksempel å reflektere over det du har lært, å se på fakta fremfor følelser,  og å kunne se en situasjon fra et nytt perspektiv. Å lære av fortid er ikke dumt, men å ikke gi slipp hjelper deg ikke.

8. De gjør ikke de samme feilene igjen og igjen

Å reflektere tilbake kan hjelpe deg til å ikke repetere feil. Det er viktig å se tilbake for finne ut hvor det gikk galt, hva du kunne gjort bedre og hvordan du kan gjøre det annerledes neste gang. Men dette er også den eneste grunnen.

Mentalt sterke mennesker tar ansvar for sine feil, og passer på å ikke gjøre samme feilen i fremtiden. Prøver hvertfall. Jeg heier på å gjøre feil, også revurdere og prøve igjen.

9. De har ikke noe imot andre menneskers suksess

Å ikke unne andre glede er som sinne som samler seg opp inne i deg. Å fokusere på og misunne andre menneskers suksess holder deg bare igjen fra din egen. Du vil aldri bli fornøyd om du ikke unner andre suksess og glede. Se heller på andre som lykkes som inspirasjon, og gled deg over det. Vi må heie på hverandre.

10. De gir ikke opp om de har feilet

Som nevnt over i punkt 8 – å gjøre feil, å drite seg ut, er en del av spillet. Hvertfall om du har store mål du jobber deg mot. Å tenke at å feile er uakseptabelt, og at det betyr at du ikke er god nok – reflekterer ikke mental styrke.  Å komme seg på beina igjen etter man har falt gir deg mestringsfølelse og kan gjøre deg tøffere.

11. De frykter ikke alenetid

Å ha litt tid for deg selv, med dine egne tanker, kan ha veldig positiv effekt. Å ta en timeout fra alt som skjer i hverdagen og bare fokusere innover blir som en liten ferie. Om tankene som kommer når du er alene er vonde, kan du trene på å overkomme de. Følelsen av å mestre å ha det bra alene er fantastisk. Jeg brukte to år på å bli komfortabel.

Noen fordeler ved alenetid:
– Alenetid kan øke empati
– Alenetid kan øke kreativitet
– Å takle å være alene er sunt for din mentale helse
– Alenetid gir deg total hvile

12. De føler ikke at verden skylder de noe

Det er lett å bli sint på verden for dine feil, eller mangel på suksess. Men sannheten er at ingen har krav på noenting – det må bli fortjent. Livet er ikke ment å være rettferdig bare fordi vi blir født. Hvis noen mennesker opplever mer glede eller suksess enn andre, så er det bare sånn. Det betyr ikke at noen skylder deg noe selvom du ikke sitter på så gode kort.

Nøkkelen er å fokusere på det du kan kan, å ta kritikk, akseptere dine svakheter og ikke sammenligne deg med andre. Dette handler ikke om at noen er bedre enn noen andre, men om aksept og vekst.

13. De forventer ikke umiddelbare resultater

Viljen til å utvikle realistiske forventninger og en forståelse av at suksess ikke kommer over natten er nødvendig. Det er lett å overestimere sine egenskaper, og underestimere hvor lang tid endring tar – da forventer man for mye og ender opp med å bli skuffet.

Jobb mot det du vil, bruk tiden det tar, ikke ta øynene bort fra målet underveis. Du vil feile nå og da, men se på det store bildet.

PS, du trenger ikke være mentalt sterk hele tiden. Det burde stått på denne listen.

(Kilde: The Independent UK, Amy Morin)

Slik merker du forskjell på sorg og depresjon

We should feel sorrow, but not sink under its oppression
– Confucius

Dyp sorg kan inneha noen av de samme følelsene som depresjon. Men hvordan vet du om det du føler er naturlig sorg, eller om du har en psykologisk lidelse?

Jeg får mange henvendelser fra mennesker som lurer på dette, med god grunn. Jeg vil ikke at folk skal spekulere for mye i hvorvidt de er psykisk syke, men en av nøklene til å få det bedre er å forstå seg selv. Å vite hvor de vonde følelsene kommer fra gjør at du får mer kontroll og ikke blir like redd for egne reaksjoner. På denne måten kan vi, i beste fall, unngå angst. La meg starte med å si at de fleste følelser, selv de aller verste, er helt naturlige og antakeligvis et symptom på å bli født.

Men det er et viktig skille som må belyses. Vi trenger mer kunnskap om hvordan depresjon skiller seg fra andre tilstander.

Håpløshet, selvhat og nedtrykthet er noen av symptomene på depresjon. De samme følelsene kan dukke opp som en respons på dyp sorg. Det kan være vanskelig å skille de to, selv for leger.

Naturlig sorg

Dødsfall, arbeidsledighet, skilsmisse og andre negative endringer i livet medfører gjerne en naturlig sorgreaksjon preget av håpløshet. Sinne, irritasjon og en altoppslukende følelse av tap er også vanlig.

Mange er redd tilstanden har utviklet seg til depresjon. En måte å skille på er graden av hvor konstant følelsene er. Med vanlig sorg, vil tilstanden være mindre konstant. Om et barn har mistet foreldrene sine, vil det kunne leke og glemme tapet for en kort stund for eksempel. Før det kommer tilbake igjen. Man har altså evne til å glemme det vonde bittelitt fra tid til annen. Samtidig er ikke følelsene rettet mot en selv – man endrer ikke selvoppfattelsen.

Vi har alle opplevd det en eller flere ganger, den smertefulle, ugjennomtrengelige sorgen. De fleste opplever også at det passerer med tid.

Altoppslukende depresjon

Ved depresjon vil følelsene av dårlig samvittighet, håpløshet og nedstemthet være der hele tiden, uansett hva man gjør. Ingenting kan påvirke de negative følelsene. Man blir ikke glad selvom man opplever noe fint.

Dette kalles nonreaktiv. Følelsene er gjennomgripende.

Typiske tegn er også at konsentrasjonsevne og hukommelse blir svekket. Til slutt klarer man ikke fungere.

Sorg er en naturlig del av livet, det er ikke depresjon. Depresjon er en sykdom.

Klar forskjell

Australske forskere har undersøkt forskjellen på depresjon og sorg, og opplever klar forskjell. Sorg er en naturlig reaksjon på noe som kommer utenfra. Depresjon er preget av et indre fokus, forbundet med skyld, selvhat og mangel på kontroll.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders.

Fra sorg til depresjon

En stor sorg kan utløse depresjon. Hvorvidt dette skjer er avhengig av hvordan man håndterer tapet man har vært gjennom. I en sorgfase er det viktig å forholde seg til tapet og snakke om det. Man må begynne å leve igjen. Jeg har skrevet en del om sorg på ulike måter tidligere som er rettet mot hva som skjer når man mister noen:
Sorgens effekt – ta det på alvor, Å miste noen for alltid, Den vonde ventetiden.

Ta det på alvor

Om man har hatt depresjon tidligere er det viktig å være oppmerksom om man opplever et stort tap.

Om du for eksempel begynner å sove dårlig og miste appetitten er det viktig å ta tak i det før det kan utvikle seg. Jo flere depresjoner man har hatt, jo større blir risikoen.

(Kilde: Parker G. mfl.: Clinical features distinguishing grief from depressive episodes: A qualitative analysis, Journal of Affective Disorders (2015), DOI:http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2015.01.063 Sammendrag)