Love didn’t happen to us. We’re in love because we each made the choice to be.
– Mandy Len Catron

Jeg leste en interessant artikkel som bunner i et 20 år gammelt forskningsprosjekt om forelskelse. Psykolog Arthur Aron hadde som mål å undersøke sosial nærhet mellom mennesker – og hva som skal til for å bli forelsket. Han lyktes i å få flere totalt fremmede mennesker til å forelske seg i hverandre på laboratoriet sitt.
I artikkelen i NY Times tester journalisten selv teknikken Aron brukte på sine forsøkspersoner for å se om hun ble forelsket i sin relativt ukjente utplukkede – og det ble hun, og han! Jeg skal forklare hvorfor, og hvordan det fungerer. For det fungerer.
Studie av Interpersonal Closeness
Forskeren ville skape det han kalte «Interpersonal closeness» mellom fremmede, og se hva som skjedde. For å skape denne interpersonlige nærheten (som forøvrig også er hovedårsaken til at noen kjæresteforhold varer, og andre ikke) satt han sammen fremmede i par, og fikk de til å åpne seg fullstendig for den andre over en periode på to timer. De ble gitt oppgaver/spørsmål som skulle stilles og besvares – som var både utleverende personlig, og som psykologen visste hadde en positiv effekt på relasjoner. Mange av spørsmålene er det vi kaller «relasjonsbyggende spørsmål», og som brukes i blant annet parterapi i dag.
En mann og en kvinne, begge heterofile, ble altså plassert foran hverandre, ansikt til ansikt – og måtte svare på personlige spørsmål som økte i intensitet. Så avsluttes det med at de i stillhet skal stirre inn i øynene til hverandre i 4 minutter. Dette mente psykologen kom til å føre til at de ble forelsket i hverandre/ knyttet bånd. Høres litt for enkelt ut, ikke sant? Vel, 6 måneder etter studien var to av parene gift!
Gjensidig «Self-disclosure» viser seg å ha en sterk effekt på mennesker, like mye på begge kjønn. Når man åpner seg fullstendig til noen, og de åpner seg tilbake, kommer man gjennom det mye nærmere hverandre enn hva man skulle tro. Du kan sikkert komme på et tilfelle hvor du har blitt betatt av noen etter dere har snakket åpent om veldig personlige ting.
Det handler om intimitet. Å være helt åpen, ærlig og følelsesmessig avkledd er den sterkeste formen for intimitet. Det er ganske så fint, og gjør noe med oss.
Les hele studien til Aron her.
Prøv det selv!
Journalisten i NY Times fant ut at hun skulle teste dette. Hun møtte en gammel bekjent, og fortalte han om denne studien – hvorpå han ble med på å teste dette. De tenkte at det ikke kunne ha så stor effekt, men at det i det minste ble en annerledes kveld ut av dette.
Måten de gjorde det på skilte seg naturligvis litt fra den opprinnelige studien:
De satt på en bar – ikke et kontrollert laboratorium.
De drakk øl underveis.
De var ikke totalt fremmede.
De var tydeligvis åpne for at noe kunne skje, når de på eget initiativ valgte å teste dette.
Det er en del variabler som påvirker effekten av eksperimentet. Under det opprinnelige eksperimentet var omgivelsene kontrollert av forskeren, det var stille, de var alene og fokuset var kun på hverandre. De var også nødt til å svare ordentlig på alle spørsmålene. På en bar eller restaurant er det mange forstyrrelser, og man har friheten til å svare kort på ting man ikke tør utlevere, da kan testen ta en annen vending. I tillegg kommer det an på din sinnsstemning og hva du ønsker skal skje. Men noe skjer om du vil eller ikke.
Journalisten og partneren satt seg ned på en bar, og startet med de samme 36 spørsmålene som Arthur Aron brukte i sin studie (jeg har oversatt spørsmålene nederst i artikkelen). I mer enn to timer satt de og passerte iPhonen mellom seg og byttet på å stille/besvare de samme spørsmålene til de var gjennom alle.
Det begynte ufarlig med spørsmål som, Vil du bli berømt? På hvilken måte? og Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
Etterhvert ble det litt mer ubehagelig, Nevn tre ting det ser ut til at du og din partner har til felles.
De delte historier om når de sist gråt, og hvorfor. Og innrømmet hva de ville spurt en synsk person om. De ble mer og mer sårbare, og tørte å være sårbare foran hverandre, dette oppleves veldig intimt. I tillegg måtte de gi hverandre komplimenter (se oppgave nr. 28). Dette gjør uten tvil at man, ikke bare blir tvunget til å legge merke til og sette ord på det man liker ved personen foran seg, men også føler seg likt. Det blir personlig og kanskje litt flaut å skulle si direkte til vedkommende hvor vakre øyne han eller hun har.
Alt i alt ble de veldig godt kjent på disse to timene. Kvelden endte med at de sto på en bro og så hverandre inn i øynene. Journalisten forteller at det er noe av det skumleste hun har gjort – å se denne personen inn i øyene i 4 minutter uten å kunne si noe. Test det selv, det er overraskende vanskelig.
