Ocala del 2: Elsk-hat

26.jan

Shit, er klokken bare 7? Hva skjer med meg. Sovnet 23 og våknet av meg selv kl 7- som et perfekt A-menneske. Kanskje det er tidsforskjellen.. Nå er klokken 13 hjemme i Norge. Som er da jeg helst våkner om jeg kan. Yes, jeg kan endelig føle på hvordan det er å sovne tidlig og våkne tidlig – samtidig som jeg følger min norske naturlige rytme (05-13). Foreløpig min favoritt ting ved USA. Etter de gigantiske kaffekoppene.

Speilet her avslører noen heftige poser under øynene.. Ser ikke A-mennesker uthvilt ut? Tydeligvis ikke.

45 min senere:

Ved frokostbuffeten før 8. Aldri skjedd før. Føler meg voksen. Skal vi se hva hotellet har å by på… Bagels, hvitt brød, syltetøy, sukret frokostblanding.. saft som later som den er juice!? Det er det verste jeg vet! Fake juice! Slutt å lat som du er juice! Nekter å smake.

Vil ikke ha noe av dette. Trenger sunn energi etter øl- og peanøttsmør-oramaet i går kveld.

(Endte opp med masse kaffe m/melk og en proteinbar.)

1 time senere:

Allright- lets do this! Pakket tross alt treningstøy, og på skal det!
Jeg må få dette håret bort fra ansiktet på en smart måte..

Ok. Jeg ser ut som en middels hvit, og radikalt lavere versjon av snoop dogg.

1 time senere:
Sykt dårlig «Fitness center» – men jeg fikk utnyttet den gamle tredemøllen. Aner ikke hvor fort jeg løp, var miles ikke km. Men løp i 45 min og har aldri svettet så mye. Så sier meg fornøyd med det.

Litt senere..

På Chilis igjen. Må bare si det, jævlig god mat. Forventningene mine var ikke-eksisterende, men dog. Koser meg på det nye stamstedet mitt.

Nå, hvor må jeg gå for å få en decent kopp kaffe? Er bare rare, gigantiske butikker langs veikanten her. Tipper jeg må gå langt.

4 timer senere:

Jeg måtte gå langt. Møtte ikke en person. Bare store plakater langs veien og mange SUVer og jeeps. Endte opp med kaffe og donuts på Dunkin Donuts. Sykt godt. De hadde en deal – 2 for 1. Hva skjer med det. Har et behagelig elsk-hat forhold til disse dealene. Kan si det samme om forholdet til meg selv akkurat nå – føler meg som Tony Soprano. Hadde forøvrig et elsk-hat forhold til han også. Elsk-hat as, jeg liker det. Sjekk Tony-blikket. Noen ganger er det fint å reise alene.