Slik merker du forskjell på sorg og depresjon

We should feel sorrow, but not sink under its oppression
– Confucius

Dyp sorg kan inneha noen av de samme følelsene som depresjon. Men hvordan vet du om det du føler er naturlig sorg, eller om du har en psykologisk lidelse?

Jeg får mange henvendelser fra mennesker som lurer på dette, med god grunn. Jeg vil ikke at folk skal spekulere for mye i hvorvidt de er psykisk syke, men en av nøklene til å få det bedre er å forstå seg selv. Å vite hvor de vonde følelsene kommer fra gjør at du får mer kontroll og ikke blir like redd for egne reaksjoner. På denne måten kan vi, i beste fall, unngå angst. La meg starte med å si at de fleste følelser, selv de aller verste, er helt naturlige og antakeligvis et symptom på å bli født.

Men det er et viktig skille som må belyses. Vi trenger mer kunnskap om hvordan depresjon skiller seg fra andre tilstander.

Håpløshet, selvhat og nedtrykthet er noen av symptomene på depresjon. De samme følelsene kan dukke opp som en respons på dyp sorg. Det kan være vanskelig å skille de to, selv for leger.

Naturlig sorg

Dødsfall, arbeidsledighet, skilsmisse og andre negative endringer i livet medfører gjerne en naturlig sorgreaksjon preget av håpløshet. Sinne, irritasjon og en altoppslukende følelse av tap er også vanlig.

Mange er redd tilstanden har utviklet seg til depresjon. En måte å skille på er graden av hvor konstant følelsene er. Med vanlig sorg, vil tilstanden være mindre konstant. Om et barn har mistet foreldrene sine, vil det kunne leke og glemme tapet for en kort stund for eksempel. Før det kommer tilbake igjen. Man har altså evne til å glemme det vonde bittelitt fra tid til annen. Samtidig er ikke følelsene rettet mot en selv – man endrer ikke selvoppfattelsen.

Vi har alle opplevd det en eller flere ganger, den smertefulle, ugjennomtrengelige sorgen. De fleste opplever også at det passerer med tid.

Altoppslukende depresjon

Ved depresjon vil følelsene av dårlig samvittighet, håpløshet og nedstemthet være der hele tiden, uansett hva man gjør. Ingenting kan påvirke de negative følelsene. Man blir ikke glad selvom man opplever noe fint.

Dette kalles nonreaktiv. Følelsene er gjennomgripende.

Typiske tegn er også at konsentrasjonsevne og hukommelse blir svekket. Til slutt klarer man ikke fungere.

Sorg er en naturlig del av livet, det er ikke depresjon. Depresjon er en sykdom.

Klar forskjell

Australske forskere har undersøkt forskjellen på depresjon og sorg, og opplever klar forskjell. Sorg er en naturlig reaksjon på noe som kommer utenfra. Depresjon er preget av et indre fokus, forbundet med skyld, selvhat og mangel på kontroll.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders.

Fra sorg til depresjon

En stor sorg kan utløse depresjon. Hvorvidt dette skjer er avhengig av hvordan man håndterer tapet man har vært gjennom. I en sorgfase er det viktig å forholde seg til tapet og snakke om det. Man må begynne å leve igjen. Jeg har skrevet en del om sorg på ulike måter tidligere som er rettet mot hva som skjer når man mister noen:
Sorgens effekt – ta det på alvor, Å miste noen for alltid, Den vonde ventetiden.

Ta det på alvor

Om man har hatt depresjon tidligere er det viktig å være oppmerksom om man opplever et stort tap.

Om du for eksempel begynner å sove dårlig og miste appetitten er det viktig å ta tak i det før det kan utvikle seg. Jo flere depresjoner man har hatt, jo større blir risikoen.

(Kilde: Parker G. mfl.: Clinical features distinguishing grief from depressive episodes: A qualitative analysis, Journal of Affective Disorders (2015), DOI:http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2015.01.063 Sammendrag)

Ta knekken på vinterdepresjonen!

“I like these cold, gray winter days. Days like these let you savor a bad mood.”

                                                                                                – Bill Watterson

Det blir mørkere for hver dag, og mange opplever nedstemthet, søvnighet og tendens til overspising i takt med mørket. Det er ting man kan gjøre for å unngå knekken mange opplever når mørket faller – du kan rett og slett lure hjernen din. Hvis du vil. Til en viss grad.

HVA ER DET?

Sesongavhengig depresjon (SAD, også kalt vinterdepresjon) er en stemningslidelse der mennesker som resten av året har normal psyke opplever symptomer på depresjon i vinterhalvåret (eller sjeldnere, om sommeren, høsten eller våren).

Noen opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter – endringer i lyseksponering kan føre til ubalanse i kroppens hormoner.

Nesten alle jeg kjenner utrykker at de er «mer slitne», «mer trøtte», «lyst til å være inne», «har mer lyst på alkohol og usunn mat» om vinteren enn på sommeren. Kanskje kjenner du deg igjen?

Dette er en ufarlig «lidelse» – vil ikke gå så langt som å kalle det en lidelse engang – det er en «spesifisering av en depressiv lidelse», som går over og endres fra sesong til sesong. Vinterdepresjon kommer i mange grader, noen milde – noen tunge. For de av dere som opplever dette kraftig hvert eneste år kan det jo være en ide å gjøre noe med det. I mellomtiden kan du lese dette innlegget og prøve kjerringrådene mine for å hindre eller dempe depresjonen som sniker seg frem på denne tiden av året.

Visste du at..?
Dersom den sesongavhengige depresjonen oppstår på sommeren kalles det omvendt sesongsavhengig depresjon, og kan omfatte blant annet angst.

SYMPTOMER

Det vanlige er en veksel mellom depressive symptomer om høsten/vinteren («vinterdepresjon»), og symptomfrihet eller til og med manisk atferd om våren/sommeren. 

