Den trygge angsten

Det paradoksale ved angst er at den er der for å skape trygghet. Gjennom angst reduseres frykten for både dagen og morgendagen. Angst skaper trygghet, men den kan også gjøre deg syk.

Alle emosjoner eksisterer for en grunn, og angst er en viktig del av å være menneske, og dyr. Angstens oppgave er å skape trygghet. Angst motiverer til handling. Men det er vanskelig å se at den sykelige angsten er knyttet til overlevelse, slik den friske angsten er. Tvert imot har mennesker med angstlidelser omkring fem ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn andre.

Frykt vs angst

Frykt kaller vi det når vi er redde for noe vi ser – når noen kommer truende mot oss for eksempel. Begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redde – vi ser ikke noe vi er redd for, men redselsfølelsen er der. Angsten er objektløs. Hvertfall i dagens psykologipensum. I virkeligheten er ikke dette skillet mellom frykt og angst like lett å opprettholde. Det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av fysiologiske målinger. På en måte har jeg ikke lyst til å skille på angst og frykt; når du har angst, opplever du frykt.Når du opplever frykt, har du angst. Men vi kan skape en forskjell. Frykt er reaksjon på fare (fremtidsløs), angst er å være forberedt på fare (fremtidsorientert).

Paul Moxnes bruker dette eksempelet i sin artikkel om angst; «Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder». Men han poengterer, og jeg er enig, at dette skillet ikke er nok til å overbevise om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser.

Frykt, uro, angst, redsel brukes alle om hverandre, og er alle knyttet til forventninger om noe som er skremmende nært eller fjernt, men aldri hundre prosent virkelig. Når alt håp er ute, er all angst borte.

Hvert fjerde menneske blir syk

Angst kan gjøre deg syk. Kanskje du har opplevd det før, eller opplever det nå. Eller kjenner noen som opplever det. Sannsynligheten er stor. Hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet, det er den vanligste diagnosen i de fleste land. Stadig flere oppsøker psykolog på grunn av angst. Det er lettere å få hjelp, bli behandlet og sykemeldt for angst, enn noen gang før. Om angst virkelig øker i befolkningen vet vi ikke.

Det vi vet er at mennesker med en angstlidelse har tendens til å drikke mye mer alkohol enn andre, og er hyppigere registrert som narkotikamisbrukere. Angst er så vanlig blant rusmisbrukere at det i mine øyne ikke er vits å behandle alkohol-og narkotikaproblemer uten å behandle deres angstlidelse. Hva som kommer først, fobien/angsten eller rusproblemet, blir ikke forskerne enig om. Alt jeg kan si er at alle alkoholikere/rusmisbrukere jeg har møtt og kjent, har uten unntak hatt nervøsitet/angst liggende til grunn for sitt misbruk. Å velge flaska fremfor å eksponere seg for angsten er hverken vanskelig å forstå eller et ukjent valg.
Les «hvorfor er vi ikke heroinavhengige?» her.

Ulikt følelsesliv

Angst henger sammen med depresjon. Vi ser hvordan den ene skifter til den andre, og motsatt, frem og tilbake. Disse lidelsene har opphav i de samme nevrobiologiske prosessene. Spesifikke reaksjoner og følelser er mer knyttet til situasjon og fortolkninger enn kropp og biologi. Dette forklarer hvordan like påvirkninger i oppveksten kan lede til ulikt følelsesliv. Det betyr også at angst og andre følelser kan endres og mestres ved hjelp av læring og erfaring, ikke medisin.

Eksponering

En sterk psykisk helse er som en muskel – den må opprettholdes. Ergo; vi kan få behandling og det fungerer, men du må jobbe med å holde din psyke sterk for å forhindre tilbakefall.

På kort sikt kan en psykolog absolutt hjelpe med angst. Angsten kan bli borte. Men på lang sikt, kommer gjerne angsten tilbake. Tiden lindrer, angsten minskes med årene – men da snakker vi pensjonistalder.

Det viktigste botemiddelet mot angst er å utsette deg for den!

Om du ikke eksponerer deg for egen angst, vil den styre deg – eller frykten for angsten vil styre deg. Å behandle grunnlaget for angsten er ofte nødvendig.

Hva angår fobier, kan disse behandles på 3-4 dager. Med riktig kognitiv terapi. Du kan bli kvitt tannlegeskrekken på 4 dager. Du kan til og med klare det selv med riktige instruksjoner. Noen typer fobier kan du bli så og si bli kvitt på en dag.

Læring

Er noe tillært, kan det avlæres.

Vi lærer raskere å bli redd for noe, enn vi lærer at noe er ufarlig. Evolusjonært sett er dette både naturlig og et tegn på en fungerende overlevelsesmekanisme. Dette er den sunne, trygge angsten. Du slipper å lære at du brenner deg på både det grønne stearinlyset i stua, og det blå på kjøkkenet.

Eksponeringsbehandling fungerer, som ordet tilsier, ved å eksponere pasienten for det vedkommende er redd for. Hyppig brukt i behandling av fobier, men dette kan også fungere for angst. Eksponering fører til at man lærer å regulere de emosjonene som bygger seg opp når man blir utsatt for noe. At man, ved å aktivt oppsøke det som vekker ubehag, ved å lene seg inn i angsten, oppnår en inhibitorisk læring som holder den dysfunksjonelle angstreaksjonen i sjakk. Man utsetter seg for angsten, uansett hvor redd man er.

