Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!
Image

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!


Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Image

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

  • Hva har jeg å se frem til i dag?
  • Hva er perfekt i livet mitt i dag?
  • Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
  • Hva er det beste som kan skje i dag?
  • Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

 

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere!

Og det er vitenskapelig bevist..

Lykke er et begrep som er vanskelig å få tak på. Vi har alle ulike tanker som hva det er og hvordan vi skal oppnå det. Uavhengig av disse variablene – vil vel alle ha det bedre, vil vi ikke?
Jeg hadde elsket å være mer lykkelig! Derfor er det funnet noen måter som kan bidra til den lykken:

1. TREN MER– 7 minutter kan være nok!
Trening har en utmerket effekt på vår lykkefølelse og velvære – det har til og med blitt bevist å ha en positiv innvirkning på depresjon. Jeg har skrevet om det i dette innlegget.

Du behøver ikke være deprimert for å få psykologisk nytte av trening – det hjelper på å slappe av, øker de positive hormonene i hjernen og gir deg et bedre kroppsbilde (uavhengig av vekt). Forskning omtalt i Journal of health psychology viser at de som trener har et bedre kroppsbilde selv om de ikke så noen fysiske endringer.

Trening frigjør proteiner og endorfiner som får oss lykkeligere.

2. SOV MER– du blir mindre mottakelig for negative følelser
Søvn hjelper kroppen vår å restituere seg og reparere seg selv – det hjelper oss å fokusere og være mer produktive. Det viser seg at søvn også er viktig for vår lykkefølelse!
I boken Nurture shock blir det forklart hvordan søvn påvirker vår positivitet.

Amygdala er stedet i hjernen som er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, motivasjon, aggresjon, spising og hukommelse. Negative opplevelser blir prosessert i amygdala – positive i hippocampus. Søvn deprivasjon slår hardere ut på hippocampus enn amygdala. Resultatet er da at søvn-depriverte mennesker har lettere for å gjenkalle og huske negative følelser bedre enn de husker positive.

Andre studier viser samme resultat!

3. FLYTT NÆRMERE JOBBEN – avstanden er viktigere enn et stort hus
Veien til jobben har en overraskende stor effekt på vår gledefølelse – vi tar denne veien to ganger daglig, fem ganger i uken.

Trafikk, stress og mangelen på forutsigbarhet i forhold til hvor lang tid det vil ta avhengig av trafikk, forventninger på jobben, vær og hendelser, fører til at vi føler oss mindre glade når veien er lang.

4. TILBRING TID MED VENNER OG FAMILIE – hvis ikke vil du angre
At de ikke har tilbragt nok tid med venner og familie er på topp 5 listen over det folk angrer mest på når de skal dø.

Tid med familie <3

Tid med familie <3

Flere studier har vist at å tilbringe tid med venner og familie har en direkte positiv effekt på vår lykkefølelse!
Daniel Gilbert, ekspert på «lykke», fra Harvard, sier dette:
«We are happy when we have family, we are happy when we have friends and almost all the other things we think make us happy are actually just ways of getting more family and friends.»

5. GÅ UT – Lykkefølelsen er maksimert på 13,9 °C
Ta deg tid til å gå ut i frisk luft. Å tilbringe 20 minutter ute i godt vær er besvist å , ikke bare gjøre deg gladere – men også forbedre arbeidshukommelsen og tankeprosesser.
The American Meteorological society fant at det var temperaturen 13,9 grader som var best for lykkefølelsen.

6. HJELP ANDRE – 100 timer i året er det magiske nummeret!
For å gjøre deg selv lykkelig, bør du hjelpe andre mennesker. 100 timer i året, eller to timer i uken er tiden vi bør dedikere til å hjelpe andre for å berike livene våre.
Det samme gjelder å bruke penger på andre enn oss selv – å kjøpe noe til andre gjør de gladere enn om du kjøper noe til deg selv.

I boken Flourish: A visionary new understanding of happiness and well-being, forklarer Martin Seligman;
«…we scientists have found that doing a kindness produces the single most reliable momentary increase in well-being of any exercise we have tested.»

7. SMIL – det kan lindre smerte!
Å smile i seg selv kan gjøre oss gladere, men å i tillegg tenke positive tanker kan utgjøre en enda større forskjell.
Et falsk smil fungerer litt, men enda bedre er det om du smiler som følge av å tenke på noe fint, gøy eller godt.

Vi lurer rett og slett hjernen litt, og det kan dermed også lindre smerte om vi er i en vond situasjon fysisk eller psykisk.

8. PLANLEGG EN REISE – uten å dra!
Høres rart ut – men det har en effekt. Å planlegge en reise, eller en avbrudd fra jobb og hverdag kan påvirke vår lykke.
En studie viste at den høyeste peaken i lykkefølelse oppstod under planleggingsstadiet av en ferie.

«In the study, the effect of vacation anticipation boosted happiness for eight weeks. After the vacation, happiness quickly dropped back to baseline levels for most people.» sa forskerne.

Shawn Achor sa også dette:
«One study found that people who just thought about watching their favorite movie actually raised their endorphin levels by 27 percent.»
Dersom du ikke har tid til en ferie nå, eller en kveld med vennene dine – putt noe i kalenderen, selv om det er en måned eller et år frem i tid. Når du trenger en lykke-boost, minn deg selv på det.
Selv planlegger jeg stadig ferier i nøyaktighet – selv om jeg ikke skal dra. Jeg drømmer meg bort og lager den perfekte ferie. Når tiden kommer, og jeg har mulighet – har jeg alt klart!

9. MEDITER– gjør hjernen mottakelig for lykke
Meditasjon er anbefalt i forbindelse med å forbedre fokus, klarhet og bevissthet – så vel som å gjøre deg rolig. Det er også en god metode for å forbedre lykkefølelse.
I en studie (av mange) scannet et forskningsteam hjernen til mennesker før og etter de deltok i et meditasjonsprogram over åtte uker. Bildene konkluderte med at etter å ha fullført programmet – var områdene i hjernen forbundet med omtenksomhet og selvbevissthet grå, og de delene assosiert med stress krympet.

