Hvilke menn faller vi for?

This thing about you that you think is your flaw – it’s the reason I’m falling in love with you.
Colleen Hoover, Slammed

quote-Albert-Einstein-Einstein-Love-39

Det er stor forskjell i hva vi faller for. Men hvorfor er det egentlig det?

Jeg satt oppgitt med verk i tommelen etter å ha sveipet til venstre for lenge i datingappen Tinder i sofaen med venninne. Hun satt også på Tinder. Jeg så mer på tv enn på mobilen mens jeg lot naturen gå sin gang – avvise alle profilene som dukket opp. Så utrøt hun; «Sjekk han her a! Dritkjekk!» – jeg lener meg over og ser en rar type, med for blond sleik, og sier: «Kjekk? Nei, ikke min type».

Hvorfor har vi damer så ulik smak i menn? Jeg tør å påstå at ingen av mine venninner hadde falt for noen av de jeg har falt for gjennom tidene, og motsatt. Vi har aldri slåss for de samme gutta, takk og lov.

Jeg spurte kompisene mine om dette i forhold til damer. Det kan vise seg at menn har mer universell smak, og kan like mye av det samme ved kvinner – og til og med ofte samme kvinne.

Universelle faktorer

Noen faktorer er universelle, det er alltid noen menn som er mer populære enn andre. Noen trekk syns de fleste er tiltrekkende, vi er biologisk innstilt på å like et sunt fysisk ytre – symmertriske, muskuløse og normalvektige menn som vi kommer godt overens med. Makt og popularitet kan også være faktorer som gjør menn mer populære.

Men vi har alle våre helt egne individuelle historie som gjør at vi tiltrekkes noe spesielt. Derfor skal du ikke dømme venninnen din sin utkårede om du ikke er enig.

Like barn leker best

43-love-photography1

Teorien om at vi har en tendes til å velge noen som likner foreldrene våre er ikke helt på tryne. Det viser seg å stemme ganske ofte. Ubevisst selvfølgelig. Dette er ikke så rart, vi mennesker liker ofte de som er lik oss selv – og vi likner jo foreldrene våre.

En annen type likehet dominerer også hva vi tiltrekkes av; likhet i rase, religion, utdanning og fysisk attraktivitet. Mange velger en partner som likner en selv. Men det finnes unntak – og årsaken til disse er erfaring og barndom.

Påvirkninger

Noen har erfaringer som har rotet til det naturlige systemet sitt, og ender opp med å ta dårlige valg. Mange som har hatt en vanskelig oppvekst ender ofte ubevisst opp i vanskelige forhold. Det kan skyldes at de mangler erfaring med gode relasjoner og ikke helt vet hva de skal se etter, eller at de har et uheldig bilde av hvordan relasjoner skal være. Disse menneskene ender ofte opp med å godta ting som de slett ikke burde godta.

Jeg skrev om dette tidligere i innlegget  Derfor sårer vi hverandre. Om du kjenner deg igjen i at du rett og slett godtar dårlig behandling, kan det være på tide å se litt inn i deg selv og finne ut hva dette kan komme av. Jeg holder en finger på relasjoner i oppveksten. Du er verdt mer enn det du tror nemlig, skal ikke ta imot for mye dritt fra en du elsker.

Om du faller for noe spesifikt ved en person, og årsaken til at du liker denne egenskapen er dine tidligere relasjoner – betyr ikke nødvendigvis det at det er usunt. Det at du finner denne tingen ved denne personen fascinerende, kan være vel så flott som de som liker «et sunt fysisk ytre». Så lenge han er god mot deg kan du falle i vei!

Greia med bad boys?

1293354_1382210249703_full

Greia med bad boys er en misforstått greie. Og hva er en «bad boy»? Det er jo ikke sånn at vi damer liker slemme menn som er utro annenhver helg. Det er det ingen som vil ha.

Det som egentlig utgjør en såkalt bad boy er ikke hvorvidt han har rulleblad eller ikke, men heller om han er stolt, mektig, tilbakeholden og kanskje litt dyster. Slike menn kan oppfattes som selvsikre og kapable og dermed som bedre forsørgere, og beskyttere av sin kvinne og barn. Dette var en svært viktig egenskap før i tiden. For mange kan dette gjenspeiles i makt, status og penger i dag.

Vi faller av ulike grunner, for ulike menn. For kvinner er dette svært individuelt.

PS, det er også individuelt for menn. Men vi ser at menn ofte tiltrekkes av kvinner med timeglassfigur som er et tegn på fruktbarhet, og ansiktssymmetri som er et tegn på gode gener. Menn er kanskje mer primitive i de ubevisste valgene sine, og det er ikke noe i veien med det. Kanskje en fordel noen ganger :)

Vær nær her og nå

With mindfulness, you can establish yourself in the present in order to touch the wonders of life that are available in that moment
– Nhat Hanh

ghandi-what-you-think-you-become

 

Vi er slaver av vårt eget sinn. Vi blir distrahert når vi skal fokusere, vi bekymrer oss når vi søker etter indre ro, og stresser når det er nettopp stresset vi forsøker å holde på avstand.

Et harmonisk og fokusert sinn presterer ikke bare bedre i arbeidet, relasjoner og på trening, det presterer bedre på å leve.

Alt du opplever som vondt og problematisk har grunnlag i et kaotisk sinn, en indre konflikt. La oss trene opp det sinnet til å godta det som er, og gi slipp på det som ikke trenger å være.

Vær nær

Jeg kaller det å være nær. Det er det samme som oppmerksomt nærvær. I mediene kaller vi det Mindfulness. I et tidligere innlegg har jeg skrevet at det er Livsviktig å leve som handler om å trene opp tilstedeværelsen.

Det kan være en livsendrende prosess å gå fra å først oppdage hvor lite tilstede vi egentlig er – til å merke i hvilke situasjoner vi ikke er oppmerksomme, til å aktivt endre små ting som gjør oss mer nære, mer tilstede og oppmerksommme her og nå.

Hva betyr mindfulness?

Kort oppsummert er det vi kaller mindfulness, som springer ut fra Buddhismen, evnen til nærvær og full oppmerksomhet på som er akkurat nå.
Alle sansene er våkne. Det vanskeligste å få grep på er at følelser og tanker kun skal oppleves og observeres – ikke vurderes. Dette er en øvelse.

Du skal gjøre deg bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke og endre det. På denne måten kan du styre reaksjonene dine på det som skjer rundt deg.

Det handler om aksept. Å akseptere det som befinner seg i bevisstheten din med toleranse, nysgjerrighet, omtanke og undring – uten at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant.

En mindful tilstedeværelse kan for eksempel oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp er å forankre oppmerksomheten i pusten, og å øve opp oppmerksomheten til å vende tilbake til pusten når tanker og følelser oppstår. På denne måten kan du lære å stoppe opp, og unnlate å forfølge følelser og tanker du ikke ønsker – du kan rette fokus mot her og nå.

I hjernen

Det er forsket mye på mindfulness. Effekten er så stor at forskerne nesten ikke tror det selv. Hele den vitenskapelige litteraturen har nå blitt gjennomgått, hjerneskanninger har blitt analysert og hjerneaktivitet målt, for å forstå dette på et vitenskapelig nivå.

Vi vet at samtaler med psykolog har en direkte effekt på menneskers hjerner ved å omstrukturere tankemønstre og snu det destruktive til noe konstruktivt. Når mennesker som fikk psykoterapi ble hjerneskannet, var det tydelig endring og høynet aktivitet i den prefrontale og kortikale delen av hjernen – de delene som styrer tankene våre. Når man får kontroll over tanker og følelser, faller den delen av hjernen som håndterer følelser (for interesserte: det limbiske systemet, amygdala og striatum) til ro.

Mindfulness skiller seg fra psykoterapi ved å virke direkte inn på områdene som regulerer følelsene våre. En person som bruker mindfulness oppnår en stabiliserende effekt på følelseslivet – de føler like mye, men følelsene er langt mer håndterbare.

Metoden kan brukes direkte i hverdagen også. Om du er sjalu for eksempel, og er i en situasjon hvor du kjenner på denne følelsen – kan du trekke deg unna, lukke øynene og prøve å observere følelsen av å være sjalu. Hvis du klarer å studere følelsen uten å forholde deg til den, vil den miste sin kraft. Det fungerer. Tro meg. Du kan ta kontroll over følelsene dine på en ny måte.

Hjelpemidler

Mange syns det er vanskelig å plutselig skulle «bli mindful». Det tar tid. Men takk og lov er det en rekke hjelpemidler som faktisk har effekt. I stressende situasjoner for eksempel, som mange av oss opplever daglig – kan du ta en time-out. Ta igjen kontrollen. På den måten vil det være situasjonen som er stressende, uten at du er stresset.

Jeg har testet en rekke av minfulness-appene, og har funnet en som faktisk fungrer. Hvertfall til mitt behov. Jeg trenger å få muligheten til å stoppe opp i hverdagen. Å minne meg selv på at jeg må senke skuldrene og puste. Spesielt på jobb, og når jeg går fra et møte til et annet.

Jeg har funnet en app som møter mine behov. Den er enkel, de ulike programmene er lette å velge mellom – i motsetning til mange andre apper. Den heter TimeOut, og er det ikke akkurat det vi trenger noen ganger? Jeg vet at jeg trenger det hvertfall!

Test den! Den er tilgjengelig i både App store og Google Play :)

TimeOut-logo

Buddha sa: The mind is everything, what you think you become. Gandhi forkortet det til, What you think, you become. Jeg tror så sterkt på dette at jeg har tatovert det på armen. Når jeg er 70 kommer jeg til å se på min rynkete arm og smile, og tenke «jeg visste det!».

Ha en fredfull førjulstid, husk å puste!

Frigjør deg fra andre!

All the suffering, stress, and addiction comes from not realizing you already are what you are looking for
– Jon Kabat-Zinn

8701012645_6c10990b43

 

Føler du deg kompetent og selvsikker på egen hånd? Eller føler du deg avhengig av andre mennesker for å føle at ting gir mening?

Jeg skal snakke om en type avhengighet av andre mennesker som går på sterk bekostning av selvstendighet.

Vi snakker i psyoklogien om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov, og her som motsatsen til avhengighet. Å være avhengige av andre, kan være skadelig for din psyke, og ikke minst din indre ro.

Utvikling i barndommen

Vi har et behov for autonomi som barn, eller utviklingen av autonomi. Automoni er å leve på egen hånd, å frigjøre seg fra foreldre og partnere. Det handler om å ha sitt eget liv, med egne mål og retninger som ikke baserer seg på støtte fra andre. Det er ikke alle som utvikler denne evnen, og det kan ha følger senere i livet. Autonomi er viktig for selvfølelsen, selvtilliten og indre ro.

Vi utvikler oss på ulike måter fra forskjellige utgangspunkt. Men barndommen har en finger med i spillet her. For å utvikle komplett autonomi, følelsen av at man er kompetent og trygg nok til å møte verden – er en trygg oppvekst et ess. En situasjon hvor barn verken blir sydd puter under armene på, eller hvor de lever for utrygt og ustabilt. I begge disse situasjonene kan barnets muligheter til å utforske verden og seg selv forringes, som igjen kan føre til at barnet føler seg avhengig av omsorgsgiver på en usunn måte, som blir tatt med inn i det voksne liv og nye relasjoner.

addiction

Avhengighetens dilemma

En avhengig person har ofte en dårlig utviklet følelse av selv – og identiteten deres kan smelte sammen med foreldrenes eller partnerens identitet. Det føles som om en ikke har sin egen identitet, eller at den ikke eksisterer uten partneren.

Om man føler seg avhengige av andres støtte og hjelp, og går med en følelse at man ikke kan leve uten andre, snakker vi om en selvstendighetsbrist.