Læring er mest effektivt når det kommer plutselig – overraskende. Jo mer uventet, desto mer effektivt virker eksponeringen.

Det hjelper ikke med bare rasjonalisering. Det brukes ofte som en del av behandlingen – av typen «hvor sannsynlig tror du at det du er redd for vil inntreffe». Pasienter vet ofte at det er lite sannsynlig, og at det er irrasjonelt, men de kommer seg ikke ut av den låste situasjonen fordet. Det hjelper å normalisere angsten, for å fjerne eventuell skam. Dette gjøres gjennom undervisning i psykologi, hvor man lærer mekanismer for emosjonsregulering og kunnskap om hva som skal til for å oppnå endring.

En kombinasjon av kunnskap, eksponering og normalisering er optimalt. Men detkrever at du utsetter deg for angsten. Om du er redd for å gå ut blant folk, prøv deg – ikke nødvendigvis gradvis, gå rett ut i mengden og jobb med reaksjonen din. Pust. Om det er vanskelig alene, ta med en venn som kan støtte. Allerede nå er du godt i gang med å snu den sykelige angsten til en trygg angst.

Hopp ut i angsten, ikke la den kontrollere deg.

(PS, jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er også sterkeren enn du tror)

Det er fysiske forskjeller i empatiske menneskers hjerner!

The opposite of anger is not calmness, its empathy.
– Mehmet Oz

Ny forskning har funnet at vi har forskjellige typer empati, og at disse er koblet til fysiske forskjeller i hjernen. Dette leder til den fascinerende muligheten om at noen typer empati kan økes gjennom øvelse, og at det er mulig for mennesker å miste empati over tid.

Affektiv og kognitiv

Mennesker med «affektiv» empati har sterke emosjonelle responser på hva andre føler og tenker. De har tettere grå materie i en spesifikk del av hjernen, sammenlignet med mennesker med «kognitiv» empati – mennesker som har en mer logisk respons på andre menneskers tilstand.

Mennesker som skårer høyt på affektiv empati er ofte de som blir redde av å se en skummel film, eller som gråter under en trist scene. De som har høy kognitiv empati er gjerne mer rasjonelle, for eksempel en klinisk psykolog som rådgir er klient.

Grå materie

Forskerne så på 176 mennesker, og brukte data fra teknikker som analyserer tettheten av et hjernevev kalt grå materie. Forskerne ville vite hvorvidt dette kunne predikere hvordan personene ville skåre på en test som rangerte de på en skala fra affektiv til kognitiv empati.

De fant ut at de som hadde høy affektiv empati, også hadde tettere grå materie i en region kalt «insular cortex», som ligger i sentrum av hjernen. Dermed fant de ut at mennesker som skåret høyt på kognitiv empati, hadde tettere grå materie i «midcingulate cortex».

Det faktum at empati er koblet til forskjeller i hjernens fysiologi, leder til spørsmålet om hvorvidt endringer i disse regionene forandrer menneskes kapasitet til å forstå hva andre føler. Det kan også bety at en kan miste empati dersom disse regionene ikke blir brukt ofte nok.

Forskerne forteller at de skal teste hvorvidt det å gi mennesker empatirelaterte oppgaver, kan lede til endringer i disse hjernestrukturene, og undersøke om skader i disse områdene (for eksempel hjerneslag) kan lede til mangel på empati.

Dette er kjempeinteressant, og har mye å si for videre forskning på menneskelige egenskaper.

Lurer du på hvor empatisk du er? Du kan ta en test her.

Jeg havnet veldig høyt på skalaen, men nå vet vi jo at empati er langt mer komplekst enn hva en enkel test kan anslå.

Kilder: iflscience.com

Bekymrer du deg mye?

“If you are distressed by anything external, the pain is not due to the thing itself, but to your estimate of it; and this you have the power to revoke at any moment.”
– Marcus Aurelius

Bekymring er en naturlig følelse som fremtrer når vi føler oss truet. Vi har byttet ut ekte, fysiske trusler med hverdagslige tanker. Vi bruker bekymring feil – og dette har konsekvenser. 

Hva gjør du når du står i dusjen om morgenen? Nyter hvordan vannet treffer huden og dette øyeblikket til å slappe helt av? Eller kjapper du deg å vaske håret mens du planlegger hva du skal ha på deg, eller hvordan dagen skal se ut? Kanskje du har masse gjøremål som stresser deg, og dette er jo verdt å stresse over i dusjen, eller? Hjelper det? Bekymring fører til angstliknende symptomer som du kan unngå.

Vi har blitt avhengig av tanker og bekymringer. Avhengige av å holde hjernen opptatt.

Sirkeltenkning

Jeg var verdensmester i både bekymring og stress. Nå er jeg, kanskje ikke verdensmester, men ganske høyt oppe på NM-listen i å stoppe bekymringer før de tar kontroll over meg.

