Invester smart!

«If you want to be truly successful invest in yourself to get the knowledge you need to find your unique factor. When you find it and focus on it and persevere your success will blossom»
– Sydney Madwed

Finn ditt fokus. Og fokuser.

Finn ditt fokus. Finn din investering.

Vi er rare.

Vi investerer i så mye i løpet av en måned, iløpet av livet. Vi investerer i bolig, vi investerer i møbler, kunst, ting – og ikke minst utseende. Vi rynker ikke på nesen når vi investerer i håret vårt (for 3000 spenn!?), når vi kjøper den kremen som skal gjøre oss pene, eller de nye høstklærne som skal gjøre oss trendy.

Hvorfor gjør vi det, og hva investerer vi egentlig i?

LYKKE?

Alt dette for en ting – for lykke! Ikke sant? For hvilken annen årsak kan det være?

Jo, kall det hva du vil – vi investerer i trygghet i bolig, velvære i hudpleie, hobby i kunst eller ting – og selvfølelse i utseende, og ikke minst investerer vi i utseende selv, vel fordi, vi føler oss bra når vi er pene?

Når vi har investert i alle disse midlene som skal gjøre både det ene og det andre for oss – og føre til et eller annet mål, fungerer det?
Målet er jo at vi skal bli gladere, mindre stresset, tryggere, passe inn. Det endelige målet er at vi skal bli mer lykkelige.

Så vi fortsetter å investere i disse tingene. Med monologer inne i oss som ligner disse: «hadde jeg bare hatt større kjøkken», «hadde jeg bare hatt den nye Acne jakken», «hadde jeg bare hatt det bildet på veggen».. Så investerer vi i kjøkken, jakke og bilde. Og gjett om vi er fornøyd! I TRE DAGER.

SKJERP DEG!

Det funker ikke! Få ut fingern!

Jeg snakker til meg selv også – dømmer deg ikke. Eller, kanskje litt. I såfall dømmer jeg meg selv samtidig.

Misforstå meg rett. Det er ikke noe i veien med å ta vare på seg selv, å ville ha fine klær eller kunst på veggene. Disse tingene gjør oss midlertidig glade, og kan gjøre hverdagen langt mer hyggelig enn om vi ikke unnet oss noe. Jeg er ALL IN for å utnytte livets små gleder. Og mange av disse tingene gjør vi også for å fremstå som mer en attraktiv partner.

Men, DU KOMMER ALDRI TIL Å BLI LYKKELIG av dette. Og ikke blir du særlig attraktiv heller om du ikke har balanse inne i deg selv.

«As we all know, there is inner beauty and outer beauty. If we examine inner beauty, to me there is nothing more beautiful than inner peace, in a man or a woman»
– Alice Greczyn

OMPRIORITER

tepose

Fortsett gjerne med de fine tingene dine, men jeg råder deg til å omprioritere. For ingen andre enn deg selv.

Invester i innsiden, ikke bare utsiden.

Så mange er villig til å investere store kroner i alt dette som ikke gjør deg lykkelig i forsøk om nettopp å bli det. Kanskje det er noe som sier deg at det er på tide å investere litt smartere?

Jeg snakker med mange som sier de kunne trenge noen å snakke med, «men det er jo så dyrt..». Så går de og kjøper den nye iPhonen.

Invester i hodet ditt. Tenk smart.

Hodet ditt, ditt indre jeg, selvfølelsen, selvbildet, harmonien, utviklingen, roen – det er DETTE du skal investere i. Og tro meg, ting vil falle på plass av seg selv.

Jeg har alltid vært glad i fine ting, men jeg har også vært glad i meg selv. Samtidig som jeg elsker å kjøpe ting som gjør meg glad i to dager, har jeg brukt mye tid på hodet mitt. På innsiden. Og det gjør meg glad hele tiden. Det anbefales :)

Jeg har fått mange henvendelser fra mennesker som vil snakke med meg i det siste. Det begynner å fylle seg opp, og det er fantastisk. Jeg gleder meg til å møte alle. For dere som trenger en kick-start og er klare for å ta seg selv på alvor – så anbefaler jeg TENK SMART kurs.

Her kan du lese om kurset og hva det innebærer. TENK SMART er tema og metodikken. Det er en svært velutviklet metode som uten tvil har effekt og som har blitt gjennomført med stor suksess flere ganger. Det vil få deg opp og frem eller bare dit du vil. Fokus er på DEG. Hvem du er, og hvem du vil være. Få kunnskap om hvordan du skal nå målet ditt.

Send en mail til meg på: anncathrina@gmail.com for påmelding til både kurs og samtale med meg.

Husk at du er umulig å kopiere – det er en magi i deg som er bare din. Finn magien! :)

En gledelig nyhet!

Det siste året har jeg fått mange forespørsel om jeg tar imot klienter. Det har ikke vært en realitet tidligere – men det er det nå!

Jeg har til min store glede blitt en del av teamet til Haugli & Uppard. Haugli & Uppard har stor suksess med mentaltrening, mentoring, rådgivning og kurs – og de har utviklet TENK SMART metoden. Jeg kommer til å ta en del i dette fremover, og jeg er veldig spent!

Jeg startet denne bloggen mens jeg studerte psykologi på heltid, med formål om gjøre psykologipensum om til lesbart, forståelig stoff for både min egen del, og for de som skulle ønske å lese om det. Jeg ville gjøre det teoretiske mer praktisk. Plutselig sprakk boblen og både lesertall, kommentarer og e-poster rullet inn. Nå får jeg muligheten til å gjøre praktisk lesbart stoff om til handling! Ballen ruller videre.

Jeg har lang utdannelse, og har sittet med nesa ned i bøker på skolebenken, i sofakroken og på stuegulvet i mange år. I sommer begynte jeg å skrive en bok om selvutvikling (dette er en roman med selvutvikling skjult godt mellom linjene). Jeg skriver og skriver. Nå kan jeg endelig ta skrittet videre hvor jeg får benyttet både personlig og faglig erfaring, og ikke minst samlet alle årene med teoretisk kunnskap i en smeltedigel og trekke ut det jeg trenger for å hjelpe mennesker som ønsker det.

HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG?

Feltet jeg beveger meg inn på nå ligger under «mentoring» og «mentaltrening». Jeg vil hjelpe deg med å ønske tillit, kjærlighet og trygghet enten tilbake igjen, eller inn i livet ditt. Jeg har lyst til å gjøre deg sterkere og tryggere, slik at du mestrer utfordringene du møter på veien.

Om du føler du ikke kommer noen vei, om du står fast i sorg eller tiltaksløshet, om det er deg selv som står i veien for at du skal nå dine mål – så kan jeg hjelpe deg.

Jeg vil være en støtte og hjelper på veien som guider deg i riktig retning.

De som har fulgt bloggen en stund ved allerede mye om meg – jeg har selv erfaringer med både sorg, tap og generell motstand i livet. Jeg har møtt mange vegger, men jeg har reist meg igjen og igjen. Jeg har utviklet selvutviklingsmetoder som er årsaken til at jeg er der jeg er i dag. Og jeg kan ikke vente med å tilpasse disse metodene til den enkelte og hjelpe andre!

For alle spørsmål og henvendelser ta kontakt:
anncathrina@gmail.com / 977 39 595
Klienter vil kunne møte meg i våre kontorer på Solli plass.

Rop ut om du øsnker en kostnadsfri kartleggingstime :)

Ann Cathrin

Hvorfor smiler du ikke?

«Let my soul smile through my heart and my heart smile through my eyes, that I may scatter rich smiles in sad hearts.»
– Paramahansa Yogananda

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Selvom jeg jobber med å kvitte meg med Flink pike syndromet og stolt begynne å gi mer faen (ref.forrige artikkel), er jeg ikke sint. Selvom jeg er dritt lei av å være et produkt av samfunnet jeg lever i, er jeg ganske glad.

Og jeg får ofte spørsmål om det:
«Hvorfor smiler du så fælt?», «Hvorfor er du så glad?», «Hvordan holder du ut denne situasjonen, jeg hadde begravd meg selv», «Hvordan kan du smile NÅ?».

Jeg syns det er rare spørsmål. Har jeg en grunn til å ikke smile?

HVORFOR?

Jeg syns av en eller annen grunn det er vanskelig å svare når jeg får disse spørsmålene. Jeg ender opp med å svare med et spørsmål, hvor jeg usikkert drar på ordene;
«Vel, fordi, jeg er glad..?».

Det skjedde senest i går. En brite spurte meg «Why are you smiling all the time?», jeg svarte helt likt som før, bare på engelsk (med aksent) «Well, because I´m happy?».

Folk skjønner det ikke. Noe som er litt trist. Så kom jeg på at jeg ikke skjønte det helt selv.

Jeg begynte å tenke. Nøyaktig hva er det egentlig som gjør at jeg oftere enn ikke smiler. Tro meg, det er mange ganger jeg blir irritert, og sier til meg selv, «Du ser ut som en gal dame, du har INGEN grunn til å smile nå!» – og da må jeg le.
Men hvorfor stiller folk spørsmål til det? Smiler de mindre, er de ikke «like glade»? I såfall, hvorfor?

DE 3 A´ENE I AWESOME

Det har vært mye motgang i livet mitt. Selvom livet mitt nå er godt. Jeg har opplevd mange vonde ting, som veldig mange andre. Jeg har mistet de som betydde mest for meg. Og jeg har ikke alltid tatt riktige valg som har ledet meg til enda flere vonde erfaringer. Men er det en grunn til å ikke smile?

Nei.

Jeg oppdaget Awesome-teorien til Neil Pasricha og fant ut at det er jo nettopp derfor jeg er glad. 

Attitude
Jeg har alltid visst at det har noe med holdning å gjøre – du velger hva slags holdning du skal ha. Jeg har alltid VALGT å være glad. Å være takknemlig. Å smile. Selv om jeg ikke har noe spesifikt å smile for – er ikke det synonymt med å ikke smile.