Typiske symptomer (ligner alvorlig depressiv lidelse) er:

• Vanskelig å stå opp/våkne om morgenen (selvom du sover like mye som før)
• Morgenkvalme
• Overspising (og da naturligvis vektøkning)
• Konsentrasjonsvansker
• Tilbaketrekking fra venner/familie
• Følelse av håpløshet og mangel på glede

La meg påpeke at selvom du opplever å bli nedstemt etter dager med regn og mørke betyr ikke det at du har SAD – det må symptomer på depresjon til. Det er normalt å reagere på endringer i dagslys og aktivitetsnivå.

Som bildet illustrerer sliter jeg selv med å både våkne og stå opp om morgenen!

I HJERNEN

SAD kan være relatert til mangel på serotonin og forhøyede nivåer av melatonin. På samme måte som depresjon, i tillegg til angst og tvangslidelser, er koblet til mangel på serotonin – og at flere antidepressiva inneholder serotonin, er det logisk at også vinterdepresjon har med dette å gjøre. Hvis en øker mengden av serotonin i hjernen, lindres de depressive symptomene. Dette prinsippet er blitt benyttet i utviklingen av de nye antidepressive medisinene.

Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse. Det er et søvnhormon som produseres når det blir mørkt. Blodets innhold av melatonin er 10 ganger høyere på natten enn om dagen – det er dette som får oss til å sove godt. Når vi våkner om morgenen og får dagslys gjennom øynene stopper produksjonen av melatonin. Om vinteren når det er mørkt allerede tidlig på ettermiddagen produserer kroppen melatonin 2 timer lenger enn i den lyse årstiden. Selvsagt blir du trøttere!

Vinterdepresjoner kan altså skyldes mangel på sollys.

BRUKT TIDEN før det slår ut

Vinterdepresjon slår vanligvis ut i november for de som er plaget med det (undertegnede er en av de). Du må starte allerede nå med tiltak for å hindre/nedsette effekten av depresjonen.

For å lindre kan du (dette er forsket på, og testet av meg selv):

• Mindfulness: Kall det hva du vil! Det funker. Om du syns termen «mindfulness» er avskrekkende og for trendy, kall det Meditasjon, Egentid, Nedstressing.. For det er det det er. Og det har en effekt på hjernen (spesielt den depressive hjernen) Forskning.no skriver at bare en halvtime meditasjon lindrer angst og depresjon. Du kan lese mer om det i et tidligere innlegg.
• Fysisk aktivitet: Stimulerer de delene av hjernen som gjør oss gladere! Skal ikke mye til – les om effekten av trening i forbindelse med kjærlighetssorg: Lytt til hjernen din!
• Dagslyslampe: I og med at SAD er koblet til mangel på lys og stimulering av døgnrytmen, kan en dagslyslampe fungere. Mange rapporterer om at dette har en kjempeeffekt! Lampen avgir et hvitt, fullspekter lys (samme som sola avgir) i motsetning til vanlige lamper som gir en begrenset del av lysspekteret (og er derfor gult). Kroppen oppfatter denne lampen som en substitutt for sola
• SMIL: Hat meg gjerne, men dette har en effekt, Smil fra øre til øre – så sarkastisk du bare vil, du lurer en del av hjernen til å tro du er gladere
• Sett på litt gladmusikk når du våkner og dans! Min nr.1 Happy-Guilty-Pleasure morgenlåt er: «September» med Earth, Wind and Fire
• Spis mat som er bra for deg. Dropp fast-food og sprit for ren mat og vin (vann)
• Snakk med noen som får frem noe bra i deg. Garantert en humørvekker

Noen mennesker liker mørket, regnet, vinteren.. Som Bill Watterson så fint sier i sitatet over – «days like these let you savor a bad mood». Noen dyrker det, og syns det er fint å bli like mørk som vinteren selv. De hører på melankolsk musikk, de sitter inne og drikker for mye rødvin, de pakker seg inn i dyna og blir der om de kan – jeg er en av disse. Men det er ikke alltid like fruktbart å omfavne dette, når det kommer til jobb og det å være glad, er det greit å komme seg ut av den tilstanden, hvertfall en gang iblant.

Mens du venter på depresjonen, sjekk ut min mest dustete danseliste på Spotify.
Dans og vær teit (til alle kjipe morgener!):

Ha en fin og lys dag :)

Les også:

Nøkkelen til lykke?
Piller mot psykisk sykdom?
Er du deprimert? Sikker på det?

Lytt til hjernen din – kjærlighetssorg

«Når kjærligheten dør, fødes som oftest forstanden»
– Jack Jackson

Jeg er trist. Jeg har hjertesorg, og det er skikkelig vondt. En stor ting å innrømme i dagens samfunn. Med Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier som kun blir brukt til å bevise det motsatte. Nå er sannheten ute! Jeg er ikke glad, ikke sosial, ikke pen uten sminke.

Jeg har en grunn til å ikke føle meg lykkelig nå. Jeg har selvsagt også mange årsaker til å være glad. Noen ganger kommer de i bakgrunnen, noen ganger er det lov. Mine årsaker til glede er mange; familie, venner, flotte personer rundt meg, utdannelse og en fantastisk jobb. Jeg har gode grunner. Men nå har jeg mistet en signifikant person. Han er ikke borte, men han er ikke lenger en del av livet mitt, hverdagen min. Jeg er lei meg, og det skulle bare mangle.

Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lagt meg under dyna med en boks vin på nattbordet, kastet telefonen og blitt der. Men jeg vet altså bedre.