Begynn i det små og gjør dusjen til et fristed hvor tanker ikke er velkommen

Jeg hang meg hovedsaklig opp i ting jeg ikke hadde rukket å gjøre som helst skulle vært gjort dagen før. Når jeg begynte på den sirkeltekningen ser det litt sånn ut; «Jeg må sende den fakturaen, svare på den mailen – shit hva skal jeg svare.. Også må jeg huske å ringe opp igjen han fyren, hmmm hva skal jeg si.. Jeg MÅ levere den rapporten – tenk om jeg ikke blir ferdig i dag. Lurer på om det blir regn i dag. Jeg har dårlig tid». Mens vannet rant deilig nedover kroppen min, og hendene mine har massert hodet mitt og kroppen strakk seg, var hjernen min svært opptatt med å ikke registrere dette i det hele tatt.

Her er det 1. Mange gjøremål: svare på mail, ta telefoner, jobbe og sende faktura, 2. Mange spørsmål: HVA skal jeg si, svare, gjøre, 3. Så kommer «tenk om» mentaliteten: Tenk om jeg ikke får det til. Så, 4. Digresjon om været eller en annen ukontrollerbar ting etterfulgt av stress. Deretter går jeg tilbake til nr 1 mens jeg lager kaffe. Jeg er bekymret og stresset, og tok med meg denne følelen hele dagen.

Alt dette, som egentlig skulle være en produktiv recap i dusjen for å gjøre dagen min enklere, ble det jeg kaller sirkeltenkning uten utfall. Hva gjør dette med hjernen, og hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Bekymringer kommer i veien for oss. På tide å slutte.

Se denne videoen som heter «The Mind» med Alan Watts viktige ord:

I hjernen

Hjernen vår er strukturert for å bekymre seg først, deretter tenke. For å forenkle det veldig; bindingene fra det følelsesmessige systemet (det limbiske system: bekymring, reaksjon etc) i hjernen til det kognitive systemet (tanke, evaluering) , er sterkere enn bindigene fra det kognitive systemet til følelsesmessige systemet. Bekymring kommer altså først.

Denne frykten for en trussel kommer fra et lite område kalt amygdala (viktig rolle for emosjonelle reaksjoner) i det limbiske system. Når glede og nytelse kommer vår vei, eller bare forventningen om nytelse – sendes nevrotransmitteren dopamin ut fra andre strukturer i det limbiske system.

Ergo; det limibiske system kontrollerer våre følelsesmessige reaksjoner. Det limbiske systemet gir beskjed til hjernebarken (cortex) – som gir beskjed til kroppen. Men hjernebarken mottar input fra det eksterne miljøet gjennom sansene. Kommunikasjonen mellom det limbiske system og hjernebarken går altså begge veier: hjernebarken kan også kontrollere det limbiske system. Ergo – du kan manipulere det limbiske systemets tendens til å la følelsene kontrollere livet ditt. Du må bestemme deg for å ta kontroll over følelsene (i.e: bekymringene) dine, hvis ikke vil følelsene kontrollere deg.

Det er her irrasjonell bekymring kommer til syne. Et eksempel er de nevrotiske foreldrene som vurderer hvorvidt de skal vaksinere barnet sitt mot dødlige sykdommer eller ikke. Selvom foreldre selvfølgelig ønsker å beskytte barnet sitt, bekymrer de seg over hvilke konsekvenser en vaksine kan ha (i tillegg til å være livreddende). Når de vurderer risikoen opp mot fordelene, har de en tendens til å overdrive risikoen. Amygdalaen deres forteller dem at sjansen for å få en dødlig sykdom er så liten, at å utsette barnet for potensielle farer ved vaksinasjon «føles» feil. Foreldre lar denne emosjonelle reaksjonen hindre de i å se at årsaken til at risikoen for å bli syk er liten, er fordi vaksinasjoner har så og si eliminert disse sykdommene fra industrialiserte land. Om ingen fikk vaksiner – ville disse sykdommene blomstre opp igjen.

Den buddhistiske tilnærmingen til bekymring er svært enkel:

 

Endre hjernens kjemi

Bekymring i hverdagen er ofte resultat av underbevisst grubling over potensielle trusler. Tenk over det – hvor mange ganger har du bekymret deg unødig? Hele tiden – for bekymring er totalt unødvendig. Det hjelper ikke på situasjonen i morgen om du bekymrer deg i dag, det eneste bekymringen har gjort er å ødelegge dagen i dag.

Irrasjonelle tanker er årsaken til unødig bekymring. Kognitiv atferdsterapi jobber med å lære folk å endre følelsene sine gjennom å endre tankene.

Rasjonell, stressfri tanke = ikke bekymret og stressfri følelse. Enkelt. Det ER enkelt: Hvis vi kan styrke hjernebarkens naturlige kapasitet til å dempe det limbiske system, kan vi endre følelsene våre før de får en sjanse til å påvirke vår atferd: vi kan slutte å la bekymringer stresse oss, og få en langt mer harmonisk hverdag. Kanskje vi får tid til å la hjernen hvile og gjør plass til nye og mer tilfredsstillende tanker som Alan Watts snakker om?