Hjernen før og etter meditasjon

Hjernen før og etter meditasjon

Meditasjon bokstavelig talt renser tankene dine og roer deg ned. Det er blitt bevist at er den mest effektive måten å leve et lykkeligere liv på.
Jeg har skrevet om effekten av yoga her – det ligner på hva som skjer når du mediterer, og er en viktig oppdagelse.

10. ØV PÅ TAKKNEMLIGHET – øk både glede og livsnytelse!
Det er mange måter å praktisere takknemlighet – fra å skrive dagbok over ting du er takknemlig for, å dele tre gode ting som skjer hver dag med en venn eller partner, og vise andre hvor takknemlig du er når de hjelper deg.

The Journal of Happiness publiserte en studie hvor de brukte takknemlighetsord for å teste hvordan det å være takknemlig påvirket vår lykkefølelse;
219 menn og kvinner skrev ned tre takke-ord over en tre-ukers periode. Resultatene indikerer at å skrive disse ordnene økte deltakernes glede og livsnytelse, og samtidig minket depressive symptomer.

Utrolig og enkelt!

Disse ti tingene kan du gjøre hver dag om vil – eller bare velge ut noen av de! Det vil fungere :)

Ha en lykkelig dag!

Les også:

Sorgens effekt – ta det på alvor!

«Hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg aldri gråte i frykt for å miste deg»
– mamma

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Mennesker er sårbare, til tross for at vi har en velutviklet hjerne som i utgangspunktet er satt sammen på en måte som skal beskytte oss.

Hvis noe er skremmende – reagerer senteret i hjernen for overlevelse, og sender ut en rekke hormoner som gjør oss bedre rustet for å takle en slik situasjon. Vi har alle opplevd økt puls, mer årvåkenhet og anspenthet i forbindelse med frykt. Dette er kroppens reaksjon på hormonene som blir utskilt i binyrene og hjernen.

Vi lærer etterhvert som erfaringene vokser, hva som bør unngås. I takt med evolusjonen har hjernen tilpasset seg våre behov, svakheter og frykter – overlevelsesinstinktet tilpasses i en viss grad livet vi lever.

Det gjør så ufattelig vondt å miste noen du aldri trodde du skulle miste, og å glemme noen som har gitt deg så mye å huske.

Jeg skrev om å takle kjærlighetssorg i forrige innlegg – generell sorg er ikke veldig ulikt. Årsaken til at jeg skriver om sorg nå, er fordi det nettopp har gått opp for meg hvor mye sorg og savn jeg faktisk føler, og har vært gjennom tidligere, og hvor vondt det er – og dermed, hvor utrolig mange som må ha det sånn.

Det er én ting som aldri har endret seg, og som overlevelsesinstinktet i liten grad klarer å hjelpe oss med; sorg og savn. I tillegg fører disse to til enorme påkjenninger på kroppen, som for noen aldri går over.

På samme måte som vi alle opplever negative følelser av å være redde, usikre, urolige, stresset, frustrert eller håpløse – opplever alle sorg.
Sorg er gjerne en kombinasjon av disse følelsene, og er ofte tillagt enda en faktor; savn.

NORMAL FØLELSE, UNORMALT VONDT

Sorg er en normal psykologisk reaksjon på å miste en person som har stått en følelsesmessig nær. Selvom det er normalt, skal man ikke ta for lett på sorgens effekt på en person. Effekten går hardt ut på både det fysiske og psykiske.

Symptomene på sorg er en følelse av tomhet, fortvilelse, uro, tyngdefølelse – ofte føles det som livet har mistet noe av sin mening – om ikke alt. Appetitten er ofte nedsatt og søvnen er ofte dårlig. Funksjonsevnen er rett og slett nedsatt.

For å understreke alvorligheten av sorg; det har blitt foreslått en egen sorgdiagnose – hvor kriteriene er at om sorgen ikke går over eller minker i intensitet utover en periode på 6 måneder kan diagnosen settes. Det ble ikke en egen diagnose, takk og lov. Sorg er naturlig, og det er individuelt hvor intenst og hvor lang tid det tar.

Noen sider ved sorgen kan vare livet ut.

Savn henger sammen med en følelse av ensomhet. Du har et behov for å være tilknyttet noe eller noen, og mangelen på dette eller denne gjør at du føler deg ensom. Du føler deg tom, og lengter etter noen som ser deg, kjenner deg og et sted du hører hjemme. Ensomhet, som henger tett sammen med savn, er en svært smertefull tilstand.

SORGPROSESS

Den enkeltes sorgprosess vil være like forskjellig som det vi mennesker er. For de fleste vil sorgen gradvis endre intensitet og innhold, slik at de vil bli i stand til å gå videre i livet, mens noen vil oppleve det vi kaller komplisert sorg, eller forlenget sorg-forstyrrelse.

Kjernesymptomet ved forlenget sorg-forstyrrelse er separasjonsubehag. Dette manifesteres i form av blant annet intens og vedvarende lengsel og følelsesmessig smerte. Sorg, spesielt etter dødsfall, kan rett og slett føre til at man blir syk.

Sorg i seg selv er ikke en sykdom – men en reaksjon. Dersom man sitter fast, og dette får konsekvenser for funksjon i hverdagen over lang tid – er det snakk om at det har blitt utviklet en «sykdom».

Ikke vær redd for å kjenne på følelsene selvom de er vonde – du er ikke alene i dette. Gråt, skrik, løp, spis – men ikke glem å bruke de rundt deg.

Råd til deg som har det vondt:

  • Aksepter reaksjonene dine – konfronter tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som har skjedd.
  • Ha noen å snakke med – del tanker, inntrykk og følelser med andre.
  • Forsøk å opprettholde vanlige rutiner. Men vær klar over at konsentrasjonen ikke vil være på topp, og tillat deg å ta ting i egen takt.
  • Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. De indre sårene du er påført trenger også tid til å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
  • Det kan være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med personer med god kjennskap til sorgreaksjoner dersom du føler dette er noe du ikke kommer deg gjennom på egen hånd.

NÅR MÅ DU REAGERE?

