Nøkkelen til å forstå at du er bra nok

The longer I live, the more I read, the more patiently I think, and the more anxiously I inquire, the less I seem to know… Do justly. Love mercy. Walk humbly. This is enough.
– John Adams

Først skal jeg be deg om alt for mye. Jeg ber deg om å stole på meg. Bare fordi jeg sier det. Jeg vet det er vanskelig, bare gjør det.

Jeg kan nemlig med glede informere deg om at du er bedre enn du tror du er. Under skal jeg fortelle hvorfor. Vi har nemlig noe til felles. Vi er mennesker og vi er så sensitive, og vi har blitt lurt.

Jeg har ikke alltid forstått at jeg er bra nok. Jeg jobber med det enda. Jeg har blitt valgt bort mye i løpet av livet, stadig nedprioritert – jeg lærte tidlig og feilaktig at jeg ikke var så verdifull, og det setter sine spor. Jeg var morsom og var flink på skolen, men jeg var ingen noen kunne elske, ikke sånn på ordentlig. Jeg stilte aldri meg selv spørsmålet om hvorvidt jeg hadde det bra eller ikke. Når en psykolog i 2013 spurte meg hvordan jeg hadde det, sånn egentlig, skjønte jeg ikke spørsmålet og svarte hvordan det gikk med familien min.

Jeg har tillatt mennesker å behandle meg dårlig – fordi, jeg tenkte da at jeg ikke fortjente bedre. Jeg var tilsidesatt, i baksetet. Ikke verdig nok.

Med årene har jeg søkt kunnskap, opplevelser og mennesker som sakte men sikkert lappet meg sammen til å bli passe modig, trygg og bra nok. Det har tatt tid.

Jeg har lært noe essensielt på veien som jeg skal dele med deg. Hver gang jeg prøver å være slem mot meg selv, minner jeg meg på disse tingene. Jeg vil at du skal ta frem ryggsekken du bærer på – den med all dritten i, helle det ut, og erstatte det med dette.

Sinnet ditt kan være en svært overtalende løgner

Mye av det du tenker og føler er feil. Du føler det, ja – men det betyr ikke at det alltid er sant. Ikke tro på alt du tenker. Det kan være vanskelig, for hva annet skal du tro på?

Vel, i denne sammenhengen er det bedre å tro på meg enn dine egne negative tanker. Det er vanskelig å kontrollere det du tenker, men det du kan gjøre er å ikke gi det negative makt. Hvis det dukker opp noe som forteller deg at du ikke er bra nok, se på tanken og si nei takk, og erstatt den med noe annet, noe positivt. Minn deg selv på at de tankene kan være noen luringer. Legg inn et banneord for å gi det mer muskler.
«Jeg er faen meg bra nok» (du er det).

Menneskene du sammenligner deg med, sammenligner seg med andre de også

Vi sammenligner oss med andre, vi er født til å måle oss opp til en eller annen standard, og faller dessverre ofte på konklusjonen om at andre er bedre enn oss. Men om du sammenligner deg med noen, og det får deg til å føle deg elendig; husk at de også sammenligner seg med andre. Jeg kan love deg at de som ser ut til å «ha alt», ikke har det.

Hvis du skifter fokus, og ser på andre med medfølelse og forståelse, fremfor fordømmende og i sjalusi, er det lettere å se de for det de er; mennesker. De er vakre uperfekte mennesker som går gjennom de samme universelle utfordringene vi alle går gjennom.

Prøv å se verden rundt deg gjennom hjertet. Da gjør du plass for litt mer kjærlighet også. For å se det gode i andre, må du se det gode i deg selv. Vinn-vinn.

Det er mer riktig enn feil med deg

Jon Kabat-Zinn sa, «Until you stop breathing, there´s more right with you than wrong with you». Som en person som har en tendens til å fokusere for mye på mine antatte skavanker, hjelper det å tenkte at det er mange ting jeg liker ved meg selv også. Jeg lever og puster og kan skape nye veier for meg selv når som helst. Jeg er mester over mine egne handlinger – og du er mester over dine. Det er ganske kult.

Så hver gang du finner en feil, finn noe riktig. Jeg er sikker på at du har gode intensjoner, og er et godt menneske. Det veier ganske tungt på den positive siden.

Du trenger kjærlighet mest når du føler du fortjener det minst

Denne har jeg jobbet mye med. Jeg har så mye kjærlighet å gi, og gjør det noen ganger vanskelig for folk å elske meg. Jeg tatoverte nylig «her, ta det du vil ha» på armen. Det oppsummerer ganske godt.

Det er vanskelig å akseptere kjærlighet fra andre når man er sint, skamfull,  redd eller deprimert. Men om du klarer å omfavne det faktum at i de tunge tidene både trenger og fortjener du kjærlighet aller mest, vil du se at det er den største gaven du kan få. Ta det imot.

En venn av meg sa her om dagen at han fikk vondt i hjertet når han tenkte at jeg ikke hadde det bra, og at han ville møte meg for å gi meg en klem fordi han skjønte jeg trengte det. For noen år siden ville jeg avfeiet det. Nå tok jeg det imot med åpne armer og en aldri så liten tåre. Og det føles så godt. Jeg lot en annen gjøre det litt bedre.

Du må fullt og holdent akseptere der du er nå, før du kan bli fornøyd senere

En ting jeg har lært om å gjøre endringer og å strekke seg mot noe «bedre», er at du kan ikke bli helt fornøyd med hvor du skal om du ikke omfavner og verdsetter der du er nå. Akkurat nå. Aksepter og slå deg til ro med der du er i dag, og veien videre vil komme mer naturlig og tilfredstillende. Kanskje finner du ut at der du er, den du er, er bra nok.

Ta eierskap over der du er. Se det gode i det. Hvis du er på et vanskelig sted, se styrken din. Hvis du er ved et veikryss, stol på magefølelsen. Tvihold på det positive, og mer positivt vil følge.

Gi deg selv en klapp på ryggen for at du prøver fremfor å fokusere på perfeksjon

Vi lever i et samfunn hvor vi blir lært at «enten perfekt, eller ingenting». Vi strekker oss etter perfeksjon og suksess, og når vi ikke oppnår det føler vi oss verdiløse. Det som er lett å glemme er denne veien mot noe mer – at du prøver å få til noe, at du står opp hver dag og legger deg ut der er en oppnåelse i seg selv, uansett hvor mange ganger du går på trynet. Fremfor å snakke deg selv ned fordi du snubler litt og gjør feil på veien, klapp deg selv på ryggen for at du prøver. Du har kommet så mye lenger enn du tror. Hver gang du føler du ikke kommer noen vei og holder på å snakke deg selv ned, si til deg selv «jeg er fortsatt her og prøver».  For det er du faktisk. Fortsatt her.

Hva angår «perfeksjonering» av livene våre; penger, status og utseende, skal jeg fortelle deg en hemmelighet – du blir lurt. Det er ikke viktig. Det er skapt en illusjon, og vi kjøper det. Vi blir fortalt at vi skal ha mer penger, smalere midje og hårløse ben – uten en eneste rykning faller vi for det. Det som betyr noe er medfølelse, omtanke og hvor mye du ler i løpet av en dag. Jeg lover.

Kvitt deg med andres baggasje

Jeg fant ut at jeg tasset rundt i livet med en del tyngde som ikke var min. Jeg hadde en tung bag full av basketballer som ikke var mine. Jeg skjønte at mammas tristhet og min fars usikkerhet ikke tilhørte meg. Så jeg tok de ut jeg. Kvittet med med en del baller. Slike ting kan ha skapt tanken om at du ikke er bra nok, fordi du ikke kunne fikse det. Det er ikke ditt å fikse. Ta det ut av sekken slik at du kan gjøre plass til deg selv. Du fortjener bedre.

Den eneste måten å få kjærlighet til deg selv er ved å elske deg selv

Irriterende enkelt. Å fortelle deg selv at du ikke får det til, at du ikke er bra nok, gjør deg ikke noe bedre. Å fortelle deg selv at du ikke lever opp til ditt fulle potensiale vil ikke hjelpe deg å nå et høyere potensiale. Du må snakke snillere til deg selv. Du må elske deg selv uavhengig av hvem du er, hvor du er og om du har lyst til å forandre noe. Du er nok, akkurat som du er.

Har du og kjæresten sluttet å ha sex?

In my sex fantasy, nobody ever loves me for my mind.
– Nora Ephron

Erotikk gjør at vi om natten kan tenne på det vi protesterer mot på dagen.

I dag snakker jeg om sex, og litt om kjærlighet, og i kjølevannet av dette:
Hvorfor er det ulovlige/ukjente så tiltrekkende? Kan man få lyst på noe man allerede har?

Seksualitet

WHO definerer seksualitet slik:

Som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons – og derigjennom vår psykiske og fysiske helse.

I biologien snakker vi om seksualitet som de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering. Biologisk reproduksjon.

Hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften, gjør at vi blir kåte, har lyst på sex, har lyst til å ha sex med noen spesifikke fremfor andre. Disse reaksjonene er også instinkter. Det er en grunnleggende basis at formålet med å ha sex skal føre til reproduksjon. Men så er det sånn i dag, at vi har ikke sex bare for å få barn, eller hva?

Nei, vi har sex fordi det er godt, fordi det er tilfredsstillende og deilig. Vi har sex fordi vi har LYST og aldri har vi vært friere til å ha sex på den måten vi VIL. Dette må vi utnytte oss av, spesielt i forhold.

Lyst og erotikk

Ordet Erotikk kommer fra Eros, kjærlighetens gud. Ordet er forbundet med seksualitet eller «sanselig kjærlighet».

Erotiske følelser er følelser som opphisselse og spenning, og utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser gir opphav til sterke lystbetonte opplevelser, særlig når de fører til seksuelle handlinger med deg selv eller den/de du har på soverommet. Følelsene utløses på forskjellige måter, de kan være sterke eller svake, og de kan vekkes av ulike ting.

Erotiske følelser er også et resultat av biologiske instinkter og drifter. Dermed vekkes erotiske følelser ofte av mennesker og lukter. Du har kanskje opplevd å møte noen som du umiddelbart har lyst på seksuelt? Det kan for eksempel være lukten av de, eller hva du assosierer de med, eller hvordan de får deg til å føle som påvirker. Erotikk er sammenslått av både biologi (lukt, fysisk tiltrekning) og kultur (erfaringer, læring), og varierer dermed veldig. Men det er altså funnet fellesnevnere i forhold til hva mennesker anser som tiltrekkende.

Slutta?