Det er veldig vondt å miste noen man er glad i, uansett. Men målet er å komme tilbake som sterkere, smartere og lykkeligere? Det ér mulig selvom det føles umulig, det tar bare tid og riktige investeringer. Om noen har blitt borte gjennom dødsfall eller brudd (ja, reaksjonene på disse kan sammenlignes), vil man ofte ta med seg arrene resten av livet. Det er et tegn på at vedkommende har vært viktig for deg.

Hva hjelper mot et knust hjerte? Hadde jeg hatt en mirakelkur hadde jeg vært rik. Jeg har ingen kur, men jeg har råd. Råd som om du vil eller ikke, fungerer. Råd som har med hjernen å gjøre. Uansett hvor vondt du har det, kan man ikke krangle med anatomi og vitenskap.

Hjernen er årsaken til at hjertet gjør vondt.

Du blir bedt om å følge hjertet- det bør hete «følg hjernen». Klarer du det vil du få det bedre.

KJÆRLGHETSSORGENS 3 FASER

Fase 1: Sjokkfasen. De fleste opplever fysiske og følelsemessige symptomer som vondt i kroppen, søvnproblemer, noen gråter mye, andre er sinte og noen føler at de er i en boble der de ikke klarer å kjenne på en eneste følelse. De føler seg på siden av livet.

Fase 2: Rehabiliteringsfasen. Det gjør ikke så vondt hele tiden, du begynner å gjøre ting for å hjelpe deg selv og får større kontroll over tanker og følelser. I denne fasen klarer du å gjøre ting som fører til at du sover bedre eller klarer å spise mer enn før.

Fase 3: Nyorienteringsfase. Nå tillater vi oss selv å begynne å planlegge. Man kan tenke at man må selge huset, eller begynne å gå ut igjen. Nå blir planene mer konkrete og en setter dem også ut i livet.

Det blir bedre, men man må jobbe med seg selv, sine egne tanker og følelser for at sårene skal leges. Det er som å trene opp kroppen igjen etter for eksempel et beinbrudd.

– Ofte vil den første sorgen være iblandet en del avhengighet. Du blir redd når du blir alene, fordi du har gjort deg avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt, sier psykolog Grethe Nordhelle.

Det er to grøfter man kan ramle ned i etter et brudd. Noen løper unna sorgen ved å gå raskt inn i et nytt forhold, jobbe mye og være veldig aktive. Andre parkerer sorgen, dyrker den og er bitre i årevis.

Det er lov å ramle i grøfta littegrann. De fleste gjør det. Viktigere er det at du bearbeider sorgen.

Nå skal jeg fortelle hva som skjer i hjernen når du har det vondt i hjertet. Om det er kjærlighetssorg, om noen nære har gått bort, om du savner noen- hjernen har svaret.

I HJERNEN

Slik ser hjernen din ut når du er forelsket

Når du blir forelsket

Det florerer av lykke-hormoner når du blir forelsket. Hjernen jobber på overtid, og du er avslappet, uredd og glad.

*Dopamin, *oxytocin, østrogen og testosteron, blant andre, slår inn og denne kretsen av belønning deaktiverer angst og fryktsenteret i hjernen (mer spesifikt i amygdala: reptilhjernen for kamp, overlevelse, angst og angrep). Disse hormonene demper også hjernens kontrollsenter – bekymring og kritisk tenkning forsvinner nesten. Det er altså ikke overlevelsesmessig positivt å være forelsket, men i vårt samfunn er det helt ok. Ikke minst føles det fantastisk.

«Når du er forelsket så øker nivået av hormonene dopamin og oxytocin, noe som får deg til å føle deg lykkelig og fornøyd», sier Lucy Brown, professor i nevrobiologi ved Albert Einstein College of Medicine i New York.

Hormon-kaos

Når du mister partneren din, reduseres nivået av disse gode hormonene i hjernen, og gjør deg sårbar ovenfor en rekke andre stresshormoner.

For mye av stresshormonet *kortisol fører til at kroppen sender for store mengder blod til musklene, i tro på at du skal trene – eller «flight-or-fight response» som vi har vært inne på før.

Når du da ikke er fysisk aktiv, ender du opp med hodepine, stiv nakke og smerter i brystet.

Stresshormonene fører også til at immunsystemet ikke fungerer optimalt, som gjør deg mer mottakelig for bakterier og virus. Det er ikke uvanlig å bli syk i denne perioden. Dette har jeg skrevet om tidligere i forbindelse med sykdom etter et endt prosjekt, eksamen o.l. Det er det samme som skjer her.

Noen blir hardere rammet enn andre, med utgangspunkt i hvordan kroppen normalt reagerer på stress. Noen får symptomer som en narkoman, mens andre merker plagene i mindre grad.

Når dette skjer- dra på trening! Du vil selvsagt ikke merke at det skjer når det skjer, du vil føle meg deprimert og ha mest lyst til å ligge stille og føle på hvor det er mest vondt. Men det er nettopp da du må opp av sengen, og gråte deg ned til treningssenteret eller ut i skogen. Bruk kroppen når den ber om det, du vil garantert føle deg bedre.

Om det bare er for noen timer. Ikke bare hjelper det direkte å trene, det har også en effekt å skrive. Les mer om det i et tidligere innlegg: Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!

Hvorfor trene?

For det første bidrar trening til at kroppen øker produksjonen av *endorfiner – biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å spise, sove og drikke. Du blir gladere, og kroppen fungerer bedre.

Primærbehovene kommer tilbake! Siste samlivsbrudd jeg opplevde raste jeg ned 10 kg, og ble seende ut som en 12 år gammel gutt. Jeg både sov, spiste og beveget meg lite. Jeg merket ikke at det skjedde engang. Da fikk jeg det ikke bedre før jeg tok joggeskoene fatt!

Hvis du i tillegg trener med en venn, kan omgangen føre til økte nivåer av oxytocin- et av hormoner som gir deg følelse av velvære, ro og tilhørighet.