Dersom det har gått uker uten en følelsesmessig reaksjon – uten at du gråter eller får symptomene nevnt over, er det greit å snakke med noen. Om det gjelder dødsfall, samlivsbrudd eller en traumatisk opplevelse, er det meninger du skal føle, og det er meningen det skal gjøre vondt en stund. For noen kan sjokket være så sterkt at følelsene har blitt skjøvet bort – da trenger du hjelp av andre for å få kontakt med følelsene igjen.

Det samme gjelder om du overhode ikke opplever noen lysere dager. Her kan sorgen ha låst seg fast, og du trenger litt hjelp til å komme videre. Noen mennesker blir beskrevet som «avstumpet» eller følelsemessig distanserte, da kan det være snakk om noe de har opplevd som har satt så sterke spor at de rett og slett ikke kom seg videre.

Det er aldri for sent å komme videre! Det er ikke noe i veien med personene – men med sorgprosessen.

Å savne noen, og ikke kunne se dem er den mest smertefulle følelsen som finnes – det er lov å være trist, det er lov å lukke seg inne og føle at verden raser- men ikke bli der.

Det er alltid vondt når noen som står deg nær blir borte fra deg. Men det vil bli bedre, bare husk å ta sorgen på alvor!

(Kilde: Helsenorge.no)

Alle lyver

Du lyver. Du er moralsk forkastelig.

Men gjør det noe da?

Ekspert i vitnepsykologi, og en av mine helter, psykolog Svein Magnussen, studerer løgn og løgnavsløring. Til tross for at temaet er ekstremt interessant, tok det meg noen evigheter å komme meg gjennom boken hans «Vitnepsykologi». Det er et ekstremt omfattende tema.

Begrepet omhandler i utgangspunktet hvordan vitner til ulike hendelser husker hva de har sett, hvordan de påvirkes av spørsmålsstilling og hvordan personen selv bearbeider og skaper minner som ikke nødvendigvis eksisterer. Dette betyr at vi kan «huske» ting som ikke har skjedd – dermed lyver vi ikke når vi gjenskaper de. Eller?

Dette kalles falske minner, og er i aller høyeste grad en realitet, og et tema jeg skal utbrodere senere.

Utfra dette studiet har det dukket opp mange interessante oppdagelser.

Alle lyver. Og vi gjør det ofte.

Jeg stjal tittelen fra min fiksjonelle helt Dr.House.

Sosialpsykologisk forskning viser at vi lyver 1-2 ganger i løpet av samtaler som varer omkring 5 minutter hver dag. Men disse løgnene dreier seg sjelden om alvorlige usannheter. Vi begynner å fortelle bevisste løgner allerede i 4 års-alderen. Vi er gode på å skjule løgner, men enda dårligere til å avsløre dem, sier Magnussen til forskning.no.

Å lyve er moralsk slått ned på, og vi lærer fra tidlig alder å holde sannhetens fane høyt. Å bli tatt i løgn vil i mange sammenhenger føre til sosial fordømmelse. Samfunnets normer gir oss klar beskjed om at løgn er moralsk forkastelig, og vi må jo si oss enig, må vi ikke?

Så hvorfor lyver vi? Hvorfor lyver vi om den stygge lua til Per, eller om kjærestens nye bukse?

PYNTER PÅ DET

Magnussen kaller det «smøremekanismer». Vi har alle hørt om såkalte hvite løgner; det er definert som en nødløgn, eller et tvetydig utsagn som ikke tar sikte på å skade. Vi lyver for behageligheten skyld. Vi lyver fordi vi er feige. En hvit løgn kan gjøre en situasjon enklere og bedre for andre og en selv.

En enkel utvei. På den ene siden anser jeg dette som en svakhet – kan man ikke stå for det man mener? Hva med å takle at en situasjon er litt ubehagelig? På den andre, som et tegn på ydmykhet. For hvem er jeg til å uttrykke mine meninger om andre, til å påpeke andres mangler eller til å muligens forårsake at en annen føler seg dårlig?

Hvis en person som i mine øyne er egoistisk og ikke særlig positiv, spør meg om hun er en god person, så sier jeg ja. Jeg gjør det. Jeg lyver. Jeg kunne vært ærlig, jeg kunne sagt nøyaktig det jeg tenkte – «jeg liker deg ikke, du er egoistisk og en kjip person». Jeg har en følelse av at vedkommende hadde følt seg rimelig nedstemt, og ikke minst hadde dette vært noe hun hadde tenkt på lenge. Jeg hadde hvertfall reagert på den måten. Min mening skal ikke ha noen innvirkning på andres selvfølelse, men ord har en effekt. Man skal dermed respektere ordene.

Så oppe i alle disse løgnene, som er moralsk forkastelige, er det ikke mer forkastelig å tenke at min mening må ut – hva jeg mener er sant?
Selv om ærlighet absolutt er noe vi bør strekke oss mot, syns jeg narsissisme er radikalt verre. Jeg minner dere om at jeg snakker om hvite løgner som jeg har definert ovenfor.

Ærlighet er bra fordi det er moralsk, men konsekvensene er ikke nødvendigvis gode. Vi er sårbare, og vi spiller på lag. Vi lyver til hverandre.

ORD SÅRER

For en stund tilbake dro jeg fortvilet til min særskilt opplyste tante og sa «tante, jeg føler meg skikkelig dårlig. Er jeg en dårlig person?» Tante begynte å le, hun er på team-Ann Cathrin og er av den oppfattelsen at jeg er 100% god (sier hun?). Det er en grunn til at jeg gikk til tante med dette. Hun lurte på hvorfor jeg i alle dager stilte dette spørsmålet. Årsaken var at en gammel venninne sa til meg at jeg hadde «dårlige indre verdier». Jeg har alltid ansett meg selv som en person med «gode verdier», i mangel på bedre ord.
Jeg hører av familie og venner at jeg er for snill mot andre, og mine handlinger kan som oftest bevise det faktum at jeg gjør mer for andre enn for meg selv. Jeg studerer et fag med mål om å hjelpe mennesker. Holder en finger på «gode verdier»!
Tante sa:

«Du sitter i et rom med 100 mennesker som alle skal si noe om deg. 99 av menneskene sier noe positivt, èn sier noe negativt. Hva tenker du på når du går ut av rommet?»