Å ha denne følelsen i et parforhold, noe mange mennesker har – kan føre til mye sinne og frustrasjon. På den ene siden er du avhengig og føler deg hjelpeløs, på den andre siden føles denne posisjonen svært irriterende og vond. Noe som ofte fører til sinne ovenfor seg selv og partneren, den man har gjort seg avhengig av. For DU har gjort DEG avhengig. Det er ikke den andre parten sin skyld. Man finner seg selv stadig i dilemmaer; «Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg» – «Jeg er sint, men jeg vet ikke hvorfor». En kan også unngå å bli sint (holde det inne), i frykt for å bli forlatt – noe som er den avhengiges største frykt.

KJENNETEGN

  • En følelse av at livet er overveldende
  • En følelse av utilstrekkelighet
  • Du har separasjonsangst, og tenker også på hvor redd du er for å bli forlatt
  • Du tviler på egen dømmekraft, og syns det er vanskelig å ta beslutninger
  • Du ønsker intens kontakt med din signifikante andre (kan også være foreldre eller andre nære relasjoner)
  • Alle separasjoner gjør virkelig vondt, korte ferier fra hverandre for eksempel kan føles forferdelig
  • Meningen i livet er knyttet opp mot denne personen, du føler deg engstelig om vedkommende ikke er til stede

Når man har en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg, er hjelpeløsheten nær- mer om det i et tidligere innlegg.

Vis følelsene dine

Gjennom denne følelsen av å være avhengig kan man tillate seg selv å bli behandlet dårlig – kuet, mishandlet, og at man godtar en rolle som underordnet. For ikke å risikere og bli forlatt. Dette igjen gir en grobunn for sinne! Det er vondt å føle seg underlegen, og man blir sint på seg selv. Dette blir vendt innover, og fremfor å rope ut og hevde seg – tar denne personen fort en mindre rolle hvor en er taus. Sinnet holdes inne.

Få det ut! Sinne er en viktig drivkraft i livet og kilde til vitalitet. Det vitner om vilje til forandring og bevegelse. Du må ikke undergrave din egen frustrasjon – da kan livsstilen fort bli depressiv.

Motavhengighet

Dette er interessant. En avhengig person kan noen ganger gå inn i den motsatte rollen på utsiden – motavhengig. Vedkommende oppfører seg selvstendig, roper ut sin mening, må stadig markere sin selvstendighet.

Dette er et motangrep på den egentlige følelsen av utilstrekkelighet og inkompetanse. Dette er slitsomt, og disse menneskene er ofte redde for at andre skal oppdage hvor sårbare og usikre de egentlig er. De er redde på innsiden, sterke på utsiden.

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Kom deg ut!

Mange tenger hjelp av profesjonelle for å løse dette, da det ofte sitter dypt og føles umulig å endre. Men du kan gjøre mye selv.

Start med å godta hvorfor du er som du er – husk at det er barnet i deg som er «inkompetent» og «avhengig». Det er ikke deg i dag. Men kanskje deg for 20 år siden.

Finn de tingene i hverdagen du ungår fordi du er redd – oppgaver, avgjørelser, ansvar. List de opp!

Finn utfordringene, endringene, fobiene du har unngått fordi du er redd for hvordan du skal takle de. Skriv de ned

Tving deg selv til å gå løs på utfordringer og situasjoner uten å be om hjelp. Begynn med de lette tingene først og se hvor bra det går.

Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd – ta full ære! Og fortsett til du mestrer oppgaven, ikke gi opp.

Finn avhengighetsmønstre i tidligere forhold – skriv ned hvordan du skal unngå å havne i samme mønster, lag deg noen regler.

Om du er motavhengig, må du akseptere det og be om hjelp. Innse hvorfor du oppfører deg som du gjør, og innrøm det. Folk kommer til å elske det, og ikke minst kjenne seg igjen.

Øv på å uttrykke DINE behov, følelser, ønsker og tanker – si meningen din

 

William Jennings Bryan sa; The way to develop self-confidence is to do the thing you fear and get a record of successful experiences behind you.

Det er bare å sette igang! Du både klarer mer, og er mer verdt enn følelsen av å være avhengig av andre lar deg tro. Husk at denne posisjonen du setter deg i lurer deg, det stemmer ikke, verden er ikke sånn som du tror.

Du kan klare alt! Det er jeg helt sikker på, du må bare øve litt :)

Å velge mishandling

Vi har alle hørt om, kjenner, eller er selv den personen som er i et usunt kjærlighetsforhold og blir der.

Hvorfor i alle dager er det slik at noen mennesker forblir i vonde situasjoner? I et kjærlighetsforhold hvor de blir slått, eller i andre smertefulle relasjoner..

Hvorfor kommer de seg ikke ut selvom de har muligheten?

quote-Arnold-Schwarzenegger-learned-helplessness-is-the-giving-up-reaction-the-44366

 

Mishandling

Et kjent eksempel er kvinner som blir i forhold med en mann som mishandler psykisk eller fysisk. Ofte gifter de seg, selv etter han har begynt å slå. Vips så har det gått 10 år i et forhold hvor den ene parten har mistet seg selv fullstendig, og lever i frykt, skam, og fra tid til annen må bortforklare blåmerker. De fleste blir der helt til mannen dør, (med fare for å generalisere) noe disse mennene ofte gjør tidligere enn andre.

Vi er i Norge. Et fritt sosialdemokratisk land, hvor vi kan forlate et forhold og ekteskap om vi vil, når vi vil. Allikevel er det mange mennesker som lever i farlige og usunne forhold, selvom de kan gå. Utenfra virker det helt tullete – det er lett å si at disse menneskene må gå, at man er dum om man forblir i et sånt forhold. For man har et valg, har man ikke?

Om en dame eller mann forblir i et destruktivt forhold over tid, er det ikke fordi de er dumme – det er mange psykologiske årsaker til dette.
I dag skal jeg snakke om en av årsakene: Lært hjelpeløshet.

Effekten av lært hjelpeløshet er mye større enn hva man skulle tro.

Studie av hjelpeløshet

I 1967 undersøkte psykologen Martin Seligman nettopp dette. Dessverre på en uetisk måte med hunder som objekt. Men studien har funn som er høyaktuelle den dag i dag. To grupper hunder ble gitt lett elektrisk sjokk – den ene gruppen fikk mulighet til å løpe fra første stund, den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen som kunne gå, viste normal unngåelsesatferd og flyktet fra situasjonen. Den andre gruppen hadde ikke noe valg før en uke senere – og viste da en annen oppførsel. Selv når de fikk sjans til å lett løpe avsted, gjorde de ikke det – hundene forble i boksen som gav de elektriske sjokk.

Hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse i løpet av den første uken. Den første situasjonen, hvor de ikke kunne rømme, var ukontrollerbar.
I en ukontrollerbar situasjon lærer man fort at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør ikke fører noe sted.

Lært hjelpeløshet

Teorien om lært hjelpeløshet bygger på Seligmans funn. Når en lærer gjennom ulike situasjoner at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan man skal oppnå eget velvære, og alle forsøk på å endre sin situasjon mislykkes – lærer man at man er hjelpeløs.

Hjelpeløs i forhold til egen lykke. Barn som opplever dette (at egne handlinger ikke har noe å si for hvordan de har det) gjennom foreldres reaksjoner og holdninger, kan i voksen alder forbli passive i situasjoner hvor noe kan gjøres, og reagere med depressive symptomer fremfor å agere.

Man føler seg maktesløs til å endre sin situasjon til det bedre.

I praksis

Med en gang vi tror på at vi ikke har noe kontroll over hva som skjer med oss, er det vanskelig å tro vi noen gang skal få kontroll igjen. Det som skjer spesielt kvinner som er i et forhold hvor de blir mishandlet er at de blir passive og underdanige. Hun forstår ikke at hun har rett til å ikke bli mishandlet. Hun begynner å akseptere at sånn er det bare.

Hvert forsøk på å komme seg ut, eller ta igjen har antakeligvis bare ledet til enda verre situasjoner. Etterhvert kan følelsen av at det egentlig er hennes skyld komme. Hjernen prøver å lære oss noe her – men det slår ut feil.

Ved vold har du ofte en voldelig episode, etterfulgt av en kjærlig episode. Noe som er svært frustrerende å stå i. En ting er volden, men når partneren angrer og snur til å bli overdrevent kjærlig – oppfattes dette som betryggende og samtidig unaturlig og nesten ekkelt. Den som blir mishandlet begynner å tilpasse seg for å oppleve mer av de kjærlige episodene og færre av de vonde. De gode tingene kan oppfattes av hjernen som belønning. Man begynner ofte å gå på tåhev, og forsøke å unngå å være «skyld i» at en voldelig episode skal oppstå igjen.

HVORDAN HJELPE?

Det er vondt å se en venn oppleve dette, men ikke kunne gjøre noe med det.

Skam er en stor del av å forbli i et slikt forhold. Når noen fra utsiden begynner å stille spørsmål om hvorfor vedkommende ikke er tilstede lenger, eller hva som egentlig skjer, lyver den som er i forholdet og unnskylder partneren. Man skammer seg. Venner av mennesker som blir mishandlet må for all del ikke presse ved å si ting som «Hvis du ikke forlater han nå, kan du glemme å komme til meg når noe skjer igjen».

Den som blir mishandlet føler feilaktig at de ikke har noe annet valg enn å bli. Når venner presser (med gode intensjoner) om at han eller hun må gå, må skjerpe seg, må skjønne at det er feil, fører dette ofte bare til mer skam, mer isolering og flere løgner. Din jobb som venn er å gjøre alt du kan for å hjelpe. Men vær tålmodig.

DV

Støtt vennen din, si at du forstår at det er vanskelig. At han eller hun kan snakke med deg. At du ikke dømmer, men at du er bekymret. Prøv å vis vedkommende hvor verdifull han eller hun er – med nok støtte kan vedkommende sakte men sikkert komme seg unna mishandleren. Å oppsøke en psykolog er i mange tilfeller helt nødvendig for å komme seg videre. Husk at vedkommende har mistet seg selv.

Er det livstruende mishandling – ring politiet, uansett.

Avhengig?

Med en følelse av hjelpeløshet følger en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg. I tillegg kan man utvikle en avhengighet ovenfor partneren, uavhengig av hvor ødeleggende partneren er. Deretter følger en frykt for å bli forlatt av denne personen som du tror du trenger, fordi du selv ikke er istand til å endre situasjonen. Det er ikke bare, bare å komme seg ut av et destruktivt forhold – uansett hvor farlig det er å bli der.

Men noen mennesker er mer tilbøyelige for å bli hjelpeløse, og noen grep kan man ta. Mer om dette i neste innlegg.

Føler du deg noen ganger avhengige av andre mennesker, spesielt partneren din? Kanskje også en følelse av at du ikke har din egen identitet, men at den er smeltet sammen med en annen? I såfall bør du lese neste innlegg, som handler om hvordan du kan bryte ut av en avhengighet og styrke deg selv.

En avtale med døden

While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die
– Leonardo da Vinci

 c892461747c863333c9817ad15d184961

Er du redd for å dø? Kanskje så redd at du ikke har noe imot å dø tidlig, ta igjen døden før den kan ta deg? Få det unnagjort?

Vi er i et kjærlighetsforhold med livet. Og vi er redde for å bli avvist. Noen ganger kan man bruke en kjent strategi mange bruker for å unngå å bli såret.. Gå først.

Dødsangst er helt normalt, men ikke la den ta deg steder som gjør at det blir vondere å separeres fra livet enn nødvendig.

Mange pasienter med symptomer på angst har problemer med å akseptere livets alminnelige usikkerhet.

Lære å dø?

Sigmund Freud sa (depressivt nok); The goal of all life is death.

Døden er en bitter realitet som vi må forholde oss til. Å ha et uavklart forhold til det faktum at vi, eller andre skal dø, kan gi næring til katastrofetenkning, dødsangst og unngåelsesatferd.