Det siste man skal gjøre er å lukke seg inne på et rom, alene.

SMERTE

Både fysisk smerte og følelsene av kjærlighetssorg eller å bli avvist utløser smerte. Dette har vi alle opplevd, men det som er spennende er at det skjer i det samme senteret i hjernen. Ved å analysere hjerneaktiviteten under kjærlighetssorg fant forskere ut at både direkte påført smerte og sorg utløste den samme nevrologiske responsen.

– Når personene tenkte på følelsene sine under samlivsbruddet, ble de deler av hjernen som er involvert i smertefølelsen aktivert, forteller assisterende professor ved Universitetet i Michigan, Ethan Kross.

De delene av hjernen som ble aktive når folk kjente fysisk smerte på kroppen ble også utløst når de tenkte på følelsene sine da de ble avvist.

Så om du har vondt i ordets rette forstand, har du helt rett. Du opplever det samme som om noen hadde brent deg på armen- smerte.

FØLELSENES FUNKSJON

Alle følelser antas å ha en funksjon. Frykten for å oppleve sorg, skal hindre oss i å gjøre ting som fører til at vi mister noen vi er glad i. Sjalusi skal hjelpe oss å holde på en partner.

– Det er biopsykologiske prosesser, hormonelle prosesser og hjerneprosesser som gjør oss følelsesmessig avhengige av den andre. Derfor opplever man denne sorgen ved et brudd, sier psykolog Kennair til nhi.

Ved kjærlighetssorg må du frigjøre deg fra den tilknytningen du har etablert til partneren din.

Du er menneskelig

Med kjærlighetssorgen kommuniserer du at partneren betydde mye for deg, og at du var forpliktet. Forpliktelse er et positivt karaktertrekk, og nedstemthet utløser ofte en viss sympati fra andre. Du signaliserer at du var en forpliktet partner. Kjærlighetssorg er godt for noe. Det frigjør oss fra båndet til eks-partneren, slik at vi etterhvert klarer å gå videre i livet. Det vitner også om at du faktisk har følt noe. Har vi ikke kjærlighetssorg etter et brudd, så har vi enten ikke følt så sterkt for partneren, eller så har du ikke så mye følelser, sier Kennair.

*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*Oxytocin: Et hormon som gir deg ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det kan gjøre at du føler abstinenser når du og partner må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær. Naturlig frigjøres oxytocin ved berøring (kjærtegn) som strykning, klemming, beføling osv. Dette gjelder for alle pattedyr. Oxytocin har langvarige virkninger, og først etter 1-3 uker etter inntak – reduseres virkningen merkbart. Også med gode venner skapes oxytocin, men mindre enn ved ditekte berøring.

*Kortisol: Binyrebarkhormonet (produseres i binyrene) kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons. Ved kortvarig stress (”sunt stress”) øker binyrenes produksjon av hormonet. Dette er en sunn og normal respons fra kroppen som er ment å gjøre deg klar til ”kamp”. Det betyr at kroppen settes i beredskap slik at den kan håndtere situasjonen. Når kroppen ikke får tid til å normalisere seg, og stressnivået konstant går i stigning, forskyves hormonbalansen. Dette oppleves som usunt stress og har en rekke negative effekter, både fysisk og psykisk.

*Endorfiner: Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur. De ligner opiatene i det at de kan gi smertedemping (analgesi) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.

Det er absolutt mulig å få det bedre selvom det ikke føles sånn i begynnelsen. Sett pris på tiden du har delt med personen du nå har mistet, tilgi vedkommende dersom det har skjedd vonde ting, og ikke minst- lytt til hjernen din!

Vit at dette er en svært objektiv holdning fra min side, aller helst vil jeg rømme. Men det hjelper ikke for noe som helst.

Les relaterte artikler:

• Yoga forandrer hjernen
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Hvorfor blir du syk når du har fri?

Nøkkelen til lykke?

Det er lenge siden siste innlegg. Når semesteret på UiO har startet for fullt er det vanskelig å kombinere edle leseminutter med blogg. Nå er eksamen nummer to rett rundt hjørnet, og jeg jobber på spreng. Jeg velger å skrive et innlegg nå, da det er mitt forsøk på å kombinere.

Er glasset fullt eller tomt?

Nå som solen er her forventer alle å bli gladere helt automatisk – men er du det? Føler du at hverdagen er langt bedre, eller er du allerede lei og drømmer deg bort? Mange opplever en en aldri så liten depresjon på denne tiden av året, til tross for at det er lysere ute (noe som kjemisk sett skal gjøre oss gladere).

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»

Det snakkes her om sesongavhengig depresjon.

Jeg sier ikke at du er deprimert – men at det er svært vanlig å oppleve nedstemthet på denne tiden av året. Det betyr ikke at du er syk – men kanskje at du har lyst til å føle deg bedre? Uansett hvem vi er (lykkefølelse varierer fra person til person) og hvordan vi føler oss, har vi alle mulighet til å bringe mer mening og tilfredsstillelse inn i livene våre. I vårt samfunn er det stort fokus på en selv – det er ikke negativt, det som desverre ødelegger er at det er kun det utenfor oss selv som fokuseres på. Hvis du vil være glad, lykkelig, avslappet, i balanse – alt det du misunner hos noen få andre – må du ta en titt på innsiden.

Jeg har en buddhistisk tilnærming til lykke-begrepet – så dette er buddhisme møter psykoterapi. Jeg, og mange andre som er langt mer innsiktsfulle enn meg selv, mener denne kombinasjonen er svært fruktbar.

Årsaken til at du ikke er lykkelig bunner i den destruktive tilnærmingen til egen smerte og skuffelse. 

NØKKELEN

«Lykke» er et vagt begrep som man egentlig ikke vet hva er. Det har å gjøre med å åpne perspektivet – å tenke på riktig måte. Måten man ser på seg selv, hendelser og andre personer er relativ. Det er her nøkkelen ligger.