Den negative kommentaren. Dessverre. Vi er sårbare.

Å pynte på det som kommer ut av munner tar ingen skade av, og vi gjør det hele tiden. Jeg syns det er OK. For vi vet jo dette, det er ingen nyhet, vi gjør det alle mann. Men hva skal vi da tro om det mennesker sier? Neste gang min signifikante andre svarer «ja» på spørsmålet om den nye hårsveisen er fin, tar jeg det for god fisk eller begynner jeg å se etter tegn på løgn? Nei, evnen til å oppdage løgn er svært underutviklet hos mennesket – vi leter som oftest etter det som bekrefter våre teorier, eller det vi ønsker å høre. Jeg vil at han skal syns jeg er fin, jeg tror han syns jeg er fin, jeg syns selv håret er fint, han sier ja, det føles bra, jeg tror på det.  Prosessen går i den duren.

Når det kommer til løgnavsløring er det en myte at måten en snakker på, gestikulering og bevegelser kan avsløre deg. Selv profesjonelle løgnavslørere er dårlig rustet til å oppdage løgn.

TYPER LØGNER

Løgner tar ulik form. Direkte løgner kalles det da folk forteller ting som overhode ikke er sant. Overdrivelser svekker eller forsterker en historie. Subtile løgner er det du skyter inn under en annen forklaring, her kan du ikke oppdages.

Hva angår kjønn, menn og kvinner lyver like mye. Men visse tendenser har vist seg; kvinners løgner er mer sosiale, og mer påvirket av normer og krav. Generelt lyver kvinner om: kroppsvekten, hvor ofte vi trener, alderen, klesstørrelsen, vår seksuelle historie, vårt nåværende sexliv, hvor mye vi betaler for ting vi kjøper, hvor lykkelige vi er. Les et tidligere innlegg «Nøkkelen til lykke?» dersom du er en av de som sier du er lykkelig, men ikke er det.

Menn har en tendens til å framstille seg selv i et heldigere lys. De lyver oftest om seg selv, eller for å tilfredsstille partneren «du ser ikke tykk ut», «Jeg liker romantiske komedier», «jeg tenker aldri på andre kvinner», «jeg liker ikke porno». Dette er som oftest løgner.

Til sammenligning, når kvinner sier «Joda, bare gå på strippeklubb med gutta» – løgn.

Jeg skal innrømme at dersom min kjære hadde sagt rett ut «jeg tenker på andre kvinner noen ganger», eller «du ser skikkelig feit ut i den shortsen» – jeg hadde ikke blitt glad. Jeg hadde antakeligvis ikke brukt shortsen, og viten om at han tenker på andre kvinner hadde gjort noe med stemningen på soverommet. Så mitt råd er, fortsett å lyve så lenge du har gode intensjoner, og løgnene er bittesmå.

Løgnen spiller en nøkkelrolle i menneskets utvikling – det gjør mennesker menneskelige. Løgn er en av de mest sofistikerte og avanserte kognitive egenskapene mennesket har. Og enda godt er det at vi er så dårlige på å oppdage de.

Les flere psykologisaker:

Hva er din medisin?

Når jeg sier ordet «medisin» høres det umiddelbart ut som en medikamentell substans som skal lindre eller forbedre en tilstand.

I dagens innlegg snakker jeg om medisin som et hvilket som helst hjelpemiddel – ikke et medikament, men noe som lindrer. For alle har vi noe som plager oss, noen har flere plager enn andre, men det vi har til felles er at vi ikke er alene om det.

Hva er din medisin?

Livet byr på utfordringer - ta utfordringene og gjør ditt beste!

Livet byr på utfordringer – ta utfordringene og gjør ditt beste!

I psykologien skiller vi på individet på tre nivåer; som lik alle andre, som lik noen andre, som ikke lik noen. Vi er på mange måter lik alle andre personer – for eksempel ved at vi alle er mennesker, at vi alle har et hjerte, en hjerne og øyne. Vi er like noen andre, for eksempel ved at vi har våre personlige problemer. Noen har sosial angst, noen er sjenerte, noen er utadvente, noen har et eksplosivt sinne, noen har masse bagasje fra fortiden, noen har dårlig selvtillit, mens noen er bare bekymrede personer. Og, på visse måter er vi ikke lik noen annen. 

Uansett, har vi alle noe i livet som ikke er perfekt – og vi møter alle motgang på hver vår måte i ulik skala på visse tidspunkt.

Så hva gjør vi da? Vi beskytter oss selv, vi prøver å komme videre, vi prøver å lindre. Vi finner vår medisin, hva enn den er.

VENTETID

Det er ikke alle problemer som krever profesjonell hjelp. Mange trenger bare litt lindring, litt tid og noen ganger litt perspektiv. Jeg vet jeg snakker for flere, men kan bare stå for egne erfaringer. Jeg har vært gjennom en del motgang tidligere i livet, i likhet med mange andre. Jeg mistet moren min til narkotika da jeg var 16, og far dro når jeg var 1 år gammel. Jeg har hatt en barndom preget av utrygghet, uvisshet og ventetid. Jeg har ventet og

Her er min lillesøster Linn og meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en søster som Linn.

Her er min lillesøster Linn (til venstre) og meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en søster som Linn.

ventet – på mamma om kvelden, på mamma om natten – på at hun skulle bli frisk. Jeg har ventet hele livet på at alt skal bli bra.

Historien endte ikke godt – mamma ble borte, fra meg, mine to småsøsken, mine besteforeldre, min stefar. Var ventetiden over? Nei, nå var det bare å vente på at sorgen skulle gå over. Vente på at utryggheten skulle forvandles til trygghet, og uvisshet til opplysning.

Etter 10 år, mange dagbøker, flotte besteforeldre, et lass med pensumbøker og ti tusen runder med meg selv var uvissheten borte. Jeg vet i dag mer om hvordan mamma hadde det, hvordan hun var fanget av narkotika, hva hun ønsket omgjort og ikke minst det faktum at hun ikke valgte meg bort. At hun den siste dagen valgte heroin er ikke synonymt med at hun ikke valgte meg og søstrene mine. Det var det viktigste jeg kunne oppdage.