Vi har alle høydepunkter i livet, mellom disse høydepunktene møter vi motgang på et eller annet nivå. Når alt raser, og du har det vondt har du to valg. Du kan (1) grave deg ned og bli der, eller du kan (2) sørge og kjenne på det for deretter å ta babyskritt fremover. Velg nr.2 hver gang. Hver gang.

Awareness
Å være bevisst, eller våken, eller tilstede er en øvelse for mange. Selv har jeg alltid vært nysgjerrig. Jeg tok meg selv i å lure på hvorfor skruene på t-baneskinnene er blå her om dagen. Hadde lyst til å gå av banen for å kjenne på de. Jeg sier ikke at det er normalt, men det er en glede!

Finn barnet i deg selv og prøv å se alt for første gang igjen. En gang gjorde du det – du luktet kaffe for første gang, du kjente på en blomst for første gang.. Prøv å hent det tilbake i hverdagen. Hvordan føles det å kjenne regn på kroppen?

Authenticity
Jeg er meg selv (nesten) hele tiden. Det er også en av grunnen til at jeg smiler mye. Jeg vet jeg både gjør og tenker mye rart, og jeg forsøker å holde på det uansett situasjon. I forrige innlegg snakker jeg om å gi mer faen – det er en del av ektehet!

Å være ekte er å være deg, og komfortabel med den du er – og ingen er bedre på å være deg enn DEG. I videoen under er det et fantastisk og morsomt eksempel på en veldig «ekte» person.

Disse tre A´ene er for meg en perfekt beskrivelse på Awesomeness – et passende svar på hvorfor jeg smiler.

Litt trist, men viten og påminnelsen om at jeg skal dø gjør at det er veldig lett å etterleve de tre A´ene. Tenk litt på det :)

Neil Pasricha deler sin fantastiske innsikt i TedTalk-videoen under. Han setter ord på nøyaktig hvorfor jeg er så glad, og ikke minst hvorfor du bør være det!
Han motiverte meg til å skrive om det. Han er verdt å høre på og lære av:

PS, jeg er også sint og trist og irrasjonell. Men alle disse følelsene ender i latter hver gang.

Ha en fantastisk fredag!

Du er fin når du smiler <3

Flink pike, fin kropp? Jeg tar et oppgjør!

«You can’t always be nice. That’s how people take advantage of you. Sometimes you have to set boundaries.»
– Ritu Gahtourey

Jeg har noe å si om kroppen vår. Og Flink Pike syndromet. I en og samme tekst. Og det har sammenheng med grensesetting.

Jeg er en ung kvinne med langt hår, skinny jeans og 8 års utdannelse fra Universitetet i Oslo, egen blogg om faget jeg studerer, egen bok på vei, og fulltidsjobb ved siden av. Jeg er et aktivt medlem på Elixia, har øyevippeextensions og kjøper hvetegress smoothies på Smoothie Xchange (du vet, der hvor Tone Damli kjøper sin). Jeg smiler hele tiden – du kan tross alt lure hjernen til å tro du er lykkelig om du smiler (ironisk nok har jeg skrevet om dette i et seriøst innlegg om «lykke» tidligere).  Jeg er et produkt av samfunnet jeg lever i. Og jeg er dritt lei.

Hvordan havnet jeg her? Jeg trodde jeg var en av de som ved å tviholde på min fascinasjon av Dylan og ved å tatovere Jimi Hendrix låter på kroppen klarte å snike meg unna det stereotypiske resultatet av kapitalistsamfunnets press. Men den gang ei.

Jeg gjetter at om du tenker deg om, har du sikkert en del til felles med meg. Du er helt lik vennene dine på utsiden, egne meninger minker i takt med lengden på håret, og du gjør «det du burde gjøre» fordi.. vel, det er det man burde gjøre?

FLINK PIKE og flink gutt

Er det flinke vi er? Er det derfor vi finner oss selv sittende i sofaen på søndager, selvfølgelig etter en time yoga, og skriver blogg mens vi lar ansiktsmasken trekke inn i huden som er sliten etter en helg med for lite søvn, gjestfrihet og oversosialisering?

Flink pike syndromet kalles det. Syndrom. Psykiatrisk sykepleier Bjørg Krogstad forklarer syndromet slik:

«Felles for flinke piker er at de ubevisst eller bevisst stiller urealistiske krav til seg selv. Hun sliter ut seg selv, og bruker mye tid og energi på det. Mønsteret kan styre hele livet for den enkelte. Hun er ofte redd for ikke å være flink nok. Derfor må hun jobbe intens for hele tiden å være på høyden. Flink pike er sjelden i ro, hun er opptatt med å legge til rette for andre, og hun er ofte lite til stede når hun er sammen med andre. Det er slitsomt å være i dette mønsteret, over tid kan det gi belastning som utmattelse, kroppssmerter, angst, tiltaksløshet, energiløshet, tristhet, nedstemthet, dårlig selvtillit osv.”

Ok. Jeg kan kjenne meg igjen. Kanskje jeg stiller urealistiske krav til meg selv. Vel, tiden er inne for et oppgjør!

KROPP som symbol

De fleste vil ha en sunn kropp – noe som er positivt. De fleste vil også ha en tynn kropp, sånn som Kate Moss. Eller en trent kropp, som Brad Pitt.

Kropp er et statussymbol. Dette er ingen hemmelighet. En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd: Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere.

Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje.

Kjenner meg igjen her og. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.

SETT GRENSER for hvor mye selvkontroll du skal ha!

Så, hva nå? Har offisielt etablert at jeg både er Flink pike, et produkt og har vært uhordelig forfengelig. Jeg kan slutte å trene, begynne å forsove meg, bytte ut smoothien med pizza og slutte å være hyggelig mot alle. Men hadde det vært bedre? Skal jeg slutte å være flink? Hvor langt kommer jeg da?

Nei.

Det gjelder å få ting i perspektiv. Det gjelder å sette grenser. Balanse er et fint ord.

Det er ikke noe i veien med å være flink! Å få anerkjennelse, å bli sett og det å føle seg godtatt er helt naturlige menneskelige behov. Spørsmålet er hva man tror man må gjøre for å få dette.

Jeg lever for å være god mot andre, med det innebærer gjestfrihet, vennlighet og å gjøre ting for andre uten å forvente noe tilbake. Jeg smiler mye – det har jeg alltid gjort. Jeg liker å få anerkjennelse for jobben jeg gjør. Dette er det ikke noe i veien med.

Men, jeg har også urealistiske krav og skuffer meg selv ved å ikke prestere «godt nok». Jeg får dårlig samvittighet når jeg sier «nei» til noen, når jeg ikke får trent, eller ikke besøkt familien hyppig nok, og det føles ikke godt når klærne er for små. Det er DISSE tingene som må endres.

Jeg må ikke være superkvinnen for å være «bra nok». Jeg skal begynne å si nei, jeg skal sette grenser og jeg skal prestere på et langt mer nøkternt nivå.

GI LITT FAEN

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Kvinne (og noen menn)! Du MÅ ikke jobbe konstant, se bra ut hele tiden, passe inn i str 36 og alltid ha noe produktivt å gjøre for å være bra nok.
Prøv å gi litt faen. Det er lettere sagt enn gjort for en «flink pike».

Sist gang jeg bestemte meg for stolt å «gi faen» gikk jeg i olabukse på jobb fremfor dressbukse… Veldig pinglete forsøk.

Så nå tar jeg et oppgjør med meg selv, og om du kjenner deg igjen i noe av dette – bli med å snu trenden! Hva er det verste som kan skje? Er du redd for hva de tenker om deg? Blås i det. Gjør noe med holdningen din, vær litt ego og stress ned :)

Hvordan gi mer faen?

  • Slå av telefonen og ikke vær konstant tilgjengelig – kan ikke alle nå deg til enhver tid? Så synd. Gi faen.
  • Gå i akkurat det du føler for – ser du ut som en dass? Javel, gi faen.
  • Har du ikke lyst til å dra på festen du sa ja til. Ikke dra da vel! Gi faen.
  • Lyst på den sjokoladebollen? Spis den da! Gi faen.
  • Orker du egentlig ikke trene i dag? Bli liggende på sofaen – gi faen.
  • Har du lyst til å gå bort til den personen du liker så godt og kline? Bare gjør det! Gi faen.
  • Lyst til å gå med den åletrange kjolen, men du føler deg «litt for stor» for den? Hva så? Gi faen.
  • Legg ut et usminket bilde av deg selv på instagram! Dritskummelt? Kan folk se hvordan du egentlig ser ut? Gi faen.
  • Jobb en dag med narkomane i Oslo og se om de bryr seg om alt som tærer på deg: Sjekk ut Hjelp oss å hjelpe på Facebook – det er en veldig fin opplevelse og det kan gi deg en oppvekker.

Disse tingene er små og totalt ubetydelige ting i det store og det hele. Men det kan ha noe å si for den enkelte i hverdagen – hvertfall for en «flink pike». Mitt råd er at du kan fortsette å være flink og snill så mye du vil. Det vil antakeligvis slå potitivt tilbake på deg. Men dropp det som gir deg dårlig samvittighet. Ikke gå på akkord med deg selv, og minst like viktig: Du trenger ikke tilfredstille alle! Slutt å se på kroppen som et symbol – selvom den har blitt det. Du kan endre dette for deg selv slik at DU får det bedre.

Se hva som skjer når du begynner å gi faen i de riktige tingene.

Har du noen tips for hvordan man kan gi mer faen på en produktiv måte? :)

Flink pike som gir faen, det er greit det.

Let’s talk about sex

«In my sex fantasy, nobody ever loves me for my mind.»
– Nora Ephron

Erotikk gjør at vi om natten kan tenne på det vi protesterer mot på dagen.

I dag snakker jeg om sex, og i kjølevannet av dette: Hvorfor er det ulovlige/ukjente så tiltrekkende? Kan man få lyst på noe man allerede har?

SEKSUALITET

WHO definerer seksualitet slik:
Som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons – og derigjennom vår psykiske og fysiske helse.

I biologien snakker vi om seksualitet som de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering. Biologisk reproduksjon.

Hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften – gjør at vi blir kåte, har lyst på sex, har lyst til å ha sex med noen fremfor andre. Disse reaksjonene er også instinkter. Det er en grunnleggende basis at formålet med å ha sex skal føre til reproduksjon. Men så er det sånn i dag, at vi har ikke sex bare for å få barn, eller hva?

Nei, vi har sex fordi det er godt, fordi det er tilfredsstillende og deilig. Vi har sex fordi vi har LYST og aldri har vi vært friere til å ha sex på den måten vi VIL.

LYST OG EROTIKK

Ordet Erotikk kommer fra Eros, kjærlighetens gud. Ordet er forbundet med seksualitet eller «sanselig kjærlighet».

Erotiske følelser er følelser som opphisselse og spenning, og utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser gir opphav til sterke lystbetonte opplevelser, særlig når de fører til seksuelle handlinger med deg selv eller den/de du har på soverommet. Følelsene utløses på forskjellige måter, de kan være sterke eller svake, og de kan vekkes av ulike ting.

Erotiske følelser er også et resultat av biologiske instinkter og drifter. Dermed vekkes erotiske følelser ofte av mennesker og lukter. Du har kanskje opplevd å møte noen som du umiddelbart har lyst på seksuelt? Det kan for eksempel være lukten av de, eller hva du assosierer de med, eller hvordan de får deg til å føle som påvirker. Erotikk er sammenslått av både biologi (lukt, fysisk tiltrekning) og kultur (erfaringer, læring), og varierer dermed veldig.

Men det er funnet fellesnevnere i forhold til hva mennesker anser som tiltrekkende/ som vekker de erotisk.

SLUTTA?

Du merker kanskje at jo mindre sex du har, desto mindre får du egentlig lyst på sex. Det er en myte at om man har gått lenge uten sex så blir lysten større. Jo mer sex du har – jo mer lyst får du. Helt til du er i et langvarig forhold. Og hva kommer det av? Hvorfor rapporterer så mange at de har slutta å kline, slutta å ha sex – eller har det langt mer sjelden enn tidligere. Kanskje er sexen også kjedeligere? Dette gjelder også de som ikke er i et langvarig forhold, men som vil ha bedre sex. Sex er viktig, deilig og en fin ting mellom to. Det skal hvertfall være det.

Så, hvordan få opp stemningen? Hvordan få tilbake sommerfuglene nedentil som tidligere var der bare dere så på hverandre?

MOTSETNINGER – kjærlighet og sex

Vi har to typer behov når det kommer til kombinasjonen kjærlighet og sex: På den ene siden trenger vi trygghet, sikkerhet, tillit og stabilitet. På den andre siden trenger vi eventyr, mysterium, risiko, det ukjente, det nye.. og vi ønsker ALT fra en og samme person. Samtidig.

I kjærlighet vil vi ha nærhet og trygghet mens i erotikk vil vi ha noe nytt, noe spennende, noen vi kan besøke på natten.

Visse ting virker dempende på erotikk. Og det er nettopp erotikken vi vil opprettholde. Selvom vi i kjærlighetens ånd helst ikke vil tro på dette – er det visse ting som fører til kjedelig sex, og som veldig ofte virker MOT erotikken. De fine tingene som omsorg, demokrati, kompromis, rettferdighet og ansvarlighet.

Vi er mest dratt til partneren når:

– Vi har tid og rom til å fantasere om vedkommende.
Når man ser parneren i sitt element, når hun gjør noe hun elsker, når han står på scenen, når man ser partneren selvsikker og trygg.
Å se partneren fra en trygg avstand: kjent og mystisk på en gang – i dette rommet mellom deg og partnren ligger det erotiske rom – spenningen.

– Vi opplever «nyhet»
Når vi blir overrasket, når vi opplever nye ting sammen med partneren, når vi ler sammen – når gode sider ved en selv kommer frem.

TA TAK!

Fantaser
Vi er den eneste arten som kan ha sex i timesvis og få flere orgasmer på egenhånd, gjennom visualisering og fantasi. Ikke undervurder fantasien. Tør å gå dit! Da utvikler vi forventninger som er forløperen til lyst og begjær.

Gi privat rom for erotikk
Par som rapporterer at de har et fantastisk sexliv med spenning og erotikk, forteller at de begge har et privat rom hvor de kan gjøre «det de vil» – snakker da ikke om utroskap – det har de ikke behov for, men om pornografi for eksempel, eller hva enn man tenner på. At erotikk er noe som forstås gjensidig.

Ikke glem et langt forspill
Suksessfulle sexpartnere har også skjønt at det å ta på, stryke, slikke, kysse og kose er en del av akten. Og minst like viktig! Mange av jentene jeg kjenner får ikke orgasme under selve samleiet (selvom det nytes fordet), men før, oftest ved bruk av munn eller hender.

Finn ut når du blir tent
Når tenner du deg selv? Når vekkes erotikken? Det som styrker lyst og begjær er ofte en motsats til kjærlighet: Aggresjon, dominanse, sjalusi, eiesyke.. Den erotiske tanken er ikke veldig politisk korrekt.
Still deg spørsmålene: Hva er sex for deg? Hva vil du ha ut av det? Hvor vil du gå i sex? Er det er sted hvor du kan være trygt aggressiv? Hvor du kan utfolde dine mørke sider?

Seksuell kommunikasjon – med kroppen!
Utrolig mange kvinner tør ikke fortelle eller vise mannen eller kvinnen de har sex med hva de liker. Dette er essensielt for å ha et godt sexliv (om du ikke får det du vil ha selvfølgelig – som svært få faktisk gjør).
Dersom du vil ta opp noe verbalt, ta det utenfor soverommet. Våg å si hva du liker og ikke. Det vil gagne begge parter. Men ikke undervurder kroppsspråk – vi snakker med hele kroppen vår og avslører mye uten at vi engang vet det. Vær ærlig. Vis han eller henne hva du liker med kroppen din. Ta hånden til vedkommende og før den der du vil ha den. Magasiner og videoer kan også hjelpe.

De som melder om et veldig bra sexliv går inn i det Esther Perel kaller et «erotisk rom», hvor de slutter å være den omsorgsfulle eller ansvarsfulle – og søker lidenskap. Dersom lidenskapen avtar, finner de den igjen. De forstår at spontanitet er nødvendig.

Du kan få lyst på noe du allerede har ved å gjenoppta erotikken og våge å jobbe med det – og det kan bli spennende igjen :)
Hvorfor er det ukjente eller ulovlige så tiltrekkende? Fordi det innehar alle ingrediensene i erotikk! Les mer om det her: Ulovlige fristelser.

Forsker og psykolog Esther Perel forteller om nøyaktig dette her:

HAVE FUN!

Ta knekken på vinterdepresjonen!

“I like these cold, gray winter days. Days like these let you savor a bad mood.”

                                                                                                – Bill Watterson

Det blir mørkere for hver dag, og mange opplever nedstemthet, søvnighet og tendens til overspising i takt med mørket. Det er ting man kan gjøre for å unngå knekken mange opplever når mørket faller – du kan rett og slett lure hjernen din. Hvis du vil. Til en viss grad.

getty_rm_photo_of_depressed_woman_binging_on_donuts

HVA ER DET?

Sesongavhengig depresjon (SAD, også kalt vinterdepresjon) er en stemningslidelse der mennesker som resten av året har normal psyke opplever symptomer på depresjon i vinterhalvåret (eller sjeldnere, om sommeren, høsten eller våren).

Noen opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter – endringer i lyseksponering kan føre til ubalanse i kroppens hormoner.

Nesten alle jeg kjenner utrykker at de er «mer slitne», «mer trøtte», «lyst til å være inne», «har mer lyst på alkohol og usunn mat» om vinteren enn på sommeren. Kanskje kjenner du deg igjen?

Dette er en ufarlig «lidelse» – vil ikke gå så langt som å kalle det en lidelse engang – det er en «spesifisering av en depressiv lidelse», som går over og endres fra sesong til sesong. Vinterdepresjon kommer i mange grader, noen milde – noen tunge. For de av dere som opplever dette kraftig hvert eneste år kan det jo være en ide å gjøre noe med det. I mellomtiden kan du lese dette innlegget og prøve kjerringrådene mine for å hindre eller dempe depresjonen som sniker seg frem på denne tiden av året.

Visste du at..?
Dersom den sesongavhengige depresjonen oppstår på sommeren kalles det omvendt sesongsavhengig depresjon, og kan omfatte blant annet angst.

SYMPTOMER

Det vanlige er en veksel mellom depressive symptomer om høsten/vinteren («vinterdepresjon»), og symptomfrihet eller til og med manisk atferd om våren/sommeren. 

Typiske symptomer (ligner alvorlig depressiv lidelse) er:

  • Vanskelig å stå opp/våkne om morgenen (selvom du sover like mye som før)
  • Morgenkvalme
  • Overspising (og da naturligvis vektøkning)
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tilbaketrekking fra venner/familie
  • Følelse av håpløshet og mangel på glede

La meg påpeke at selvom du opplever å bli nedstemt etter dager med regn og mørke betyr ikke det at du har SAD – det må symptomer på depresjon til. Det er normalt å reagere på endringer i dagslys og aktivitetsnivå.

Selv sliter jeg veldig med å både våkne og stå opp om morgenen!

Som bildet illustrerer sliter jeg selv med å både våkne og stå opp om morgenen!

I HJERNEN

SAD kan være relatert til mangel på serotonin og forhøyede nivåer av melatonin. På samme måte som depresjon, i tillegg til angst og tvangslidelser, er koblet til mangel på serotonin – og at flere antidepressiva inneholder serotonin, er det logisk at også vinterdepresjon har med dette å gjøre. Hvis en øker mengden av serotonin i hjernen, lindres de depressive symptomene. Dette prinsippet er blitt benyttet i utviklingen av de nye antidepressive medisinene.

Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse. Det er et søvnhormon som produseres når det blir mørkt. Blodets innhold av melatonin er 10 ganger høyere på natten enn om dagen – det er dette som får oss til å sove godt. Når vi våkner om morgenen og får dagslys gjennom øynene stopper produksjonen av melatonin. Om vinteren når det er mørkt allerede tidlig på ettermiddagen produserer kroppen melatonin 2 timer lenger enn i den lyse årstiden. Selvsagt blir du trøttere!