Jeg kjenner mennesker som lever etter enhver helseregel, de lever sunt og i balanse. Litt alhohol i helgen, ikke-røykere, rutinert trening, nok søvn – de tar vare på seg selv på en måte som tilsier at de kommer til å leve lenge hvis vi ser bort fra ikke-livsstilsrelaterte sykdommer. De lever forsiktig og sunt, og tar få sjanser.

Jeg kjenner mennesker som ikke tar vare på seg selv i det hele tatt. De driver med ekstremsport for å føle at det skjer noe i livet, sover et par timer om natten, lurer hjernen sin med kokain og mdma i helgene, jobber mot seg selv, og sjonglerer med livet. Noen sier de leker med det.

Man kan anta at de i den siste gruppen ikke er så redd for å dø – i motsetning til den første gruppen. Men det er ikke sant. Denne siste gruppen mennesker leker, ja – men syns ikke nødvendigvis det er noe morsomt.

Etter å ha snakket med disse menneskene, er det tydelig at de som ikke tar egen helse så seriøst – er de som er mest redde. Redde for å bli syke, redde for konsekvensene av valgene sine. Redde for å dø. Om du går og frykter døden har du alt tapt. For den kommer, om du vil eller ikke.

Skal vi danse?

Danser vi med døden? Per Fugelli gjør det. Han mener vi må bruke døden som kilde til liv. Memento mori – husk at du skal dø. Jeg tror det kan være viktig å minne seg selv på det – og at det i mange tilfeller kan føre til at vi finner glede i ting vi ellers ikke hadde merket. Men det er en fin grense fra når dødens faktum er en påminnelse om at vi lever – til når den blir truende og årsak til angst. Og da leder det ofte til unngående atferd.

Noen danser, andre unngår. De som stadig må medisinere seg selv med det ene og det andre, om det er lite søvn, høye fjellvegger, mye kokain eller usunne relasjoner, forsøker på den ene siden å leke med døden samtidig som det egentlig er unngåelse de driver med.

Jeg tror angsten har tatt noen av disse menneskene, angsten for livet – forholdet de er redd skal ta slutt. Da hjelper det å sette forholdet på pause litt. Det er lett å pause.. Finnes mange typer medisin som fungerer som en (svært) midlertidig pauseknapp.

Den andre gjengen av disse menneskene er adrenalin-junkies, spenningssøkende – de trenger mer stimuli for å føle glede. De trenger vanligvis ikke narkotika, men får sin rus gjennom jævlig høy fart på motorsykkelen. Det er en fin grense mellom disse to gruppene.

Medisin

Jeg kalte det noe annet i et eldre innlegg; Medisin mot livet, som jeg kalte «Hva er din medisin?». Har nå skjønt at det er medisin mot døden vi søker.

Dette forholdet har med-og motgang som alle andre forhold. Når livet går mot oss, eller står stille, er det noen som danser. Noen få har skjønt greia med å danse i regnet. De andre tar medisinen sin, og håper den fungerer.

IMG_7759-edit

De fleste avgjørelser i livet må vi ta under tvil. Uansett hva vi velger kan vi aldri være helt sikre på at vi gjør et valg som fører til lykke. Dette angår valg av samboer, bosted, jobb. Livets usikkerheter er mange, og for noen føles de vanskeligere enn for andre. Når livets usikkerheter oppfattes som problematiske på de fleste områder, kan det føre til angst.

Å virkelig akseptere livets usikkerhet er en god beskyttelse i mange situasjoner, mens det motsatte gjør en svært sårbar for livet.

Avtale

Inngå en avtale med døden da vel?

En fin avtale er jo at døden skal ta deg når det passer. Og at om du er god mot andre og deg selv, så blir kanskje ikke døden så ille. Jeg tror du er klar når tiden er inne. Men at det er opp til deg underveis. Jo mer fornøyd du er med livet, og forholdet deres, desto lettere blir det å si adjø. Om du separer deg uten å ha noe usagt, uten løgner og vonde minner og anger – blir separasjonen langt enklere å slå seg til ro med.

1713

Visse ting går igjen hos mennesker på dødsleiet. De angrer på de samme tingene, og forteller at de skulle ønske de var klar over det tidligere. Her er de tingene vi angrer på når døden kommer:

  • Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet
    • Når folk ser tilbake på livet, er det lett å se de drømmene man aldri fulgte. Gjør noe med dette i dag, når du kan!
  • Jeg skulle ønske jeg jobbet mindre, og brukte mer tid på familien
    • Alle de mannlige pasientene sa dette, noen kvinnelige – at de skulle brukt med tid på partneren og barna. Valget bør ikke være så vanskelig når du vet dette.
  • Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å uttrykke følelsene mine
    • Mange holder tanker og følelser inne, enten fordi de er redde eller konfliktsky. Om du føler noe – del det! Hva er det verste som kan skje?
  • Jeg skulle ønske jeg holdt kontakten med vennene mine
    • De fleste mistet kontakten med gamle venner med alderen, hold på de gode så godt du kan. Å pleie vennskap er uvurderlig.
  • Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere
    • Mange innser ikke før slutten at lykke er et valg. De fleste innså på slutten at de hadde gått gjennom livet og lengtet etter latter og moro, og at alle bekymringene var helt unødvendig.

Når man ser på disse punktene er det kanskje fint å minne seg selv på at en skal dø. Da tipper jeg det blir lettere å si det man mener, tørre å dele følelser, ta sjanser for å komme nærmere drømmen og se viktigheten av å tilbringe livet med de som betyr noe.

Ikke vær redd. Det hjelper ikke å frykte noe du ikke kan kontrollere – det gjør din tilstand i dag bare verre, og sjansen for at du tar dumme valg større. Blås i å være for sunn, ha det litt gøy! Gi faen i å ruse deg bakfull i flere dager, når disse dagene kunne blitt brukt med de gode menneskene i livet ditt. Finn en balanse.

Fremtiden er like usikker som dødens faktum er sikkert – gjør det beste ut av det her og nå.

Å miste noen for alltid

The life of the dead is placed in the memory of the living
– Marcus T. Cicero

7a8656f8ac73f7f0ec83a507873dce83

Nå skal jeg gå langt ut av komfortsonen. Jeg har vært ute av den hundrevis av ganger, men for meg er dette den vanskeligste. Dette kommer fra hjertet, uten psykologifaget i bakhodet. For en god sak.

I løpet av de siste månedene har flere kjære venner mistet noen de stod svært nære. En god venn mistet sin storesøster og bestevenn, to gode barndomsvenner mistet moren sin, en annen kompis mistet også moren sin, en venninne mistet faren sin, og en bekjent mistet kjæresten sin, en bloggleser mistet konen sin. Alle til døden. Dette er til dere.

De dere har mistet er mistet for godt, nå lever de bare i minnene deres, og jeg er så lei for det.

For alltid

Det er noe svært skremmende med «for alltid». Uansett om vi snakker om jobb, ekteskap, sykdom, hverdag, sorg, død. Dersom noe skal vare «for alltid» blir vi litt redde. Vi har ikke konsept om «for alltid». Når en skal gifte seg kaller vi det «kalde føtter». Når det er sykdom kaller vi det «kronisk».

Alt som er for alltid er skummelt.

Nå er du i en situasjon hvor den du har mistet er borte for alltid. Det eneste du kan gjøre er å holde ut. Å holde ut for alltid.

De kommer aldri tilbake. Det er absolutt ingenting du kan gjøre for å få de tilbake. Du er hjelpesløs. Men du kan få deg selv tilbake.

Hvor er de?

Shakespeare sa Alt går over når vi dør.

Noen tror de som plutselig blir borte er i himmelen, noen trøster seg med at de kan hvile (til og med Shakespeare), noen mener de ikke er helt borte, andre trøster seg ikke med noe som helst. Alt er ok å tro på. Mamma døde i 2003. Jeg skrev et brev til mamma, som ble lagt sammen med henne i kisten. Der stod det blant annet:

Dypt inne i mørket mellom stjernene, midt i den ytterste ensomhet, vil hjertene våre alltid være sammen.

Jeg tror enda at mamma ikke er helt borte. At hun er her når jeg trenger henne. Logikeren i meg forstår at hun er borte for alltid. Romantikeren i meg lengter etter en annen forklaring.

Vi reagerer så ulikt når vi opplever sjokket av et dødsfall. Selv når det ikke er et sjokk i seg selv, dersom vedkommende har vært syk lenge for eksempel – er det et sjokk når noen forlater oss for godt.

Det er lov å reagere ulikt. Det er lov å bli sint, lei seg, å snakke, å holde det inne.. Selv er jeg en gråter. Jeg knekker sammen – spesielt av andres sorg. Jeg gråter akkurat nå, når jeg skriver dette. Fordi jeg tenker på dere som nylig har mistet noen som var så viktig, som fortsatt er viktig. Jeg vet hvor vondt det gjør, og på hvor mange rare steder.

Jeg forsøkte å beskrive dette i boken jeg skriver, jeg vet ikke om dere kan kjenne dere igjen, men her kommer et lite utdrag:

..Smerten du føler når en person som er så nær plutselig ikke kan være nær i det hele tatt er uforklarlig. Når den eneste livet ditt handler om, ditt livs største kjærlighet, det absolutt viktigste og det eneste som gir mening blir revet fra deg. Det er som om noen tar tak innvollene dine og river de ut, sakte. Smerten stopper ikke. Det gjør vondt på steder du ikke visste fantes. Alt er knust. Så går du rundt resten av livet uten hjerte – med bare et tomrom som du febrilsk forsøker å fylle med noe, eller noen. Men du får det ikke til! Det er et umulig prosjekt som du aldri gir opp. Du forsøker med alt du har å gi opp, slutte å føle, gjøre deg selv til et objekt for andre bare så du selv slipper å føle deg som et menneske. Men innerst inne vet du at dette er enda et feigt forsøk på å fylle noe. Det noe som du ikke lenger en gang kan sette ord på. 

Jeg husker følelsen, som om hjertet veier mer enn kroppen, at det når som helst kan sprette ut av brystet ditt og sprute ut over hele veggen. Jeg tror det kalles ensomhet…

Sårbarhet og Styrke

Vær forberedt på å savne og sørge. To svært vonde følelser som du kommer til å takle utmerket.

Vi er så sårbare, men aller mest sterke. Det er en fin kombinasjon. Du er sårbar når du kan, og sterk når du må. Nå har du ikke noe valg. Hvis du har mer av den ene enn den andre, og bruker den sterke delen av deg som overlevelsesmekanisme; sett tøffheten på pause littegrann en gang iblant og gjør plass til sorg og tårer og fortvilelse.

Kombinasjonen av sårbar og sterk har du i deg – og den gjør at du kan komme gjennom alt som kommer din vei.

Jeg vet det gjør vondt, noen ganger så vondt at du ikke tør å kjenne på følelsene dine. Det tar tid. Bare sørg for å tillate deg å være svak oppe i alt dette sterke. Tiden leger ikke alle sår, men den leger noen.

Når man mister mennesker i livet, innser man at uansett hvor mye tid du tilbragte med de, eller hvor mye du satt pris på de, og fortalte de hvor glad du var i de – kommer det aldri til å føles som om det var nok. Den følelsen kommer til å bestå.

Den smerten du føler i dag vitner om et stort hjerte med evne til å elske noen mer enn deg selv. Den smerten vil gå bort, og erstattes av minner og savn. Dagen kommer hvor du ikke lenger gråter når du tenker på din kjære som døde fra deg, men smiler. Tro meg.

Minn deg selv på hvordan det var å ta på de, lukte de og kjenne de. Du kommer aldri til å glemme det.

Minn deg selv på hvordan det var å ta på de, lukte de og kjenne de. Du kommer aldri til å glemme det.