MEDISINEN MIN

Mange har kalt meg «sterk». Men hva vil det egentlig si å være sterk? Jeg har ikke følt meg sterk på noen måte, jeg er ikke «sterk». Jeg fant min medisin.

Etter over ett år med dyp, tung sorg og et lass med usikkerhet startet jeg «prosjekt-livet». Jeg begynte å skrive – jeg skrev til krampa tok meg hver dag. Jeg trente masse, jeg passet på å være omringet av venner og familie ofte, jeg snakket åpent om mine opplevelser. Jeg lovte meg selv å gjøre mamma stolt.

Når jeg ble eldre merket jeg at jeg fortsatt hadde irriterende bagasje med meg – og oppsøkte en psykolog. Hun var fantastisk og løste opp i mange knuter. Deretter kjente jeg at det endelig var rom for selvrealisering. Jeg startet med yoga og andre teknikker for å stresse ned og få balanse mellom kropp og sinn – jeg begynte å nyte livet fremfor bare å jobbe med det.

kristine og meg

Dette er min venn Kristine og meg. Venner er uerstattelige, og for meg – en redning.

MEDISIN MOT LIVET

Jeg er ikke på langt nær ferdig med prosjektet mitt – det tror jeg vil vedvare hele livet. Men det som er sikkert er at jeg trenger medisin – medisin mot livet og dets utfordringer. For å lindre det vonde, motgangen eller bare stresset som ikke slipper – ta tak i det! Gå aktivt inn og gjør tiltak; begynn å trene, kos deg med de små tingene, sov, være sammen med gode mennesker, gjør det du trenger. Husk, du er ikke alene :)

Min medisin er selvutvikling – jeg strekker meg mot forståelse og kunnskap. Min medisin er vennene mine – jeg hadde ikke klart meg uten. Min medisin er åpenhet – å dele, å bry seg om, å vise at uansett hva du trenger medisin mot, så er det helt ok.. Mammas medisin mot livet var heroin.

Hva med deg, hva er din medisin?

 

Les også:

Hva skal til for å fullføre nyttårsforsettene?

Det slår ikke feil.. hvert eneste år. Jeg planlegger til krampa tar meg – jeg skal slutte å snuse, jeg skal legge meg tidligere, jeg skal trene litt hver dag, jeg skal kutte søtsaker til helgene (og ikke hver bidige dag!), jeg skal kjøpe mindre klær, jeg skal bli sunnere. I tillegg var målet å få ny jobb.

Hvert år skal jeg bli en forbedret versjon av meg selv, og prøve å undertrykke disse hverdagsledene som gjør meg lykkelig. Jeg har fått for meg at ved å spise mindre sjokolade, ikke snuse, ikke sitte oppe om kvelden og se film, trene mer, ha mer penger og mindre klær – vil jeg bli gladere? Det høres ikke logisk ut i mine ører. Men, jeg tror det enda.

Rapport fra i fjor: Jeg klarte å gå hele to ukedager uten søtsaker, trente aktivt i 9 dager, snuste enda mer enn tidligere, så flere filmer om nattestid enn noen gang, og hva angår kjøpsforsettet – gikk ikke like bra som planlagt. Men ny jobb – den fullførte jeg! Den vanskeligste av de alle, den er i boks.

Hvorfor i alle dager klarer vi ikke gjennomføre nyttårsforsettene våre?

MINE MÅL FOR 2013

Et av mine forsetter i år er det samme som de siste 10 årene – (1) jeg skal slutte å spise snacks og søtsaker i ukedagene. Allerede sitter jeg med hodet oppi pepperkakeboksen.. Dette er :

Pepperkakeboksen!

Mitt andre forsett går også igjen, (2) jeg skal trene mer. (3) Jeg skal lage budsjett for hver måned og holde meg til det – dette er den vanskeligste. Ikke minst, (4) jeg skal tilbringe mye mer tid med familien, dette inkluderer å komme meg til Israel og besøke familien der. (5) Jeg skal snuse mindre. Legger vekt på mindre, jeg skal absolutt ikke slutte.  (6) Jeg skal se mer til vennene mine. Dette er den enkleste. Kommer alt dette til å skje?

DETTE MÅ TIL

En gruppe amerikanske psykologer utforsket nettopp dette: hva skal til for at du gjennomfører det du har satt deg fore? De fant ut hvilke mekanismer som må slå ut for at det skal skje noe. Forskningen resulterte i rapporten Consider it done! Plan making can eliminate the cognitive effects of unfulfilled goals. Jeg har lest rapporten, og den er mer komplisert enn hva som fremgår her. Men det forskerne sier må til for at vi skal gjennomføre målene våre er ganske banalt:

  1. Ikke lov deg selv mer enn du realistisk kan holde. Du må ha et bevisst og rasjonelt forhold til hva du har tenkt å gjennomføre og hvordan. Jeg vet jeg ikke klarer å trene hver dag. 
  2. En forutsetning for å få til dette er at du faktisk vil det. Vær ærlig med deg selv. Du er nødt til å ville dette, ikke bare tenke at du skulle ønske det var sånn. Grunnen til at vi endre opp med de samme forsettene hvert år, skyldes mangel på en reell vilje til å gjøre noe med det. Jeg vil faktisk ikke slutte å snuse, men jeg vil snuse mindre enn hva jeg gjør i dag.
  3. Du må ha planen klar! Legg en plan, og vit hva du skal gjøre dersom noe truer forsettene dine. Legg en strategi og hold deg til den.

Det høres enkelt ut, og det er det. Men les gjennom hvert punkt og virkelig tenk over det. Hva er det du egentlig vil?

Forskerne påpeker at ufullførte mål blir liggende i tankene våre, det er altså en kognitiv aktivering i hjernen helt til målet er fullført. Det blir liggende som en «irriterende lyd» helt til noe skjer. Enten å avbryte målet og ombestemme seg, eller å klare å gjennomføre målet.