Du merker kanskje at jo mindre sex du har, desto mindre lyst får du på sex. Det er en myte at om man har gått lenge uten sex så blir lysten større. Jo mer sex du har – jo mer lyst får du. Helt til du er i et langvarig forhold. Og hva kommer det av? Hvorfor rapporterer så mange at de har slutta å kline, slutta å ha sex – eller har det langt mer sjelden enn tidligere. Kanskje er sexen også kjedeligere? Sex er viktig, deilig og en fin ting mellom to. Det skal hvertfall være det.

Så, hvordan få opp stemningen? Hvordan få tilbake sommerfuglene nedentil som tidligere var der bare dere så på hverandre?

Motsetninger mellom kjærlighet og sex

Vi har to typer behov når det kommer til kombinasjonen kjærlighet og sex: På den ene siden trenger vi trygghet, sikkerhet, tillit og stabilitet. På den andre siden trenger vi eventyr, mysterium, risiko, det ukjente, det nye. Og vi ønsker ALT fra en og samme person. Alltid. Samtidig… Veldig vanskelig. I kjærlighet vil vi ha nærhet og trygghet mens i erotikk vil vi ha noe nytt, noe spennende, noen vi kan besøke på natten. Og noen drar den så langt at de faktisk besøker noen andre på natten. Det er mulig å få til nesten alt dette i et forhold, men det krever litt fokus.

Visse ting virker dempende på erotikk. Og det er nettopp erotikken vi vil opprettholde. Selvom vi i kjærlighetens ånd helst ikke vil tro på dette er det visse ting som fører til lite spennende sex, og som veldig ofte virker MOT erotikken. De fine tingene er omsorg, demokrati, kompromis, rettferdighet og ansvarlighet.

Gi partneren din mulighet til å beundre deg på passe, og trygg avstand. For mye avstand kan virke lite hensiktsmessig i forhold til å opprettholde seksuell spenning, og følelser generelt. Det leder ofte til usikkerhet. Her vil vi være trygge og sikre.

Vi blir mest dratt til partneren når:

• Vi har tid og rom til å fantasere om vedkommende.
  Når man ser partneren i sitt element, når hun gjør noe hun elsker, når han står på scenen, når man ser partneren selvsikker og trygg. Når vi ser partneren fra en trygg avstand blir vedkommende kjent og mystisk på en gang. I dette rommet mellom deg og partneren ligger det erotiske rom – spenningen.
• Vi opplever nye ting sammen.
  Når vi blir overrasket, når vi opplever nye ting sammen med partneren, når vi ler sammen – når gode sider ved en selv kommer frem, eller de kjipe sidene. Når vi føler sterke ting samtidig skjer det noe mellom to. Oppretthold denne følelsen selvom dere har vært sammen i flere år. Utforsk sammen!

Finn tilbake seksualiteten

Fantaser
Vi er den eneste arten som kan ha sex i timesvis og få flere orgasmer på egenhånd, gjennom visualisering og fantasi. Ikke undervurder fantasien. Tør å gå dit! Da utvikler vi forventninger, forventninger er forløperen til lyst og begjær.

Gi privat rom for erotikk
Par som rapporterer at de har et fantastisk sexliv med spenning og erotikk, forteller at de begge har et privat rom hvor de kan gjøre «det de vil» – snakker da ikke om utroskap, det har ikke disse parene behov for, men om pornografi for eksempel, eller hva enn man tenner på. At erotikk er noe som forstås gjensidig, og det er rom for.

Ikke glem et langt forspill
Suksessfulle sexpartnere i forhold har også skjønt at det å ta på, stryke, slikke, kysse og kose er en del av akten. Og minst like viktig! Mange av jentene jeg kjenner får ikke orgasme under selve samleiet (selvom det nytes fordet), men før eller etter, oftest ved bruk av munn eller hender.

Finn ut når du blir tent
Når tenner du deg selv? Når vekkes erotikken? Det som styrker lyst og begjær er noen ganger en motsats til kjærlighet: Aggresjon, dominanse, sjalusi, eiesyke.
Den erotiske tanken er ikke veldig politisk korrekt. Og man skal ikke skamme seg over det.
Still deg spørsmålene: Hva er sex for deg? Hva vil du ha ut av det? Er det et sted hvor du kan være trygt hemningsløs? Hvor du kan utfolde dine mørke sider?

Seksuell kommunikasjon med kroppen!
Utrolig mange kvinner tør ikke fortelle eller vise mannen eller kvinnen de har sex med hva de liker. Dette er essensielt for å ha et godt sexliv (om du ikke får det du vil ha selvfølgelig).
Dersom du vil ta opp noe verbalt, ta det utenfor soverommet. Våg å si hva du liker og ikke. Det vil gagne begge parter. Men ikke undervurder kroppsspråk – vi snakker med hele kroppen vår og avslører mye uten at vi engang vet det. Vær ærlig. Vis han eller hun hva du liker med kroppen din. Ta hånden til vedkommende og før den der du vil ha den.

De som melder om et veldig bra sexliv går inn i det forsker og psykolog Esther Perel kaller et «erotisk rom», hvor de slutter å være den omsorgsfulle eller ansvarsfulle – og søker lidenskap. Dersom lidenskapen avtar, finner de den igjen. De forstår at spontanitet er nødvendig.

Du kan få lyst på noe du allerede har ved å gjenoppta erotikken og våge å jobbe med det – og det kan bli spennende igjen :)

Hvorfor er det ukjente eller ulovlige så tiltrekkende? Fordi det innehar alle ingrediensene i erotikk! Les mer om det her: Ulovlige fristelser.

 

9 ting mennesker med angst vil at den de elsker skal vite

I try not to worry about the future – so I take each day just one anxiety attack at a time.
– Tom Wilson

Jeg tror jeg snakker for alle med angst når jeg sier dette: Det må være vanskelig å være nær oss. Jeg kjenner mange med angst. Jeg har elsket folk med angst. Jeg har selv vært plaget med angst.

Angst er uforutsigbart og forvirrende. Ikke bare for oss som har det, men for de som elsker oss.

Det er 9 ting vi ønsker at den som elsker oss skal vite, men som ikke alltid er så lett å si.

1. Det har ikke noe med deg å gjøre

Det kan være ganske slitsomt å rable om alt som kan gå galt, alt vi gjør galt og kan gjøre galt. Noen ganger har vi lyst til å bare gråte. Kanskje vi er helt uinteressert i aktiviteter. Det hender vi tar det ut over deg, til tross for at du ikke fortjener det i det hele tatt. Vi kan til og med bli redd for at du ikke elsker oss lenger, selvom du ikke har gitt oss noen grunn til å tro det.

Vit at det ikke har noe med deg å gjøre. Det er ikke din feil. Vi elsker deg, og vi er så lei oss for at vi noen ganger gir inntrykk av noe annet. Vi bare elsker ikke hjernen vår akkurat nå, og vet ikke helt hvordan vi skal takle det.

2. Ikke prøv å snakke oss ut av følelsene våre

Å prøve å få oss til å føle oss bedre virker som en god ide. Og noen ganger (ofte) er det det. Det kan til og med hende vi spør deg om vi har grunn til å bekymre oss, så vi får hjelp til å kjempe mot den irrasjonelle delen av oss som er redd hele tiden. Men det er en fin balanse mellom å prøve og hjelpe og å snakke oss ut av det. Ikke si at bekymring ikke er noe vits, eller at vi kommer over det om vi slutter å tenke på det. Det eneste det leder til er at vi føler oss mer ødelagt.

3. En del av oss vet at fryktene våre ikke er rasjonelle, men vi klarer ikke riste av oss den andre delen som ikke vet det.

Vi vet at den tingen vi sa ikke var så ille allikevel, og at det antakeligvis ikke fikk folk til å syntes negativt om oss. Vi vet at gjengen vi var sammen med i går ikke snakker om hvor forferdelige vi er bak ryggen vår. Vi vet hvor dumt det høres ut.

Men, den andre delen av oss, hvor angsten lever, sier «tenk om bekymringene stemmer denne gangen?».

4. Vi er takknemlige for det vi har, og vi er takknemlig for deg.

Mennesker med angst blir ofte stemplet som pessimister. Og det er veldig forståelig. Vi er ganske flinke til å tenke ut den kjipeste konklusjonen ganske fort.

Men det er ikke den vi er, og hvertfall ikke hele oss. De fleste av oss er faktisk ganske optimistiske mellom angst-innfallene. Vi er glad i livene våre, og takknemlige for det vi har – spesielt deg. Vi mener ikke å fokusere negativt, men noen ganger virker det nesten umulig å unngå det. Bare vit at vi alltid setter pris på deg. Du er lyset i enden av tunnelen. Du er den som prøver å forstå, og som er villig til å bli selvom det ikke alltid er så lett. Vi vet.

5. Vi vet at du ikke alltid kan se ting fra vårt perspektiv, men vi setter pris på at du prøver.

Om du ikke lider av angst, kan du aldri forstå helt hvordan det er. Vi vet at vi noen ganger høres helt sprø ut, og det er helt sikkert frustrerende å slippe alt du har i hendene for å roe oss ned.

Men hver gang du svarer på en slitsom tekstmelding med bekreftelse og varme, eller drar oss til siden og spør hva vi bekymrer oss for – eller bare er der, støttende, uten å spørre. Ord er ikke nok til å forklare hvor mye det betyr. Det er så unikt. Du er unik.

6. Vi skulle ønske vi kunne slå det av, men vi klarer ikke.

Vi har ikke lyst til å fokusere på alt som kan gå galt, å være så redde. Vi vil aldri dra stemningen ned, eller være slitsomme. Vi prøver ikke å få oppmerksomhet.

Vi vet hvordan vi høres ut noen ganger, og vi skulle ønske vi kunne slå det av. Men det er en del av den vi er. Nå.

7. Hjernen vår er bare veldig overbeskyttende.

Det er en primitiv del av hjernen som er laget for å oppdage trusler, og reagere på disse oppfattede truslene. For oss iverksettes reaksjonen i hjernen tidligere enn hos andre, og for langt mindre grunn. Når denne delen reagerer sender den ut masse kortisol (stresshormonet) og adrenalin for å gjøre kroppen klar for kamp. Denne «fight-or-flight-responsen» har vi alle, men den utløses mye tidligere hos oss.

8. La det være rom til å si «nei».

Vi er veldig bevisst på alt som skjer rundt oss, lukter, lyder, mennesker, muligheter. Det er noen ganger utmattende når oppmerksomheten dras til så mange ting. Så om vi sier «nei», eller avviser tilbud du kommer med – ikke ta det personlig. Vi sier nei til et potensielt angstanfall, ikke til deg. Hvis det er vanskelig å forstå, spør.