Vi føler at øyekontakt «avslører» oss, gjør oss sårbare. Hvis man i tillegg nettopp har avslørt masse personlig om seg selv, blir det veldig nært og utfordrende å la vedkommende se rett inn i deg. Dette er en skikkelig sårbarhetstest, og jeg tror den er veldig lærerik. Selv sliter jeg med å holde øyekontakt når jeg føler meg sårbar.

Det man skaper gjennom å gjøre dette er de to viktigste faktorene i en relasjon: Tillit og intimitet. Tillitsfølelsen er sterk og føles gjensidig i dette eksperimentet, som leder til knytting av bånd.
«But what I like about this study is how it assumes that love is an action. It assumes that what matters to my partner matters to me because we have at least three things in common, because we have close relationships with our mothers, and because he let me look at him. I wondered what would come of our interaction. If nothing else, I thought it would make a good story. But I see now that the story isn’t about us; it’s about what it means to bother to know someone, which is really a story about what it means to be known» sier journalisten,
Btw. De er forelsket enda.
Dette er ment som en teknikk for å se hva som skjer med mennesker som ikke har følelser for hverandre fra før av – men hva med å teste dette med din nåværende kjæreste? Det kan sette igang gnisten i forholdet igjen, og minne dere på hvorfor dere er sammen. Etter en stund sammen kan det være lurt.
Om du velger å gjøre dette eksperimentet med en bekjent eller fremmed, og ikke blir forelsket i test-partneren din, så vil det utvilsomt knytte dere sammen på en eller annen måte. Det leder ikke nødvendigvis til romantiske følelser, det kan også lede til vennskap. Dere vil føle at dere kjenner hverandre svært godt.
Tør du teste dette? I såfall, send meg gjerne historien din på: anncathrina@gmail.com så lover jeg å fortelle min historie :)
Lykke til!
SPØRSMÅLENE:
Sett I
- Om du kunne velge mellom alle i hele verden, hvem ville du hatt som middagsgjest?
- Kunne du tenke deg å være berømt? På hvilken måte?
- Før du tar en telefonsamtale, hender det du øver på det du skal si? Hvorfor?
- Hva ville være en «perfekt» dag for deg?
- Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
- Hvis du skulle leve til du var 90 år, og kunne beholde enten hodet/sinnet eller kroppen til en 30-åring de neste 60 årene av livet ditt, hvilken ville du valgt?
- Har du en hemmelig tanke om hvordan du kommer til å dø?
- Nevn tre ting du og din partner ser ut til å ha til felles.
- Hva er du mest takknemlig for i livet ditt?
- Om du kunne endre noe i oppdragelsen din, hva ville det vært?
- Bruk fire minutter på å fortelle livshistorien din så detaljert som mulig.
- Hvis du kunne våkne i morgen med en hvilken som helst kvalitet eller egenskap, hva ville det vært?
Sett II
- Hvis en krystallkule kunne fortelle deg sannheten som deg selv, om livet ditt, fremtiden eller hva som helst, hva ville du vite?
- Er det noe du har drømt om å gjøre lenge? Hvorfor har du ikke gjort det?
- Hva er den største bragden i livet ditt?
- Hva verdsetter du mest i et vennskap?
- Hva er ditt mest spesielle/beste minne?
- Hva er ditt verste minne?
- Hvis du fikk vite at du skulle dø om ett år, ville du endret noe i måten du lever på? Hvorfor?
- Hva betyr vennskap for deg?
- Hva slags roller spiller kjærlighet og hengivenhet i livet ditt?
- Bytt på å dele noe du anser som en positiv egenskap ved din partner. Del totalt fem ting.
- Hvor nær og varm er din familie? Føler du at barndommen din var bedre enn de fleste andres barndommer?
- Hvordan er forholdet ditt til moren din?
Sett III
- Si tre sanne «vi»-uttalelser hver. For eksempel, «Vi er begge i dette rommet og føler oss…»
- Fullfør denne setningen: «Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne dele ….. med»
- Hvis du skulle bli god venn med partneren din, vennligst del hva som hadde vært viktig for han eller hun å vite.
- Fortell partneren din hva du liker ved han eller henne; vær veldig ærlig, si ting du kanskje ikke hadde sagt til noen du nettopp har møtt.
- Del med partneren din et flaut øyeblikk i livet ditt.
- Når var sist gang du gråt foran en annen person? Alene?
- Fortell partneren din noe du liker ved han eller hun allerede.
- Hva, om noe, er for seriøst til å tulle med?
- Om du skulle dø denne kvelden, uten mulighet til å snakke med noen, hva ville du angret mest på at du ikke fortalte til noen? Hvorfor har du ikke fortalt de det enda?
- Huset ditt, med alt du eier i, begynner å brenne. Etter du har reddet de du er glad i og kjæledyr, har du tid til å redde en siste ting. Hva ville det vært? Hvorfor?
- Av alle i familien din, hvem sin død ville vært verst? Hvorfor?
- Fortell om et personlig problem – og spør partneren din om råd; hvordan han eller hun hadde taklet det. Be også partneren din fortelle hvordan det virker som du føler om problemet du valgte.
Finn et privat sted dere kan se hverandre uforstyrret inn i øynene. Sett klokken på 4 minutter.
Les artikkelen i NY Times her.