For å føle lykke må du være åpen for lykke; glasset er ikke halvtomt, det er halvfullt. 

Du må kunne føle tilfredsstillelse uten å bli grådig, og ubehag uten å hate det.

Vi må slå oss til ro med at det som gjør glede/nytelse mulig ofte også er kilden til ulykke – godt og vondt er to sider av samme sak. Svært få mennesker tar dette innover seg. Måten å søke lykke på i dag er grådighet, vi vil ha den ene gode følelsen etter den andre.
Det er en grunn til at det finnes noe som heter «Post-orgasmic depression» – en nedstemt følelse etter man har fått orgasme, man vil bare at følelsen skal vare og vare.

Med det gode følger det vonde, uansett hvordan du vrir og vender på det. Spørsmålet er hvorvidt vi skal la dette vonde være vondt. 

OBSERVER DEG SELV

Alle har vi det til tider både vondt og godt. Noen føler seg generelt bedre og i mer harmoni ann andre, dette er det en årsak til. Vi leter etter lykke utenfor oss selv – det fører bare til en evig jakt. Hva med å begynne innenifra?

Vi er så selv-sentrerte når det kommer til egen smerte, at vi glemmer det som faktisk gjør det bedre; å sette ting i perspektiv – vi er fanget i vårt eget perspektiv. Hvis man klarer å se sin egen lidelse utenfra, som en observatør- fremfor å la følelsen gjøre deg til et offer, vil det endre alt. Dette er en av hovedrefleksjonene i meditasjon.

Det du må gjøre noe med er reaksjonen på «ulykke». Å tenke «hvorfor meg» er det verste du kan gjøre. Se deg selv utenfra – føl på følelsene så objektivt du kan. Ikke skyv de bort – aksepter de, men ikke la de trykke deg ned. Det blir som ha smerte, uten at det gjør vondt.

Lykke er ikke å ha det «bra» hele tiden – det er umulig. Lykke er å være kapabel til å se på motgangen i livet som en vei mot oppvåkning/frigjørelse/fred (kall det hva du vil). Å være selvsikker nok til å tolerere smerte og skuffelse – å vite at det er en del av alt det som er godt. Å frigjøre seg fra tilknytningen til gode følelser – at bevisstheten vår guider oss bort fra vår egen narsissisme. Dèt er en god følelse. Det er denne harmonien vi bør fokusere på. Dette krever selvsagt trening. Buddhister har som livsmål å søke lykke på denne måten. Det er en grunn til at buddhister er ansett som behagelige, åpne, fredfulle og aksepterende mennesker.

Mens du begynner å øve på holdningen din til egen elendighet, skal jeg gi det noen hverdagstips som gir lykkesenteret i hjernen en liten boost på veien:

• Spis sjokolade hver dag
• Løp!
• Fortell de du liker hvorfor du liker de
• Dans til Rusted Root sin låt «send me on my way»
• Ikke stress over at du ikke rekker alt du bør, da får du gjort enda mindre
• Hvil når du føler for det
• Omring deg med mennesker som vil deg godt
• Har du gjort noe dumt? Det er ikke dermed sagt du er dum, vær ydmyk mot andre og snill mot deg selv og det vil garantert ordne seg
• Frustrert? Spør deg selv, «hva er det verste som kan skje?»
• Smil
• Ikke la noe, eller noen trykke deg ned – hva er vitsen?

Lykke til :)

Les også:

– Hva er din medisin?
– Er du trygg på deg selv?
– 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv

Piller mot psykisk sykdom?

Mange opplever ulike grader av angst, depresjoner, panikk eller generell nedstemthet i løpet av livet. Eller en plutselig følelse av mangel på kontroll over ting som skjer. Det kan komme snikende, eller det kan komme som et slag. Uansett kan det bli så ille at man må søke hjelp – men hva slags hjelp kan man få? Hva fungerer egentlig? Er piller redningen?

Psykiske lidelser er svært vanlige. I løpet av et år vil omtrent en tredjedel av den voksne befolkningen tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst én psykisk lidelse, mens cirka halvparten vil rammes av en slik lidelse i løpet av livet. De fleste venter en stund i håp om at det går over – hos noen gjør det det, hos andre vil det vedvare. Det er de mildere psykiske lidelsene, som angst og depresjon, som er mest utbredt, og vil ramme rundt en av fire i løpet av livet.

Mennesker med milde psykiske lidelser oppsøker sjelden hjelp, de får bare en sykemelding av legen sin. Legene har også manglende ressurser i forhold til hva de kan gjøre.

Spørsmålet er hva slags medisin man trenger, om man trenger den og i så fall hvordan?

NÅR ALT RASER

En venn av meg fortalte meg sin historie. Hvordan livet hadde gått opp og ned mellom glede og skuffelse – sånn som det er for oss alle fra tid til annen. Alt var tilsynelatende bra, og endelig virket det som alt i livet var på plass, hjem, barn, jobb, kjærlighet, giftemål – og det føltes godt.

Omtrent i samme øyeblikk som bitene falt på plass – falt alt det andre fra hverandre. Angst for å bli syk, angst for å dø, mangel på kontroll – og det slo seg ut fysisk. Vondt for å puste, en følelse av å bli kvalt – hun mistet kontroll på både hode og kropp. Alt raste..

Hun har vært en typisk sterk person hele livet – vært gjennom mye, men klatret opp igjen, og igjen. Hun har vært den som har rådgitt andre. Da hun slapp ned stålveggene og lot seg selv være sårbar for første gang i livet, kom det! Hun ble sykemeldt og var redd for hvor lenge dette skulle vedvare. Det store spørsmålet var- hva skal jeg gjøre? Hva slags behandling? Medisiner?