9. Det definerer oss ikke.

Ja, vi har angst, og det er en del av oss. Men det er også lidenskapene våre, våre særegenheter og personligheter. Angsten er en av mange deler. Vi ler jo, vi føler vinden i håret. Vi setter fortsatt pris på en varm kopp med kaffe om morgenen, og solen i ansiktet om sommeren.

Og deg. Vi setter fortsatt pris på deg. Alltid.

(Kilde: Fine mennesker og Hellogiggles.com)

Dødelig kjærlighetssorg

The loneliest moment in someone´s life is when they are watching their whole world fall apart, and all they can do is stare blankly.
– F. Scott Fitzgerald

 

Hjertesorg har vært, og er, en av de sterkeste drivkreftene til musikk, poesi og kunst. Som Fitzgeralds mange kjente sitater om sorg, John Keats Ode to a Nightingale og tusenvis av kjærlighetslåter. Alle som har levd noen år har kjent det. Smerten. Nå viser det seg at denne smerten kan være det vi alle har følt men ikke trodd – dødelig.

Broken heart syndrome. Takotsubo. Dødelig hjertesorg. Jeg visste det!

Legene syntes det lød som en spøk når de hørte om det, men synet på det dramatiske syndromet har endret seg. Takotsubo er blitt akseptert som en tilstand.

Symptomene på Broken heart syndrome er så like symptomene på hjerteinfarkt at erfarne leger sliter med å skille de to. Forskjellen er at det ikke er noen blokkeringer i hjertets arterier ved BHS. Men før man sjekker for blokkeringer antas det at pasienten lider av hjerteinfarkt. Symptomene er smerter i brystet og pusteproblemer.

Traumer

Broken heart syndrome er en hjertelidelse som er et resultat av svært stressende situasjoner, som når man mister en man elsker. Brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress kan føre til at hjertets pumpefunksjon forstyrres.

Forskning.no gir oss et eksempel;
En 46 år gammel kvinne uten noen tidligere sykdomshistorie legges inn på Universitetssykehuset i Nord-Norge med akutte brystsmerter. Hun er tungpusten og kvalm, har høyt blodtrykk og rask puls. EKG og blodprøver viser sannsynlig hjerteinfarkt og diagnosen stilles deretter. Men røntgenkontrast og ultralyd av hjertet viser noe annet. For venstre hjertekammer, hjertets største pumpestasjon, har svulmet opp og inntatt en krukkelignende form.

Japanerne kalte syndromet Takotsubo nettopp på grunn av den krukkelignende formen. Lidelsen var først omtalt i et japansk tidsskrift i 1990, men har antakeligvis vært der så lenge mennesker har eksistert.

Det viste seg at den 46 år gamle kvinnen nylig hadde blitt forlatt av mannen for en annen kvinne. Sjokket og sorgen ble så stor at hun ble rammet av Takotsubo. Dette er ordene til hjerteforsker og professor Maja-Lisa Løchen ved UiT.

Det som skjer er at stresshormoner bombarderer hjertet og påvirker det til å ikke pumpe, og det kan ende med alvorlig hjertesvikt. Det forekommer en midlertidig endring i hjertets pumpefunksjon. Det pasientene har til felles er at de nylig har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress – ofte forbundet med kjærlighetssorg.

Det er dødelig, men heldigvis sjeldent. De som kommer gjennom det blir tilsynelatende friske igjen etter bare en uke.

Kvinner mest utsatt

Det rammer nesten bare kvinner. Hele 95 prosent av tilfellene er kvinner. Hvorfor kvinner er så overrepresentert vet vi ikke. Det er naturlig å anta at kjønnshormoner har en betydning for utvikling av Takotsubo, men dette er bare spekulasjoner.

Sett gjennom mitt biologisk psykologiske blikk trekkes jeg mot å tenke at dette kan ha med kvinners utskillelse av hormoner som Oxytocin og liknende tilknytningsprosesser å gjøre.  Det er relativt store forskjeller på menns og kvinners biologiske responser og kroppslige reaksjoner, ikke minst hva angår stress og egen bevisstgjøring omrking stressets påvirkning.

Her kan du høre på en knippe kjærlighetslåter, legg merke til hvor mange knuste hjerter som ligger bak sangtekstene.

Hva betyr det å elske?

To love without knowing how to love wounds the person we love
– Thich Nhat Hanh

Noen ganger føler vi oss tomme. Det er et vakum, en stor mangel av noe. Vi vet ikke hva eller hvorfor, men følelsen av tomhet er sterk. Vi håper på å finne noe som gjør oss mindre tomme. En tørst etter å bli elsket, og å elske. Vi lider. Det er naturlig. Fordi vi føler oss tomme, leter vi etter noe å fylle tomrommet med. Et objekt. Noen ganger har vi ikke hatt tid til å forstå oss selv før vi finner det vi elsker – objektet. Men vi har funnet noe som fyller litt, noe å elske som elsker tilbake. Når vi finner ut at den vi elsker ikke kan oppfylle håpene og forventningene, går vi tilbake til å føle oss tomme. I alle finner vi denne kontinuerlige lysten og forventningen, vi vil finne noe men vet ikke hva. Et eller annet sted der inne venter vi på at det skal bli bedre. Det er derfor du sjekker meldingsboksen din flere ganger om dagen.

Vi har definert det før, gjennom psykologi, populærkultur, hjemme i stua, medisinsk og ikke minst filosofisk. Samtidig vet alle som har elsket, eller forsøkt å elske, at kjærlighet oppleves som et mysterie. Kanskje til og med som det største mysteriet i livet.

Den buddhistiske læremesteren og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh utforsker dette i boken How to Love, hans vakre samling av vise innsikter om det mest komplekse og deilige menneskelige potensiale. Evnen til å elske. Jeg har absolutt latt meg fascinere og kanskje til og med lære. Kanskje. En eller annen gang. Det viser seg at evnen til å elske ubetinget er enklere sagt enn gjort.

Som det sies så vakkert i artikkelen jeg leste i Brainpickings.org:
For å være i stand til å lære av Nhat Hanh, må du gjøre ditt ypperste for å ikke falle for den vestlige patologiske kynismen, nemlig vår feilaktige tendens til å beskytte oss selv ved å avvise alt som er ekte, seriøst og sant som noe enkelt og naivt.

Forståelse er kjærlighet

Nhat Hanh mener forståelse er det andre navnet på kjærlighet: To love another means to fully understand his or her suffering.
Ordet «suffering» i buddhismen refererer ikke til lidelse som vi ser det, men til enhver form for misnøye og smerte, om det er fysisk, psykologisk- eller spirituelt. Lidelse er en naturlig del av å leve. Han mener altså at å elske en annen betyr å fullstendig forstå vedkommendes lidelse. Forståelse er jo det alle trenger, det gir mening. Men er det enkelt? Klarer vi egentlig å forstå andre menneskers smerte?

Vanemessig har vi en tendens til å bli fanget av det vi fikserer oss på – vi henger oss opp i små ting som hindrer oss i å få en helhetlig forståelse. Hjertene våre er små. Og når vi fikserer kjærligheten ned til en person, et hjerte, en tanke, begrenser vi evnen til medfølelse og til å forstå. Vi ender opp med å ikke akseptere andre som de er, vi begynner å kreve at de skal forandre seg for å passe inn i dette bildet av kjærlighet som er blitt begrenset.

La hjertet vokse

Vi må la vårt eget hjerte gro, vokse. Første steg er i følge Nhat Hanh å forsøke å forstå vår egen lidelse. Han sier i boken:

When we feed and support our own happiness, we are nourishing our ability to love. That’s why to love means to learn the art of nourishing our happiness. Understanding someone’s suffering is the best gift you can give another person. Understanding is love’s other name. If you don’t understand, you can’t love.

Vår forståelse av kjærlighet og andre formes tidlig. Om våre foreldre ikke elsket og forstod hverandre, hvordan kan vi vite hvordan kjærlighet ser ut? Man må regne med å feile litt på veien. De fleste har kanskje ikke kommet dit at de har elsket en annen. Men det er ifølge Nhat Hanh aldri for sent.

Det er stor forskjell på forelskelse og kjærlighet. Vi blir ofte forelsket i andre, ikke fordi vi elsker og forstår de, men for å distansere oss fra vår egen lidelse. Først når vi lærer å elske og forstå oss selv, og evner å ha dyp medfølelse med den vi er, kan vi elske og forstå en annen person.

Fire elementer

Ekte, sannferdig kjærlighet har røtter i fire elementer (som jeg ramser opp på engelsk da det gir mest mening slik); loving kindness, compassion, joy og equanimity. Det siste ordet er et av mine favoritter; sinnsro, eller «inclusiveness». De to går hånd i hånd.

«Loving kindness» er å være kapabel til å tilby glede. Å være noen andres solskinn. Men du kan ikke tilby glede uten å ha det selv. Du må akseptere og elske deg selv først. Først når du har egne øyeblikk med glede og ro kan du gi det samme til en annen.

If you have enough understanding and love, then every moment – whether its spent making breakfast, driving the car, watering the garden or doing anything else in your day – can be a moment of joy.

I et ekte og dypt forhold, er din lidelse hennes lidelse. Din forståelse av hans lidelse hjelper han å lide mindre. Det er ingen separasjon eller diskriminering.  Om man oppnår dette følger de naturlige elementene av tillit og respekt. Kjærlighet uten tillit er ikke fullstendig kjærlighet. Men igjen, du må stole på og respektere deg selv først.

Nhat Hanh sier det så vakkert:

Trust that you have a good and compassionate nature. You are part of the universe; you are made of stars. When you look at your loved one, you see that he is also made of stars and carries eternity inside (…). True love cannot be without trust and respect for oneself and for the other person.

Å stole på er en utfordring for mange. Det er lett å lese denne teksten og tenke at man vil huske at man er en stjerne og han er en stjerne og man er sammen om alt. Men vi vet godt at så romantisk og enkelt er det ikke. Men det kan føles sånn.

Så, begynn med å lytte.

Vi har blitt immune mot å lytte – alle lytter. Psykologer, besteforeldre, venner. Vi har glemt hvor lite selvsagt det egentlig er. For å forstå, må vi lytte. Ikke bare høre.

