NYC del 2: Bright lights, big city

4.jan.15

Bright lights

Etter gårsdagens flytur og den angstfremkallende pirattaxituren var jeg oppriktig klar for å hvile litt på hotellet. Vel, det gjorde jeg åpenbart ikke med tanke på formen i dag. Det føles seriøst ut som jeg skal omkomme av bakrus.

Hør på denne låten mens du leser videre – det er både en favorittlåt, og den oppsummerer hvordan jeg føler det denne morgenen:

Min aller første morgen i NYC noen sinne, og den bruker jeg opp svettende i sengen på kjærestehotellet med dundrende hodepine og mildt sagt urolig mage.. Jeg skal spare dere for detaljene, kan si så mye som at det er ille. Det må ha vært maten.. Jeg har aldri opplevd denne, for noen kjente, effekten av alkohol. Jeg klarer ikke bevege annet enn fingrene, om jeg ruller over på siden dør jeg sikkert. Hva gjør man med det her? Må jo komme meg ut…

Ok.. tomat, vann, piller og egg. Piller først!

10 minutter senere:

Orker ikke mer. Hvem er det som ikke har med smertestillende på tur?! Kan allergipiller hjelpe? Nei, jeg er jo ikke allergisk mot alkohol. Selvom en del av meg håper det nå.. Cola! Det må være cola i minibaren!

Kanskje det er innafor å bare sitte her i sengen, drikke cola og se på utsikten.. Jeg er jo i NY, jeg ser jo NY.. Og opplever det som sådan. Herfra.

Jeg lurer på hvordan det ser ut her på kvelden. Jeg så det sikkert i går kveld… Gleder meg til å se det! Men det er, skal vi se, 13 timer til det. Søren, kanskje jeg skal prøve å spise frokost et hyggelig sted, kan jeg kjøpe smertestillende på veien. Googler «best brunch places NYC». Smart. Hmm, Jack`s Wife Freda, liker navnet. Dit skal jeg klare å karre meg! Tenk kaffe og luft. Kaffe og luft.

2 timer senere:

Crap! Jeg har siklet på pynteputa.. (Ser på klokken) – 2 timer! Fudge! Hvorfor føler jeg mer enda dårligere?! Det kan ikke ha vært sååå ille. Var jo alene i går. Skal vi se, telefon, bildegalleri.. Oi, se her ja. Ser ut som jeg ble kjent med noen. Hyggelig. Ah, det er bartenderne.. Og en drink. Og enda en, og en til ja. Fint at jeg har dokumentert det da. Drikker jeg flere på en gang?

 

Jeg må ringe Lene. Dette går ikke. Jeg trenger noen som må fortelle meg hva jeg skal gjøre nå, også bare gjør jeg det. Hjernen er nede. Det er faktisk ikke tull. Psykologer har forsket på dette og funnet at bakrus som følge av alkohol svekker hjernens funksjon. Så mye for placeboeffekt. Er ikke alt man vil vite kjenner jeg.

Etter 40 minutter med Lene-terapi:

Skjerp deg! Bare fake det Ann Cathrin. Fine klær.. behagelige sko. Hatt! Solbriller! Yes.
Jeg klarer nesten ikke gå, til gjengjeld ser jeg litt ut som Johnny Depp fra Charlie og sjokoladefabrikken (!!) —->

Men jeg skal gi dette brunchstedet en like fair sjanse som jeg gir amerikanske smertestillende. Here we go.

Råd fra denne opplevelsen:

• Dropp den siste drinken om du vil prestere på noe som helst i livet dagen etter. Les artikkelen om hvordan bakrus faktisk gjør deg dummere HER.
• Når du er i NY, dra innom dette brunchstedet: Jack`s wife Freda – kjempehyggelig, nydelig mat, god kaffe – og ikke minst optimalt i bakrus-sammenheng.
• Fake it til you make it! Ligger utvilsomt noe i det. Har skrevet om det i innlegg før på ulike måter – men du blir det du tror du er. Selv når det kommer til smerte. Om du kun fokuserer på det som er positivt, og overser det faktum at du skjelver og muligens snart kaster opp (som i mitt tilfelle) og sier til deg selv at: «Jeg har det kjempebra», og tvinger på et smil – lurer du hjernen til å tro det!