Vinterdepresjoner kan altså skyldes mangel på sollys.

BRUKT TIDEN før det slår ut

Vinterdepresjon slår vanligvis ut i november for de som er plaget med det (undertegnede er en av de). Du må starte allerede nå med tiltak for å hindre/nedsette effekten av depresjonen.

For å lindre kan du (dette er forsket på, og testet av meg selv):

  • Mindfulness: Kall det hva du vil! Det funker. Om du syns termen «mindfulness» er avskrekkende og for trendy, kall det Meditasjon, Egentid, Nedstressing.. For det er det det er. Og det har en effekt på hjernen (spesielt den depressive hjernen) Forskning.no skriver at bare en halvtime meditasjon lindrer angst og depresjon. Du kan lese mer om det i et tidligere innlegg.
  • Fysisk aktivitet: Stimulerer de delene av hjernen som gjør oss gladere! Skal ikke mye til – les om effekten av trening i forbindelse med kjærlighetssorg: Lytt til hjernen din!
  • Dagslyslampe: I og med at SAD er koblet til mangel på lys og stimulering av døgnrytmen, kan en dagslyslampe fungere. Mange rapporterer om at dette har en kjempeeffekt! Lampen avgir et hvitt, fullspekter lys (samme som sola avgir) i motsetning til vanlige lamper som gir en begrenset del av lysspekteret (og er derfor gult). Kroppen oppfatter denne lampen som en substitutt for sola
  • SMIL: Hat meg gjerne, men dette har en effekt, Smil fra øre til øre – så sarkastisk du bare vil, du lurer en del av hjernen til å tro du er gladere
  • Sett på litt gladmusikk når du våkner og dans! Min nr.1 Happy-Guilty-Pleasure morgenlåt er: «September» med Earth, Wind and Fire
  • Spis mat som er bra for deg. Dropp fast-food og sprit for ren mat og vin (vann)
  • Snakk med noen som får frem noe bra i deg. Garantert en humørvekker

Noen mennesker liker mørket, regnet, vinteren.. Som Bill Watterson så fint sier i sitatet over – «days like these let you savor a bad mood». Noen dyrker det, og syns det er fint å bli like mørk som vinteren selv. De hører på melankolsk musikk, de sitter inne og drikker for mye rødvin, de pakker seg inn i dyna og blir der om de kan – jeg er en av disse. Men det er ikke alltid like fruktbart å omfavne dette, når det kommer til jobb og det å være glad, er det greit å komme seg ut av den tilstanden, hvertfall en gang iblant.

Mens du venter på depresjonen, sjekk ut min mest dustete danseliste på Spotify.
Dans og vær teit (til alle kjipe morgener!):

Ha en fin og lys dag :)

Les også:

Nøkkelen til lykke?
Piller mot psykisk sykdom?
Er du deprimert? Sikker på det?

SJALUSI

«There is no greater glory than love, nor any greater punishment than jealousy.»
– Lope de Vega

tumblr_mdjupsWKso1qag2pzo1_1280

Vi har alle følt det. Innenfra eller utenfra. Fra partneren din, fra søsken, kolleger eller venner. Oftest fra oss selv, ovenfor den vi elsker.

Jeg skal snakke om sjalusi i kjærlighetsforhold – en av de mest ledende årsakene til partnerdrap verden over.

Sjalusi er definert av Store Norske Leksikon slik:

«En sammensatt følelse (av f.eks. hat, fortvilelse, skam og ydmykelse) knyttet til frykten for å tape et annet menneskes kjærlighet, sin egen posisjon eller sine rettigheter. Følelsene i sjalusi blir gjerne rettet mot den som oppleves som rival, og kan variere i styrke fra det normale til det sterkt avvikende. Ved sykelig sjalusi, såkalt sjalusi paranoia, vil atferden preges av ekstrem mistenksomhet, vaktsomhet og kontroll.»

FUNKSJON

Sjalusi har, som alle andre følelser en funksjon. Det er en årsak til at det oppstår, og det har med bånd, trygghet og kjærlighet å gjøre. Sjalusi er en forutseende følelse som i blant annet har som funksjon å få oss til å velge en stabil partner. Følelsen gjør at vi er føre var. Sjalusifølelsen handler om frykten for å miste noe man har og verdsetter. Jeg har tidligere skrevet om effekten av forelskelse i Kjærlighet gjør dum? – vi blir så opphengt i en person når vi er forelsket, og frykten for å miste vedkommende er selvsagt og naturligvis stor.

Kvinner og menn blir generelt sett sjalu i de samme situasjonene. Kvinner har en tendens til å utøve sjalusi atferd overfor rivalen fremfor partneren, mens menn i større grad lar det gå direkte utover partner.

Vi skiller mellom normal og abnormal sjalusi.

TYPER

«Normal sjalusi»

Noen ganger kan det føles godt at kjæresten din er sjalu, og det kan føles kjipt når kjæresten din ikke er sjalu i det hele tatt. Da kan det til og med hende du forsøker å få vedkommende sjalu ved å flørte med andre. Litt sjalusi føles godt, og det springer ut fra frykten for å miste partner. Den som er sjalu føler seg litt usikker i noen situasjoner og trenger bekreftelser – da er det den andres jobb å gi det i form av betryggelse for eksempel. Det er viktig å ikke sykeliggjøre denne formen for sjalusi – det er helt normal sjalusi.

Normal sjalusi er et tegn på at partneren bryr seg og ser verdien av kjæresten. Så lenge det er innenfor normale rammer, kan det være en sunn ting. Det er når noen føler seg truet, fengslet eller overvåket at noe er galt. Og det skal man ta seriøst.

Det er en fin grense mellom «romantisk sjalusi» og sykelig sjalusi.

«Abnormal sjalusi»

Rupert Everett sa «It’s amazing the clarity that comes with psychotic jealousy».

Om det er du som er sjalu, eller om du har vært/er i et forhold med ekstrem sjalusi har du antakeligvis opplevd at den som er sjalu blir svært sikker i sin sak ved mistanke. En jeg kjenner opplevde at samboeren var helt sikker på at hun hadde vært hos en eller annen mann, fremfor joggeturen hun faktisk hadde vært på. Hun kom hjem svett i treningsklær, og han insisterte høylydt på å få vite hvem «han» var og sjekket mobilen hennes mens han dyttet henne inntil veggen – det hadde aldri tidligere vært noen andre inne i bildet. Han var fremdeles helt sikker og svært sint.

Sjalusi blir sykelig, usunt og kan være farlig når kontroll, aggressivitet og overvåkning er med i bildet.

SYK AV PARTNEREN

Mange utvikler angst og depresjon av å leve med en sjalu partner. En sykelig sjalu partner blir kontrollerende og ekstremt mistenksom. Vedkommende er på vakt hele tiden, og lager bråk når det ikke er grunnlag for det. Ofte blir den andre parten i forholdet isolert og stresset – redd for å gjøre noe «galt» uten grunn.

DEN SOM ER SJALU

15043763_s

 

Det er rett og slett angst for å bli forlatt og for å bli lurt som er opphavet til sjalusi. En ekstremt sjalu person har ofte lavt selvbilde og mangler selvtillit. Vedkommende undervurderer sin evne til å holde på partneren. En sjalu person er sårbar.

Dersom du sliter med ekstrem sjalusi:

  • Forstå at ubegrunnet sjalusi handler om deg, og ikke partneren
  • Det er ditt problem – snakk om det og vær ydmyk ovenfor partner selvom det er vanskelig (hvis du er redd for å miste ansikt eller for å føle deg dum: Husk at det er ved å innrømme sine svakheter for å få forståelse man får respekt. Å bli sint og være kontrollerende fører til det motsatte).
  • Når følelsen oppstår, prøv å stoppe opp og spør deg selv; er dette en urimelig reaksjon? Har jeg egentlig rett til å være sjalu?
  • Tro på deg selv. Husk at kjæresten din allerede har valgt deg
  • Jobb mot sjalusien, når du føler på det – gjør noe fint for kjæreste din i steden! Det er mye bedre middel dersom man vil beholde noen.
  • Beherske deg – prøv å la være å konfrontere/kjefte på partneren når du tror du har rett til det

Lag en liste! Hva skjer når du blir sjalu? Når kommer følelsen? Og hvordan takler du følelsen? Kanskje du ser et mønster og kan ta tak i følelsen og jobbe mot den når den oppstår.

I FORHOLD

Alle må godta litt mistenksomhet fra tid til annen i et forhold. Men man MÅ forsøke å snakke om det og skape et felles trygt fundament. Det skal være lov å gå til partneren og si på en ordentlig måte «Jeg blir sjalu når…» eller «Nå er jeg skikkelig usikker fordi..».

Jeg har et prakteksempel! Selv hadde jeg en episode i et tidligere forhold hvor jeg var urimelig sjalu. Jeg skjønte selv at jeg var tullete, så jeg behersket meg og sa ingenting til kjæresten. Men følelsen var der fordet. Fremfor å bli sint på HAN fordi JEG var sjalu – krøp jeg til korset og sa med min mest ydmyke stemme: «Jeg er skikkelig sjalu på hun dama, og jeg føler meg kjempedum.. Men, kan du berolige meg ved å fortelle litt om vennskapet deres?«. Han reagerte med å klemme meg og fortelle alt jeg trengte å vite for å slippe og føle på de vonde følelsene. Etter det var sjalusien borte!

Det er vondt å være sjalu. Det er forferdelig å være redd. Det er vanskelig å føle seg truet.

jealousy

 

Hvis du er sammen med en flørtende person og tar deg selv i å sjekke lommene til partneren, eller lese meldingene i skjul – stopp! Dette er nedverdigende for deg. Forklar partneren din at du jobber med å kontrollere dine mistanker, og at du trenger vedkommendes hjelp til å ikke provosere mistanken. Hvis du ikke klarer å slutte å spionere, er det på tide å ta tak i det og finne noen å snakke med. 