Mange tror vi trenger medisiner for å endre hjernens kjemi – men det trenger vi ikke. Du kan endre hjernens kjemi ved å endre hvordan hjernen tolker dataene fra det limbiske system.

Nå skal vi putte nevrovitenskap i kombinasjon med kognitiv terapi.

1. Utforsk dine irrasjonelle tanker: Vi har ofte irrasjonelle tanker som leder oss til å se trusler uten at truslene egentlig eksisterer. Mange av disse tankene er invovlert i hva vi tror vi trenger i livet. «Jeg må være veltrent, jeg må tjene masse penger, jeg må bli likt av alle, jeg må ha en bedre leilighet». Finn en realistisk balanse mellom ditt ideelle selv og ditt faktiske selv og tenk litt over hva som egentlig betyr noe. Da vil en del av tankene, og dermed bekymringene endre seg.

2. Lær deg å snakke deg gjennom følelsene dine: I kognitiv atferdsterapi lærer klienter å motsi sine ulogiske tanker med mer rasjonelle analyser. For eksempel å erstatte negative snakke-og tankemønstre med nøytrale og positive. Hver gang du tviler på deg selv, snu tanken: «Jeg kan få til hva jeg vil». Sett ord på følelser og lær deg å snu de.

3. Legg følelsene til side når du skal ta viktige avgjørelser: Mange liker å stole på magefølelsen, når det er nettopp denne du skal unngå. Vi blir lett dratt avsted med følelsesmessige argumenter. Jo mer du klarer å separere logikk fra følelser, desto flere logiske valg tar du. Jeg sliter personlig med denne enda, og det har ledet meg til både den ene og andre dårlige avgjørelsen. Prøv å legge følelsene til side noen ganger.

4. Få støtte fra noen som kan hjelpe deg: Følelsene våre kommer fort og oppleves ofte uhåndterbare. Dette er årsaken til at en sponsor-rolle er så viktig i AA for eksempel. Denne andre personen kan opptre som din hjernebark når din egen er druknet i sterke følelser. Om du er i en situasjon hvor bekymring og stress tar over, og du er redd du ikke er rasjonell; ring en venn som er. Når jeg hadde kjælighetssorg tekstet jeg eksen hele tiden, det hjalp ikke.

5. Tro på din egen selvkontroll: Mennesker kan ta kontroll over sin problematiske atferd så lenge de ser på seg selv om herren over den kontrollen. Etterhvert som du får styrke fra å ta gode avgjørelser, fra å mestre bekymring og kontrollere impulser, vil du se at de impulsene og fryktene vil dominere deg mindre og mindre. Tro på deg selv og din egen styrke.

Noen argumenterer med at bekymring (overlevelse) ligger i oss instinktivt evolusjonært sett, og dermed umulig å unngå. Men det som gjør oss menneskelige er nettopp hjernebarken, og evnen til å bruke den for å dempe det irrasjonelle følelseslivet som koker i subdeler av hjernen. Vi har evne til å kontrollere oss selv.

Gjør deg selv en tjeneste: Fra og med i dag skal dusjen være ditt fristed – et sted uten tanker, hvor du fokuserer på å kjenne hvordan vannet treffer huden, og lukke øynene mens du vasker håret for å kjenne hvor godt det føles. Ha fullt fokus på sansene, denne beskjeden får hjernen din. Ett steg nærmere kontroll over følelseslivet.

Neste artikkel er en oppfølging av denne, og handler om quick-fixes på stress og bekymring. Nå vet du hva som skjer og at du kan endre det, i neste innlegg kommer de små tingene som kan redde deg i hverdagen.

Snakkes!

Få overtaket i sosiale situasjoner!

«The most important single ingredient in the formula of success is knowing how to get along with people»
– Theodore Roosevelt

 Syns du det kan være ubehagelig å møte mennesker for første gang?

Eller at noen mennesker tar hele showet, mens du blir sittende på sidelinjen?

Hva med å kunne snu en situasjon til å fungere best for deg?

Mange mennesker føler seg utrygge og rare i nye sosiale situasjoner. Under jobbintervju, når en skal skape seg et nettverk, på date. Gjennom å forstå kroppsspråk og enkle manipulasjonsteknikker (som skal brukes med de beste intensjoner) kan du vinne i mange sosiale situasjoner.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Jeg skal dele noen psykologiske triks du kan bruke for å føle deg mer komfortabel, eller få overtaket i sosiale situasjoner. Dette fungerer, og gjør deg tryggere på deg selv underveis!

1. Forbered deg på at det er komfortabelt i enhver interaksjon

Hjernen er ikke alltid vår venn. Den forsøker å beskytte oss i sosiale situasjoner, og er årsaken til at vi ofte syns det er ukomfortabelt å møte nye mennesker og være sosial. Men du kan lure hjernen! Ved å forberede deg på, og si til deg selv at det blir komfortabelt tror også hjernen det.
Lat som om du allerede kjenner personen du skal møte, og du vil opptre roligere og tryggere.

2. Følg med på folks føtter!

Når du er på vei inn i en gruppe mennesker som er i en samtale – ikke avbryt! Det er det mest irriterende som finnes. Føl litt på om du er velkommen inn i gruppen ved å se på kroppsspråket deres. Dersom de snur seg mot deg med bare overkroppen og ikke bena betyr det at de ikke vil at du skal avbryte. Om de snur føttene også, betyr det at du er velkommen.