Målrettet planlegging tilfredsstiller de ulike kognitive prosessene som promoterer måloppnåelse. Bare det å planlegge utførelsen av et spesifikt mål endret den kognitive aktiveringen i hjernen, og «fjernet» den irriterende lyden. Dette sier forskerne:

Committing to a specific plan for a goal may therefore not only facilitate attainment of the goal but may also free cognitive resources for other pursuits. Once a plan is made, the drive to attain a goal is suspended—allowing goal-related cognitive activity to cease—and is resumed at the specified later time – Masicampo og Baumeister (2011)

smart goal setting concept

SLAPP AV OG LAG EN PLAN

Så, det første du må gjøre er å finne ut hva du vil. Helt overordnet. Hva og hvordan. Jeg vet hva jeg vil: Jeg vil bli i bedre form (hvordan: trene litt mer), jeg vil være sunnere (hvordan: kutte mer sukker), jeg vil ha oversikt over økonomien (hvordan: følge et budsjett), jeg vil tilbringe mer tid med familien (hvordan: dra på besøk oftere), jeg vil ha kontroll på min avhengighet (hvordan: snuse mindre og kontrollert), jeg vil se mer til vennene mine (hvordan: oppsøke de oftere).

Deretter spørre deg selv om det er realistiske mål. Jeg anser mine mål som realistiske, i motsetning til i fjor. Se gjennom målene dine – har du satt deg de fordi du bør – eller fordi du vil? Jeg bør slutte å snuse, men jeg vil ikke. Så derfor har jeg ikke det som mål.

Nå – legg en plan! Skriv det ned, nøyaktig hvordan du har tenkt å gjennomføre målene dine. Dette, som nevnt tidligere, fordrer hjerne til å påvirke deg til å utføre handlingene som er nødvendig. Min plan for snus-nedkutting er blant annet å droppe natta-snusen og ikke snuse mer enn 1 pose hver time (ja, jeg er der). Dette er spesifikt og ikke umulig. Husk at vi alle har noen få store mål – lag deg delmål på veien. Ikke gå rett på livs ambisjonene.

LYKKE TIL

Nå er det bare å sette igang. Det vil fungere hvis du vil det nok. Et morsomt tips er å lage en mål-tavle. Når du har funnet ut hva du vil og satt deg dine forsetter, finn bilder, inspirerende ord, motivasjonsfaktorer og lim det på et tavle eller ark. Å lage en plan visuelt øker sannsynligheten for at du når målene dine.

Ikke lov deg selv for mye – ikke legg opp det nye året på en måte som tar knekken på deg. Javel, så spiser du litt for mye søtt, eller orker ikke trene hver dag – blås i det. For én ting er sikkert, og det er at ingen er perfekte. Hvis perfeksjon er målet vil du aldri nå det uansett :)

Hvorfor blir du syk når du har fri?

Endelig kom den etterlengtede ferien, eller du er nettopp ferdig med eksamen etter et slitsomt semester.. To dager inn i ferien kjenner du det – vondt i halsen, hodepine, trøtt, verker i kroppen. Hvorfor skjer dette så ofte? Hvorfor i alle dager blir man syk når man har fri? Da slapper man jo av. Det er nettopp det – du slapper av, oftest etter en periode med stress. Da slår det ut. Men hvorfor?

UTSETTE SYKDOM?

Selv opplever jeg dette gang på gang – etter en lang periode med stress, når jeg får mulighet til å hvile litt – blir jeg syk. Det slår ikke feil. Når eksamen er over – etter et langt og slitsomt semester, og jeg endelig kan slappe av og ha litt fri før neste semester – ja, da tilbringer jeg flere av fridagene i sengen.

Syk i sengen

Det virker nesten som om kroppen utsetter sykdommen til man er ferdig med det man skal. Etter det store prosjektet er i boks – blir man syk. Hvorfor blir man ikke syk underveis? Altså, det er klart dette også hender – man kan jo bli smittet av virus og lignende når som helst, og bli syk på upassende tidspunkt – men dette skjer ikke i nærheten så ofte som etter en endt periode med stress.

Utsettes sykdommen? Nei. Professor Jan Pravsgaard Christensen, forsker på immunsystemet og kroppens reaksjon på sykdom – forteller til forskning.no at utsetting av sykdom er umulig – når en sykdom vil infisere kroppen vår gjør den det.

For å forklare fenomenet må en se nærmere på immunforsvaret.

(NORMAL MENGDE) STRESS GJØR IMMUNFORSVARET STERKERE

99 prosent av de infeksjonene eller bakteriene kroppen kommer i kontakt med vil du ikke en gang merke – det medfødte immunforsvaret tar seg av de. Når dette forsvaret blir overbelastet slår det andre immunsystemet inn, det vi har opparbeidet oss. Dette bruker lenger tid på å komme igang, og det er ofte da vi kjenner sykdomstegnene.

Når vi er stresset begynner det medfødte immunsystemet å jobbe mer effektivt. Når vi er stresset produserer kroppen stresshormoner som adrenalin, disse hormonene påvirker immunforsvaret, og kan i små mengder holde systemet gående. Kroppen forstår at vi er i en truende situasjon som må håndteres. Les mer om stressets effekt på kroppen og immunsystemet i et tidligere innlegg her. Det medfødte systemet kan jobbe mer effektiv når vi er stresset – det er altså mindre risiko for å bli syk mens vi er stresset. Langvarig stress har derimot en negativ effekt.

Stress og sykdom

Det er en dårlig idè å stresse for å holde seg frisk, men moderate mengder stress kan holde sykdommen nede. Sykdompartiklene er der, men de blir holdt igjen. I samme øyeblikk som vi slapper av, slipper vi sykdommen til.

MER SÅRBARE

Vi er i tillegg mer tilbøyelige for å bli smittet av sykdommer etter en endt stressperiode. Ikke bare er sykdommen blitt holdt nede på grunn av stresset, stresset har også en negativ effekt på immunsystemet som først viser seg etter stresset er over. Immunsystemet blir altså svekket av stress over tid.

Psyken har også en rolle – ofte kan man benekte at man er syk, eller overse symptomer når man er i en stresset situasjon. Når situasjonen er over – eksamen er sendt inn, prosjektet på jobben er gjennomført, kjenner man mer på tegnene på sykdom. Man har tid til å føle på at man er syk.