Deretter, prøv å se på helheten når du elsker noen, det som er mellom. «JEG elsker deg». Fokuset er på den som elsker. «Jeg» er så sårbart. «Jeg» gjør handlingen «å elske».  Vi tror vi har et selv, og fokuserer alt for mye på dette. Vi har ikke et individuelt, separat selv. Vi er laget av så mye. Nhat Hanh forklarer det igjen mer fantastisk enn jeg noen gang kan:

A flower is made only of non-flower elements, such as chlorophyll, sunlight and water. If we were to remove all the non-flower elements from the flower, there would be no flower left. A flower cannot be by herself alone.  A flower can only inter-be with all of us. Humans are like this too.

Jeg er kun laget av ikke-meg elementer, som jorden, solen og arv. Jeg lå i sengen ved siden av en svært vakker person som minnet meg på dette. Han sa noe som «Hva er huden laget av?» Vi tenkte litt på det, og han konkluderte med; «Den er bare laget av hud».

Vi kan lære mye av synet til den buddhistiske læremesteren. Målet er enkelt og greit mindre lidelse. Han mener avslutningsvis (selvom dette er et utømmelig tema) at om vi kan se naturen av å leve sammen, interbeing, – som ett, dele glede og lidelse, og forstå at hans eller hennes lidelse er din og omvendt, så kan du se ting annerledes og forstå annerledes. Og at dette i seg selv avlaster lidelse.

Men da lurer jeg på, er mangel på lidelse kjærlighet? Eller er det det faktum at vi deler lidelsen?

Sjekk ut Brainpickings her.

Hvordan hindre at forelskelsen gjør deg til en idiot

You can´t blame gravity for falling in love
– Albert Einstein

Det er lite som er så deilig som å bli skikkelig forelsket, du kjenner blodet pumpe og du kan ikke vente med å se din utkårede igjen. Men det kan også være ubehagelig, for ofte leder disse følelsene til tåpelig atferd. Det er lov å falle hodestups, men ikke ødelegg for deg selv.

Forelskelse gjør ofte at smarte, oppegående mennesker med masser av selvrespekt, oppfører seg tullete, og dermed føler seg patetiske. Om det er å finne tåpelige årsaker til å ringe igjen, når han eller hun ikke har svart – eller å tilfeldigvis passere kontoret eller leiligheten til vedkommende. Jeg kjenner ikke en person som ikke har blitt litt smårar når de har forelsket seg. Det er litt søtt å se hva vi kan få oss til å gjøre, også er det ekstremt slitsomt når man er den som er forelsket.

Lurer du på hvorfor du liker en spesifikk person, hva som drar deg til vedkommende? Svaret kan finnes i biologien – les mer om det her.

En gang satt jeg og ventet på en gammel flamme i 5 timer, og gikk glipp av en konsert (som jeg hadde gledet meg til) bare for å se han litt. Følte meg helt teit, men gjorde det fordet. Min liste over tåpelig atferd i forelskelsens navn er lang.

Du vet godt når du oppfører deg patetisk – men det hjelper ikke. Fordi du takler idiotien i feil ende! Du forsøker, gjennom ren vilje, å unngå og spille ut dine dustete impulser. Men dette fungerer ikke. Til tross for at du lover deg selv og vennene dine at du skal oppføre deg totalt avbalansert og kult denne gangen, vil du fortsatt ende opp med å snike deg unna for å sjekke meldingsboksen for endte gang den dagen.

Slutt med handlingene

Du trenger en bedre tilnærming.

Faktum er at uansett hvor mye du vil, kan du ikke tvinge deg selv til å ikke ville gjøre dumme ting når du har falt skikkelig for noen. Du kan ikke stoppe det mer enn du kan stoppe å ha lyst på sjokolade, en røyk eller hva enn det er som frister deg. Ta et øyeblikk og la dette synke inn – det er viktig.

Den gode nyheten er at du kan stoppe å faktisk gjøre disse tingene som fører til at du ser ut som, og føler deg som en idiot. Du kan ikke slutte å ha lyst, men du kan slutte å gjøre – med riktig strategi.

Du kan slutte med den tvangsmessige meldingssjekken, den konstante tekstingen og facebook-stalkingen. Du kan slutte å google navnet hans (igjen), og du kan slutte med dagdrømmene om hva barna deres skal hete. Om du på tredje daten lurer på om hun har falt for deg enda, kan du hindre deg selv i å faktisk spørre henne (ikke gjør det enda).

Løsningen starter ved å omfavne tanken om at dating er som å være på diett. Ingen går ned i vekt ved å bestemme seg for at de ikke skal ha lyst på kaloririk mat lenger. Du kan ikke snakke deg ut av å ha lyst på pommes frites (tro meg).

Hvis/så

Neste steg er å gjøre litt hvis/så planlegging. Mer enn 100 vitenskapelige studier, om alt fra slanking og trening, til å endre brukervaner og slutte å røyke, har vist at dersom du bestemmer deg på forhånd hvordan du skal takle impulsene dine (f.eks., «hvis jeg er sulten og vil spise junk, så skal jeg velge et sunt alternativ som frukt» eller «hvis jeg vil ta en røyk, så skal jeg gå ut og trekke pusten dypt»), så vil du doble eller triple sjansene dine for suksess.

Nøkkelen til en vellykket plan involverer å finne ut hva du skal gjøre i steden. Så når du er fristet til å gå gjennom hele instagram-siden hans, eller sende en «jeg vet ikke om du fikk meldingen min»-melding, hvilken produktiv og ikke-creepy atferd skal du erstatte det med?

Hvis/så planer er enkle og ekstremt effektive når det kommer til å motstå fristelser. Bestem deg på forhånd hva du skal erstatte dine mindre attraktive impulser med, og kanskje du unngår å skremme bort denne personen du liker så godt, og kan vise hvor fantastisk du er i steden.

Relaterte innlegg om kjærlighet og atferd:

• Kjærlighet gjør dum, men er det så dumt?
• Hvilke menn faller vi for?
• Tiltrekning ved første blikk

Hva er de dummeste tingene du har gjort når du har vært hodestups forelsket?

Kilde: psychologytoday.com

Intimløs sex og effektiv dating

Save a boyfriend for a rainy day – and another, in case it doesn’t rain
– Mae West

 

 

Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte kapitalismen på 1800-tallet, hvordan effektivisering førte til at arbeiderne var utbyttbare, de fikk mindre verdi. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?

Når vet vi når vi er eksklusive, når vi er kjærester? Er det når vi sletter Tinder sammen?

Jeg snakker med utallige mennesker som rapporterer dårligere selvfølelse og langt mer usikkerhet forbundet med «kjærlighet» enn tidligere. Voksne mennesker, ikke tenåringer, forteller om at nesten har sluttet å tro på kjærlighet. Veldig trist og dramatisk.

Troen på kjærlighet og dens kraft er det som holder meg gående her i livet. Nå er jeg omringet av mennesker, og mitt eget hode, som prøver å date – gjerne uten hell, og misforstår sex som kjærlighet bevisst og ubevisst.

Når var det vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?

Naken sex

Vi hopper gjerne rett til sengs med noen, i våre private hjem, kler oss nakne, avslører arrene på huden, utseendet på kjønnsorganet og hvordan ansiktene våre ser ut når vi forhåpentligvis får en orgasme. Vi viser hvordan kroppen ser ut uten t-skjorte, hold-in og BH, og lar endelig lydene som kommer ut av oss være ufiltrerte og ekte. Sex er ærlig. Sex er nakent i flere forstander enn bokstavelig. Sex er intimt og veldig fint.

 

Men når ble sex mindre intimt enn å ha en samtale med noen, med klær på?

Det skjer en objektivisering og seksualisering av individer som fører til at vi gjerne hopper rett til sengs, men ikke faen om vi skal gå ut og spise sammen, for det ville vært en date. Sex derimot skal ikke føre til noenting.

Har vi tatt bort det intime ved sex som gjør det så ekte og deilig? Og samtidig blitt så usikre på egne følelser, eller redde for de, at vi foretrekker å undervurdere sex til noe som bare er nytelsesutløsende, noe enkelt.

«Det er bare sex» sier vi. Det kan godt hende, og det er helt greit – at dere har sex uten planer om å videreutvikle forholdet. Men det er ikke «bare» sex. Det er sex. Og sex har implikasjoner om du vil eller ikke.

Om vi lager en tidslinje er ofte sex det man videreutvikler til – ikke fra.

Det rareste her er at når denne sex-relasjonen avsluttes, er det ofte fordi det er følelser inne i bildet. En, eller begge parter, vil alltid utvikle følelser… Da er slutt. Hæ?

Effektiv utbytting

Vi er usikre fordi vi er utbyttbare.

Vi møtes, har sex, kanskje går så langt som å kalle det dating, hvor er følelsen som gjør at vi ikke kan vente med å ha denne ene personen for oss selv?

Veldig ofte ønsker mennesker å ha sexpartneren for seg selv, ikke i et forhold, men gjerne for seg selv. I pose og sekk; han eller hun skal bare ha sex med meg, men jeg vil ikke være kjæreste. Pose og sekk finnes ikke, så om dette er planen er den i såfall kortvarig.

Er problemet samfunnet, og oss som skaper det, som tillater applikasjoner som Tinder å sette standarden? Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil. Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? «Han hadde rar nese. Neste!». Vi er sykt effektive. Og de gangene vi har tillatt følelsene å vokse, opplever vi hvor lett utbyttelig vi har blitt.

Vi har blitt det Marx kalte arbeiderklassen på 1800-tallet, utbyttbare og med mindre verdi på grunn av effektivisering.

Du er en tinder profil som enkelt kan erstattes av en annen profil. Kanskje en mer passende profil, en som også liker å diskutere fransk situasjonisme, eller en som liker å bli bundet til sengen.

Fortsatt håp?

Vi har fortsatt de vakre, synlige sjelene som ikke lar tanker og normer påvirke følelsene, som viser det og snakker om det. De som fortsatt har «Love dont bother me» på Guilty pleasure-spillelisten. Dessverre opplever disse stadig avvisning og skuffelse. De er i skuddlinjen av utbyttbare objekter.

Men antakeligvis smitter disse menneskene oss med sitt romantiske bilde av kjærlighet.

Vi trenger de vi i lys av samfunnets nye måte å være intim på har lyst til å kalle naive.

Jeg tror det er verdt det. Jeg VET at det er verdt det. Uten sommerfuglene i magen, og smerten som kommer etterpå er livet verdt så mye mindre.

Intimitet er fortrolighet, en opptreden man bare tillater seg ovenfor sine fortrolige. Du og din sexpartner deler noe uansett hvor mye du prøver å late som det «bare» er sex.