 

Til slutt vil jeg legge til en uredigert tekst jeg skrev til mamma for en stund tilbake. Dette viser jeg ikke til noen. Aldri. Hun gikk bort for 11 år siden, jeg er ferdig med å sørge for lenge siden. Allikevel får jeg behov for å skrive ting som dette fra tid til annen. Tenkte kanskje det er betryggende for deg som er midt i sorgprosessen og se hvor naturlig det er å savne, selv etter mange år. Og ikke minst at du ikke er alene om det.

Hei mamma, 

Hvordan går det? Jeg har det bra. Livet byr på så mange vakre ting, selvom plassen din fortsatt står tom.

Jeg satt her hvor jeg sitter nå for et par timer siden og tenkte, hvem kan jeg ringe? Jeg føler at jeg endelig vil snakke om alt som har skjedd, og kjente at det var en eller annen person jeg hadde behov for å snakke med, men kom ikke på hvem. Så jeg lot være.. Helt til jeg kom på at den personen var deg. Det er DEG jeg trenger nå. Det er DEG jeg må snakke med mamma.

Kan du ikke bare komme ned? En liten tur.. Så mye har skjedd siden sist, det har gått 11 år, og jeg trenger å se deg og ta på deg. Jeg kan føle deg hele tiden– men nå trenger jeg mer. Jeg trenger råd, trøst, og kjærlighet. Du vet, den typen råd og kjærlighet bare mammaer kan gi.

Jeg skjønner at det er umulig. Jeg ble aldri gal. Husker du ikke hvor redd jeg var for det? Hehe.. Jeg var redd for ALT. Det meste har gått over. Jeg har fortsatt dager hvor jeg er redd for mørket, men de fleste fryktene mine børster jeg lett av meg.

Herregud, nå spiser jeg min favorittmiddag– frokostblanding (og det er din fortjeneste), til Damien Rice (som jeg konsekvent sluttet å høre på når jeg var 18) og griner. Bare for å tegne et bilde for deg. Nå ler jeg og.. Kan ikke se bra ut. Godt det er bare du som ser meg.

Jeg savner deg. Hver dag. Jeg er ikke trist. Minnet om deg får meg bare til å smile (og gråte litt noenganger). Tiden har den effekten på vonde ting.

Men noen ganger skulle jeg ønske du var her.. Selv om jeg smiler når jeg tenker på deg, og det betyr at jeg takler sorgen og savnet på en ”riktig måte”, betyr ikke det at jeg ikke er litt forbanna.

Du skal jo være her? Er det ikke det som er greia med foreldre? Man har de uansett.. Det er tryggheten, ankeret i livet. Helt til man er ordentlig voksen, har egen familie og gir slipp på de eldre – vel, fordi det er naturens gang. Du var 37 år. 10 år eldre enn jeg er i dag. Og selv om jeg er voksen er ikke det ensbetydende med at jeg ikke trenger deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, annet enn at du var den eneste som ga meg en klem uten at jeg ba om det.. 

Uansett, elsker deg, sov godt.

Det hender jeg får behov for å skrive til henne, og det føles ganske fint. Men det er en grunn til at jeg ikke lar noen lese det, man føler seg litt sprø når man snakker til noen som er borte. Ikke gjør det – ikke føl deg teit! Bruk den du har mistet for alt det er verdt, de kan nemlig leve videre i hjertet ditt.

Jeg skrev om sorgprosess og hvordan tiden kan brukes konstruktivt etter man har mistet noen; Den vonde ventetiden.

Du som leser dette, kjære vakre venner, det kommer til å gå bra. Jeg lover. Akkurat nå burde du gråte litt og tenke at du er mye sterkere enn du tror, og at sårbarheten din også er et tegn på hvor modig du er.

Albert Pike sa; What we have done for ourselves alone dies with us; what we have done for others and the world remains and is immortal.

Tenk på alt den du har mistet gjorde for deg. Det kommer til å leve.. For alltid <3

Del glede – gi glede!

In the sweetness of friendship let there be laughter, and sharing of pleasures. For in the dew of little things the heart finds its morning and is refreshed
– Khalil Gibran

Vennskap er definisjonen på deling.

Vennskap er definisjonen på deling.

Jeg har verdens beste venner. Jeg er så heldig at ikke bare er de der om ting er vonde, de er der når ting går bra også. Vi deler hverdagsgleder, store gleder og nye ting som skjer i livene våre. Viktigst av alt – vi blir oppriktig glad på hverandres vegne. De får meg til å le hver eneste dag.

Vi er gode på å støtte andre når livet går dem imot. Forskning viser at det er like viktig å støtte andre når de har opplevd noe godt.

Hvordan reagerer du når andre forteller om en god nyhet, eller deler stolte øyeblikk?

Jeg skrev om å få seg en heiagjeng tidligere, i innlegget Hvordan få bedre selvfølelse? – nå har jeg funnet en teori som støtter opp under dette.

Martin Seligman har skrevet boken «Flourish» som handler om å bygge gode relasjoner – oppskriften ifølge Seligman er «active, constructive responding». Man bør feire hverandres små og store triumfer gjennom en aktiv, konstruktiv respons. Kan det være så enkelt? Er det egentlig enkelt?

Konstruktiv vs destruktiv

Måten vi reagerer på når andre deler gode nyheter eller forteller noe bra, er avgjørende for relasjonene våre. Vi reagerer enten kontruktivt eller destruktivt – og har i vår makt å undergrave eller styrke dem.

Det er funnet at par som deler opplevelser og feirer hverandres gleder ikke bare bygger robuste relasjoner, det er også de som holder sammen.

Det er fire typer responser.

Sett at en venn forteller deg at han har fått en ny jobb. Hvordan reagerer du? (psykologisk.no lister opp disse fire responsene):

  • Aktiv og konstruktiv respons: «Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på den lenge. Fortell! Hva skjedde? Når begynner du? Dette må vi feire.»
    Nonverbalt: Du ser på vennen din, smiler, gir kanskje en klem, river i et glass.
  • Passiv og konstruktiv respons: «Flott. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer.
    Nonverbalt viser du få positive følelser.
  • Aktiv og destruktiv: «Innebærer ikke det mer reising? Hvordan skal du få til det?»
    Nonverbalt: Du rynker brynene, og viser andre tegn på negative følelser.
  • Passiv og destruktiv: «Hvor skal du i helgen?»
    Nonverbalt: Du viser at du overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

 

1383506939 (1)

Vær tilstede

Det er ikke nødvendigvis en vane for oss å reagere utelukkende positivt og aktivt. Noen gjør det av natur, fordi de rett og slett blir direkte glad på andres vegne. Andre gjør det fordi de har øvd.

Seligman sier man må øve til det blir en vane.

Vi er opptatt med egne ting eller tanker – ofte er vi et annet sted enn her og nå. Å øve på å lytte til andre, og respondere mens de snakker er ikke bare godt for relasjonen, men for deg selv også. Ikke bare kan du kjenne på hvor oppriktig glad du blir av andres glede, men du øver også på å være tilstede i øyeblikket.

En måte å gjøre det på er å lytte nøye når andre forteller om noe som har hendt – i tillegg gi aktive, konstruktive responser slik at du oppmuntrer andre til å fortelle mer. Legg merke til hva det gjør med den som forteller!

Det å dele andres glede påvirker relasjonen direkte, og det er deilig å oppleve hvor bra den som deler føler seg. Poenget med dette er å få en sterkere relasjon til venner, kollegaer, kjæreste eller barna – å jobbe med å være tilstede mentalt, og å dele glede.

Dette underbygger innlegget om selvfølelse og heiagjeng – å responsere på en aktiv og konstruktiv måte er å heie! De blir glad, du blir glad! Enkelt.

Når ting er bra

Når noen opplever noe vondt er vi der for de. Vi forsøker hvertfall. Det er ordtak som sier: Søk dine venner oftere i deres motgang enn i deres medgang. Såklart ligger det noe i det. Man skal være der for de man er glad i. Men å være der for noen betyr også å dele gledene. Det er vel så avgjørende hva angår tillit og relasjonsbygging.

Jeg sa det i et tidligere innlegg, og sier det igjen – ikke undervurder effekten av å heie på noen, å dele deres glede!

(Kilde: psykologisk.no)
Blogglink-test

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

il_fullxfull.455949487_g9wx

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv?Hvorfor smiler du ikke?Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!

Tiltrekning ved første blikk

For me, physical beauty is never the reason for attraction to anyone
– Katrina Kaif

Hvorfor er det sånn at når vi er i et rom med 10 eller flere mennesker, så trekkes vi til èn?

Hva gjør at vi velger en fremfor en annen? Og hva er det som gjør at du har lyst til å ta av vedkommende buksene med en gang du har møtt de?

Biologien vår kan dra oss sammen.

Hva med kjærlighet? Vi dør for kjærlighet, tar liv for kjærlighet, lider av det, unngår det, søker det og lever for det. Det finnes ikke et samfunn i verden som ikke har romantisk kjærlighet. Har kjærlighet noe med tiltrekning å gjøre?

Det som er sikkert er at vi har mye mindre kontroll enn vi tror.

Sanselig tiltrekning

Mye av den skjulte ”loven om tiltrekning” ligger i sansene våre. Vi har alle opplevd å bli tiltrukket av noen uten å helt kunne sette ord på hva det er ved vedkommende. Eller vi har falt for noen som ikke engang har de egenskapene vi ønsker. «Han/hun har bare ett eller annet ved seg» har jeg både hørt og sagt selv. Og det er ikke tull. Det «noe ved seg» vi da snakker om kan ofte forklares gjennom biologien.

5-signs-of-attraction-01

LUKT
Luktene våre utløser reaksjoner vi ikke er klar over. Nesen vår kan skille mellom 10.000 forskjellige lukter. Har du opplevd at du syntes noen bare lukter godt, selv når de ikke har dusjet og egentlig er litt svette?

Vi har noe som heter MHC – (fra engelsk «Major histocompatibility complex», kalles HLA hos mennesker) vevstypeantigen. Det er et sett molekyler som definerer vevstypen din. De spiller en viktig rolle i immunsystemet vårt, og bestemmer blant annet blodtype og om en organtransplantasjon mellom to individer er mulig eller ikke. Molekylene gjør at vi ikke faller for personer hvis genetiske oppbygging likner for mye på vår egen, noe som er avgjørende for å få et friskt barn. Vi blir altså instinktivt tiltrukket av noen med ulikt immunforsvar enn vårt eget. Evolusjonært sett er dette smart for å sikre den beste kombinasjonen, sterkeste helsen og overlevelsesevne for avkommet.

Denne informasjonen får vi gjennom lukten av en annen person.

Feromoner (kjemikalier/»dufter») skilles ut fra mannens hud – kvinner tiltrekkes de duftene som biologisk passer de best. Vi merker ikke at vi lukter de.

For eksempel androstadienon, et kjemikal i menns svette, påvirker kvinners tiltrekning, opphisselse og humør – og har en direkte effekt på kvinners nivå av kortisol og øker pulsen og pusten. Det fører til også til økt sexlyst. Det vil si den riktige svetten fører til økt sexlyst. Kult ikke sant?

SYN
Sansene våre mottar visuelle hint uten at vi er klar over det. En ting er at vi syns noen er attraktive – men bakgrunnen for at vi syns det er gjerne mer kompleks enn store pupper og brede skuldre. Vi betrakter ubevisst – blant annet ansiktssymmetri. Vi finner mennesker med symmetrisk ansikt mest attraktive. Østrogen og testosteron spiller en viktig rolle i ansiktsutviklingen når vi vokser opp, og signaliserer genetiske fordeler og ulemper.

Forholdet mellom midjen og hoftene er viktig for både menn og kvinner. Det gir informasjon om reproduktiv levedyktighet. Så når menn kommenterer rumpa til en kvinne, er det ofte hoftene – og forholdet mellom midjen og rumpepartiet som tiltrekker.