Det er en jungel av behandlingsmuligheter der ute – og det kan være umulig å vite hvor man skal starte, og hva man skal gjøre. Er det greit å ta pillene man får av psykiateren? Eller er alternativ medisin svaret? Psykolog?

FINN SVARET DITT

Det er overraskende vanskelig å finne ut hva slags behandlingsvei man skal gå. Det første du må gjøre er å teste, rett og slett. Finne ut hva som fungerer for deg. Mange starter hos fastlegen sin, da kan man bli henvist til psykolog hvis man ber om det. Så er man nødt til å finne en psykolog man trives med – alle mennesker er forskjellige, og psykologer er også mennesker.

Samtale med en psykolog redder veldig mange mennesker. Foto: George Doyle/Stockbyte

Kanskje du ikke får den hjelpen du trenger av psykologen? Da kan du bli henvist videre til psykiater som har kapasitet til å gi deg medikamenter dersom det er behov for det.

Eller du kan gå en annen vei – mot alternativ behandling som er en motsats til medisinering. Det er en mengde alternative metoder – de mest populære er tankefeltteknikker, gestalt-terapi, lysterapi, og akupunktur – du kan lese mer om alternative behandlingsmetoder her. Tankefeltteknikker har fått mange gode tilbakemeldinger, og du kan lære mer her.

MEDIKAMENTFRI BEHANDLING

Det jeg, som snart psykolog, syns er flott med alternativ behandling er formålet – å hjelpe mennesker på en naturlig, sunn og bivirkningsfri måte. Målet er å unngå medikamenter. Så vidt det er mulig bør man alltid undersøke mulighetene for en medikamentfri behandling. Psykologi ligger også under denne kategorien.

«Dagens medisin» skriver at åtte av ti psykofarmaka (nervemedisiner mot psykiske lidelser) blir faktisk skrevet ut av fastlegen – altså i steg 1 av en potensiell behandling. Dette er både for tidlig og forhastet. En behandling må tilrettelegges, hos en psykolog tar det flere timer over gjentatte dager. Mennesker med milde psykiske lidelser trenger ikke medisiner – det som ofte skjer er at bivirkningene er verre enn problemet var i utgangspunktet.

Medikamentell behandling av psykiske lidelser lindrer symptomene uten å kurere lidelsen. Medisinene må derfor ofte brukes kontinuerlig i lang tid. Kontinuerlig bruk av medisiner gir økt fare for skadevirkninger og noen av disse kan bli permanente. Visste du for eksempel at langvarig bruk av benzodiazepiner kan forårsake depresjon, angst, panikkanfall, lærevansker, dårlig hukommelse, hodepine, trøtthet og svimmelhet?

Men det er et stort MEN her. I noen tilfeller er medikamenter rett og slett nødvendig. Psykiatriske medisiner kan redde liv.

NÅR BRUKES MEDISINER?

Noen ganger er medikamentell behandling nødvendig. Ved for eksempel sterk angst og dype og kroniske depresjoner som ødelegger livskvalitet og kommer i veien for hverdagsaktiviteter. Hva angår de mest vanlige lidelsene brukes disse medisinene:

• Benzodiazepiner (som Valium, Stesolid og Sobril) brukes i behandling av angst, epilepsi og muskelkramper
• SSRI antidepressiva (Cyprexa, Cipralex, Zoloft) brukes i behandling av depresjon, angst og visse typer kroniske smerter
  

Når det er en kjemisk ubalanse i hjernen som forårsaker for eksempel depresjon hender det medikamenter må til for å gjenopprette hormonbalansen. Hvis en person er suicidal, er det helt naturlig at vedkommende får utskrevet medisiner.

Det er forøvrig mange ting i livet som kan forebygge både angst og depresjoner – både «mindfulness», trening, og det å skrive har vist å ha en direkte positiv effekt på psyken. Det kommer mer om dette.

I mellomtiden, dersom du er en av de som sliter og ikke har funnet din måte å takle det på – oppsøk legen din og be om en psykolog. Det er et fint sted å starte. Du kan også ta en titt på Psykiskhelse.no.

Les også:

• Deprimert? Sikker på det?
• Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!
• Yoga forandrer hjernen

Er du deprimert? Sikker på det?

Du kan være deprimert uten å vite det – men du kan også være frisk uten å vite det. Det er et viktig skille, og du må finne ut av det for å kunne ta tak i det.

En kan føle et sterkt behov for å sove dagen lang eller bare bli i sengen hvis man er deprimert. Foto: Kennedy Garrett, Wikimedia Commons

Veldig mange jeg snakker med sier de er «litt deprimert om dagen». Jeg tror mange ikke helt vet hva det vil si å være deprimert. Det jeg tror er at de tror de er deprimert. Samtidig tror jeg også at noen tror de er bare slitne hele tiden, men som egentlig er deprimert. Depresjon har blitt en folkesykdom – men kun i vestlige land. Det er litt for lett å bli deprimert. Risikoen for en gang å utvikle en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet er anslått til ca. 40 % for kvinner og vel 20 % for menn. Da snakker vi om den typen som er forbigående.

Depresjon er en sykdom som ligger under stemningslidelser. Stemningslidelser omfatter unipolar depresjon (her: omfattende depresjon og dystymisk depresjon), bipolar 1 forstyrrelse, bipolar 2 forstyrrelse og mania.

Jeg skal nå ta for meg den ene typen: unipolar depresjon, eller bare depresjon på folkemunne.

KJENNETEGN OG SYMPTOMER

Først og fremst, en depresjon vil ta over hele personen; følelsene, kroppslige funksjoner, atferd og tanker. Det skjer en nedvurdering av verden, og en nedvurdering av seg selv.