Misforstå meg rett, det er greit å ha denne ordningen. Om det er et åpent forhold, eller bare «sexvenn» du foretrekker.. men hva er det du er ute etter? Hva er det vi vil?

«Alle menn er voldtektsmenn»

The main difference between men and women is that men are lunatics and women are idiots
– Rebecca West

Mannen har hatt sin storhetstid. Det er over for mannen. Det er ikke tvil om at det er kvinnens tid til å skinne. Jeg er kvinne, og liker at det er plass til meg i samfunnet – eller at jeg faktisk kan TA plass og rope «se meg!» uten at menn svetter av forvirring bak manneklærne sine. Men jeg er også glad i menn. Ikke bare tenner jeg på menn, respekterer menn, og deres måte å gjøre ting på som en gang iblant kan skille seg fra kvinnens måte – jeg skal nå slå et slag for mannen!

La meg utdype før jeg går videre; jeg respekterer mannen som ikke får økt puls av at kvinner utnytter sin plass og rom i samfunnet (om ikke den økte pulsen er et resultat av seksuell opphisselse). De gutta som ikke fikk med seg overgangen fra tiden da kvinnen ikke kunne stemme, til nå – krysser jeg fingrene for at aldri får reprodusert seg. Vi tenger flere intellektuelle mennesker. Så om du er en av disse mannssjåvinistiske typene – bruk kondom.

Født med dårlig samvittighet

Å være mann i dag er ikke nødvendigvis så enkelt. En venn som er mann sa nylig dette i en diskusjon om kjønn; «jeg er født med dårlig samvittighet». Menn som er født på 80-tallet fikk dårlig samvittighet i morsmelken – og lider av den «primitive mannens» forhistorie. Dagens feminisme angriper menn. Det vi kaller likestilling handler plutselig om å fremme kvinnen i det uendelige. Så jævlig unike er vi ikke. Så, da spør jeg, som ung, engasjert kvinne – hva med mannen?

Det er ikke fruktbart at vi forsøker å jevne ut ulikheter ved å kjønnskvotere. Få kvinner inn i det vi enda kaller «manne-arbeid», og mannen inn i det vi aldri kommer til å slutte å kalle «kvinne-yrker» (eller «omsorgsyrker»). Ved å kjønnskvotere setter vi bare enda større fokus på ulikheter, skjønner ikke at dette gir mening for så mange. Det er en enkeltstående diskusjon som må taes alene, men allikevel et poeng her. Det er på tide at vi holder kjønn utenfor merittdiskusjonen en gang for alle. Virker naturlig og sunt om individer får velge basert på hva de vil og kan, fremfor at kjønn er med som en faktor i det hele tatt.

Voldtektstokt

Det virker som den mannlige naturen blir mindre og mindre godtatt i kjølevannet av kvinnekamp. Kjipt at et i utgangspunktet positivt kvinnevennlig/likestillings-fokus har så negative konsekvenser for de fleste menn. Ikke alle menn er voldtektsmenn.

Jeg tvitret for 3-4 år siden – under voldtektsbølgen i Oslo; «Alle menn er voldtektsmenn». Hver gang en mann gikk bak meg, ved siden av meg, eller på andre siden av gaten, holdt jeg telefonen klar i den ene hånden og nøklene i den andre. Hver gang en mann var hyggelig mot meg, tenkte jeg «hah, menn as. Bare ute etter en ting». Jeg gjorde det dritvanskelig for menn å bare være menn.

Mange av dagens menn føler seg skyldige for det andre menn har gjort. Jeg kjenner flere som har sagt de føler på det når de går ute på kvelden, de gjør en sak av å passere en kvinne slik at de slipper å være redde når HAN går bak de. En av kompisene mine sier han smiler vennlig og nikker bare for å vise at «jeg er ikke voldtektsmann, bare mann, jeg beklager».

Andre menn har sluttet å holde opp døren for kvinner, fordi de klarer det selv og til og med kan respondere «jeg klarer å åpne døren selv» om mannen skulle være så uheldig og automatisk holde opp døren.

Mister gentlemannen

Vi skremmer ikke bare menns natur som ofte består av å være av kjønnet mann – men også den flotte tilbøyeligheten til å være en gentleman.
Selvom jeg klarer meg utmerket på egenhånd syntes jeg det er fantastisk om en mann 1) holder opp døren for meg, 2) bærer den tunge posen, 3) syntes det er sexy med kvinner i kjoler, 4) lar kvinnen entre et rom før han. Jeg vil gjerne få det samme igjen for det samme stykke arbeid som en mann, bortsett fra det har jeg ikke noe behov for å være lik mannen. Vil heller ikke ha en mann som likner meg selv.

Biologisk legitimering

Til slutt, ja – kjønn er en sosial konstruksjon i en viss grad (gutter får blå biler, jenter får rosa dukker osv), men vi er også biologisk ulike. Uansett hvordan vi vrir og vender på det er menn og kvinner forskjellige hva angår drifter og instikter som driver oss. Ellers er vi mennesker, og like som sådann.

Biologi har blitt (feil)tolket på en måte som har gitt vitenskapelig legitimitet til samtidens kvinneundertrykkelse. Jeg har ikke lyst til å skape passivitet ved å unnskylde menns aggresjon med at det er genetisk. Selvom det er det. Det er enda produksjon og reproduksjon av kjønnsforskjeller i Norge, og jeg legitimerer ikke kjønnsdiskriminering. Sliter bare med ordets konnotasjoner. «Kjønnsdiskriminering» assosieres enda med «kvinnediskriminering» – vi glemmer mannen helt.

Det trenger ikke være kald front mellom kjønnsforskning og biologi. De to er en fusjon, og kampen for likestilling er ikke tjent med å utelukke de biologiske forskjellene på menn og kvinner.

Selvom det er inkorporert at kvinner ikke er det svake kjønn (for de som henger med i samfunnet), betyr ikke det at det andre kjønnet, mann, er det. Vi er like svake alle sammen. Vi kvinner må slutte å hevde oss over mannen og gni den medfødte dårlige samvittigheten inn ytterligere.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Ergo; menn også.

Bli forelsket på to timer!

Love didn’t happen to us. We’re in love because we each made the choice to be.
– Mandy Len Catron

Jeg leste en interessant artikkel som bunner i et 20 år gammelt forskningsprosjekt om forelskelse. Psykolog Arthur Aron hadde som mål å undersøke sosial nærhet mellom mennesker – og hva som skal til for å bli forelsket. Han lyktes i å få flere totalt fremmede mennesker til å forelske seg i hverandre på laboratoriet sitt.

I artikkelen i NY Times tester journalisten selv teknikken Aron brukte på sine forsøkspersoner for å se om hun ble forelsket i sin relativt ukjente utplukkede – og det ble hun, og han! Jeg skal forklare hvorfor, og hvordan det fungerer. For det fungerer.

Studie av Interpersonal Closeness

Forskeren ville skape det han kalte «Interpersonal closeness» mellom fremmede, og se hva som skjedde. For å skape denne interpersonlige nærheten (som forøvrig også er hovedårsaken til at noen kjæresteforhold varer, og andre ikke) satt han sammen fremmede i par, og fikk de til å åpne seg fullstendig for den andre over en periode på to timer. De ble gitt oppgaver/spørsmål som skulle stilles og besvares – som var både utleverende personlig, og som psykologen visste hadde en positiv effekt på relasjoner. Mange av spørsmålene er det vi kaller «relasjonsbyggende spørsmål», og som brukes i blant annet parterapi i dag.

En mann og en kvinne, begge heterofile, ble altså plassert foran hverandre, ansikt til ansikt – og måtte svare på personlige spørsmål som økte i intensitet. Så avsluttes det med at de i stillhet skal stirre inn i øynene til hverandre i 4 minutter. Dette mente psykologen kom til å føre til at de ble forelsket i hverandre/ knyttet bånd. Høres litt for enkelt ut, ikke sant? Vel, 6 måneder etter studien var to av parene gift!

Gjensidig «Self-disclosure» viser seg å ha en sterk effekt på mennesker, like mye på begge kjønn. Når man åpner seg fullstendig til noen, og de åpner seg tilbake, kommer man gjennom det mye nærmere hverandre enn hva man skulle tro. Du kan sikkert komme på et tilfelle hvor du har blitt betatt av noen etter dere har snakket åpent om veldig personlige ting.

Det handler om intimitet. Å være helt åpen, ærlig og følelsesmessig avkledd er den sterkeste formen for intimitet. Det er ganske så fint, og gjør noe med oss.

Les hele studien til Aron her.

Prøv det selv!

Journalisten i NY Times fant ut at hun skulle teste dette. Hun møtte en gammel bekjent, og fortalte han om denne studien – hvorpå han ble med på å teste dette. De tenkte at det ikke kunne ha så stor effekt, men at det i det minste ble en annerledes kveld ut av dette.

Måten de gjorde det på skilte seg naturligvis litt fra den opprinnelige studien:

De satt på en bar – ikke et kontrollert laboratorium.
De drakk øl underveis.
De var ikke totalt fremmede.
De var tydeligvis åpne for at noe kunne skje, når de på eget initiativ valgte å teste dette.

Det er en del variabler som påvirker effekten av eksperimentet. Under det opprinnelige eksperimentet var omgivelsene kontrollert av forskeren, det var stille, de var alene og fokuset var kun på hverandre. De var også nødt til å svare ordentlig på alle spørsmålene. På en bar eller restaurant er det mange forstyrrelser, og man har friheten til å svare kort på ting man ikke tør utlevere, da kan testen ta en annen vending. I tillegg kommer det an på din sinnsstemning og hva du ønsker skal skje. Men noe skjer om du vil eller ikke.

Journalisten og partneren satt seg ned på en bar, og startet med de samme 36 spørsmålene som Arthur Aron brukte i sin studie (jeg har oversatt spørsmålene nederst i artikkelen). I mer enn to timer satt de og passerte iPhonen mellom seg og byttet på å stille/besvare de samme spørsmålene til de var gjennom alle.

Det begynte ufarlig med spørsmål som, Vil du bli berømt? På hvilken måte? og Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
Etterhvert ble det litt mer ubehagelig, Nevn tre ting det ser ut til at du og din partner har til felles. 

De delte historier om når de sist gråt, og hvorfor. Og innrømmet hva de ville spurt en synsk person om. De ble mer og mer sårbare, og tørte å være sårbare foran hverandre, dette oppleves veldig intimt. I tillegg måtte de gi hverandre komplimenter (se oppgave nr. 28). Dette gjør uten tvil at man, ikke bare blir tvunget til å legge merke til og sette ord på det man liker ved personen foran seg, men også føler seg likt. Det blir personlig og kanskje litt flaut å skulle si direkte til vedkommende hvor vakre øyne han eller hun har.