Angelina Joile er prakteksemplar på et symmetrisk ansikt

Angelina Joile er prakteksemplar på et symmetrisk ansikt

HØRSEL
Kvinner finner menn med dyp stemme mest tiltrekkende, og menn finner kvinner med med lys stemme mest tiltrekkende. Ikke nok med det, tonehøyden på kvinners stemme forandres gjennom den månedelige syklusen; stemmen heves og blir litt lysere for å gjøre henne mer attraktiv for menn når hun har eggeløsning.

Vi blir rett og slett tiltrukket av de som har stor sjanse for å videreføre genene våre på en god måte.

Underbevisst tiltrekning

Underbevisstheten står for hele 90% av valgene vi tar. Også når det gjelder valg av partner.

MINNER
Vi kan bli tiltrukket av mennesker som vi assosierer med positive minner fra fortiden. Noe som vekker noe vi har savnet, eller noe vakkert vi husker. Det betyr ingenting, og om din utkårede assosieres med noe positivt er jo det bare bra.

Mennesker velger også noen ganger de som likner andre signifikante i livet – som foreldre og omsorgsgivere. Dette gjør vi uten at vi er klar over det, og kan ha både positive og negative konsekvenser, alt ettersom hvor sunt det du søker er. Dette er veldig fint å være bevisst på.

Jeg har skrevet mer om hvordan vi velger partnere basert på fortiden i dette innlegget: Derfor sårer vi hverandre.

HORMONER UNDERVEIS
Om tiltrekningen er gjensidig, noe den vanligvis er – dersom du har latt deg bli dratt avsted med hormonene dine, begynner man kanskje å møte denne biologiske matchen. Jeg vil anta man begynner å ta på hverandre tidlig, da det nesten er uimotståelig. Når man berører hverandre, og er intime utskilles hormonet Oxytocin. Det kalles også «kjærlighetshormonet», «kosehormonet», «tilknytningshormonet»… Det er det en grunn til! Hormonet utskilles ved nærhet og under fødsel. Jo mer intimt, desto større utskillelse – klemmer, kyssing, sex, ved orgasme.

Effekten er massiv – les mer om berøring og oxytocin her: Får du for lite berøring?

Det har en beroligende, deilig og angstdempende effekt. Vi får lyst til å pleie og ta vare på hverandre.. Det øker lysten til å være sammen ytterligere.

VISSTE DU AT.. sæd gjør deg lykkeligere?
Hormoner i sæd kan ha positiv påvirkning på humøret. En studie ble gjort, hvor de studerte par som hadde sex med og uten kondom. Sæd inneholder testosteron, østrogen, FSH, LH, prolactin, fruktose og prostangliner, disse stoffene fantes i større konsentrasjoner i kvinnens blod etter samleie, som betyr at kroppen har tatt dem opp. Forskerne fant mindre depresjoner og mer lykkefølelse hos kvinner som hadde ubeskyttet sex.

Kjærlighet?

Kjærlighet eller forelskelse har ingenting med tiltrekning å gjøre.
Du kan være fysisk/biologisk tiltrukket av en person, og kjenne at du bare vil ha han/henne – uten å være forelsket. Våre instinker i denne forstand er innrettet på finne den riktige personen å ha sex med.

Men så skjer det ofte noe når man tilbringer tid med noen man er seksuelt intime med. Hormonet oxytocin slår inn, vi får lyst til å kose mer. Og hvis vi liker personen bak hormonene i tillegg, kan vi begynne å føle en form for eierskap. Eieskapsfølelsen er mest vanlig blant menn – plutselig merker man at man er litt sjalu for eksempel, og vil helst han denne personen for seg selv. Instinktmessig hadde det vært rart om mannen ikke reagerte sånn, så om du som leser dette er en av de er det helt naturlig.

Det som er flott er at sex mellom to mennesker som har lyst på hverandre fra før av blir enda bedre om man blander inn litt forelskelse. Skal ikke undervurdere lidenskap, og da må det følelser til. Til og med kaffen smaker bedre om man er forelsket.

Helen Fischer har forsket på kjærlighet og tiltrekning i over 20 år – og forteller i videoen under om hva det er i hjernen som er årsaken til at vi føler begjær og tiltrekning. Hun forklarer at kjærlighet ikke er en følelse, og også hvor stor forskjell det er på menn og kvinner. Veldig spennende.

Man kan syntes noen er vakre, kjekke og kanskje ha et bilde av drømmemannen/kvinnen i hodet – men så ender man sjelden opp med den typen man har sett for seg. Om den du er tiltrukket av har et vakkert ytre er du heldig, se på det som en bonus. For det er i bunn og grunn ikke det som gjør at vi trekkes til vedkommende. Hvertfall ikke etter man har håndhilst og luktet litt på de.

Hvordan få bedre selvfølelse?

«The best way to cheer yourself up is to try to cheer somebody else up»
– Mark Twain

Mine forbilder

Mine forbilder

Når er sist gang du opplevde å bli heiet på om det ikke var i maratonsammenheng?

Barn heier på hverandre hele tiden, de heier også på toget, på såpeboblene og på figurene på barne-tv. Så jeg sier ikke at vi skal bli helt rare, jeg mener bare vi har noe å lære av det barnet vi en gang var.

Det er akkurat som vi blir smartere på noen områder og dummere på de viktige områdene når vi blir eldre. Vi slutter med de tingene som er opphavet til masse glede. Jeg passerte noen barn i frognerparken for en stund tilbake som stod og blåste såpebobler og holdt på å dø av latter.

Jeg tenkte «Wow, tenk om jeg kunne bli glad så glad som de blir over såpebobler over noe som helst..»

NÅR DAGENE ER LITT GRÅ

…Er det vanligvis forårsaket av ditt humør og din selvfølelse.

Alt føles tungt, du har ikke lyst til å dra på jobb, eller lage mat, eller smile. Og når du møter deg selv i speilet ser du antakeligvis en dust som verken er spesielt attraktiv eller kul. Du tar selvsagt feil – men når selvfølelsen skranter er vi ikke så flinke til å gjøre noe med det selv.

Hva om du plutselig fikk en sms av en venn: «Du er verdens beste! Ønsker deg en vakker dag!«. Det hadde gjort noe med dagen. Ikke bare er det bevist at gode ord, komplimenter eller det jeg vil kalle det, en heiagjeng, har en direkte innvirkning på hvordan vi føler oss – det fører som oftest også til at vi heier tilbake. Dette har en sirkeleffekt, vi føler oss ytterligere bedre når vi heier på andre.

SELVTILLIT VS SELVFØLELSE

Jeg snakker om selvfølelsen, det er den de fleste sliter med. Det er lav selvfølelse som er årsaken til at vi generelt ikke føler oss bra nok, eller trygge nok. Jeg var på Tenk Smart kurs hos Haugli Uppard hvor jeg lærte mer om forskjellene på selvtillit og selvfølelse:

Selvtillit handler om hva du gjør. Faglig kompetanse kan gi deg høy selvtillit på det området. Om du er god til å sykle, har du selvtillit når du er på sykkelen. Det er altså resultatorientert, og selvtilliten øker i den graden du mestrer noe. Jeg har for eksempel høy selvtillit på at jeg kan skrive, og føler meg trygg bak tastaturet.

Jeg bowlet med en jeg gjerne ville imponere her om dagen, jeg er forferdelig i bowling – og hadde null selvtillit på det området fordi jeg ikke mestrer det. Selvtilliten er altså avgrenset til de områdene du mestrer. Ros bygger opp under selvtilliten vår – og vi får ros når vi mestrer noe. For eksempel et salg i jobbsammenheng, eller når du sykler over målgrensen. Da klapper vi og sier du er flink.
Ergo; med kun selvtillit i bildet er vi avhengige av visse omgivelser/situasjoner for å ha det bra/føle oss trygge.

Selvfølelse handler om hvem du er. Jeg snakker nå om personlig kompetanse. Om du selv syns du er bra, snill, flink – om du er klar over dine gode egenskaper. Denne følelsen er i motsetning til selvtillit, universell; du tar med deg selvfølelsen din overalt. Uavhengig av situasjon vet du at du er både kompetent og varm og god. Da føler du deg også trygg.

Når jeg var på bowling var selvtilliten lav, men jeg hadde det både gøy og følte meg trygg fordi selvfølelsen er god. Anerkjennelse bygger opp under selvfølelse – om du opplever å få positive tilbakemeldinger uavhengig av resultat, fordi du er du.
Ergo; med en god selvfølelse kan vi ha det bra/føle oss trygge uavhengig av omgivelser/situasjoner.

HEIAGJENG!

Mange av oss trenger å få opp selvfølelsen. Om du skal skrive ned alle dine positive egenskaper, hvor mange ord får du? Gjennomsnittet er 5. En gjeng bråkjekke advokater i et stort firma fikk beskjed om å gjøre det samme, ingen hadde flere enn to ord. De var rake i ryggen, fulle av selvtillit, og visste hvor gode de var i jobben sin og prestasjonsmessig. Men når det kom til hvem de egentlig ER, hvordan de føler om sin egen person – klarte de færreste å komme på noen gode ting. Selvfølelsen var lav.

Vet du hva som hjelper – å bli heiet frem av andre! Og å heie frem de..

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen - ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen – ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

 

Finn deg en heiagjeng, noen som heier på deg! Fordi vi ikke er så flinke til å heie på oss selv.
Hvordan? Det er bare å begynne det, start med å sende oppmuntrende meldinger til vennene dine – se hvem som henger seg på og heier tilbake. Plutselig har dere blitt en del av hverandres heiagjeng, og du vil ikke tro hvor stor effekt det har.

Jeg har spesielt en venninne som er en hel heiagjeng i seg selv. Hun heter Kristina, og inspirerer meg til å heie tilbake. Jeg fortalte henne om en spennende jobbmulighet jeg har fått, noe som bare angikk mitt liv, og responsen hennes var så vakker og heiende at jeg måtte legge det ut på Instagram:

FEELGOODFOLK

Noen mennsker er det jeg liker å kalle «Feelgoodfolk». Vi snakker om Feel-good filmer, som alltid får oss til å føle oss litt bedre etter vi har sett de. Jeg har en liten samling filmer som jeg ser igjen og igjen – hver gang jeg trenger en oppmuntring. Men så har du de menneskene som er naturlige Feel-good mennesker. Ta vare på de. Jeg er så heldig å bo med en feelgood person, hun heter Lene.

Jo eldre jeg blir, og flere mennesker jeg møter, desto mer ser jeg hvor viktige disse menneskene er. De heier på deg gjennom atferden sin.

do-go-feel-good-slide

Hvem i livet ditt får deg til å:

  • Smile?
  • Le?
  • Føle deg bra?
  • Føle deg godtatt?
  • Kunne være helt deg selv?
  • Få lyst til å bli en enda større versjon av deg selv (fordi du allerede er så fin)?

De fortjener å bli en del av heiagjengen, og de fortjener å bli heiet på!

I mellomtiden heier jeg på DEG! Du er så mye bedre enn du tror :)

Kilde: Haugli&Uppard

Selvrealisering og tilfeldig sex

«What a man can be, he must be. This need we call self-actualization»

– Abraham Maslow

Hva menneskets høyeste mål i livet?

I dag snakker vi om selvrealisering – og dømmer begrepet samtidig som om det er noe som har blitt kastet opp av det vestlige indivudialistiske samfunnet. Når en kvinne sier hun vil «realisere» seg selv, fniser folk og hører «jeg vil ikke ha barn og familie, jeg er så sykt en kvinne av tiden».

SELVrealisering; skikkelig egoistisk, en trendgreie og kun mulig å ha som «livsmål» om man lever i et samfunn som godtar det. Hva med de mer kollektivistiske samfunnene, som vi både misunner for deres gjensidige, rene kollektivisme og dømmer for deres mindre heldige status globalt?