Timing er ekstremt viktig, og om du følger med kan dette være super fordelsaktig for deg.

3. Når du krangler med noen – still deg ved siden av de fremfor foran de

Vi har alle vært i situasjoner hvor diskusjoner tar overhånd og fører til krangling – dette vil du alltid unngå. Spesielt om det er med venner eller familie. Uansett hvor godt argumentet ditt er, vil du uansett gjøre den andre personen mer irritert – folk liker ikke å ta feil. Mennesker som aldri gir seg bare for å vinne taper. Så la det ligge, og fokuser på å unngå dette.

En måte er å stille seg ved siden av personen du krangler med – da virker du umiddelbart mindre truende og vedkommende vil roe seg ned.

4. Hvis du ønsker at den du snakker med skal føle seg bra, gi vedkommende bekreftelser

Mennesker elsker bekreftelser, og mye av det vi sier og gjør er nettopp for å få dette. For å få mennesker til å like deg, gir du dem det de vil ha.
Når du snakker med noen, og de snakker om noe som er viktig for de – gi de bekreftelse på at du forstår ved å gjenta det de sier med egne ord. Dette vil få vedkommende til å føle at han eller hun er interessant, og de vil føle at de får oppmerksomhet og bekreftelse, og du er en god lytter.

For all del, ikke avbryt noen for å snakke om noe du syns er mer spennende. Da kan du glemme den bondingen.

5. Om du vil ha en positiv respons fra noen, nikk når du snakker

Dette er bittelitt manipulativt, men bruk det med kjærlighet! Om du skal selge inn noe, eller dele en mening hvor du ønsker enighet – nikk når du snakker.
Å få positiv respons er det vi ønsker fra de fleste, dette er en måte å oppnå det på. Den du snakker til vil mest sannsynlig nikke tilbake når du snakker.

6. Hvis du stiller noen et spørsmål, og de ikke svarer ordentlig på det – bare vent, så vil de fortsette å svare

Dersom den du spør svarer uten å gi fullstendig svar på spørsmålet, bare vent. Se de inn i øynene og vær tålmodig- dette vil presse de litt og kommunisere at du er interessert i å høre hva de har å si.

7. Folk reagerer på følelsen, ikke subjektet

Dette er fruktbart om du for eksempel skal holde et foredrag, eller snakke foran flere mennesker, eller få en person interessert i det du har å si.

Uansett hva du skal snakke om – prøv alltid å fremprovosere følelser. De følelsene du ønsker å få frem er:

– Interesse / glede
– Latter / humor
– Mystikk / Unngå å snakke for mye, legg igjen noe som gjør at personen ønsker å høre mer

Det er noen teknikker du kan bruke for å gjøre en kjedelig samtale mer spennende;

Ta en pause: Når vi ønsker noens oppmerksomhet har vi en tendens til å snakke fort. Da kommuniserer vi egentlig nervøsitet. Forsøk å ta noen små pauser når du snakker. Dette kan gjøre at ordene dine får mer dybde hos den som lytter.
Toneleie: Ingen syns monotont er interessant. Om du har en monoton stemme – tenk på dette, la det svinge litt når du prater. Med dypere toner når du vil ha frem et poeng, og lettere toner når du vil etterlate interesse eller ønsker respons.
Mal bilder for de du snakker med: Når du forteller en historie, ta med den du snakker med inn i en verden! Beskriv lukter og farger og følelser.Da gjør du det lettere for de å se for seg at de er der du er. Mye morsommere!

8. Selvsikkerhet er mye viktigere enn kunnskap

To kandidater søkte samme jobb, og var på intervju. Den ene hadde en doktorgrad og to mastergrader, den andre hadde bare en bachelor. Den første var sjenert, innesluttet og snakket ikke stort. Den andre var rak i ryggen, så intervjuer rett inn i øynene og viste masse interesse for jobben.

Jeg trenger ikke si hvem som fikk jobben.

Dette er ikke lett for mange, en kan skylde på at en er introvert. Men det er altså mulig å oppføre seg som en ekstrovert om man bare vil.

9. FAKE IT UNTIL YOU MAKE IT

Dette er kanskje den viktigste i mine øyne.

Ingen har blitt eksperter på noe over natten. Du kan kommandere hjernen til å tro det du vil den skal tro. I enhver læringsprosess er dette svært viktig.
I enkle ord, du er det du tror du er.

– Du er selvsikker hvis du tror du er selvsikker
– Du er attraktiv hvis du tror du er attraktiv
– Du er utadvent hvis du tror du er utadvent

Hvis du vil vite mer om dette, søk opp to ord: Nevroplastisitet og Brain rewiring

10. Poser i en maktposisjon

Dette er inne på det samme som punktet over, men mer praktisk.

Still deg foran speilet – sett armene på hoftene, rett deg opp i ryggen, skuldrene bakover og hoftene frem. Løft hodet og smil så stort du kan! Selvom du vet at du faker, vet ikke hjernen det – den vil utløse endorfiner som matcher kroppsholdningen din. Det kan føles litt tullete, men det fungerer.