Alt i alt ble de veldig godt kjent på disse to timene. Kvelden endte med at de sto på en bro og så hverandre inn i øynene. Journalisten forteller at det er noe av det skumleste hun har gjort – å se denne personen inn i øyene i 4 minutter uten å kunne si noe. Test det selv, det er overraskende vanskelig.

Vi føler at øyekontakt «avslører» oss, gjør oss sårbare. Hvis man i tillegg nettopp har avslørt masse personlig om seg selv, blir det veldig nært og utfordrende å la vedkommende se rett inn i deg. Dette er en skikkelig sårbarhetstest, og jeg tror den er veldig lærerik. Selv sliter jeg med å holde øyekontakt når jeg føler meg sårbar.

Det man skaper gjennom å gjøre dette er de to viktigste faktorene i en relasjon: Tillit og intimitet. Tillitsfølelsen er sterk og føles gjensidig i dette eksperimentet, som leder til knytting av bånd.

«But what I like about this study is how it assumes that love is an action. It assumes that what matters to my partner matters to me because we have at least three things in common, because we have close relationships with our mothers, and because he let me look at him. I wondered what would come of our interaction. If nothing else, I thought it would make a good story. But I see now that the story isn’t about us; it’s about what it means to bother to know someone, which is really a story about what it means to be known» sier journalisten,

Btw. De er forelsket enda.

Dette er ment som en teknikk for å se hva som skjer med mennesker som ikke har følelser for hverandre fra før av – men hva med å teste dette med din nåværende kjæreste? Det kan sette igang gnisten i forholdet igjen, og minne dere på hvorfor dere er sammen. Etter en stund sammen kan det være lurt.

Om du velger å gjøre dette eksperimentet med en bekjent eller fremmed, og ikke blir forelsket i test-partneren din, så vil det utvilsomt knytte dere sammen på en eller annen måte. Det leder ikke nødvendigvis til romantiske følelser, det kan også lede til vennskap. Dere vil føle at dere kjenner hverandre svært godt.

Tør du teste dette? I såfall, send meg gjerne historien din på: anncathrina@gmail.com så lover jeg å fortelle min historie :)

Lykke til!

SPØRSMÅLENE:

Sett I

1. Om du kunne velge mellom alle i hele verden, hvem ville du hatt som middagsgjest?
2. Kunne du tenke deg å være berømt? På hvilken måte?
3. Før du tar en telefonsamtale, hender det du øver på det du skal si? Hvorfor?
4. Hva ville være en «perfekt» dag for deg?
5. Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
6. Hvis du skulle leve til du var 90 år, og kunne beholde enten hodet/sinnet eller kroppen til en 30-åring de neste 60 årene av livet ditt, hvilken ville du valgt?
7. Har du en hemmelig tanke om hvordan du kommer til å dø?
8. Nevn tre ting du og din partner ser ut til å ha til felles.
9. Hva er du mest takknemlig for i livet ditt?
10. Om du kunne endre noe i oppdragelsen din, hva ville det vært?
11. Bruk fire minutter på å fortelle livshistorien din så detaljert som mulig.
12. Hvis du kunne våkne i morgen med en hvilken som helst kvalitet eller egenskap, hva ville det vært?

Sett II

13. Hvis en krystallkule kunne fortelle deg sannheten som deg selv, om livet ditt, fremtiden eller hva som helst, hva ville du vite?
14. Er det noe du har drømt om å gjøre lenge? Hvorfor har du ikke gjort det?
15. Hva er den største bragden i livet ditt?
16. Hva verdsetter du mest i et vennskap?
17. Hva er ditt mest spesielle/beste minne?
18. Hva er ditt verste minne?
19. Hvis du fikk vite at du skulle dø om ett år, ville du endret noe i måten du lever på? Hvorfor?
20. Hva betyr vennskap for deg?
21. Hva slags roller spiller kjærlighet og hengivenhet i livet ditt?
22. Bytt på å dele noe du anser som en positiv egenskap ved din partner. Del totalt fem ting.
23. Hvor nær og varm er din familie? Føler du at barndommen din var bedre enn de fleste andres barndommer?
24. Hvordan er forholdet ditt til moren din?

Sett III

25. Si tre sanne «vi»-uttalelser hver. For eksempel, «Vi er begge i dette rommet og føler oss…»
26. Fullfør denne setningen: «Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne dele ….. med»
27. Hvis du skulle bli god venn med partneren din, vennligst del hva som hadde vært viktig for han eller hun å vite.
28. Fortell partneren din hva du liker ved han eller henne; vær veldig ærlig, si ting du kanskje ikke hadde sagt til noen du nettopp har møtt.
29. Del med partneren din et flaut øyeblikk i livet ditt.
30. Når var sist gang du gråt foran en annen person? Alene?
31. Fortell partneren din noe du liker ved han eller hun allerede.
32. Hva, om noe, er for seriøst til å tulle med?
33. Om du skulle dø denne kvelden, uten mulighet til å snakke med noen, hva ville du angret mest på at du ikke fortalte til noen? Hvorfor har du ikke fortalt de det enda?
34. Huset ditt, med alt du eier i, begynner å brenne. Etter du har reddet de du er glad i og kjæledyr, har du tid til å redde en siste ting. Hva ville det vært? Hvorfor?
35. Av alle i familien din, hvem sin død ville vært verst? Hvorfor?
36. Fortell om et personlig problem – og spør partneren din om råd; hvordan han eller hun hadde taklet det. Be også partneren din fortelle hvordan det virker som du føler om problemet du valgte.

Finn et privat sted dere kan se hverandre uforstyrret inn i øynene. Sett klokken på 4 minutter.

Les artikkelen i NY Times her.

2014 – en oppsummering!

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2014 annual report for this blog.

Here's an excerpt:

The Louvre Museum has 8.5 million visitors per year. This blog was viewed about 460,000 times in 2014. If it were an exhibit at the Louvre Museum, it would take about 20 days for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Hvilke menn faller vi for?

This thing about you that you think is your flaw – it’s the reason I’m falling in love with you.
– Colleen Hoover, Slammed

Det er stor forskjell i hva vi faller for. Men hvorfor er det egentlig det?

Jeg satt oppgitt med verk i tommelen etter å ha sveipet til venstre for lenge i datingappen Tinder i sofaen med venninne. Hun satt også på Tinder. Jeg så mer på tv enn på mobilen mens jeg lot naturen gå sin gang – avvise alle profilene som dukket opp. Så utrøt hun; «Sjekk han her a! Dritkjekk!» – jeg lener meg over og ser en rar type, med for blond sleik, og sier: «Kjekk? Nei, ikke min type».

Hvorfor har vi damer så ulik smak i menn? Jeg tør å påstå at ingen av mine venninner hadde falt for noen av de jeg har falt for gjennom tidene, og motsatt. Vi har aldri slåss for de samme gutta, takk og lov.

Jeg spurte kompisene mine om dette i forhold til damer. Det kan vise seg at menn har mer universell smak, og kan like mye av det samme ved kvinner – og til og med ofte samme kvinne.

Universelle faktorer

Noen faktorer er universelle, det er alltid noen menn som er mer populære enn andre. Noen trekk syns de fleste er tiltrekkende, vi er biologisk innstilt på å like et sunt fysisk ytre – symmertriske, muskuløse og normalvektige menn som vi kommer godt overens med. Makt og popularitet kan også være faktorer som gjør menn mer populære.

Men vi har alle våre helt egne individuelle historie som gjør at vi tiltrekkes noe spesielt. Derfor skal du ikke dømme venninnen din sin utkårede om du ikke er enig.

Like barn leker best

Teorien om at vi har en tendes til å velge noen som likner foreldrene våre er ikke helt på tryne. Det viser seg å stemme ganske ofte. Ubevisst selvfølgelig. Dette er ikke så rart, vi mennesker liker ofte de som er lik oss selv – og vi likner jo foreldrene våre.

En annen type likehet dominerer også hva vi tiltrekkes av; likhet i rase, religion, utdanning og fysisk attraktivitet. Mange velger en partner som likner en selv. Men det finnes unntak – og årsaken til disse er erfaring og barndom.

Påvirkninger

Noen har erfaringer som har rotet til det naturlige systemet sitt, og ender opp med å ta dårlige valg. Mange som har hatt en vanskelig oppvekst ender ofte ubevisst opp i vanskelige forhold. Det kan skyldes at de mangler erfaring med gode relasjoner og ikke helt vet hva de skal se etter, eller at de har et uheldig bilde av hvordan relasjoner skal være. Disse menneskene ender ofte opp med å godta ting som de slett ikke burde godta.

Jeg skrev om dette tidligere i innlegget  Derfor sårer vi hverandre. Om du kjenner deg igjen i at du rett og slett godtar dårlig behandling, kan det være på tide å se litt inn i deg selv og finne ut hva dette kan komme av. Jeg holder en finger på relasjoner i oppveksten. Du er verdt mer enn det du tror nemlig, skal ikke ta imot for mye dritt fra en du elsker.

Om du faller for noe spesifikt ved en person, og årsaken til at du liker denne egenskapen er dine tidligere relasjoner – betyr ikke nødvendigvis det at det er usunt. Det at du finner denne tingen ved denne personen fascinerende, kan være vel så flott som de som liker «et sunt fysisk ytre». Så lenge han er god mot deg kan du falle i vei!

Greia med bad boys?

Greia med bad boys er en misforstått greie. Og hva er en «bad boy»? Det er jo ikke sånn at vi damer liker slemme menn som er utro annenhver helg. Det er det ingen som vil ha.

Det som egentlig utgjør en såkalt bad boy er ikke hvorvidt han har rulleblad eller ikke, men heller om han er stolt, mektig, tilbakeholden og kanskje litt dyster. Slike menn kan oppfattes som selvsikre og kapable og dermed som bedre forsørgere, og beskyttere av sin kvinne og barn. Dette var en svært viktig egenskap før i tiden. For mange kan dette gjenspeiles i makt, status og penger i dag.

Vi faller av ulike grunner, for ulike menn. For kvinner er dette svært individuelt.

PS, det er også individuelt for menn. Men vi ser at menn ofte tiltrekkes av kvinner med timeglassfigur som er et tegn på fruktbarhet, og ansiktssymmetri som er et tegn på gode gener. Menn er kanskje mer primitive i de ubevisste valgene sine, og det er ikke noe i veien med det. Kanskje en fordel noen ganger :)

Frigjør deg fra andre!