Til syvende og sist kan det hende du aldri kommer til å føle deg sikker dersom du har en flørtende partner, i såfall kan du vurdere visdom fra Zen filosofi:
Veien ut er gjennom døren! Man må samarbeide i et forhold, og man har lov til å revurdere hvorvidt man passer sammen.

Det er bare sånn at ingen kan få hundre prosent trygghet for å ikke bli forlatt. Man unngår ikke utroskap eller forlatelse ved å kontrollere en person. Ingen orker å bli overvåket til enhver tid, ofte ender det med at den som blir kontrollert til slutt går på grunn av dette.

Man må rett og slett slippe kontrollen og stole på. Det er en sjanse man tar. Det er mange fasetter av sjalusi, og umulig å dekke i ett innlegg. Men spør deg selv, er dette rimelig? Hvis du ikke får noe svar, spør noen andre:)

Parul Sehgal sier i denne interessante Ted Talken (kort foredrag) om hva sjalusi egentlig er: «The more intensely jealous we are, the more we become residents of fantasy«:

Ulovlige fristelser

Vil du ha noe du ikke kan få? Vel, du er ikke den eneste..

«There is a charm about the forbidden that makes it unspeakably desirable»
– Mark Twain

Vi mennesker har en del til felles, en av disse tingene er at det vi ikke kan få – det vil vi ha, intenst! Det tiltrekker oss ytterligere når det er «ulovlig». Hvorfor i alle dager er det sånn?

La oss være ærlige, når du er på slankern og bare skal spise sjokolade på lørdag, hva skjer søndag til fredag? Gjett om du tenker på den sjokoladen! Noen ganger blir den sjokoladen så attraktiv at du til og med jukser og MÅ spise bare litt. Eller når du ikke KAN ta en røyk, fordi du har sluttet. Når du ikke kan, kommer du antakeligvis til å gjøre det fordet. 

Jeg dømmer deg ikke. Det er en årsak til dette, og du er på ingen måte den eneste. Adam og Eva spiste eplet, gjorde de ikke?

sjokolade

DEN FORBUDTE PERSON

Forbudt frukt kan være så mangt, men vi ser det ofte i sammenheng med usunn mat, alkohol, narkotika, onanering, sex.. Når vi kaller det «forbudt» blir det umiddelbart mer attraktivt. Hva med når mennesker er forbudt?

Dersom du møter en person som du umiddelbart blir interessert i, og dere møtes et par ganger, før vedkommende plutselig slutter å gi av seg selv – eller fatte interesse for deg, blir du ikke mer interessert? Når du er betatt av en du ikke kan få blir antakeligvis interessen langt mer intens, og du vet til slutt ikke hva du skal gjøre uten vedkommende. Noe som er litt rart i seg selv i og med at dere nesten ikke kjenner hverandre.

Noen ganger møter du også din fremtidige elsker som du faktisk kan ende opp å være sammen med, men ofte i disse situasjonene er årsaken til at du blir ekstra gira fordi du ikke kan få vedkommende.

FRISTELSER

Mennesker er fra naturens side svake for fristelser. Bevisene har du rundt deg! Selv har jeg det på stuebordet foran meg i form av sjokolade og nikotin, og inne i meg i form av begjær.

Et enkelt eksempel er utroskap. Det ligger i naturen vår å se etter «bedre alternativer», dette er en trussel mot monogame forhold. Måten vi løser det på i forhold er at vi ikke forholder oss til de andre alternativene – vi har ikke lov til å ha lyst på andre mennesker, vi har ikke lov til å ha sex med andre, så enkelt er det.. Eller?

THE FORBIDDEN FRUIT HYPOTHESIS

Nyere forskning viser at hvis omstendighetene eller situasjonen implisitt begrenser en persons oppmerksomhet ovenfor et mer attraktivt alternativ, blir det alternativet plutselig «forbuden frukt». Og dermed mye mer attraktivt. Selv når begrensningen er ubevisst skjer dette.

Forskerne kaller det «the forbidden fruit hypothesis», basert på funnene som viser at dersom noe er ulovlig/ ikke oppnåelig blir det mer ønskelig. Det er noe i menneskets natur som gjør at vi vil ha det vi ikke kan få.

Hypotesen stemmer overens med en annen psykologisk teori kalt «the ironic process model», som foreslår at å undertrykke tanker om visse ting leder til at disse tingene blir enda mer ønskelig. Jo mer vi forsøker å ikke tenke på noe, desto mer tenker vi på det!

i-generally-avoid-temptation-unless-i-cant-resist-it1

FRISTELSENS PARADOKS

Fristelse, om det er sjokolade, alkohol eller mennesker, er et paradoks. Jo mer tilgjengelige fristelsene er, jo lettere er det å falle for de? Det er det vi tror. Men basert på «forbidden fruit»-teorien, stemmer ikke dette nødvendigvis. Det viser seg at jo mer ulovlig – desto mer fristende, og vi vet alle at vi er svake for fristelser. Så hva med å ha fristelsene i umiddelbar nærhet i steden?

Vi mennesker setter pris på ting som er sjeldne, verdifulle – og bryr oss mindre om det som er vanlig, kjedelig og lett tilgjengelig. Noen studier viser at når folk har de fristende alternativene tilgjengelige som fritt valg i tillegg til de mindre fristende og kjedelige alternativene – klarte deltakerne å motstå fristelsen.

Vi beskytter oss selv mot disse fristelsene så lenge vi kan – så lenge fristelsene ikke blir oppfattet som forbudt. Vi er mer resistente enn vi tror når vi har fristelsene tilgjengelige. Vi devaluerer det som er mest tilgjengelig.

Altså bør kanskje alkoholikere ha sprit i skapet likevel.

Prøv å ha dine forbudte frukter i nærheten, se om du fortsatt vil ha det like mye. Om du vil det, er det for mye verdt til å frastå :)

Jeg har en spilleliste til ethvert humør. Her er listen «Lust» med det jeg kaller sexy musikk:

En rekke studier beviser dette, studiene er for komplekse til å gjengi på denne begrensede plassen. Dersom du vil lese mer om det ´, se boken nevnt under.

Kilde: DeWall, CN, Maner, JK, Deckman, T, & Rouby, DA. (2011). Forbidden fruit: Inattention to attractive alternatives provokes implicit relationship reactance. Journal of Personality and Social Psychology, 100(4), 621-629.

 

Livsviktig å leve!

«One thing I wish I could tell my younger self: take photos of everyday life, not special occasions; later, that’s what will be interesting to you.»
– Gretchen Rubin

Vær tilstede

Vær tilstede

Jeg vet du gleder deg til helgen kommer, men husk at livet består av flest hverdager.

Altfor mange lever for helger og ferier, og jeg skjønner det godt. Men livet mitt forandret seg da jeg sluttet å leve for fredag, og begynte å leve for mandag, tirsdag og onsdag. Og jeg tar definitivt flest bilder i hverdagen.

Lær deg å inkludere resten av uken som dager du kan glede deg over!

HJERNEN BLIR OVERVELDET

En av årsakene til at vi stresser oss gjennom ukedagene, og gleder oss til fri i helgene, er alt vi må forholde oss til. Vi blir overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon – som fører til at hjernen finner en måte å takle alle disse inntrykkene på, gjennom en form for autopilot. Når det blir mye å forholde seg til forsøker hjernen å automatisere og kategorisere så mye som mulig, slik at det skal være overkommelig og oversiktlig.

Dette kan føre til at vi bruker en ubevisst del av hjernen, og sliter med å fokusere. Vi bare gjør – og venter på fri hvor vi kan fokusere på det vi vil.

VISSTE DU AT..
Hjernen blir forvirret over egen automatikk – her ligger årsaken til fantomvibrering. Når du kjenner telefonen vibrere i lommen eller vesken, uten at den faktisk gjør det.

Fenomenet kalles phantom vibration syndrome.

«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen bak fantomvibrering.

FØLELSESMESSIG LITE TILSTEDE

Vi er altså relativt lite tilstedeværende i forhold til følelsene våre i hverdagen – noe som gjør at vi sliter med å finne mening. Vi har ikke kontakt med oss selv der og da – men med fortid og fremtid:

«Jeg skal gjøre det og det og det».. «Jeg burde gjort det»

Du må minne deg selv på, eller lære, at nuet er nok. La deg inspirere av buddhismen.

Det er ikke noe i veien med mandag, det er en ny dag du får ta del av, du kan møte nye mennesker, føle nye ting, smake god mat, høre på god musikk. Du er heldig.

TREN DEG OPP

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Det gjelder å trene opp tilstedeværelsen og faktisk nyte disse dagene som utgjør så stor del av vårt liv.

Et middel som fungerer bra er yoga og meditasjon. Meditasjon er et frirom hvor du kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. Meditasjon går ut på å øve deg på å berolige sinnet, la det hvile og være tilstede her og nå. Flere studier har vist at mennesker som mediterer 10 minutter daglig føler seg mer tilstede i hverdagen, opplever mindre stress, er mer harmoniske og konsentrert.

Jeg skriver mye om tilstedeværelse i ulike former – fordi det rett og slett kan forandre livet ditt, eller hverdagen din – som jo utgjør livet i stor grad.

Gjør dette:

  • Prøv yoga! Les mer om hva som egentlig skjer i hjernen og bli overbevist: Yoga forandrer hjernen
  • Sett av tid om morgenen til rutiner som er perfekt for kropp og sinn, forandre hverdagene dine: Sunne morgenrutiner – velg gjerne ut noen av rutinene og inkluder de, du trenger ikke gjøre alt perfekt.
  • Forskere har funnet ut hva du kan gjøre i hverdagen for å bli med lykkelig: 10 ting du kan gjøre i dag!
  • Mediter. Om du ikke vet hvordan gjør ikke det noe. Den enkle versjonen er nok:

Start med 10 minutter. Sett på en behagelig alarm slik at du ikke sjekker klokken. Sett deg i en behagelig posisjon, viktig med rett rygg, fikser øynene på et punkt – gjerne på et stearinlys du har tent, og pust dypt inn med nesa, fyll kroppen – og helt ut. Fokuser på pusten, hvordan den trekkes helt inn og tømmes totalt. Når tankene kommer, eller følelser, anerkjenn de – og gå tilbake til å fokusere på pusten.