Vel, selvrealisering er ikke noe nytt. Eller vel, kanskje for kvinnen i manges øyne.

ARISTOTELES

Aristoteles (født 384 f.v.t) sa at menneskets høyeste eller beste muligheter er knyttet til bruken og utviklingen av dets form, av fornuftsjelen i erkjennelsesvirksomhet. Med andre ord, vi har et mål om selvrealisering (selvaktualisering); virkeliggjøring av de positive muligheter eller potensiale som vi er utstyrt med. Om vi klarer å aktualisere det gode/positive/beste skaper dette velvære og lykke.

Psykologen Maslow presenterte det han kalte «behovspyramiden» i 1943, med «selvrealisering» like over primærbehovene våre:

 

img_maslows

 

La folk få realisere seg selv uten at du forteller dem hva du syns passer best.

SELVREALISTER

Kaller oss det, vi som kjører på med egne planer og gjør det vi kan for å komme opp og frem og kanskje tilbake igjen. Vi forsøker å realisere oss selv, vårt potensiale. Dette begrepet springer ikke ut fra dagens vestlige samfunn, men fra en helt annen tid hvor samfunnsutviklingen ikke hadde påvirkning på normer på samme måte. Det er et menneskelig behov som gjør oss lykkeligere og som bør respekteres.

Jeg kjenner mange som dømmer oss kvinnelige selvrealister. Vi som jobber litt for mye og er på fester i helgene (noen ganger ukedager) og har tilfeldig sex.

«Har du kjøpt leilighet enda?» «Har du kjæreste?» «Når har du lyst på barn da?» «Du blir ikke noe yngre.

Give us a break!

Selvom du er lykkelig med en miniversjon av deg selv og en overarbeidet ektemann, betyr ikke det at vi andre kvinner ikke er det. Enten er du sjalu eller så mener du det «for vårt beste». Det er på tide at folk tar innover seg at de ikke aner hva som er best for en annen selvstendig person.

GIFT OG HUS OG BARN

Nå skal ikke jeg gjøre det samme tilbake, og anta at de som ikke har tatt høyere utdanning eller vil ta ego-sjanser, ikke realiserer seg selv. Man kan realisere seg selv gjennom å få barn for eksempel, gjennom å være en god forelder. Og jeg tror på ingen måte at om du er gift og har hus og barn så er det det eneste du har. Jeg har like mye respekt for de som stifter familie som de som ikke gjør det, jeg syns det er en vakker ting og gleder meg til den dagen selv.

Vi selvrealister vil også ha familie. Selvrealiseringen går ikke på bekostning av det. Ok, jeg kunne kanskje brukt mer tid på dating enn bak PC-skjermen, men føler ikke jeg realiserer mitt potensiale over en øl med en fremmed fyr som mest sannsynlig bare vil ha seg et ligg den kvelden. Så det kommer vel an på hva man har å by på.

Vi er alle forskjellige. Det er det folk må forstå. Selvom samfunnet legger opp en normativ vei for oss før vi engang har utviklet kognitive evner, betyr ikke det at alle har samme behov – samme utgangspunkt eller samme potensiale.

1639781-11-1365924776683

«DU BURDE…»

Selvom det lønner seg økonomisk å eie en leilighet i dag, betyr ikke det at alle har lyst til å sitte fast på ett sted. Selvom vi bør ha et stabilt liv for å klare å tilpasse oss 8-16 arbeidsmiljøet, og ha en jobb som sørger for at du passer inn økonomisk, sosialt og statusmessig – er det ikke nødvendigvis best for personen dette angår. Og selvom det er «på tide» for kvinner på 28 å få barn oppe i alle disse kravene om bosted og arbeidsliv – betyr ikke det at man må eller burde ha lyst.

Jeg kjenner flere som er stresset over at de ikke har «mann og barn» – de føler de ikke kommer noen vei i livet på grunn av det. Da er det noe som er skjevt i samfunnet. Aldri har jeg hørt en mann si han føler han ikke kommer noen vei fordi han ikke har kone og barn.

Jeg prøver å si til dere som har det stabile familielivet at dere må forstå oss andre som ikke har samme behov. Og til alle oss andre prøver jeg å si; Slutt å stress! Alle disse «du burde..»-normene kan brenne i helvete, gjør din egen greie og ikke skam deg fordi du ikke er der «du burde». Disse som forteller deg hva du bør, både enkeltpersoner og samfunnet, vet ikke hva de snakker om. La oss ikke ta det for gitt, bare fordi så få stiller spørsmålstegn ved det.

dontbeliveeverythingyouthink

SELVREALISERING OG TILFELDIG SEX

Hvis noen hadde plassert meg i et hus på landet, gitt meg noen millioner i gjeld, gjort meg gravid og sagt «nå skal du først gå sånn i 9 måneder, før du skal være hjemme i 1 år med hemoroider, våkenetter og sprengte pupper, før du kan karre deg tilbake til jobben din som egentlig ikke vil ha deg lenger» hadde jeg anmeldt de.

En dag vil jeg ha både det ene og det andre, i mellomtiden klarer jeg meg utmerket med selvrealisering og tilfeldig sex.

«Housework is work directly opposed to the possibility of human self-actualization», sier sosiologen Ann Oakley.. Sier ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men at Oakley er en 70 år gammel veldig smart dame.

Selvrealisering er like stort i de kollektivistiske samfunnene, eneste forskjellen er mulighetene og potensialet og hva vi velger å realisere.

Dere som har det trygge kjærlighetsbåndet midt i A4-stabilitet, kudos! Bra for dere. Virkelig. Dere andre som føler dere kanskje er i andre enden, hva så? Gå på noen eventyr og husk at det ikke er noe i veien med deg eller livet ditt :)

Styggen på ryggen?

«Er det rart jeg er redd, styggen på ryggen er han jeg prater med mest»
– OnklP

images

Jeg er en av de mange innenfor psykologifeltet som beundrer OnklP for hans beskrivelse av angst. Ordet «angst» er enda litt tabu – «Styggen på ryggen» beskriver det perfekt, og er kanskje lettere å forholde seg til. La oss snakke om deg og meg og styggen på ryggen.

HVA ER ANGST?

Angst er en naturlig reaksjon, og i utgangspunktet et sunn respons på noe som kan være farlig. Det er en del av overlevelsesinstinktet vårt. Det er et varselsignal som verner oss mot farer. Angsten varsler også om følelser vi dytter bort, eller ikke vet vi har.

Det er når angsten overtar kontrollen og reaksjonen ikke lenger er hensiktsmessig at den blir et problem.
Når vi opplever frykt uten at det er fare på ferde.

Angst kan oppleves svært forskjellig – alt fra engstelse til panisk katastrofefølelse. Hjertebank, kaldsvette, skjelving, svimmelhet, pustevansker, hetetokter, spiseproblemer og muskelspenninger er kjente symptomer. Men vi reagerer ganske personlig på angst – noen får mageproblemer, andre sover ikke.

Vi opplever angst i ulike situasjoner – men i selve situasjonene beskriver vi ofte de samme indre følelsene; maktesløshet, følelsen av å ikke strekke til, udugelighet eller følelsen av å ikke bli sett.

TYPER ANGST

Det er mange typer angst. Kort om noen av de:
Generalisert angslidelse i psykologien kjennetegnes av bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder. Det er en indre uro og en frykt som på sett og vis ikke har noe ansikt. Vi konstruerer skrekkscenarioer vi kan bekymre oss for slik at frykten på sett og vis får et forståelig ansikt.

Fobisk angst er en type assosiert angst. Man blir redd for situasjoner som ligner den opprinnelige situasjonen som utløste angstreaksjonene. For eksempel angst for å være inne / ute / alene / ha folk bak deg / folkemengder / imtimitet / seksuelt samvær.

Angstanfall eller panikkanfall er en avgrenset episode med intens frykt eller ubehag; hjertebank, følelse av å ikke få puste, skjelving, frykt for å dø, besvimelse, forandring i opplevelsen av en situasjon/person o.l.

Sosial fobi er en vedvarende og markert angst for sosiale situasjoner eller situasjoner som innebærer prestasjon. I dette ligger en frykt for å bli vurdert av andre, redd for å ikke være bra nok.

Angst for angst gjør at man unngår situasjoner hvor man er redd for at angst skal inntre. Vi tror ikke vi klarer å mestre en situasjon, og vi lærer det heller ikke fordi vi unngår alle situasjoner som vi tror leder til angst. Denne atferden bygger opp under det vi er redd for; at livet er farlig. Kan lede til generalisert angst.

Separasjonsangst angår hovedsaklig barn, men man kan ta det med seg i voksen alder. Det innebærer frykt for å være alene, og blir redd for at noen skal forlate en. Dette kommer oftest i forbindelse med traume eller tap. Små barn reagerer med å måtte være nær sin sikkerhetsbase, ofte mor, og får panikk om mor ikke er til stede.

ANGSTENS PARADOKS

Å ha angst kan være direkte vondt, derfor er vi opptatt av å holde den på avstand. Dermed kjempes det ofte mot angsten i frykt for å få den.

Vi utvikler angst for angsten selv. Vi kjemper mot oss selv, for den er en del av oss er den ikke?

OnklP gjorde noe svært interessant, og noe jeg liker svært godt – han satt ord på lidelsen. Styggen på ryggen blir omtalt som en person. Vi gir angsten en egen rolle, og han er ikke velkommen. Men han er jævlig irriterende der han sitter og trekker oss ned.

Det vi egentlig gjør når vi setter ord på denne onde fyren som ødelegger for oss, er å distansere oss. Vi sier at angsten ikke er hele meg – men noe vi kan fjerne, gjør vi ikke?

IKKE BEKJEMP FØLELSENE – MEN DISTANSER DEG?
Ulike metoder for å kvitte seg med angst.

Jeg tror det er fint å distansere seg fra dette vi kaller angst, og på den måten skille mellom en selv og han dusten vi ikke trenger. Dette kan være en måte å kvitte seg med angsten på.

Gi angsten et navn, og finn ut hva som kjennetegner han.

Kanskje angsten til OnklP, Styggen på ryggen, representerer usikkerhet, frykt for mennesker, frykt for å ikke klare å komme seg gjennom hverdagen og dårlig selvbilde – at man ikke verdt noe. Det går an å skrive ned dette i en kolonne – og i kolonnen ved siden av skrive ned det motsatte. For eksempel ved siden av «usikkerhet» kan man skrive «selvsikker». Ved «ikke verdt noe» kan det stå «verdifull» osv. Og deretter finne metoder for å komme fra «usikker» til «selvsikker». Dette trenger de fleste hjelp av en terapeut for å få til – så ikke stress om det virker tungt eller umulig å klare det på egen hånd. Bare vit at det er mulig.

Samtidig er det viktig å ikke bekjempe følelsene sine i midten av dette. Når vi bruker masse krefter på å ikke få angst, utvikler vi angst for angsten som nevnt over. Dette vil vi unngå. Ved å distansere oss og gi lidelsen et navn, kan vi muligens lettere utvikle angst for han styggen på ryggen. Han blir kanskje noe som føles sterkere enn oss. Da tar vi i bruk andre metoder – som kan være svært ubehagelig, men som fungerer for mange.

Anxiety

Sett ord på følelsene! Du har hørt det før og tenker kanskje at jeg kan dra til helvete når jeg sier det. Men gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner. I mangel på et språk som kan formidle dine psykologiske problemer, viser dette seg ofte i kropplige og psykiske symptomer. Se etter de følelsene som virker truende, se innover. Det handler om å håndtere vårt indre liv med innsikt, aksept og selvforståelse.