11. Vil du vite hvem som har en tett relasjon, eller hvem som er lederen i en gruppe?

Følg med på hvem som ser på hverandre når alle i gruppen ler av en spøk. Mennesker ser instinktivt på, og uttrykker enighet med den personen de føler seg mest knyttet til.

12. Hvis noen er ufine mot deg – ignorer vedkommende, eller få de til å føle seg dumme. Styr sinnet ditt

Nedlatende og negative mennesker finnes, og jo mer du hater de – jo sterker blir de. Aldri mist besinnelsen. Gi de et smil tilbake og du vinner.

13. Vær rett i ryggen, ha varme hender og hold øyekontakt

1. Ha god holdning, og gå som den fødte leder! Dette subkommuniserer selvtillit og du vil umiddelbart få andres respekt.
2. Ikke ha hendene i lommene.
3. Hold hendene dine varme – når du hilser på noen med varme hender fremstår du som en person som er lett å komme overens med.
4. IKKE mist øyekontakt – et tips når du møter noen er å fokusere på øyefargen deres mens du smiler. Å holde blikket et ekstra sekund viser at du er trygg og tilstede (PS, konstant stirring vil skremme folk, se bort med jevne mellomrom)

14. Benjamin Franklin effekten

En person som har gjort noen en tjeneste, har større sannsynlighet for å gjøre den samme personen enda en tjeneste hvis personen ikke får en tjeneste tilbake.

Altså, hvis du trenger noen hjelp, kan du først be de gjøre noe lite for deg, før du ber om den ordentlige tjenesten. Det første du spør om er så lite at de selvsagt sier ja, og grunnet kognitiv dissonans vil hjernen deres rasjonalisere at de må like deg ganske godt for å gjøre deg en tjeneste til å starte med. Dette er også kalt «foten-i-døra»-effekten.

15. Ikke vær redd for å ta på mennesker

Å ta noen på skulderen eller kneet til noen skaper et emosjonelt og fysisk bånd. Spesielt under øyeblikk med positive følelser- under latter, glede og spenning.

16. Om du vil få noen til å roe seg ned

Dersom du jobber i en bar, eller med kundeservice og en sint kunde kommer opp til deg… Ha et speil bak disken! Ved å se seg selv vil de fleste roe seg ned. Dette kan også funke hjemme – om samboeren din er sint på deg, før smidig krangelen ved et speil hvor han eller hun ser seg selv være sint.

17. Tygg tyggis når du er nervøs

Evolusjonært sett tror hjernen vår vi ikke er i en farlig situasjon om vi spiser. Når vi tygger sender vi signaler om at vi spiser til hjernen, og fight-or-flight responsen blir svakere. Les mer om fight-or-flight i et tidligere innlegg.

Disse småtingene kan gjøre deg mer suksessfull i sosiale situasjoner når du trenger det. Å komme overens med mennesker er viktig – for din egen del. Det er lov å være litt ukomfortabel og rar noen ganger. Jeg er mester på å snakke for mye for eksempel. Men det er greit å ha noen triks på lur!

Lykke til!

(Kilde: http://www.highexistence.com)

Ta knekken på vinterdepresjonen!

“I like these cold, gray winter days. Days like these let you savor a bad mood.”

                                                                                                – Bill Watterson

Det blir mørkere for hver dag, og mange opplever nedstemthet, søvnighet og tendens til overspising i takt med mørket. Det er ting man kan gjøre for å unngå knekken mange opplever når mørket faller – du kan rett og slett lure hjernen din. Hvis du vil. Til en viss grad.

HVA ER DET?

Sesongavhengig depresjon (SAD, også kalt vinterdepresjon) er en stemningslidelse der mennesker som resten av året har normal psyke opplever symptomer på depresjon i vinterhalvåret (eller sjeldnere, om sommeren, høsten eller våren).

Noen opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter – endringer i lyseksponering kan føre til ubalanse i kroppens hormoner.

Nesten alle jeg kjenner utrykker at de er «mer slitne», «mer trøtte», «lyst til å være inne», «har mer lyst på alkohol og usunn mat» om vinteren enn på sommeren. Kanskje kjenner du deg igjen?

Dette er en ufarlig «lidelse» – vil ikke gå så langt som å kalle det en lidelse engang – det er en «spesifisering av en depressiv lidelse», som går over og endres fra sesong til sesong. Vinterdepresjon kommer i mange grader, noen milde – noen tunge. For de av dere som opplever dette kraftig hvert eneste år kan det jo være en ide å gjøre noe med det. I mellomtiden kan du lese dette innlegget og prøve kjerringrådene mine for å hindre eller dempe depresjonen som sniker seg frem på denne tiden av året.

Visste du at..?
Dersom den sesongavhengige depresjonen oppstår på sommeren kalles det omvendt sesongsavhengig depresjon, og kan omfatte blant annet angst.

SYMPTOMER

Det vanlige er en veksel mellom depressive symptomer om høsten/vinteren («vinterdepresjon»), og symptomfrihet eller til og med manisk atferd om våren/sommeren. 