Følelsene. Et hovedkjennetegn på depresjon er et deprimert humør  ute av proporsjoner til enhver sak – altså, det er ikke en spesifikk årsak til at du har et såkalt «deprimert humør» – du bare har det. Et gjennomgående symptom er mangel på interesse i alt i livet  – anhedoni.

Anhedoni er at du ikke er kapabel til å føle glede av ting du vanligvis får glede av, ofte en følelse av tomhet.

Du mister lysten til å gjøre noe som helst – sosial omgang frister ikke, du får ikke glede av en god film, trening, sex, hobbyer – alt mister mening. Det skjer en endring i appetitt, søvnmønster og aktivitetsnivå. Noen mister appetitten, mens andre spiser hele tiden – noen sover hele dagen, andre opplever dårlig søvn (typisk her er å våkne midt på natten uten å få sove igjen).

Atferden. Atferdsmessig og fysisk blir mennesker med depresjon «slowed down» – en tilstand som kalles «psykomotorisk hemning»; de går tregere, gestikulerer saktere, snakker saktere og lavere, og reagerer tregere.

Man føler mangel på energi, og kronisk utmattethet. En minoritet av deprimerte opplever det motsatte – de føler seg fysisk oppspilt, kan ikke sitte stille, beveger seg hele tiden og fikler med noe konstant.

Tankene. Tankene til mennesker med depresjon er fylt med emner som verdiløshet, skyld, håpløshet og til og med selvmord. De har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser.

En som er deprimert kan gråte ofte og mye, uten å vite hvorfor.

TO VIKTIGE SKILLER

Det skilles mellom to kategorier av depresjon: «omfattende depresjon» og «dystymisk depresjon».

Kriterier for «omfattende depresjon»: (1)Deprimert humør, (2)tydelig fraværende interesse/glede i alle aktiviteter, (3)signifikant vekttap/endring i appetitt, (4)insomnia eller hypersomnia (sover ikke/sover for mye), (5)psykomotorisk hemning, (6)utmattethet, (7)følelser av verdiløshet eller skyld, (8)dårlig konsentrasjon, (9)tilbakevennende tanker om død og selvmord.

• Diagnosen «omfattende depresjon» krever at personen opplever et deprimert humør og mangel på interesse i vanlige aktiviteter pluss minst 4 andre symptomer (fra listen over) – alt dette kronisk i minst 2 uker. Kravet er alstå 2 uker – men lidelsen kan være tilbakevennende, dermed kan noen oppleve å være sterkt deprimerte store deler av livet. Symptomene må være alvorlige nok til å forstyrre personens mulighet til å fungere i hverdagen.
• Diagnosen «dystymisk depresjon» er mindre alvorlig enn den andre typen – men mer kronisk. En person med denne typen depresjon må oppleve deprimert humør pluss 2 av disse symptomene: (1)dårlig appetitt eller overspising, (2)insomnia eller hypersomnia, (3)utmattethet, (4)lav selvfølelse, (5)dårlig konsentrasjon eller ubesluttsomhet, (6)følelser av håpløshet. Denne typen er en kronisk humørforstyrrelse som varer i minst 2 år. Symptomene er ikke like alvorlige som hos den første typen – men langt mer kronisk. Det kan føles som om man går rundt i en tåke.

TIL SLUTT

Depresjoner kompliseres ofte av forsøk på selvmedikasjon, alkohol- og stoffbruk. Ubehandlet depresjon gir økt risiko for dødsfall ved sykdom, og den mest alvorlige komplikasjonen er selvmord.

Årsakene til depresjon kan være mange – så mange at jeg må lage en egen artikkel om det. Årsaken varierer fra biologisk (hjernen), bivirkninger av medisiner eller som ledd i psykiske lidelser.

Hvis du er trist, er du ikke deprimert. Hvis du er stressa, er du ikke deprimert. Depresjon er en tilstand som setter seg langt dypere enn vanlige følelser. Man sier gjerne, «Ann Cathrin gikk inn i en dyp depresjon etter hun mistet moren sin» – vel, det føltes sånn for meg, og det så slik ut for andre. Jeg sov ikke, jeg spiste dårlig, jeg gråt hele tiden, ingen aktiviteter fristet og det varte lenge. Det jeg gikk gjennom var sorg. En helt naturlig prosess med mange bivirkninger.

Ikke misforstå naturlige reaksjoner som depresjon. Det er nettopp unaturlige reaksjoner som kjennetegner depresjon. Du vet ofte ikke hvorfor du føler som du gjør.

Ta tak i det i dag hvis du kjenner deg igjen i dette – det er mange gode løsninger, men det krever handling :)

Yoga forandrer hjernen

«Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand» –Katha-upanishad 6.10-11

Yoga har vist å ha svært positive effekter på veldig mange områder. Det er nesten magisk, men ikke så rart  når man lærer hva som egentlig skjer – hva er yoga og hvorfor har det så stor effekt?

Yoga har tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Ordet yoga kommer fra sanskrit og betyr språklig «å spenne for», og praktisk sett «en metode til å nå opplysning».

Det er en samling mentale og kroppslige teknikker som ble skrevet om før år 500. Det er altså en svært gammel tradisjon. Det er en grunn til at den lever enda.

Den opprinnelige yoga, og den type yoga som utføres gjennom religion, handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv. Sansebegjær og mental aktivitet skal falle til ro, og til syvende og sist opphøre.

Målet er altså å skape ro, fokus og konsentrasjon, oppnå stillhet og uforanderlighet. Man får full kontroll over mental aktivitet – er det mulig? Det er det jeg ville finne ut av når jeg begynte med det.

Vesten

Yoga i vesten brukes som en ikke-religiøs personlighets-utviklende disiplin.