All the suffering, stress, and addiction comes from not realizing you already are what you are looking for
– Jon Kabat-Zinn

 

Føler du deg kompetent og selvsikker på egen hånd? Eller føler du deg avhengig av andre mennesker for å føle at ting gir mening?

Jeg skal snakke om en type avhengighet av andre mennesker som går på sterk bekostning av selvstendighet.

Vi snakker i psyoklogien om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov, og her som motsatsen til avhengighet. Å være avhengige av andre, kan være skadelig for din psyke, og ikke minst din indre ro.

Utvikling i barndommen

Vi har et behov for autonomi som barn, eller utviklingen av autonomi. Automoni er å leve på egen hånd, å frigjøre seg fra foreldre og partnere. Det handler om å ha sitt eget liv, med egne mål og retninger som ikke baserer seg på støtte fra andre. Det er ikke alle som utvikler denne evnen, og det kan ha følger senere i livet. Autonomi er viktig for selvfølelsen, selvtilliten og indre ro.

Vi utvikler oss på ulike måter fra forskjellige utgangspunkt. Men barndommen har en finger med i spillet her. For å utvikle komplett autonomi, følelsen av at man er kompetent og trygg nok til å møte verden – er en trygg oppvekst et ess. En situasjon hvor barn verken blir sydd puter under armene på, eller hvor de lever for utrygt og ustabilt. I begge disse situasjonene kan barnets muligheter til å utforske verden og seg selv forringes, som igjen kan føre til at barnet føler seg avhengig av omsorgsgiver på en usunn måte, som blir tatt med inn i det voksne liv og nye relasjoner.

Avhengighetens dilemma

En avhengig person har ofte en dårlig utviklet følelse av selv – og identiteten deres kan smelte sammen med foreldrenes eller partnerens identitet. Det føles som om en ikke har sin egen identitet, eller at den ikke eksisterer uten partneren.

Om man føler seg avhengige av andres støtte og hjelp, og går med en følelse at man ikke kan leve uten andre, snakker vi om en selvstendighetsbrist.

Å ha denne følelsen i et parforhold, noe mange mennesker har – kan føre til mye sinne og frustrasjon. På den ene siden er du avhengig og føler deg hjelpeløs, på den andre siden føles denne posisjonen svært irriterende og vond. Noe som ofte fører til sinne ovenfor seg selv og partneren, den man har gjort seg avhengig av. For DU har gjort DEG avhengig. Det er ikke den andre parten sin skyld. Man finner seg selv stadig i dilemmaer; «Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg» – «Jeg er sint, men jeg vet ikke hvorfor». En kan også unngå å bli sint (holde det inne), i frykt for å bli forlatt – noe som er den avhengiges største frykt.

KJENNETEGN

• En følelse av at livet er overveldende
• En følelse av utilstrekkelighet
• Du har separasjonsangst, og tenker også på hvor redd du er for å bli forlatt
• Du tviler på egen dømmekraft, og syns det er vanskelig å ta beslutninger
• Du ønsker intens kontakt med din signifikante andre (kan også være foreldre eller andre nære relasjoner)
• Alle separasjoner gjør virkelig vondt, korte ferier fra hverandre for eksempel kan føles forferdelig
• Meningen i livet er knyttet opp mot denne personen, du føler deg engstelig om vedkommende ikke er til stede

Når man har en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg, er hjelpeløsheten nær- mer om det i et tidligere innlegg.

Vis følelsene dine

Gjennom denne følelsen av å være avhengig kan man tillate seg selv å bli behandlet dårlig – kuet, mishandlet, og at man godtar en rolle som underordnet. For ikke å risikere og bli forlatt. Dette igjen gir en grobunn for sinne! Det er vondt å føle seg underlegen, og man blir sint på seg selv. Dette blir vendt innover, og fremfor å rope ut og hevde seg – tar denne personen fort en mindre rolle hvor en er taus. Sinnet holdes inne.

Få det ut! Sinne er en viktig drivkraft i livet og kilde til vitalitet. Det vitner om vilje til forandring og bevegelse. Du må ikke undergrave din egen frustrasjon – da kan livsstilen fort bli depressiv.

Motavhengighet

Dette er interessant. En avhengig person kan noen ganger gå inn i den motsatte rollen på utsiden – motavhengig. Vedkommende oppfører seg selvstendig, roper ut sin mening, må stadig markere sin selvstendighet.

Dette er et motangrep på den egentlige følelsen av utilstrekkelighet og inkompetanse. Dette er slitsomt, og disse menneskene er ofte redde for at andre skal oppdage hvor sårbare og usikre de egentlig er. De er redde på innsiden, sterke på utsiden.

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Kom deg ut!

Mange tenger hjelp av profesjonelle for å løse dette, da det ofte sitter dypt og føles umulig å endre. Men du kan gjøre mye selv.

Start med å godta hvorfor du er som du er – husk at det er barnet i deg som er «inkompetent» og «avhengig». Det er ikke deg i dag. Men kanskje deg for 20 år siden.

Finn de tingene i hverdagen du ungår fordi du er redd – oppgaver, avgjørelser, ansvar. List de opp!

Finn utfordringene, endringene, fobiene du har unngått fordi du er redd for hvordan du skal takle de. Skriv de ned

Tving deg selv til å gå løs på utfordringer og situasjoner uten å be om hjelp. Begynn med de lette tingene først og se hvor bra det går.

Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd – ta full ære! Og fortsett til du mestrer oppgaven, ikke gi opp.

Finn avhengighetsmønstre i tidligere forhold – skriv ned hvordan du skal unngå å havne i samme mønster, lag deg noen regler.

Om du er motavhengig, må du akseptere det og be om hjelp. Innse hvorfor du oppfører deg som du gjør, og innrøm det. Folk kommer til å elske det, og ikke minst kjenne seg igjen.

Øv på å uttrykke DINE behov, følelser, ønsker og tanker – si meningen din

 

William Jennings Bryan sa; The way to develop self-confidence is to do the thing you fear and get a record of successful experiences behind you.

Det er bare å sette igang! Du både klarer mer, og er mer verdt enn følelsen av å være avhengig av andre lar deg tro. Husk at denne posisjonen du setter deg i lurer deg, det stemmer ikke, verden er ikke sånn som du tror.

Du kan klare alt! Det er jeg helt sikker på, du må bare øve litt :)

Å velge mishandling

Vi har alle hørt om, kjenner, eller er selv den personen som er i et usunt kjærlighetsforhold og blir der.

Hvorfor i alle dager er det slik at noen mennesker forblir i vonde situasjoner? I et kjærlighetsforhold hvor de blir slått, eller i andre smertefulle relasjoner..

Hvorfor kommer de seg ikke ut selvom de har muligheten?

 

Mishandling

Et kjent eksempel er kvinner som blir i forhold med en mann som mishandler psykisk eller fysisk. Ofte gifter de seg, selv etter han har begynt å slå. Vips så har det gått 10 år i et forhold hvor den ene parten har mistet seg selv fullstendig, og lever i frykt, skam, og fra tid til annen må bortforklare blåmerker. De fleste blir der helt til mannen dør, (med fare for å generalisere) noe disse mennene ofte gjør tidligere enn andre.

Vi er i Norge. Et fritt sosialdemokratisk land, hvor vi kan forlate et forhold og ekteskap om vi vil, når vi vil. Allikevel er det mange mennesker som lever i farlige og usunne forhold, selvom de kan gå. Utenfra virker det helt tullete – det er lett å si at disse menneskene må gå, at man er dum om man forblir i et sånt forhold. For man har et valg, har man ikke?

Om en dame eller mann forblir i et destruktivt forhold over tid, er det ikke fordi de er dumme – det er mange psykologiske årsaker til dette.
I dag skal jeg snakke om en av årsakene: Lært hjelpeløshet.

Effekten av lært hjelpeløshet er mye større enn hva man skulle tro.

Studie av hjelpeløshet

I 1967 undersøkte psykologen Martin Seligman nettopp dette. Dessverre på en uetisk måte med hunder som objekt. Men studien har funn som er høyaktuelle den dag i dag. To grupper hunder ble gitt lett elektrisk sjokk – den ene gruppen fikk mulighet til å løpe fra første stund, den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen som kunne gå, viste normal unngåelsesatferd og flyktet fra situasjonen. Den andre gruppen hadde ikke noe valg før en uke senere – og viste da en annen oppførsel. Selv når de fikk sjans til å lett løpe avsted, gjorde de ikke det – hundene forble i boksen som gav de elektriske sjokk.

Hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse i løpet av den første uken. Den første situasjonen, hvor de ikke kunne rømme, var ukontrollerbar.
I en ukontrollerbar situasjon lærer man fort at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør ikke fører noe sted.

Lært hjelpeløshet

Teorien om lært hjelpeløshet bygger på Seligmans funn. Når en lærer gjennom ulike situasjoner at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan man skal oppnå eget velvære, og alle forsøk på å endre sin situasjon mislykkes – lærer man at man er hjelpeløs.

Hjelpeløs i forhold til egen lykke. Barn som opplever dette (at egne handlinger ikke har noe å si for hvordan de har det) gjennom foreldres reaksjoner og holdninger, kan i voksen alder forbli passive i situasjoner hvor noe kan gjøres, og reagere med depressive symptomer fremfor å agere.

Man føler seg maktesløs til å endre sin situasjon til det bedre.

I praksis

Med en gang vi tror på at vi ikke har noe kontroll over hva som skjer med oss, er det vanskelig å tro vi noen gang skal få kontroll igjen. Det som skjer spesielt kvinner som er i et forhold hvor de blir mishandlet er at de blir passive og underdanige. Hun forstår ikke at hun har rett til å ikke bli mishandlet. Hun begynner å akseptere at sånn er det bare.

Hvert forsøk på å komme seg ut, eller ta igjen har antakeligvis bare ledet til enda verre situasjoner. Etterhvert kan følelsen av at det egentlig er hennes skyld komme. Hjernen prøver å lære oss noe her – men det slår ut feil.

Ved vold har du ofte en voldelig episode, etterfulgt av en kjærlig episode. Noe som er svært frustrerende å stå i. En ting er volden, men når partneren angrer og snur til å bli overdrevent kjærlig – oppfattes dette som betryggende og samtidig unaturlig og nesten ekkelt. Den som blir mishandlet begynner å tilpasse seg for å oppleve mer av de kjærlige episodene og færre av de vonde. De gode tingene kan oppfattes av hjernen som belønning. Man begynner ofte å gå på tåhev, og forsøke å unngå å være «skyld i» at en voldelig episode skal oppstå igjen.