Du kommer til å  merke forskjell etterpå:) Mange liker å meditere uten musikk, jeg liker begge deler. Her er min meditasjon – og yogaspilleliste :

Ellers er det andre superenkle ting jeg selv gjør som anbefales:

STREKK på hele kroppen i sengen når du våkner – vekk hver muskel og kjenn hvor deilig det er å bare være.
NYT morgenkaffen. Uansett hvor dårlig tid du har – stopp opp, lukt på kaffen og smak den, fremfor å bare drikke den.
MUSIKK som gjør deg glad gjennom dagen kan gjøre underverker og minne deg på at du lever nå.
TA BILDER av morsomme/fine øyeblikk i hverdagen, de er de du skal ta vare på.

Ha en kjempefin hverdag! :)

 Les gjerne Forskning.no sin artikkel: Derfor virker mindfulness

 

//

Spis vekk stress, angst og ølmage!

Det er mange piller man kan ta mot både lettere psykiske lidelser, hverdagsstress og overvekt. Men naturen har også et lager av matvarer som kan gjøre vidunderverker. Ved hjelp av riktig matinntak kan du blant annet takle stress bedre.
I dag snakker jeg om aminosyren L-tyrosin. 

REDUSERER STRESS OG ANGST og fettlagring

Den fantastiske aminosyren L-tyrosin*, eller bare tyrosin, har en rekke positive effekter på hode og kropp.

Det er en viktig byggesten for en rekke av kroppens transmittersubstanser (substanser som skilles ut fra nerveterminaler i synapser) som adrenalin, noradrenalin, dopamin og seretonin. Det er nødvendig for dannelsen av hudpigmentet melanin og for blant annet regulering av stoffskiftet.

Når du er stresset frigjøres en rekke stresshormoner som kan være skadelige over tid, les om hva stress egentlig er her.

Tyrosin gjør deg klarere og mer fokusert

Tyrosin gjør deg klarere og mer fokusert

L-tyrosin er en naturlig måte å redusere stress, angst og panikkangstanfall – samtidig som aminosyren får deg til å føle deg gladere og mer positiv. Kroppen produserer stoffet på egen hånd, og man har sjelden mangel på tyrosin. Men det kan ha positive effekter å få i seg litt ekstra – det er ikke skadelig da kroppen skiller ut det overflødige dersom det blir for mye.

Tyrosin har blitt brukt effektivt i behandling av mennesker med angst, og det viser seg å ha en positiv effekt på fettlagring. Det både reduserer stress, løfter humøret og gjør deg mer våken mentalt. Det brukes også for anti-aldring og vekttap.

STRESS OG OVERVEKT

Studier viser at kroppens reaksjon på stress fører til lavere forbrenning. I denne studien hadde kvinnene som var stresset et høyere nivå av insulin – som fører til lavere fettoksidasjon, som gjør at fettet blir lagret i kroppen fremfor brukt som energi. Stress kan dermed over tid føre til vektoppgang. I forbindelse med dette ble det funnet at noen matvarer har en positiv funksjon på stress og kroppens negative reaksjoner. Nemlig mat som inneholder L-tyrosin.

I HJERNEN

Nøkkelen til hvorfor tyrosin er så godt for deg er hovedsakling fordi det øker dopaminnivåene i hjernen. Økt dopamin* undertrykker depresjon og andre stemningslidelser, det fungerer også forebyggende på angst. Det påvirker en rekke hormoner i hjernen som kontrollerer stressnivået.

Tyrosin interagerer med stresshormonet noradrenalin i hjernen – dette hormonet hjelper nevronene å sende signaler effektivt, og dikterer kroppens respons på stress. Noradrenalin er involvert i humør, motivasjon og hvordan du føler deg generelt. Mangel på dette hormonet kan øke stress og angst.

SPIS VEKK STRESSFØLELSEN

På dager som er stressende kan du gjøre det litt bedre ved å få i deg riktig mat. Matvarer som inneholder tyrosin er avokado, mandler, banan, soyaprodukter, kalkun, kylling og cottage cheese. 

Ta litt vare på deg selv, vit hva det du spiser inneholder – det kan gjøre en ganske stor forandring :)

 

*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*L-tyrosin: L-tyrosin er en aminosyre som dannes i kroppen fra fenylalanin. Det inngår i dannselsen av blant annet melanin og katekolaminer (dopamin, adrenalin og noradrenalin). Stress og tyrosinmangel kan føre til mangel på katekolaminer. Tyrosin øker ytelse og hukommelse, og lindrer negative effekter av stress og angst. Alle proteiner inneholder tyrosin: meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner. nøtter, havre, hvete.

 

Les mer om stresshåndtering:

Kritiserer du deg selv?

«You´ve been criticising yourself for years and it hasn´t worked. Try approving of yourself and see what happens»
– Louise Hay

 

Vi opplever alle fra tid til annen kritikk fra andre, og selvom det sjelden er en hyggelig opplevelse, kan det være nødvendig. Men hva med når kritikken kommer fra deg selv?

DEN INDRE KRITIKEREN

«Klarer jeg egentlig dette?»
«Er jeg flink nok?»
«Jeg kommer til å dumme meg ut»

Kjenner du deg igjen? Vi snakker om den indre kritikeren, den delen av deg som ikke er helt trygg, stemmen som kommer når du minst trenger det.
I følge psykolog Svein Øverland lever den indre kritikeren i underbevisstheten vår, den har blitt utviklet under oppveksten og representerer de omsorgspersonene som hadde ansvar for oss når vi var barn, og som lærte oss hva som var riktig og galt.

I Norge er mange offer for janteloven og ideen om at du ikke skal tro du er noe. Men janteloven er misforstått, den skal egentlig gi et bilde av menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Fordi DU er noe. Ikke la noen andre, eller deg selv, få deg til å tro noe annet.

Selvkritikk holder selvtilliten og selvfølelsen nede.

FRIGJØR DEG OG FÅ KONTROLL

Ta et oppgjør med din indre kritiker. Frigjør deg fra den negative og kritiske stemmen som ligger langt bak der og tuller med deg. Du er under angrep av selvdestruktive og negative tanker, og dette angrepet trenger du på ingen måte.

Bli bevisst: Forsøk å legge merke til din indre kritiker og når den oppstår
Stopp opp, lytt og få kontakt med den indre evalueringen – slik kan du skape avstand
Erkjenn at denne delen av deg finnes og kommer til å forbli – men at du kan ta kontroll over den slik at den ikke ødelegger

BYGG OPP SELVTILLITEN og troen på at du kan klare alt

aksept

Ingen er født med lav selvfølelse.

Den indre kritikeren er med på å holde selvfølelsen nede, og siden det er et resultat av hva du tenker kan du selv kontrollere det. Du kan kontrollere det – du kan endre det. Ganske kult egentlig.

Selvfølelsen må trenes opp, og pleies og vedlikeholdes.

Slik kan du trene den opp og vedlikeholde den:

1. «JEG ER FLOTT!»
Bytt ut selvkritiske tanker om utseende med positive – selvom du ikke føler det slik. Jenter er eksperter på å se på egen kropp med et kritisk blikk, det blir aldri bra nok. Still deg foran speilet og se etter det du er fornøyd med, og si det til deg selv.

2. HVA ER BRA MED DEG?
Bruk to minutter hver kveld på å tenke over hva som er bra med nettopp deg. Skriv for eksempel ned tre ting du har gjort bra den dagen. Det er en fin rutine å avslutte dagen med. Kanskje smilte du til en fremmed som så ut til å trenge det? Eller gjennomførte noe du var redd for å gjøre?  Skriv det ned!

3. POSITIVT FOKUS OG PUST
Det er ikke noe å lure på! Ikke kast bort tiden på negative tanker som sprer seg, bruk tiden på positive ting. Så fort en negativ tanke eller unødvendig bekymring lurer seg inn, skyv den unna og erstatt den med noe positivt. Det kan være en øvelse – selv har jeg flere mantra som fungerer veldig bra mot negativitetsskurkene i ulike situasjoner:

Jeg lukker øynene og trekker pusten dypt mens jeg sier til meg selv;
La det gå, alt er ok. 
Jeg aksepterer tingene jeg ikke kan forandre
Absolutt alt kommer til å gå bra

Så tvinger jeg inn et smil. Høres kanskje rart ut for noen, men det fungerer. Finn noe som får deg til å roe ned og få kontroll, spesielt i tunge situasjoner hvor det er noe du må gjennom.

4. UNNGÅ ORDET «IKKE»
Vi tenker ofte i negative ord. «Jeg vil ikke bekymre meg», «jeg vil ikke ha dårlig selvtillit».. Prøv å fjerne ordet «ikke», og tving hjernen til å tenke annerledes: Hva vil du ha? Hva vil du bli? «Jeg vil bli selvsikker» «Jeg vil bli sterk» – eller vær vågal og gå rett på sak: «Jeg er sterk» «Jeg er bra».

5. HVA ER DU TAKKNEMLIG FOR?
Mange har ting som er frustrerende, irriterende eller slitsomt i livet, men jeg gjetter du har flere ting som er bra. Det være seg enten indre eller ytre ting. Lukk øynene og tenk gjennom hva du er takknemlig for hver dag. Ikke ta det positive for gitt selvom det er enkelt å gjøre det.

Selv er jeg takknemlig for familien min, de fantastiske vennene mine, jobben min, mennesker som skriver gode bøker, denne bloggen, at jeg kan høre på musikk når jeg vil .. Ja, listen er lang. Fokuser på den listen.

Ikke la din indre kritiker komme i veien. Få den i det minste til å samarbeide litt bedre:)

Jeg har skrevet om selvtillit og selvfølelse tidligere, her kan du lese mer: Er du trygg på deg selv?

