«Når kjærligheten dør, fødes som oftest forstanden»
– Jack Jackson
Jeg er trist. Jeg har hjertesorg, og det er skikkelig vondt. En stor ting å innrømme i dagens samfunn. Med Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier som kun blir brukt til å bevise det motsatte. Nå er sannheten ute! Jeg er ikke glad, ikke sosial, ikke pen uten sminke.
Jeg har en grunn til å ikke føle meg lykkelig nå. Jeg har selvsagt også mange årsaker til å være glad. Noen ganger kommer de i bakgrunnen, noen ganger er det lov. Mine årsaker til glede er mange; familie, venner, flotte personer rundt meg, utdannelse og en fantastisk jobb. Jeg har gode grunner. Men nå har jeg mistet en signifikant person. Han er ikke borte, men han er ikke lenger en del av livet mitt, hverdagen min. Jeg er lei meg, og det skulle bare mangle.
Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lagt meg under dyna med en boks vin på nattbordet, kastet telefonen og blitt der. Men jeg vet altså bedre.
Det er veldig vondt å miste noen man er glad i, uansett. Men målet er å komme tilbake som sterkere, smartere og lykkeligere? Det ér mulig selvom det føles umulig, det tar bare tid og riktige investeringer. Om noen har blitt borte gjennom dødsfall eller brudd (ja, reaksjonene på disse kan sammenlignes), vil man ofte ta med seg arrene resten av livet. Det er et tegn på at vedkommende har vært viktig for deg.
Hva hjelper mot et knust hjerte? Hadde jeg hatt en mirakelkur hadde jeg vært rik. Jeg har ingen kur, men jeg har råd. Råd som om du vil eller ikke, fungerer. Råd som har med hjernen å gjøre. Uansett hvor vondt du har det, kan man ikke krangle med anatomi og vitenskap.
Hjernen er årsaken til at hjertet gjør vondt.
Du blir bedt om å følge hjertet- det bør hete «følg hjernen». Klarer du det vil du få det bedre.
KJÆRLGHETSSORGENS 3 FASER
Fase 1: Sjokkfasen. De fleste opplever fysiske og følelsemessige symptomer som vondt i kroppen, søvnproblemer, noen gråter mye, andre er sinte og noen føler at de er i en boble der de ikke klarer å kjenne på en eneste følelse. De føler seg på siden av livet.
Fase 2: Rehabiliteringsfasen. Det gjør ikke så vondt hele tiden, du begynner å gjøre ting for å hjelpe deg selv og får større kontroll over tanker og følelser. I denne fasen klarer du å gjøre ting som fører til at du sover bedre eller klarer å spise mer enn før.
Fase 3: Nyorienteringsfase. Nå tillater vi oss selv å begynne å planlegge. Man kan tenke at man må selge huset, eller begynne å gå ut igjen. Nå blir planene mer konkrete og en setter dem også ut i livet.
Det blir bedre, men man må jobbe med seg selv, sine egne tanker og følelser for at sårene skal leges. Det er som å trene opp kroppen igjen etter for eksempel et beinbrudd.
– Ofte vil den første sorgen være iblandet en del avhengighet. Du blir redd når du blir alene, fordi du har gjort deg avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt, sier psykolog Grethe Nordhelle.
Det er to grøfter man kan ramle ned i etter et brudd. Noen løper unna sorgen ved å gå raskt inn i et nytt forhold, jobbe mye og være veldig aktive. Andre parkerer sorgen, dyrker den og er bitre i årevis.
Det er lov å ramle i grøfta littegrann. De fleste gjør det. Viktigere er det at du bearbeider sorgen.
Nå skal jeg fortelle hva som skjer i hjernen når du har det vondt i hjertet. Om det er kjærlighetssorg, om noen nære har gått bort, om du savner noen- hjernen har svaret.
I HJERNEN
Slik ser hjernen din ut når du er forelsket
Når du blir forelsket
Det florerer av lykke-hormoner når du blir forelsket. Hjernen jobber på overtid, og du er avslappet, uredd og glad.
*Dopamin, *oxytocin, østrogen og testosteron, blant andre, slår inn og denne kretsen av belønning deaktiverer angst og fryktsenteret i hjernen (mer spesifikt i amygdala: reptilhjernen for kamp, overlevelse, angst og angrep). Disse hormonene demper også hjernens kontrollsenter – bekymring og kritisk tenkning forsvinner nesten. Det er altså ikke overlevelsesmessig positivt å være forelsket, men i vårt samfunn er det helt ok. Ikke minst føles det fantastisk.
«Når du er forelsket så øker nivået av hormonene dopamin og oxytocin, noe som får deg til å føle deg lykkelig og fornøyd», sier Lucy Brown, professor i nevrobiologi ved Albert Einstein College of Medicine i New York.
Hormon-kaos
Når du mister partneren din, reduseres nivået av disse gode hormonene i hjernen, og gjør deg sårbar ovenfor en rekke andre stresshormoner.
For mye av stresshormonet *kortisol fører til at kroppen sender for store mengder blod til musklene, i tro på at du skal trene – eller «flight-or-fight response» som vi har vært inne på før.
Når du da ikke er fysisk aktiv, ender du opp med hodepine, stiv nakke og smerter i brystet.