Typiske symptomer (ligner alvorlig depressiv lidelse) er:

• Vanskelig å stå opp/våkne om morgenen (selvom du sover like mye som før)
• Morgenkvalme
• Overspising (og da naturligvis vektøkning)
• Konsentrasjonsvansker
• Tilbaketrekking fra venner/familie
• Følelse av håpløshet og mangel på glede

La meg påpeke at selvom du opplever å bli nedstemt etter dager med regn og mørke betyr ikke det at du har SAD – det må symptomer på depresjon til. Det er normalt å reagere på endringer i dagslys og aktivitetsnivå.

Som bildet illustrerer sliter jeg selv med å både våkne og stå opp om morgenen!

I HJERNEN

SAD kan være relatert til mangel på serotonin og forhøyede nivåer av melatonin. På samme måte som depresjon, i tillegg til angst og tvangslidelser, er koblet til mangel på serotonin – og at flere antidepressiva inneholder serotonin, er det logisk at også vinterdepresjon har med dette å gjøre. Hvis en øker mengden av serotonin i hjernen, lindres de depressive symptomene. Dette prinsippet er blitt benyttet i utviklingen av de nye antidepressive medisinene.

Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse. Det er et søvnhormon som produseres når det blir mørkt. Blodets innhold av melatonin er 10 ganger høyere på natten enn om dagen – det er dette som får oss til å sove godt. Når vi våkner om morgenen og får dagslys gjennom øynene stopper produksjonen av melatonin. Om vinteren når det er mørkt allerede tidlig på ettermiddagen produserer kroppen melatonin 2 timer lenger enn i den lyse årstiden. Selvsagt blir du trøttere!

Vinterdepresjoner kan altså skyldes mangel på sollys.

BRUKT TIDEN før det slår ut

Vinterdepresjon slår vanligvis ut i november for de som er plaget med det (undertegnede er en av de). Du må starte allerede nå med tiltak for å hindre/nedsette effekten av depresjonen.

For å lindre kan du (dette er forsket på, og testet av meg selv):

• Mindfulness: Kall det hva du vil! Det funker. Om du syns termen «mindfulness» er avskrekkende og for trendy, kall det Meditasjon, Egentid, Nedstressing.. For det er det det er. Og det har en effekt på hjernen (spesielt den depressive hjernen) Forskning.no skriver at bare en halvtime meditasjon lindrer angst og depresjon. Du kan lese mer om det i et tidligere innlegg.
• Fysisk aktivitet: Stimulerer de delene av hjernen som gjør oss gladere! Skal ikke mye til – les om effekten av trening i forbindelse med kjærlighetssorg: Lytt til hjernen din!
• Dagslyslampe: I og med at SAD er koblet til mangel på lys og stimulering av døgnrytmen, kan en dagslyslampe fungere. Mange rapporterer om at dette har en kjempeeffekt! Lampen avgir et hvitt, fullspekter lys (samme som sola avgir) i motsetning til vanlige lamper som gir en begrenset del av lysspekteret (og er derfor gult). Kroppen oppfatter denne lampen som en substitutt for sola
• SMIL: Hat meg gjerne, men dette har en effekt, Smil fra øre til øre – så sarkastisk du bare vil, du lurer en del av hjernen til å tro du er gladere
• Sett på litt gladmusikk når du våkner og dans! Min nr.1 Happy-Guilty-Pleasure morgenlåt er: «September» med Earth, Wind and Fire
• Spis mat som er bra for deg. Dropp fast-food og sprit for ren mat og vin (vann)
• Snakk med noen som får frem noe bra i deg. Garantert en humørvekker

Noen mennesker liker mørket, regnet, vinteren.. Som Bill Watterson så fint sier i sitatet over – «days like these let you savor a bad mood». Noen dyrker det, og syns det er fint å bli like mørk som vinteren selv. De hører på melankolsk musikk, de sitter inne og drikker for mye rødvin, de pakker seg inn i dyna og blir der om de kan – jeg er en av disse. Men det er ikke alltid like fruktbart å omfavne dette, når det kommer til jobb og det å være glad, er det greit å komme seg ut av den tilstanden, hvertfall en gang iblant.

Mens du venter på depresjonen, sjekk ut min mest dustete danseliste på Spotify.
Dans og vær teit (til alle kjipe morgener!):

Ha en fin og lys dag :)

Les også:

Nøkkelen til lykke?
Piller mot psykisk sykdom?
Er du deprimert? Sikker på det?

Ulovlige fristelser

Vil du ha noe du ikke kan få? Vel, du er ikke den eneste..

«There is a charm about the forbidden that makes it unspeakably desirable»
– Mark Twain

Vi mennesker har en del til felles, en av disse tingene er at det vi ikke kan få – det vil vi ha, intenst! Det tiltrekker oss ytterligere når det er «ulovlig». Hvorfor i alle dager er det sånn?

La oss være ærlige, når du er på slankern og bare skal spise sjokolade på lørdag, hva skjer søndag til fredag? Gjett om du tenker på den sjokoladen! Noen ganger blir den sjokoladen så attraktiv at du til og med jukser og MÅ spise bare litt. Eller når du ikke KAN ta en røyk, fordi du har sluttet. Når du ikke kan, kommer du antakeligvis til å gjøre det fordet. 