Moderne, vestlig yoga har tonet ned det mentale, selvutviklende, bevissthetsutviklende aspektet – og har flyttet fokus i større grad mot det kroppslige, og følelsen av helhet, altså en forening av kropp og sinn. Dette er bra fordi det åpner dørene for flere målgrupper. Selv mener jeg nettopp det mentale aspektet bør fokuseres på.

Yoga er et system, med mange deler, de ulike typene yoga har ulike mål. For eksempel er Jnana-yoga kunnskapens vei, Karma-yoga er handlingens vei, Bhakti-yoga er hengivelsens vei og Hatha-yoga den kraftfulle veien. Det er mange yogatradisjoner, jeg skal ikke nevne alle – det er totalt 196 sutraer.

Asthanga-yoga er den mest vanlige, og er et åttedelt system som innebærer:

1. Etisk trening («yama», som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og «niyama» som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
2. Trening av kroppen («asana» som er yogastillinger; og «pranayama» som er pusteteknikker)
3. Trening av bevisstheten («pratyahara», å trekke sinnet tilbake fra sansene ; «dharana», som er uanstrengt konsentrasjon; «dhyana», meditasjon; og «samadhi», lykksalighet).

Det er denne typen jeg selv studerer (det heter «studerer» selvom det er litt pompøst, det betyr egentlig bare at jeg gjør denne type yoga).

Yoga kun for kvinner? Utenfor vesten er yoga et mannsdominert fenomen, med fokus på bevissthet og kontroll.

Yoga i hjernen

En ny studie viser at bare én time med yoga har positiv effekt på hjernen. Forskere tror derfor at yoga kan bli en ny måte å behandle angst og depresjoner på. Angst og depresjoner skyldes i stor grad lave nivåer av gamma-aminosmørsyre (GABA), en substans involvert i overføringen av nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. Høye nivåer av GABA roer hjernen ned, på linje med valium.

All fysisk aktivitet fører til økte GABA-nivåer, men yoga øker nivåene i mye større grad enn annen aktivitet.

Angst og depresjon behandles vanligvis med legemidler som øker nivået av GABA-substanser i hjernen. Under et eksperiment hvor en gruppe mennesker ble satt til å gjøre yoga i en time, viste resultatene at etter kun én time hadde GABA-nivået økt med 27 prosent! Dette er svært oppsiktsvekkende, og begynnelsen på et økende fokus på effekten av yoga.

I tillegg har andre studier vist at hjernen viser fysiske forandringer etter bare noen uker med såkalt «oppmerksomhetstrening» inspirert av den buddhistiske kultur- altså gjennom meditasjon og yoga. Endringene var synlige i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse. 

Målet med yoga og meditasjon er å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom å fokusere på pusten, stemningen og det å bare være.

Her kan du lese mer utdypende om studien.

Magiske effekter?

Ja, vi kan kalle det magisk. Vil det å stå i rare posisjoner og puste dypt fjerne depresjon, endre hjerneområder og muligens forandre en persons liv? Høres rart ut. Men hvis du tenker på målet til yoga, det å oppnå bevissthet, finne ro i seg selv og utenfor seg selv, få kontroll over sanser og mentalt liv – så er det nettopp fraværet av disse tingene som gjør oss syke. Om ikke syke, så stressede, ulykkelige og nedstemte.

Hovedårsaken til folks stress er følelsen av mangel på kontroll. Yoga gir deg denne kontrollen tilbake. For min del har yoga gjort en hel del med min måte å takle stress. Det har gjort noe med hva som skjer før jeg blir stresset også. I tillegg får man en sterkere psyke, det skjer noe med prioriteringene i livet. Er det verdt å stresse over at det er rotete hjemme? Nei, hvis du gjør det – ta en halvtime yoga og merk at harmoni er det vi bør strekke oss etter å føle.

Fortsatt i tvil? Se på denne videoen fra YouTube om en mann som hadde gitt opp. Yoga forandret livet hans (trykk på videoen for å komme direkte til videoen på youtube).

Hvis du vil starte med yoga – ikke begynn hjemme i stua. Du må lære det først. Så start på ditt treningssenter med nybegynner timer. Jeg garanterer, så lenge du har et mål med yogaen (å kvitte deg med stress, få bedre selvfølelse, bli mindre sint, få kontroll på kropp og sinn), at det vil hjelpe.

Du kan trene opp sinnet ditt til å bli bedre rustet, lettere å leve med, til å bli ett med kroppen din – jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre det.

(I tillegg får man ganske fine armer og ben)

Lykke til!

Kaffe senker depresjon!

Kaffe gjør deg ikke bare våken, det får deg også i bedre humør – og mest oppsiktsvekkende; koffein kan senke depresjon!

Forskere fra Harvard har studert effekten av koffein på depresjon og konkludert med at kaffe kan senke forekomsten av depresjon!

Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret, følelsene og atferden din. En depresjon gir blant annet nedstemthet, manglende interesse, lite energi og dårlig konsentrasjon. Depresjon er vanlig og rammer ca. 15% av befolkningen på et eller annet punkt i livet.

Studien ble utført på kvinner- da det er større forekomst av depresjon hos kvinner sammenlignet med menn. De som drakk tre til fire kopper daglig sammenlignet med de som drakk en kopp eller mindre, hadde 20% lavere risiko for å utvikle depresjon.

KOFFEIN

Koffein er verdens mest brukte sentral nervesystem stimulant (eller psykoaktiv substans om du vil) med omtrent 80% konsumert i form av kaffe.

Det ble funnet at risiko for depresjon minket med økende koffeininnholdig kaffekonsumsjon.

Så ikke takk nei til en kopp kaffe! Men pass på inntaket (hater at jeg må komme med advarsler i en så positiv melding) – for mye kaffe er ikke bra for hjertet ditt. Men igjen, ingenting er bra når det blir for mye av det. Kanskje bortsett fra sjokolade.

Du kan lese hele studien her.