Stresshormonene fører også til at immunsystemet ikke fungerer optimalt, som gjør deg mer mottakelig for bakterier og virus. Det er ikke uvanlig å bli syk i denne perioden. Dette har jeg skrevet om tidligere i forbindelse med sykdom etter et endt prosjekt, eksamen o.l. Det er det samme som skjer her.
Noen blir hardere rammet enn andre, med utgangspunkt i hvordan kroppen normalt reagerer på stress. Noen får symptomer som en narkoman, mens andre merker plagene i mindre grad.
Når dette skjer- dra på trening! Du vil selvsagt ikke merke at det skjer når det skjer, du vil føle meg deprimert og ha mest lyst til å ligge stille og føle på hvor det er mest vondt. Men det er nettopp da du må opp av sengen, og gråte deg ned til treningssenteret eller ut i skogen. Bruk kroppen når den ber om det, du vil garantert føle deg bedre.
Om det bare er for noen timer. Ikke bare hjelper det direkte å trene, det har også en effekt å skrive. Les mer om det i et tidligere innlegg: Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!
Hvorfor trene?
For det første bidrar trening til at kroppen øker produksjonen av *endorfiner – biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å spise, sove og drikke. Du blir gladere, og kroppen fungerer bedre.
Primærbehovene kommer tilbake! Siste samlivsbrudd jeg opplevde raste jeg ned 10 kg, og ble seende ut som en 12 år gammel gutt. Jeg både sov, spiste og beveget meg lite. Jeg merket ikke at det skjedde engang. Da fikk jeg det ikke bedre før jeg tok joggeskoene fatt!
Hvis du i tillegg trener med en venn, kan omgangen føre til økte nivåer av oxytocin- et av hormoner som gir deg følelse av velvære, ro og tilhørighet.
Det siste man skal gjøre er å lukke seg inne på et rom, alene.
SMERTE
Både fysisk smerte og følelsene av kjærlighetssorg eller å bli avvist utløser smerte. Dette har vi alle opplevd, men det som er spennende er at det skjer i det samme senteret i hjernen. Ved å analysere hjerneaktiviteten under kjærlighetssorg fant forskere ut at både direkte påført smerte og sorg utløste den samme nevrologiske responsen.
– Når personene tenkte på følelsene sine under samlivsbruddet, ble de deler av hjernen som er involvert i smertefølelsen aktivert, forteller assisterende professor ved Universitetet i Michigan, Ethan Kross.
De delene av hjernen som ble aktive når folk kjente fysisk smerte på kroppen ble også utløst når de tenkte på følelsene sine da de ble avvist.
Så om du har vondt i ordets rette forstand, har du helt rett. Du opplever det samme som om noen hadde brent deg på armen- smerte.
FØLELSENES FUNKSJON
Alle følelser antas å ha en funksjon. Frykten for å oppleve sorg, skal hindre oss i å gjøre ting som fører til at vi mister noen vi er glad i. Sjalusi skal hjelpe oss å holde på en partner.
– Det er biopsykologiske prosesser, hormonelle prosesser og hjerneprosesser som gjør oss følelsesmessig avhengige av den andre. Derfor opplever man denne sorgen ved et brudd, sier psykolog Kennair til nhi.
Ved kjærlighetssorg må du frigjøre deg fra den tilknytningen du har etablert til partneren din.
Du er menneskelig
Med kjærlighetssorgen kommuniserer du at partneren betydde mye for deg, og at du var forpliktet. Forpliktelse er et positivt karaktertrekk, og nedstemthet utløser ofte en viss sympati fra andre. Du signaliserer at du var en forpliktet partner. Kjærlighetssorg er godt for noe. Det frigjør oss fra båndet til eks-partneren, slik at vi etterhvert klarer å gå videre i livet. Det vitner også om at du faktisk har følt noe. Har vi ikke kjærlighetssorg etter et brudd, så har vi enten ikke følt så sterkt for partneren, eller så har du ikke så mye følelser, sier Kennair.
*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.
*Oxytocin: Et hormon som gir deg ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det kan gjøre at du føler abstinenser når du og partner må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær. Naturlig frigjøres oxytocin ved berøring (kjærtegn) som strykning, klemming, beføling osv. Dette gjelder for alle pattedyr. Oxytocin har langvarige virkninger, og først etter 1-3 uker etter inntak – reduseres virkningen merkbart. Også med gode venner skapes oxytocin, men mindre enn ved ditekte berøring.
*Kortisol: Binyrebarkhormonet (produseres i binyrene) kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons. Ved kortvarig stress (”sunt stress”) øker binyrenes produksjon av hormonet. Dette er en sunn og normal respons fra kroppen som er ment å gjøre deg klar til ”kamp”. Det betyr at kroppen settes i beredskap slik at den kan håndtere situasjonen. Når kroppen ikke får tid til å normalisere seg, og stressnivået konstant går i stigning, forskyves hormonbalansen. Dette oppleves som usunt stress og har en rekke negative effekter, både fysisk og psykisk.
*Endorfiner: Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur. De ligner opiatene i det at de kan gi smertedemping (analgesi) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.
Det er absolutt mulig å få det bedre selvom det ikke føles sånn i begynnelsen. Sett pris på tiden du har delt med personen du nå har mistet, tilgi vedkommende dersom det har skjedd vonde ting, og ikke minst- lytt til hjernen din!
Vit at dette er en svært objektiv holdning fra min side, aller helst vil jeg rømme. Men det hjelper ikke for noe som helst.
Les relaterte artikler:
Ann Cathrin og psykologi 