Les også:
Bli viljesterk!
Bli sommerfin

Derfor sårer vi hverandre

«Love hurts when it changes us»
             – Toba Beta

 

Igjen og igjen opplever vi at den som står oss nærmest sårer oss. De fleste som har vært i et kjærlighetsforhold opplever å bli såret av partneren gjentatte ganger underveis i forholdet.

Selvom et par elsker hverandre og vil være sammen, fortsetter de å såre hverandre gjennom ord, avvisning, ved å ta hverandre for gitt, eller ved å misbruke tillit..  Er ikke dette litt rart? Jeg kjenner fler som har stilt seg spørsmålet, «han gjør vel ikke dette mot meg hvis han elsker meg?» Jo, det gjør han, eller hun.

Sinne

Vi sårer den vi elsker av mange årsaker:

1. Ubevisst gjenskaping av et følelsesmessig traume.
Her kommer bittelitt Freud. Jeg vender meg egentlig litt bort fra psykoanalysen og Freud, men noe har vist seg å stemme. Kanskje kjenner du deg igjen :)

I oppveksten har vi alle i ulik grad opplevd en form for følelsesmessig traume. Dette påvirker oss og måten vi reagerer på når vi blir eldre. Det er ofte sånn at vi føler oss mest som oss selv, eller mest trygge når vi føler det samme som vi følte da vi var barn. Dermed kan vi ubevisst gjøre ting for å få kjæresten til å trigge disse følelsene.

For eksempel kan en person som vokste opp i et kaotisk, dramatisk hjem være ukomfortabel med harmoni, glede og ro – og dermed ubevisst forsøke å trigge kaos eller drama i forholdet.

Dersom vi ikke får den kjærligheten vi trenger fra foreldre eller omsorgsgiver når vi er barn, kan dette fort gå utover hvem vi forelsker oss i når vi blir voksne. Den nest beste personen å få denne kjærligheten fra er en som har en veldig lik personlighet som den som først ikke gav oss nok kjærlighet eller såret oss – her ofte mor eller far. Den personen vi faller for har ofte både verktøyene og personligheten til å gjenskape barndomsarrene. Resultatet er da at vi blir såret igjen, men denne gangen kanskje verre da den ene personen vi håpet på skulle gi oss kjærligheten vi aldri fikk, også sårer oss. Alt dette fordi vi ikke er klar over våre ubevisste reaksjoner og mekanismer.

2. Vi mangler kunnskap om hvordan vi skal dele følelsene våre konstruktivt
Mange er kanskje klar over hvordan de sårer partneren sin, og ønsker å forandre dette – uten å vite hvordan. Spesielt menn vet ikke hvordan de skal kommunisere hva de føler på en konstruktiv måte. Kulturen vi lever i lærer oss lite om hvordan vi skal relatere oss til egne følelser, og hvordan vi skal snakke om de med andre på en sunn måte. Menn føler seg ofte mer komfortable med å uttrykke sinne og kontroll når de egentlig er redde, enn frykt og sårbarhet. Dette er et problem i mange forhold.

HVA KAN VI GJØRE?

Så hva kan vi gjøre for å slutte å såre den vi elsker? Man forplikter seg når man er i et forhold, og må jobbe med det.

  • Vi må selv ta ansvar for å løse de følelsesmessige utfordringene vi har tatt med oss fra fortiden!
  • Vi må lære hvordan vi kan gjøre det enkelt og trygt for partneren vår til å uttrykke hva han eller hun egentlig føler
  • Vi må lære hvordan vi kan uttrykke følelser på en måte som bringer oss nærmere parnteren – som ikke ender opp med å såre eller skape avstand.
  • Vi må kanskje jobbe sammen med partneren for å forstå og lære hvordan og hvorfor vi trigger hverandre negativt og destruktivt.
  • Vi må respektere det faktum at vi får innblikk i de mest private og sårbare aspektene hos den personen vi er i et forhold med – og at dette ikke gir oss rett til å misbruke disse aspektene.

Det vil alltid være en utfordring å leve sammen med et annet menneske – vi er tross alt forskjellige, og vi har ulike måter å vise og motta kjærlighet på. Minn deg selv på hver dag hvorfor du ble sammen med kjæresten din. Bare å bruke to minutter av dagen på det kan endre mye.

SE DEG SELV – ikke bare den andre

Et kjærlighetsforhold gir oss en god mulighet til å se oss selv klarere. Det er interessant å se hvordan vi kan gjemme oss for oss selv, for psykologen, for legen og for vennene våre – alle bortsett fra den vi elsker og som elsker oss tilbake. Alt vi har med oss av både positive og negative sider vil til syvende og sist komme frem i lyset gjennom det vi kaller kjærlighet. Og når det kommer frem kan vi velge å forsvare oss, dømme den andre, angripe eller rømme vekk. ELLER vi kan velge å godta at ting er som de er gjennom åpenhet og kjærlighet, vi kan åpne øynene for de sidene som sårer partneren vår og være takknemlig for at denne siden av oss har blitt avslørt.

Først da ser vi at den delen av oss som sårer den vi elsker, er bare den delen av oss som trenger mer kjærlighet.

HeartLove

Vi sårer de vi elsker slik at vi kan lære å elske oss selv og andre mer ubetinget, dypere og mer fullkomment. Ved å elske og lege egne sår, kan vi lege sårene til partneren vår også – fordi vi gjør det trygt for vedkommende å være den de er med alle mangler, og til slutt kan vi oppleve et sterkere bånd enn noen gang. Det kan være ganske magisk. Men det krever litt jobb, og selvinnsikt.

Ha en flott dag!

Les også:

(Kilde: Relationship-insitute.com)

Kjærlighet gjør dum, men er det så dumt?

Hvis du ikke kan huske den minste dumhet som kjærligheten har fått deg til å begå, da har du aldri elsket.
– William Shakespeare
L-O-V-E
For hva er egentlig kjærlighet? Og gjør den oss dum?
Store Norske Leksikon definerer ordet kjærlighet slik:
Kjærlighet, et ord med variert innhold som oftest brukes om sanselige forhold mellom mann og kvinne (eller to av samme kjønn), om forhold mellom familiemedlemmer (morskjærlighet, søskenkjærlighet), eller om en egenskap ved Gud. I dagligtale brukes ordet også (mer eller mindre overfladisk) om menneskers forhold til andre ting (hjemstedet, kunsten, mat og drikke osv.).

Definisjon

Kjærlighet er en følelse man kan føle overfor en annen person. Kjærlighet er noe man føler når visse hormoner skilles ut i hjernen som gir deg en varm og behagelig følelse i kroppen. Kjærlighet er et fenomen som gjør deg irrasjonell og forvirret. Kjærlighet er ønsket om å gjøre noe godt for noen andre uten å ville ha noe tilbake. Kjærlighet kan oppstå mellom venner, familie og to personer som er forelsket i hverandre. Kjærlighet er å være glad i noen. Kjærlighet er kun en biologisk mekanisme som kobler oss sammen fordi det styrker vår overlevelse.

Ikke noe av det over er en god beskrivelse av kjærlighet. Det er ikke så enkelt. Definisjonen varierer fra person til person. Men uansett hvem du spør, vil du nok få som svar at det er en positiv ting, en god følelse. Dette ordet som vi bruker så mye, finnes det egentlig ingen korrekt definisjon på, da det er så subjektivt.
Men en ting jeg er helt sikker på er at det er vakkert og kan være ganske magisk.

Mennesket har et sterkt iboende behov for å være sammen med andre, noe som er med på å skape positive og vedvarende forhold. Dette stammer fra biologien og instiktene våre. Men selvom overlevelsesinstinktene er ivaretatt, savner de fleste som ikke har en kjæreste noen spesielle å elske. Å elske noen er en vakker ting. Og det kan gjøre deg litt sprø.
Jeg har tenkt lenge at jeg ikke trenger romantisk kjærlighet. Men det har mange positive fordeler for både psyken og fysikken – i tillegg er det noe av det mest fantastiske ved mennesket, evnen til å føle kjærlighet – er du ikke enig?

Irrasjonelt, rasjonelt og magisk forelsket

kyss

Man kan skille på forelskelse og kjærlighet. Vi anser kjærlighet som noe mer stabilt, og forelskelse som fortrinnet til romantisk kjærlighet. Men spør du meg er mye av det du føler og gjør når du er forelsket forårsaket av din evne og ditt behov til å føle og gi kjærlighet.
Det er funnet paralleller mellom forelskede mennesker og mennesker med tvangslidelser. En forelsket person blir manisk interessert i sin utkårede, og er ofte svært irrasjonell. Den rasjonelle tenkningen viker for spenning og eufori! Vi tar ofte noen dumme valg..
Det er to dager til eksamen, og du har enda ikke åpnet en eneste bok. Årsaken er at du er forelsket. Følelsene har tatt overhånd, og du klarer ikke å være rasjonell – eller er det nettopp det du er?
Moderne psykologi viser at denne galskapen faktisk er fornuftig. Forelskelsen, som gjerne oppfattes som irrasjonell, gjør så du blir forberedt til å binde deg til et annet menneske. Ved å dagdrømme om en annen person, simulerer du hvordan fremtiden vil bli. Så denne galskapen har en funksjon.

I hjernen

Det skjer masse i hjernen når man er forelsket.. Dopamin, noradrenalin og fenylethylamin skilles ut i hjernen og ruser oss. Kroppen reagerer nesten likt på dopamin som på kokain. Det er den samme delen av hjernen som blir aktivert, det er avhengighetsskapende og det stimulerer deg til å gjenta adferd for å få mer.

Noen savner følelsen forelskelsen gir, og søker den på samme måte som narkomane søker sin rus. Noen blir så avhengige av å være forelsket at de gir opp relasjonen når den første forelskelsen avtar, og går videre til en ny person de kan oppleve den sammen med.

 Det er sterke saker! Men det kan føre til veldig fine ting, og langvarig forelskelse er rett og slett sunt!