HVORDAN HJELPE?

Det er vondt å se en venn oppleve dette, men ikke kunne gjøre noe med det.

Skam er en stor del av å forbli i et slikt forhold. Når noen fra utsiden begynner å stille spørsmål om hvorfor vedkommende ikke er tilstede lenger, eller hva som egentlig skjer, lyver den som er i forholdet og unnskylder partneren. Man skammer seg. Venner av mennesker som blir mishandlet må for all del ikke presse ved å si ting som «Hvis du ikke forlater han nå, kan du glemme å komme til meg når noe skjer igjen».

Den som blir mishandlet føler feilaktig at de ikke har noe annet valg enn å bli. Når venner presser (med gode intensjoner) om at han eller hun må gå, må skjerpe seg, må skjønne at det er feil, fører dette ofte bare til mer skam, mer isolering og flere løgner. Din jobb som venn er å gjøre alt du kan for å hjelpe. Men vær tålmodig.

Støtt vennen din, si at du forstår at det er vanskelig. At han eller hun kan snakke med deg. At du ikke dømmer, men at du er bekymret. Prøv å vis vedkommende hvor verdifull han eller hun er – med nok støtte kan vedkommende sakte men sikkert komme seg unna mishandleren. Å oppsøke en psykolog er i mange tilfeller helt nødvendig for å komme seg videre. Husk at vedkommende har mistet seg selv.

Er det livstruende mishandling – ring politiet, uansett.

Avhengig?

Med en følelse av hjelpeløshet følger en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg. I tillegg kan man utvikle en avhengighet ovenfor partneren, uavhengig av hvor ødeleggende partneren er. Deretter følger en frykt for å bli forlatt av denne personen som du tror du trenger, fordi du selv ikke er istand til å endre situasjonen. Det er ikke bare, bare å komme seg ut av et destruktivt forhold – uansett hvor farlig det er å bli der.

Men noen mennesker er mer tilbøyelige for å bli hjelpeløse, og noen grep kan man ta. Mer om dette i neste innlegg.

Føler du deg noen ganger avhengige av andre mennesker, spesielt partneren din? Kanskje også en følelse av at du ikke har din egen identitet, men at den er smeltet sammen med en annen? I såfall bør du lese neste innlegg, som handler om hvordan du kan bryte ut av en avhengighet og styrke deg selv.

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv? – Hvorfor smiler du ikke? – Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!

Tiltrekning ved første blikk

For me, physical beauty is never the reason for attraction to anyone
– Katrina Kaif

Hvorfor er det sånn at når vi er i et rom med 10 eller flere mennesker, så trekkes vi til èn?

Hva gjør at vi velger en fremfor en annen? Og hva er det som gjør at du har lyst til å ta av vedkommende buksene med en gang du har møtt de?

Biologien vår kan dra oss sammen.

Hva med kjærlighet? Vi dør for kjærlighet, tar liv for kjærlighet, lider av det, unngår det, søker det og lever for det. Det finnes ikke et samfunn i verden som ikke har romantisk kjærlighet. Har kjærlighet noe med tiltrekning å gjøre?

Det som er sikkert er at vi har mye mindre kontroll enn vi tror.

Sanselig tiltrekning

Mye av den skjulte ”loven om tiltrekning” ligger i sansene våre. Vi har alle opplevd å bli tiltrukket av noen uten å helt kunne sette ord på hva det er ved vedkommende. Eller vi har falt for noen som ikke engang har de egenskapene vi ønsker. «Han/hun har bare ett eller annet ved seg» har jeg både hørt og sagt selv. Og det er ikke tull. Det «noe ved seg» vi da snakker om kan ofte forklares gjennom biologien.

LUKT
Luktene våre utløser reaksjoner vi ikke er klar over. Nesen vår kan skille mellom 10.000 forskjellige lukter. Har du opplevd at du syntes noen bare lukter godt, selv når de ikke har dusjet og egentlig er litt svette?

Vi har noe som heter MHC – (fra engelsk «Major histocompatibility complex», kalles HLA hos mennesker) vevstypeantigen. Det er et sett molekyler som definerer vevstypen din. De spiller en viktig rolle i immunsystemet vårt, og bestemmer blant annet blodtype og om en organtransplantasjon mellom to individer er mulig eller ikke. Molekylene gjør at vi ikke faller for personer hvis genetiske oppbygging likner for mye på vår egen, noe som er avgjørende for å få et friskt barn. Vi blir altså instinktivt tiltrukket av noen med ulikt immunforsvar enn vårt eget. Evolusjonært sett er dette smart for å sikre den beste kombinasjonen, sterkeste helsen og overlevelsesevne for avkommet.

Denne informasjonen får vi gjennom lukten av en annen person.

Feromoner (kjemikalier/»dufter») skilles ut fra mannens hud – kvinner tiltrekkes de duftene som biologisk passer de best. Vi merker ikke at vi lukter de.

For eksempel androstadienon, et kjemikal i menns svette, påvirker kvinners tiltrekning, opphisselse og humør – og har en direkte effekt på kvinners nivå av kortisol og øker pulsen og pusten. Det fører til også til økt sexlyst. Det vil si den riktige svetten fører til økt sexlyst. Kult ikke sant?

SYN
Sansene våre mottar visuelle hint uten at vi er klar over det. En ting er at vi syns noen er attraktive – men bakgrunnen for at vi syns det er gjerne mer kompleks enn store pupper og brede skuldre. Vi betrakter ubevisst – blant annet ansiktssymmetri. Vi finner mennesker med symmetrisk ansikt mest attraktive. Østrogen og testosteron spiller en viktig rolle i ansiktsutviklingen når vi vokser opp, og signaliserer genetiske fordeler og ulemper.

Forholdet mellom midjen og hoftene er viktig for både menn og kvinner. Det gir informasjon om reproduktiv levedyktighet. Så når menn kommenterer rumpa til en kvinne, er det ofte hoftene – og forholdet mellom midjen og rumpepartiet som tiltrekker.

Angelina Joile er prakteksemplar på et symmetrisk ansikt

HØRSEL
Kvinner finner menn med dyp stemme mest tiltrekkende, og menn finner kvinner med med lys stemme mest tiltrekkende. Ikke nok med det, tonehøyden på kvinners stemme forandres gjennom den månedelige syklusen; stemmen heves og blir litt lysere for å gjøre henne mer attraktiv for menn når hun har eggeløsning.

Vi blir rett og slett tiltrukket av de som har stor sjanse for å videreføre genene våre på en god måte.

Underbevisst tiltrekning

Underbevisstheten står for hele 90% av valgene vi tar. Også når det gjelder valg av partner.

MINNER
Vi kan bli tiltrukket av mennesker som vi assosierer med positive minner fra fortiden. Noe som vekker noe vi har savnet, eller noe vakkert vi husker. Det betyr ingenting, og om din utkårede assosieres med noe positivt er jo det bare bra.

Mennesker velger også noen ganger de som likner andre signifikante i livet – som foreldre og omsorgsgivere. Dette gjør vi uten at vi er klar over det, og kan ha både positive og negative konsekvenser, alt ettersom hvor sunt det du søker er. Dette er veldig fint å være bevisst på.

Jeg har skrevet mer om hvordan vi velger partnere basert på fortiden i dette innlegget: Derfor sårer vi hverandre.

HORMONER UNDERVEIS
Om tiltrekningen er gjensidig, noe den vanligvis er – dersom du har latt deg bli dratt avsted med hormonene dine, begynner man kanskje å møte denne biologiske matchen. Jeg vil anta man begynner å ta på hverandre tidlig, da det nesten er uimotståelig. Når man berører hverandre, og er intime utskilles hormonet Oxytocin. Det kalles også «kjærlighetshormonet», «kosehormonet», «tilknytningshormonet»… Det er det en grunn til! Hormonet utskilles ved nærhet og under fødsel. Jo mer intimt, desto større utskillelse – klemmer, kyssing, sex, ved orgasme.

Effekten er massiv – les mer om berøring og oxytocin her: Får du for lite berøring?

Det har en beroligende, deilig og angstdempende effekt. Vi får lyst til å pleie og ta vare på hverandre.. Det øker lysten til å være sammen ytterligere.

VISSTE DU AT.. sæd gjør deg lykkeligere?
Hormoner i sæd kan ha positiv påvirkning på humøret. En studie ble gjort, hvor de studerte par som hadde sex med og uten kondom. Sæd inneholder testosteron, østrogen, FSH, LH, prolactin, fruktose og prostangliner, disse stoffene fantes i større konsentrasjoner i kvinnens blod etter samleie, som betyr at kroppen har tatt dem opp. Forskerne fant mindre depresjoner og mer lykkefølelse hos kvinner som hadde ubeskyttet sex.

Kjærlighet?

Kjærlighet eller forelskelse har ingenting med tiltrekning å gjøre.

Du kan være fysisk/biologisk tiltrukket av en person, og kjenne at du bare vil ha han/henne – uten å være forelsket. Våre instinker i denne forstand er innrettet på finne den riktige personen å ha sex med.

Men så skjer det ofte noe når man tilbringer tid med noen man er seksuelt intime med. Hormonet oxytocin slår inn, vi får lyst til å kose mer. Og hvis vi liker personen bak hormonene i tillegg, kan vi begynne å føle en form for eierskap. Eieskapsfølelsen er mest vanlig blant menn – plutselig merker man at man er litt sjalu for eksempel, og vil helst han denne personen for seg selv. Instinktmessig hadde det vært rart om mannen ikke reagerte sånn, så om du som leser dette er en av de er det helt naturlig.

Det som er flott er at sex mellom to mennesker som har lyst på hverandre fra før av blir enda bedre om man blander inn litt forelskelse. Skal ikke undervurdere lidenskap, og da må det følelser til. Til og med kaffen smaker bedre om man er forelsket.

Helen Fischer har forsket på kjærlighet og tiltrekning i over 20 år – og forteller i videoen under om hva det er i hjernen som er årsaken til at vi føler begjær og tiltrekning. Hun forklarer at kjærlighet ikke er en følelse, og også hvor stor forskjell det er på menn og kvinner. Veldig spennende.

Man kan syntes noen er vakre, kjekke og kanskje ha et bilde av drømmemannen/kvinnen i hodet – men så ender man sjelden opp med den typen man har sett for seg. Om den du er tiltrukket av har et vakkert ytre er du heldig, se på det som en bonus. For det er i bunn og grunn ikke det som gjør at vi trekkes til vedkommende. Hvertfall ikke etter man har håndhilst og luktet litt på de.