Det er her psykologen kommer inn i bildet. For det er ikke alltid lett å sette ord på det som skjer med en selv, og dermed ikke lett å løse selv. Men spør deg selv neste gang angsten slår ut; Hvorfor reagerer jeg så kraftig i denne situasjonen? Skriv ned noen stikkord om hva du er redd for. Det i seg selv vil minke rekasjonen din. Sett ord på følelsene, og finn deretter ut når de kommer og hvordan de utspiller deg. Allerede nå har du et overtak.

Du har selv nøkkelen til å bli bedre. En psykolog kan bare hjelpe deg med å ta i bruk verktøyene du allerede besitter.

DU ER IKKE ALENE

Jeg er «hun blide som alltid er sosial og full av energi». Det stemmer veldig ofte. I tillegg jobber jeg med mentaltrening og er snart psykolog.

Men tro meg, jeg har mine mørke sider som alle andre. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har våknet om morgenen, stått opp, snudd på vei til badet, dratt for gardinene, låst døren, krøpet opp i sengen, slått av telefonen og gjort pusteøvelser i håp om å få sove igjen.

Når jeg hadde kjærlighessorg i fjor fikk jeg helt panikk, eller angst som vi kaller det. Jeg hadde dette bildet som bakgrunnsbilde på mobilen, macen og iPaden slik at jeg hadde det lett tilgjengelig:

1386154274

 

Jeg måtte se på det flere ganger om dagen for å huske å puste. Takk til hun som skrev dette – det fungerte faktisk å bare lese når dagene var tunge. Og nå ser jeg tilbake på den tiden og smiler.

Husk at det er evnen til å føle som skiller det menneskelige fra det umenneskelige – noen mennsker føler veldig mye, og er på den måten kanskje mer utsatt for angst. Det betyr ikke at du er unormal. Jeg tenker at det er lov å tekke for gardinene en gang iblant. Vi er så eksponert i dagens samfunn, og selvom vi velger dette selv tror jeg motreaksjonen til måten vi lever på er litt angst. Jeg tror vi har litt angst alle mann. Men om styggen på ryggen er en sterk jævel som hindrer deg i å ha det bra, da må du gjøre noe med det så fort som mulig. Det er uten tvil mulig å fjerne han for godt :)

Vi snakker om angst på ulike måter. Du kan lære mer her: Angstringen.noHelsenorge.no .

Vi snakkes :)

Få overtaket i sosiale situasjoner!

«The most important single ingredient in the formula of success is knowing how to get along with people»
– Theodore Roosevelt

 Syns du det kan være ubehagelig å møte mennesker for første gang?

Eller at noen mennesker tar hele showet, mens du blir sittende på sidelinjen?

Hva med å kunne snu en situasjon til å fungere best for deg?

Mange mennesker føler seg utrygge og rare i nye sosiale situasjoner. Under jobbintervju, når en skal skape seg et nettverk, på date. Gjennom å forstå kroppsspråk og enkle manipulasjonsteknikker (som skal brukes med de beste intensjoner) kan du vinne i mange sosiale situasjoner.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Jeg skal dele noen psykologiske triks du kan bruke for å føle deg mer komfortabel, eller få overtaket i sosiale situasjoner. Dette fungerer, og gjør deg tryggere på deg selv underveis!

1. Forbered deg på at det er komfortabelt i enhver interaksjon

Hjernen er ikke alltid vår venn. Den forsøker å beskytte oss i sosiale situasjoner, og er årsaken til at vi ofte syns det er ukomfortabelt å møte nye mennesker og være sosial. Men du kan lure hjernen! Ved å forberede deg på, og si til deg selv at det blir komfortabelt tror også hjernen det.
Lat som om du allerede kjenner personen du skal møte, og du vil opptre roligere og tryggere.

2. Følg med på folks føtter!

Når du er på vei inn i en gruppe mennesker som er i en samtale – ikke avbryt! Det er det mest irriterende som finnes. Føl litt på om du er velkommen inn i gruppen ved å se på kroppsspråket deres. Dersom de snur seg mot deg med bare overkroppen og ikke bena betyr det at de ikke vil at du skal avbryte. Om de snur føttene også, betyr det at du er velkommen.

Timing er ekstremt viktig, og om du følger med kan dette være super fordelsaktig for deg.

3. Når du krangler med noen – still deg ved siden av de fremfor foran de

Vi har alle vært i situasjoner hvor diskusjoner tar overhånd og fører til krangling – dette vil du alltid unngå. Spesielt om det er med venner eller familie. Uansett hvor godt argumentet ditt er, vil du uansett gjøre den andre personen mer irritert – folk liker ikke å ta feil. Mennesker som aldri gir seg bare for å vinne taper. Så la det ligge, og fokuser på å unngå dette.

En måte er å stille seg ved siden av personen du krangler med – da virker du umiddelbart mindre truende og vedkommende vil roe seg ned.

4. Hvis du ønsker at den du snakker med skal føle seg bra, gi vedkommende bekreftelser

Mennesker elsker bekreftelser, og mye av det vi sier og gjør er nettopp for å få dette. For å få mennesker til å like deg, gir du dem det de vil ha.
Når du snakker med noen, og de snakker om noe som er viktig for de – gi de bekreftelse på at du forstår ved å gjenta det de sier med egne ord. Dette vil få vedkommende til å føle at han eller hun er interessant, og de vil føle at de får oppmerksomhet og bekreftelse, og du er en god lytter.

For all del, ikke avbryt noen for å snakke om noe du syns er mer spennende. Da kan du glemme den bondingen.

5. Om du vil ha en positiv respons fra noen, nikk når du snakker

Dette er bittelitt manipulativt, men bruk det med kjærlighet! Om du skal selge inn noe, eller dele en mening hvor du ønsker enighet – nikk når du snakker.
Å få positiv respons er det vi ønsker fra de fleste, dette er en måte å oppnå det på. Den du snakker til vil mest sannsynlig nikke tilbake når du snakker.

6. Hvis du stiller noen et spørsmål, og de ikke svarer ordentlig på det – bare vent, så vil de fortsette å svare

Dersom den du spør svarer uten å gi fullstendig svar på spørsmålet, bare vent. Se de inn i øynene og vær tålmodig- dette vil presse de litt og kommunisere at du er interessert i å høre hva de har å si.

7. Folk reagerer på følelsen, ikke subjektet

Dette er fruktbart om du for eksempel skal holde et foredrag, eller snakke foran flere mennesker, eller få en person interessert i det du har å si.

Uansett hva du skal snakke om – prøv alltid å fremprovosere følelser. De følelsene du ønsker å få frem er:

Interesse / glede
Latter / humor
Mystikk / Unngå å snakke for mye, legg igjen noe som gjør at personen ønsker å høre mer

Det er noen teknikker du kan bruke for å gjøre en kjedelig samtale mer spennende;

Ta en pause: Når vi ønsker noens oppmerksomhet har vi en tendens til å snakke fort. Da kommuniserer vi egentlig nervøsitet. Forsøk å ta noen små pauser når du snakker. Dette kan gjøre at ordene dine får mer dybde hos den som lytter.
Toneleie: Ingen syns monotont er interessant. Om du har en monoton stemme – tenk på dette, la det svinge litt når du prater. Med dypere toner når du vil ha frem et poeng, og lettere toner når du vil etterlate interesse eller ønsker respons.
Mal bilder for de du snakker med: Når du forteller en historie, ta med den du snakker med inn i en verden! Beskriv lukter og farger og følelser.Da gjør du det lettere for de å se for seg at de er der du er. Mye morsommere!

8. Selvsikkerhet er mye viktigere enn kunnskap

To kandidater søkte samme jobb, og var på intervju. Den ene hadde en doktorgrad og to mastergrader, den andre hadde bare en bachelor. Den første var sjenert, innesluttet og snakket ikke stort. Den andre var rak i ryggen, så intervjuer rett inn i øynene og viste masse interesse for jobben.

Jeg trenger ikke si hvem som fikk jobben.

Dette er ikke lett for mange, en kan skylde på at en er introvert. Men det er altså mulig å oppføre seg som en ekstrovert om man bare vil.

9. FAKE IT UNTIL YOU MAKE IT

buddha-mind-300x197

Dette er kanskje den viktigste i mine øyne.

Ingen har blitt eksperter på noe over natten. Du kan kommandere hjernen til å tro det du vil den skal tro. I enhver læringsprosess er dette svært viktig.
I enkle ord, du er det du tror du er.

– Du er selvsikker hvis du tror du er selvsikker
– Du er attraktiv hvis du tror du er attraktiv
– Du er utadvent hvis du tror du er utadvent

Hvis du vil vite mer om dette, søk opp to ord: Nevroplastisitet og Brain rewiring

10. Poser i en maktposisjon

Dette er inne på det samme som punktet over, men mer praktisk.

Still deg foran speilet – sett armene på hoftene, rett deg opp i ryggen, skuldrene bakover og hoftene frem. Løft hodet og smil så stort du kan! Selvom du vet at du faker, vet ikke hjernen det – den vil utløse endorfiner som matcher kroppsholdningen din. Det kan føles litt tullete, men det fungerer.

11. Vil du vite hvem som har en tett relasjon, eller hvem som er lederen i en gruppe?

Følg med på hvem som ser på hverandre når alle i gruppen ler av en spøk. Mennesker ser instinktivt på, og uttrykker enighet med den personen de føler seg mest knyttet til.

12. Hvis noen er ufine mot deg – ignorer vedkommende, eller få de til å føle seg dumme. Styr sinnet ditt

Nedlatende og negative mennesker finnes, og jo mer du hater de – jo sterker blir de. Aldri mist besinnelsen. Gi de et smil tilbake og du vinner.

13. Vær rett i ryggen, ha varme hender og hold øyekontakt

  1. Ha god holdning, og gå som den fødte leder! Dette subkommuniserer selvtillit og du vil umiddelbart få andres respekt.
  2. Ikke ha hendene i lommene.
  3. Hold hendene dine varme – når du hilser på noen med varme hender fremstår du som en person som er lett å komme overens med.
  4. IKKE mist øyekontakt – et tips når du møter noen er å fokusere på øyefargen deres mens du smiler. Å holde blikket et ekstra sekund viser at du er trygg og tilstede (PS, konstant stirring vil skremme folk, se bort med jevne mellomrom)

14. Benjamin Franklin effekten

En person som har gjort noen en tjeneste, har større sannsynlighet for å gjøre den samme personen enda en tjeneste hvis personen ikke får en tjeneste tilbake.

Altså, hvis du trenger noen hjelp, kan du først be de gjøre noe lite for deg, før du ber om den ordentlige tjenesten. Det første du spør om er så lite at de selvsagt sier ja, og grunnet kognitiv dissonans vil hjernen deres rasjonalisere at de må like deg ganske godt for å gjøre deg en tjeneste til å starte med. Dette er også kalt «foten-i-døra»-effekten.

15. Ikke vær redd for å ta på mennesker

dating-awkward

Å ta noen på skulderen eller kneet til noen skaper et emosjonelt og fysisk bånd. Spesielt under øyeblikk med positive følelser- under latter, glede og spenning.

16. Om du vil få noen til å roe seg ned

Dersom du jobber i en bar, eller med kundeservice og en sint kunde kommer opp til deg… Ha et speil bak disken! Ved å se seg selv vil de fleste roe seg ned. Dette kan også funke hjemme – om samboeren din er sint på deg, før smidig krangelen ved et speil hvor han eller hun ser seg selv være sint.

17. Tygg tyggis når du er nervøs

Evolusjonært sett tror hjernen vår vi ikke er i en farlig situasjon om vi spiser. Når vi tygger sender vi signaler om at vi spiser til hjernen, og fight-or-flight responsen blir svakere. Les mer om fight-or-flight i et tidligere innlegg.

Disse småtingene kan gjøre deg mer suksessfull i sosiale situasjoner når du trenger det. Å komme overens med mennesker er viktig – for din egen del. Det er lov å være litt ukomfortabel og rar noen ganger. Jeg er mester på å snakke for mye for eksempel. Men det er greit å ha noen triks på lur!