Mindre nevrotiske

Selvom forelskelsen tuller litt med hjernen vår i noen måneder, er det verdt det dersom resultatet er kjærlighet over tid. Forelskelsens galskap er både nødvendig og fornuftig.Studier viser at langvarige forhold har en positiv effekt på psyken vår. De som er veldig nevrotiske, opplever angst, er usikre og lette å irritere, som har en tendens til depresjon og ofte lav selvtillit og er misfornøyde med livet – får det bedre når de er i et romantisk forhold.

Det viser seg at vi blir mer stabile når vi er i kjærlighetsforhold.Forholdet senker altså tendensen til nevrotiske, negative tanker og får folk til å se verden i et mer positivt lys. Det reduserer risikoen for angst og depresjon.Ikke minst er vi mennesker aller lykkeligst når vi er forelsket! Og er det ikke det vi hele tiden jakter på?

Les mer om Nøkkelen til Lykke her, og 10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere.

I neste innlegg skriver jeg om hvordan og hvorfor vi sårer den vi elsker. Det er ikke tilfeldig hvem vi forelsker oss i, og det kan ha konsekvenser.
Ha en herlig dag, og elsk hverandre!

Les også:

10 feel-good tanker for en dårlig dag

Veldig ofte tar jeg meg selv i å titte på menneskene rundt meg, spesielt på uttrykkene deres, og tenke; «Hva er deres historie? Hva leter de etter? Hva får hjertene deres til å banke av glede, sorg, frykt eller lengsel?» Så tenkte jeg, hva kan minne disse menneskene på at selv på den tøffeste dagen, så banker hjertene våre for de samme tingene?

Bekymring

Nå som det regner, og solen ikke kan smitte oss med lys og glede, passer det bra å dele noen oppmuntrende sannheter som kan være varmende å tenke på når dagen ikke er så bra:

1. Vi er sammen om dette!
Ingen har det lett, alle har sine ting. Når du ser på en person, hvem som helst – husk at alle har en historie. Alle har gått gjennom noe som har forandret de, og tvunget de til å utvikle seg. Hvert eneste ansikt du passerer på gaten representerer en historie som er vel så komplisert og fengende som din. Vi har alle, eller har hatt, vår egne unike krig, som vi kjemper oss gjennom samtidig.

2. Det er årsaker til å smile overalt!
På dager du ikke har så mye å smile over, se på menneskene rundt deg som har det – og smil med de! Jeg pleier å gå hjem fra jobb hver dag – fra Solli plass til Grønland, det er en passe lang tur til å se nok morsomme mennesker på veien – eller glade mennesker. La deg smitte av de da ve!

3. Det er ikke meningen at du skal være perfekt.
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien:) Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!

To rare søstre

To søstre som er ganske rare (Linn og meg).

4. Gjentakelse er ikke feiltakelse.
I de frustrerende øyeblikkene hvor du finner deg selv i samme kjipe situasjon som før – husk at repetisjon ikke er å feile. Noen ganger er gjentakelser nødvendig for at du skal komme deg videre.

5. Tøffe tider hjelper oss å vokse.
Vi jobber hardt med å kvitte oss med de delene av livet som var vonde, vanskelige eller triste. Men på samme måte som vi ikke kan rive ut kapitler av en bok og forvente at hele boken skal gi mening, kan vi ikke fjerne kapitler ut av livene våre og forvente at alt skal stemme. Behold alle kapitlene, og fortsett å bla. Etterhvert vil du komme til en side som gir mening og sammenheng i alt!

6. Uansett hva – du har en mening!
Har du en dårlig dag? Det er greit. Putt hånden på hjertet ditt og kjenn etter.. Du lever for en grunn. Ikke gi opp! Du kan miste mennesker rundt deg, du kan miste tingene du eier – men ikke mist deg selv.

7. Du trenger ikke alltid være glad og sprudlende.
Noen ganger må du takle situasjoner og sinnstemninger som ikke er positive, og vise andre dine mindre gode sider. Det er helt ok – det er en naturlig del av å være menneske! De gode nyhetene er at du ofte i disse øyeblikkene vil se hvem som aksepterer deg på ditt verste og hvem som ikke er verdt din kjærlighet.

8. Vær deg selv!
Å være den du er er alltid bedre enn å lyve for å imponere andre, Ikke forandre deg for at andre skal like deg. Kanskje du ikke lever opp til alles standard, men det er mange mennesker der ute som vil elske deg akkurat sånn du er. Mennesker vil dømme deg uansett, du kan like gjerne være deg selv når de gjør det.

9. Akkurat NÅ er en ny start!
Snakk om tingene du er takknemlig for, fremfor problemene dine. Det er en ny dag – en ny begynnelse. Fremtiden din er alt for flott til å kaste den bort på å gruble over problemer fra fortiden.

10. Det er OK å la noen ting gå
Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Det ender ofte i en form for balanse. Ikke forvent å få tilbake alt du gir, eller å få anerkjennelse for alt du gjør. Ikke forvent at du og ditt fantastiske talent skal bli oppdaget med en gang. La ting gå når du vet du burde. Det er ikke meningen at alt skal passe inn i ditt liv. Lukk døren, bytt plate, vask leiligheten og kvitt deg med støvet. Slutt å være den du var, så du kan bli den du er!

Denne listen er fin å gå tilbake til når du kjenner at alt ikke går på skinner. Det skal ikke alltid være sømløst! Minn deg selv på at du ikke er alene, og ikke minst at ting går over.

Jeg lar meg ofte inspirere av buddhismens positivitet og metode, det er svært oppløftende. Et av favorittsitatene mine fra Buddha er;
«It’s better to travel well, than to arrive»

Tenk litt på det :) Ha en flott dag!

Får du for lite berøring?

Kjærlighetshormonet oxytocin kan gjøre underverker! Ikke bare for kjærligheten.. og du kan enkelt påvirke mengden av oxytocin i egen kropp.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Nivåene øker mest av klemmer og kyss, og særlig ved sex og orgasmer.

Hensikten med hormonet er i utgangspunktet å skape et bånd mellom mor og barn under og etter fødsel, men det har også en rekke andre funksjoner. Det kalles både tilknytningshormon og «kjærlighetshormon». Nettopp fordi hormonet utskilles under sex og berøring.

Kjærlighet

FANTASTISKE EFFEKTER

Hormonet gjør at du føler deg avslappet og harmonisk.
– Du får ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere, sier professor i fysiologi Kerstin Uvnäs Moberg, den som oppdaget oxytocin og effekten av det.

Dersom oxytocin blir gitt til rotter av begge kjønn, observeres det en umiddelbar angstdempende og beroligende effekt, blodtrykk og puls synker, og smerteterskelen blir høyere. Andelen av stresshormonet kortisol i kroppen synker, næringsopptaket forbedres, og helbredelseshastigheten av sår fordobles.

I forhold mellom voksne gjør oxytocin at du åpner deg og blir mer tillitsfull, det skaper et bånd mellom deg og partneren som gjør at dere knytter dere til hverandre og ønsker å være nære.

Det kan gjøre at du føler abstinenser når dere må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær.
Dette kan ha sammenheng med kjærlighetssorg, som du kan lese om HER.

SULT ETTER HUDKONTAKT

Mange har antakelig for lite oxytocin i dag. Føler du deg litt deppa eller stressa? Kanskje veier du for mye også? Da kan det hende du har oxytocinmangel.
– Tidligere bodde vi mange sammen i grupper, det var trangere og vi sov tettere og mer sammen. Da fikk vi naturlig mer oxytocin. Nå bor vi mer alene i storbyer og sitter foran datamaskinen.Det kan føre til oxytocinmangel, eller sult etter hudkontakt, sier Moberg.

Mangel på nærhet og berøring kan gjøre at du føler deg litt nedpå, uten å være ulykkelig. Dessuten blir motstandskraften for stress og sykdommer dårligere.
Oxytocin demper nemlig stresshormonet kortisol. Det senker blodtrykket, lindrer smerte og hjelper kroppen å bli frisk. Det kan også gjøre risikoen for hjerte- og karsykdommer mindre.

ERSTATNING

Varme og metthet gjør også at kroppen lager oxytocin. Dermed kan man fort overspise og trøstespise om man føler seg ensom eller mangler berøring. Metthetsfølelsen kan gjøre at hormonet øker, dermed brukes ofte mat som en ubevisst kompensasjon for mangel på nærhet. Neste gang du sitter hjemme og overspiser, finn noen å kose med! Ved mangel på en sexpartner, kan det å stryke på huden til en venn også hjelpe. Eller en lang klem.

HA SEX – LEV LENGER, I HARMONI

Nærhet

Dette er en flott nyhet, syns du ikke? Sex fører som sagt til utskillelse av vidunderhormonet oxytocin, som har en smertestillende effekt (du kan jo forsøke å droppe smertestillende neste gang du trenger det, og heller satse på binga!). Sex fungerer dermed som smertestillende. I tillegg opplever du mindre stress, da oxytocin demper kortisol (stresshormonet), og du sover bedre.

Studier vier at mennesker som jevnlig har sex føler seg mer avslappet, er gladere og er flinkere til å takle stress.
– Etter en orgasme føler man seg avslappet og beroliget – det er jo ofte grunnen til at menn sovner etter samleie! I tillegg er sex en anledning der man kan koble helt av og bare nyte tilværelsen, skriver sexekspert Donald Zimmer i AskMen.com.

Ifølge Zimmer kan man leve lenger hvis man har to orgasmer i uken. For hver gang du får orgasme øker mengden av hormonet DHEA. Dette er hormonet som kan styrke immunforsvaret ditt, holde huden ung, reparere vev, forbedre mentale evner og til og med virke som en antidepressiva.
Helsegevinsten ved å ha sex og sørge for mange orgasmer, er et lengre og gladere liv.

Om du ikke har et aktivt sexliv, kan du enten gjøre et tiltak for å skaffe deg nettopp det, eller du kan kjøpe oxytocin i sprayform (!). Jeg ville helt klart satset på en naturlig tilføying av oxytocin – så hopp i køya, kos, klem og ta på! Du vil bli gladere, stresse mindre, smile mer, spise mer balansert og sove bedre. Effekten er fantastisk :)

HAVE FUN!