Immunsystemet holdes ofte gående av stresset – når stresshormonene trekkes tilbake og den «truende» situasjonen er håndtert eller over, tillater vi kroppen å kjenne på konsekvensene av stresset, og vi blir syke. Du kan ikke stresse «hele tiden» for å unngå og bli ferie-syk, da vil du oppleve det vi kaller å treffe veggen til slutt. Det er naturlig å bli syk etter kroppen er utsatt for stress (eller det kroppen tolker som trusler).

Det store budskapet her er å ikke stresse (veldig lett å si). Hvert fall prøve å ikke stresse – da vil immunsystemet holde seg i balanse, og du vil i tillegg føle deg generelt gladere:)

Kaffe senker depresjon!

Kaffe gjør deg ikke bare våken, det får deg også i bedre humør – og mest oppsiktsvekkende; koffein kan senke depresjon!

Forskere fra Harvard har studert effekten av koffein på depresjon og konkludert med at kaffe kan senke forekomsten av depresjon!

Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret, følelsene og atferden din. En depresjon gir blant annet nedstemthet, manglende interesse, lite energi og dårlig konsentrasjon. Depresjon er vanlig og rammer ca. 15% av befolkningen på et eller annet punkt i livet.

Studien ble utført på kvinner- da det er større forekomst av depresjon hos kvinner sammenlignet med menn. De som drakk tre til fire kopper daglig sammenlignet med de som drakk en kopp eller mindre, hadde 20% lavere risiko for å utvikle depresjon.

KOFFEIN

Koffein er verdens mest brukte sentral nervesystem stimulant (eller psykoaktiv substans om du vil) med omtrent 80% konsumert i form av kaffe.

Det ble funnet at risiko for depresjon minket med økende koffeininnholdig kaffekonsumsjon.

Så ikke takk nei til en kopp kaffe! Men pass på inntaket (hater at jeg må komme med advarsler i en så positiv melding) – for mye kaffe er ikke bra for hjertet ditt. Men igjen, ingenting er bra når det blir for mye av det. Kanskje bortsett fra sjokolade.

Du kan lese hele studien her.

Stresset? Dropp drinken!

«The greatest weapon against stress is our ability to choose one thought over another»
– William James

Enten du sitter med maskara under øynene, rødvinsbart og hovne øyne, eller du klikker på mannen som går foran deg fordi han går for sakte, eller du vrir deg i senga av urolighet fordi du ikke får sove – har dere noe til felles! Dere er stresset.

Enten det kommer av kjærlighetssorg, jobbstress, eller økonomi – sinne, frustrasjon og utmattethet preger den stressede. Stress kan være farlig.

Alle opplever stress, men kan man gjøre noe med det?

 

HVA ER STRESS?

Stress er kroppens måte å forsvare seg på når en føler seg truet, føler sterkt ubehag eller tap av kontroll. Det er en naturlig reaksjon – og aktiveres gjennom en såkalt ”fight-or-flight” respons. Det er kroppens alarmberedskap. Stress forbereder deg, og kan være en motivasjonsfaktor og et hjelpemiddel.

Men det er begrenset hvor lenge kroppene våre orker å være i en slik alarmberedskap før den begynner å slites ut.  Stressets hensikt er kortvarig – vedvarer stresset over lenger tid vil det tære på både psyken og fysikken.

DET FARLIGE STRESSET

Vi skiller mellom akutt og kronisk stress, hvor akutt stress er av den normale typen de aller fleste opplever; dagen før eksamen, når du skal holde en tale for en forsamling, når du skal i et jobbintervju, når du blir kjempesint, hvis noen følger etter deg på gaten i mørket, når du ikke finner nøklene og du skal rekke jobben om morgenen.

Stresshormonet kortisol og adrenalin sørger for at blodtrykket øker, hjerteraten blir hyppigere og kanskje du svetter litt – blodårene åpnes for lettere tilgang til oksygen, øynene sperres også opp slik at man ser bedre – ”fight-or-flight” responsen er aktivert!

Når den stressende situasjonen er overstått eller unngått (fight-or-flight) vil kortisolproduksjonen minke, adrenalinet trekkes tilbake og du går tilbake til normal fungering – ingen trusler i syne!

Sint hund

Håndtering av emosjoner er viktig – å takle og være sint eller lei seg kan føre til at stresset ikke er like altoppslukende, og til at man får mer kontroll, og dermed også til at man kan senke stresset.

Det farlige stresset er den kroniske typen. Kronisk stress kan være hyppig forekomst av akutt stress – at du har mange og tilbakevendende situasjoner med akutt stress. Eller det kan være vedvarende stress i forhold til jobb eller et ulykkelig kjærlighetsforhold.

Stresshormonene som utskilles under kronisk stress forårsaker fysiske endringer i kroppen vår – det tærer direkte på immunforsvaret og kan forårsake arteriosklerose. Arteriosklerose er en sakte prosess av arterieskader som over tid begrenser mengden blod til hjertet.

Det er bevist at vår psykologiske tilstand kan påvirke immunforsvaret via nervesystemet.

Immunforsvaret beskytter oss mot fremmedlegemer. Det er de hvite blodcellene som tar opp kampen, vårt indre forsvar. T-celler – en type hvite blodceller, også kjent som ”killer cells” er vårt beste våpen.

Kortisol (stresshormonet) minsker mengden aktive T-celler. Når kroppen oppdager at den har for få T-celler gjør den så godt den kan med å erstatte disse – den lager rett og slett kopier. Men de dårlige erstatterne klarer ikke å skille mellom eget vev og fremmedlegemer. Ikke bare får du dårligere motstand mot sykdom, kroppen kan også angripe sine egne celler (autoimmun sykdom).

I verste fall kan kronisk stress føre direkte til sykdom, autoimmune sykdommer, uregelmessig hjerterytme og slag.

Noen er mer utsatte enn andre. Vi har alle ulik frustrasjonsterskel – noen er svært sensitive for stress, for andre skal det mer til før en situasjon blir oppfattet som stressende.