Lykke til!

(Kilde: http://www.highexistence.com)

Ekte kvinner har en vagina

Er du en av de som kommenterer andre menneskers utseende?

Hvis du syns noen er mindre pene, ville du sagt det til de? NEI. Fordi du ikke ønsker å ta sosialt selvmord. Vel, i såfall bør du også slutte å påpeke hvor tynne mennesker er. Om du ikke er forelder eller lege, er det ikke din sak. Og kommentaren din kan faktisk gjøre vondt.

realwomen

FEIL FOKUS

Det har vært mye fokus på tynnhet som trend, og overvekt som helsespørsmål. Vi tror overvekt er forbundet med mer skam og dårligere selvbilde enn undervekt. Om man påpeker at noen er overvektige er man en drittsekk, men hva om man påkeker noens tynnhet? Er det da et kompliment?

Om du har gått opp i vekt sier ikke vennene dine, «Fy faen så feit du er». Fordi det sosialt sett ikke er ok. Vi forbinder overvekt med skam og sier heller til folk; «du er jo ikke tjukk, du har bare lagt på deg litt, ikke tenk på det». Vi er redde for overvekt. Vi sier ingenting. Og om noen føler seg nede fordi de har lagt på seg, demper vi det ved å forsøke å få vedkommende til å føle seg bedre.

Derimot om noen er veldig tynne holdes det ikke tilbake: «NÅ er du tynn altså», «Herregud så tynn du er», «Har du slutta å spise eller?». Folk føler de kan kommentere i huet og ræva fordi å være tynn er sosialt akseptabelt.

Det kan være et kompliment å høre at man er veldig tynn. Det er aldri et kompliment å høre at man er feit. Hva er egentlig forskjellen? 

VONDT Å HØRE

Selv hadde jeg en periode hvor jeg var veldig tynn. Jeg selv brydde meg ikke noe særlig om det, jeg hadde hatt mye å tenke på og stresset en del – som førte til at jeg gikk ned i vekt. Klærne var litt løsere enn før, bortsett fra det tenkte jeg ikke over det. Men alle andre tenkte veldig mye på det.

Jeg lå naken i sengen med min daværende elsker, han strøk på ryggen min og utbrøt; «du er så tynn ass» – jeg har aldri følt meg mindre attraktiv.

Uansett hvor jeg var fikk jeg høre at jeg måtte spise mer, eller at de kunne se ribbena mine, eller at jeg var «finere før». Fordi vi forbinder det å være tynn med noe positivt tror mennesker at de kan si dette med god samvittighet. Det syns jeg er rart.

Etter jeg gikk opp i vekt igjen, holdes det heller ikke tilbake; «Så fin du er nå!», «Så bra du har lagt på deg!» – alt dette er ment positivt, og det er godt at folk syns det er finere med en normalvektig kropp en enn undervektig kropp. Problemet er fokuset, og at de plager MEG med det.

Hva om jeg går ned i vekt igjen? Det kan fort skje. Er jeg da ikke fin lenger? Hva er fin? Må det virkelig påpekes?

En venn av meg tør ikke kle av seg på sommeren, fordi hun skammer seg over at ribben og krageben er så synlig. En kompis trener og spiser så mye han kan for å gå opp i vekt og få en «mannekropp» men får det ikke til.

Dere må tenke dere om. Mange er tynne uten at de har gått på slankekur, mange er tynne av natur, mange er tynne fordi de sliter psykisk – mange forsøker også å gå opp vekt. Ikke ta deg friheten til å kommentere det bare fordi DU syns at tynn er ok nok til å kommentere men at tjukk er for feil.

Real-Women-Have-Vaginas

EKTE KVINNER HAR EN VAGINA

Det er nok fokus på ideal-utseende fra før av, om ikke venner og bekjente også skal kaste seg på dette motbydelige fokuset. La folk få se ut som de gjør. Og jeg VET at mange av dere jenter misunner de som er veldig tynne. Det er greit nok det, men det er ditt problem. Jeg vet også at mange som ble så glad når jeg la på meg 10 kg – ikke lenger er misunnelig, og at det er mye av årsaken til at de er så fornøyd.

Slutt å si at folk ser syke ut, for er de så tynne at de ser oppriktig syke ut, så er de antakeligvis nettopp det. Da lover jeg deg at de ikke føler seg så innmari bra fra før av. Du hjelper ingen ved å kommentere og vedlikeholde fokuset.

Vi kjører på med kampanjer som dette som et forsøk på å skyve tynnhetsidealet bort:

f8b79cd7514ee72c39827aaf0bb093e1

Jeg er enig i at det er forferdelig at unge jenter tror de må være supertynne for å være fine. Jeg misliker sterkt hvordan motebransjen fremhever kvinner som bare har hud og ben og hvordan dette har manifestert seg som et ideal som for noen fører til sykdom. Men hva med å roe ned «dette er en ekte kvinne»-opplegget? Det gjør vondt for veldig mange jenter.

Ekte kvinner er tjukke, tynne, rette, formfulle, flatbrystede, brede og store. 

BEKYMRET?

Er du oppriktig bekymret – gjør det på en ordentlig måte. La meg også påpeke, vekt i seg selv er ikke en god nok indikator på psykisk sykdom. Det du skal se etter om du er en bekymret venn er endring i atferd. Er vennen din mindre sosial enn før? Drikker mye mer enn vanlig? Isolerer seg selv? Oppfører seg annerledes?

Sett deg ned med vennen din, spør om han eller hun har det bra om dagen. Fortell hvorfor du spør. Fordi vedkommende oppfører seg annerledes.

Dersom det er åpenbart at det er spiseforstyrrelser – selvsagt har du lov til å bry deg. Men trå varsomt. Tenk litt lenger. Dersom du oppriktig bryr deg slenger du heller ikke ekle kommentarer rundt deg, som «Ta den kaken her, den trenger du!». Ingen vil høre det.

Så mange mennesker sliter med selvfølelsen, hjelp heller til ved å la kropp være ute av bildet.

Singel?

«Keep love in your heart. A life without it is like a sunless garden when the flowers are dead.»
– Oscar Wilde

Vi eksponerer oss selv. Vi bruker mer penger på klær enn tidligere. Jentene kler seg plutselig halvnakne på byen, mens gutta har for mye parfyme. Vi bytter profilbilde i sosiale medier når vi syns det går trådt på oppmerksomhetssiden. Vi har en Tinder profil og alltid barberte legger (sånn i tilfelle det skulle bli noe på oss).

Vi er single.

Å være singel kan være gøy! Du kan gjøre hva du vil uten noen som kan mene noe om det, du trenger ikke ta hensyn til en potensiell partners følelser, du kan flørte og ha uforpliktende sex, og du kan spise det du vil ha til middag når du føler for det, og du kan være jævla sosial, og ikke minst ligge i stjerneformasjon i senga (min favoritt).

Det er mange fordeler, disse fordelene er alle knyttet til frihet.

philophobia

GLEMTE FØLELSER

Men ønsker vi egentlig så mye frihet? Ordet frihet har mange positive konnotasjoner. Men så er det nå slik at mennesker er sosiale vesener som ofte fungerer best under en form for regime. Vi liker å ha friheten vår kontrollert av visse rammer. Vi er flokkdyr, instinktene våre hører til  noe kollektivt.

Individualisten i oss har det ofte best sammen med andre.

Når vi er single søker vi dermed etter noe som ikke stemmer overens med dette lykkelige, individualistiske singellivet. Vi søker trygghet, rammer, oppmerksomhet, bekreftelser. Ofte fra spesifikke personer – for underveis i singellivet møter vi på mennesker som blir ekstra interessante. Vi forelsker oss.

Jeg tror single menneskers følelser er glemt.

AVVISNING

Det er de som er i forhold som klager og får lov til det. De klager over at de må hjem tidligere fra festen, de klager over at partneren er så rotete, de klager over sjalusi og krangling. De klager over kjærlighetssorg – for du kan vel ikke ha kjærlighetssorg om du ikke har blitt dumpet? Og for å bli dumpet må man være i et forhold?

NEI.

Som singel søker du etter bekreftelser på at du fortsatt er en attraktiv partner. Du legger deg ut der, noen mer enn andre. Det er helt naturlig.
Kanskje du møter noen, og du viser hva du har å by på – men så vil ikke vedkommende ha deg.

Det å bli avvist som singel er vondt. Ofte gir man mye av seg selv, man får forhåpninger – også vil ikke vedkommende ta det imot. Dette kan knuse vel så mye som et brudd.

Flere jeg snakker med rapporterer om at «det blir litt dating, men ikke noe mer». Mange omtaler seg selv som ulykkelige single.

Som singel opplever mange ulykkelige forelskelser, i flertall. Og det kan være like vondt som å ha kjærlighetssorg.

 FOR MANGE MULIGHETER?

Så, hva kan det komme av at single ofte opplever kjærlighetssorg gang på gang? Uten å ha kommet så langt som i et forhold.. Vel, vi har mange muligheter. Vi har samfunnet vi lever i som sier at «det er mange fisk i havet – ikke slå deg til ro før du er sikker på at han eller hun er bra nok». Og vi har datingapper som Tinder. Vi har så mange valg! Kanskje noen er mer attraktive enn andre? Hvorfor ikke bare gå på 10 dater på en uke og arrangere en roseseremoni etterpå?

Har dating og leten etter kjærlighet blitt et spill? Et spill hvor den potensielle premien er den aller beste single der ute?

Har vi så mange valg at vi ikke vet hva vi vil ha?

 

IKKE MIST HÅPET

Mange single føler seg dumme fordi de sørger over kortvarige og mindre forpliktende forhold som tar slutt. Men det er helt naturlig!

Husk at det ofte er drømmen som er årsaken – vi har en drøm og knytter forventninger til mulighetene om et flott forhold. Når vi forelsker oss er det nettopp personen vi faller for som skal realisere den drømmen. Vi får en tilknytning til vedkommende, og når den personen ombestemmer seg eller ikke føler det samme som deg – så mister vi litt av oss selv. I tillegg handler sorgen om forventningene du hadde om det som skulle bli.

Sorg er en helt naturlig reaksjon. Mest er det også skuffelse og skam knyttet til egne forventninger.

Men ikke mist håpet!

Husk at det er masse utvikling når man entrer en annen persons univers. Du har åpnet deg for en annen, og den personen deler sin erfaring tilbake. Dette er svært intimt og nært. Du har lærer masse ved å gjøre dette – det er modig og fint.

Vi er avhengig av kjærlighet for å overleve. Ikke gi opp. Ikke legg stolthet i å beskytte deg selv. Du våger å elske, det er vakkert og en beskyttelsesmekanisme i seg selv.

Ikke utvikle en frykt for å falle for noen. Ikke beskytt deg selv mot noe så vakkert.

Jeg snakker av erfaring. Jeg gikk lenge uten å være kapabel til å åpne meg eller slippe noen inn. Det føltes ut som jeg manglet et lem. Jeg beskyttet meg selv så mye at når jeg endelig fant noe som vekket et snev av følelser i meg, trakk jeg meg unna eller gjorde noe aktivt for å ødelegge det. Jeg var livredd. Brukte et år på å slippe ned guarden. Og den er ikke helt nede enda. Så hold fast på det som gjør deg menneskelig; at du er kapabel til å se noe så vakkert i et annet menneske at du forelsker deg!

Å elske, å være imtim både fysisk og psykisk, er fantatsisk – selvom det kan gjøre veldig vondt. Det er alltid verdt det.

Å være singel er fint på mange måter, og friheten er i seg selv elskverdig! Det er helt ok. Men de fleste av oss er ganske kjærlighetssyke.

ls1a

Selv Bob Dylan er kjærlighetssyk. Det betyr at det er helt OK