DRIKKEPAUSE?

Etter mye stress føler du kanskje at ”nå trenger jeg en drink!”, eller ”nå fortjener jeg en lat ferie”?

Stress fører ofte til en type atferd som ikke nødvendigvis lønner seg når kroppen allerede er ganske utkjørt. Studier viser at vi røyker mer, drikker mer, spiser usunt og trener mindre når vi er stresset. Jeg føler meg tatt på kornet her!

Spesielt har alkohol en hyggelig rolle – høyt alkoholinntak sees i sammenheng med sykdommer som slag, kreft og leversykdommer. Og den vanligste måten å ”takle” stress på er å drikke, for veldig mange.

Anspenthet fører for mange til drikking. Anspenthet er ansett som frykt, angst, depresjon og stress. Vi har en forventning til utfallet av alkoholkonsumpsjon – og drikker for å ”slappe av” eller bli i bedre humør. Det viser seg at utfallet er direkte motsatt.

Men det forventede utfallet kan gjøre at vi tror vi er avslappet, og dermed har det en placeboeffekt. Virkeligheten er at vi øker kroppens stress, og nedsetter immunforsvaret ytterligere, og ikke minst blir mindre lykkelige.

DITT VALG

Ja, så hva gjør man da – når stresset kommer? Når det går dårlig på jobb, i studier, i kjærlighetslivet? Når plutselig det meste i hverdagen blir ett eneste stress og kroppen er aktivert hele tiden? Man er irritabel og sliten, tenker stadig på alt man ikke har rukket å gjøre. I tillegg blir man syk.

Jeg satser på kunnskapsmetoden! Jeg vet godt hva som skjer i kroppen min når jeg stresser. Jeg er ikke flink til å ta tak i det, men jeg kan hvertfall metodene.

Det kommer helt an på hvordan du takler det! Noen tar alkoholen til ”hjelp”, noen røyker 10 ekstra sigaretter om dagen, noen går ut og handler bort en hel månedslønn, noen sitter oppe hele natten og ser film.. Dette er faktisk en type taklingsmetode – og kalles på fagspråket ”emotion-focused coping” – man prøver å takle følelsene rundt problemet (rundt den eller de faktorene som gjør deg stresset) ved å fornekte de, eller glemme de for en stund.

Situasjonen endrer seg ikke, men man føler seg midlertidig fri, og problemet vil komme tilbake og slå deg dobbelt så hardt. Dette er ikke en metode som anbefales, men dessverre typisk, og hvertfall noe jeg selv kjenner meg igjen i. Det er ikke få kroner som har blitt lagt igjen i klesbutikkene i Oslo by.

En annen måte å takle det på er å ta tak i det eventuelle problemet – samle informasjon om hva man må gjøre og lage en plan – ”problem-focused coping”.

Det er ditt valg – og det er det viktig at du vet.

Et flertall av stressede føler alt er utenfor deres kontroll – kontroll er et svært viktig tema. Hvorfor tror du folk flest er stresset når de flytter? Ta igjen kontrollen.

STAY POSITIVE!

Lærer man seg å takle stressorene (de tingene som gjør deg stresset), endre sine egne følelser rundt stresset og finne nye reaksjonsmåter – fungerer dette direkte på stressets konsekvenser, blodtrykket blir ikke like høyt, immunforsvaret ikke like påvirket. Man blir mindre stresset.

Man kan også gjøre om en i utgangspunktet negativ stressor til å få et positivt utfall!

Å skrive ned følelsene sine, eventuelle problemer og ting man stresser rundt kan snu den negative effekten. Emosjonell uttrykking gjennom å skrive har vist seg å påvirke immunforsvaret! Det er ganske kult. Det har resultert i endringer i T-cellene! Så noe så banalt som å skrive om hva man føler kan ha en fysisk positiv effekt – og kan i tillegg være de-stressende. Så det er bare å skrive til krampa tar deg!

Neste gang du er i en situasjon som er krevende over tid, som stresser deg og gjør deg anspent og gir deg hodepine.. Pust ut! Start med å skrive ned hva som skjer i hodet ditt, hva som må til for at situasjonen ikke skal være stressende. Bare det i seg selv kan utgjøre stor forskjell!

En booster mot stress er sosial støtte - her er jeg sammen med min gode venn Stine. Hun stiller alltid opp!

En booster mot stress er sosial støtte – her er jeg sammen med min gode venn Stine. Hun stiller alltid opp!

Blås i de som sier at ”det hjelper ikke stresse uansett” – det er sant, men det hjelper ikke når stress er en fysisk reaksjon.

Gjør noe med det! For meg er Yoga en god hjelper i hverdagen, det tvinger meg til å ta en pause og puste. Bare pusteøvelser i seg selv, og et nytt fokus kan føre til at kortisolnivåene går ned – magisk!

Hvis du på død og liv ikke vil skrive, eller bruke tid på å lære mer inngående hva stress egentlig er – her er noen tips for øyeblikkelig hjelp:

  • Ta en time-out – stopp opp, trekk pusten dypt 10 ganger- senk skuldrene og si til deg selv mens du tvinger frem et smil: «Det hjelper ikke stresse».
  • Lag en «to-do» – Hvis det er tidsmangel du stresser over, lag en liste med alt du skal – i kronologisk rekkefølge med det viktigste på topp. Dette vil senke pulsen umiddelbart.
  • Ta deg en gåtur eller joggetur – endorfinene (kroppens smertestillende) florerer og gjør deg roligere. Garantert.
  • Hvis du har mulighet – ha sex! Utallige hormoner av den gode typen gjør deg mer avslappet og som mange vet – litt gladere.
  • I det lange løp anbefales dette mot stress; nok søvn, masse vann, redusert inntak av koffein, sunt kosthold, trening og meditasjon (og sex).

Du kan også finne dine egne beroligende ord for eksempel, finn ut hva som fungerer for deg. Hver gang du merker at du stresser unødvendig, bare stopp og pust. Når du har en stressende livsstil, husk at du velger å være stresset. Dermed kan du også gå bort fra å være stresset. Du har kontroll, må bare ta den:)