Jeg dømmer deg ikke. Det er en årsak til dette, og du er på ingen måte den eneste. Adam og Eva spiste eplet, gjorde de ikke?

DEN FORBUDTE PERSON

Forbudt frukt kan være så mangt, men vi ser det ofte i sammenheng med usunn mat, alkohol, narkotika, onanering, sex.. Når vi kaller det «forbudt» blir det umiddelbart mer attraktivt. Hva med når mennesker er forbudt?

Dersom du møter en person som du umiddelbart blir interessert i, og dere møtes et par ganger, før vedkommende plutselig slutter å gi av seg selv – eller fatte interesse for deg, blir du ikke mer interessert? Når du er betatt av en du ikke kan få blir antakeligvis interessen langt mer intens, og du vet til slutt ikke hva du skal gjøre uten vedkommende. Noe som er litt rart i seg selv i og med at dere nesten ikke kjenner hverandre.

Noen ganger møter du også din fremtidige elsker som du faktisk kan ende opp å være sammen med, men ofte i disse situasjonene er årsaken til at du blir ekstra gira fordi du ikke kan få vedkommende.

FRISTELSER

Mennesker er fra naturens side svake for fristelser. Bevisene har du rundt deg! Selv har jeg det på stuebordet foran meg i form av sjokolade og nikotin, og inne i meg i form av begjær.

Et enkelt eksempel er utroskap. Det ligger i naturen vår å se etter «bedre alternativer», dette er en trussel mot monogame forhold. Måten vi løser det på i forhold er at vi ikke forholder oss til de andre alternativene – vi har ikke lov til å ha lyst på andre mennesker, vi har ikke lov til å ha sex med andre, så enkelt er det.. Eller?

THE FORBIDDEN FRUIT HYPOTHESIS

Nyere forskning viser at hvis omstendighetene eller situasjonen implisitt begrenser en persons oppmerksomhet ovenfor et mer attraktivt alternativ, blir det alternativet plutselig «forbuden frukt». Og dermed mye mer attraktivt. Selv når begrensningen er ubevisst skjer dette.

Forskerne kaller det «the forbidden fruit hypothesis», basert på funnene som viser at dersom noe er ulovlig/ ikke oppnåelig blir det mer ønskelig. Det er noe i menneskets natur som gjør at vi vil ha det vi ikke kan få.

Hypotesen stemmer overens med en annen psykologisk teori kalt «the ironic process model», som foreslår at å undertrykke tanker om visse ting leder til at disse tingene blir enda mer ønskelig. Jo mer vi forsøker å ikke tenke på noe, desto mer tenker vi på det!

FRISTELSENS PARADOKS

Fristelse, om det er sjokolade, alkohol eller mennesker, er et paradoks. Jo mer tilgjengelige fristelsene er, jo lettere er det å falle for de? Det er det vi tror. Men basert på «forbidden fruit»-teorien, stemmer ikke dette nødvendigvis. Det viser seg at jo mer ulovlig – desto mer fristende, og vi vet alle at vi er svake for fristelser. Så hva med å ha fristelsene i umiddelbar nærhet i steden?

Vi mennesker setter pris på ting som er sjeldne, verdifulle – og bryr oss mindre om det som er vanlig, kjedelig og lett tilgjengelig. Noen studier viser at når folk har de fristende alternativene tilgjengelige som fritt valg i tillegg til de mindre fristende og kjedelige alternativene – klarte deltakerne å motstå fristelsen.

Vi beskytter oss selv mot disse fristelsene så lenge vi kan – så lenge fristelsene ikke blir oppfattet som forbudt. Vi er mer resistente enn vi tror når vi har fristelsene tilgjengelige. Vi devaluerer det som er mest tilgjengelig.

Altså bør kanskje alkoholikere ha sprit i skapet likevel.

Prøv å ha dine forbudte frukter i nærheten, se om du fortsatt vil ha det like mye. Om du vil det, er det for mye verdt til å frastå :)

Jeg har en spilleliste til ethvert humør. Her er listen «Lust» med det jeg kaller sexy musikk:

En rekke studier beviser dette, studiene er for komplekse til å gjengi på denne begrensede plassen. Dersom du vil lese mer om det ´, se boken nevnt under.

Kilde: DeWall, CN, Maner, JK, Deckman, T, & Rouby, DA. (2011). Forbidden fruit: Inattention to attractive alternatives provokes implicit relationship reactance. Journal of Personality and Social Psychology, 100(4), 621-629.

 

Livsviktig å leve!

«One thing I wish I could tell my younger self: take photos of everyday life, not special occasions; later, that’s what will be interesting to you.»
– Gretchen Rubin

Vær tilstede

Jeg vet du gleder deg til helgen kommer, men husk at livet består av flest hverdager.

Altfor mange lever for helger og ferier, og jeg skjønner det godt. Men livet mitt forandret seg da jeg sluttet å leve for fredag, og begynte å leve for mandag, tirsdag og onsdag. Og jeg tar definitivt flest bilder i hverdagen.

Lær deg å inkludere resten av uken som dager du kan glede deg over!

HJERNEN BLIR OVERVELDET

En av årsakene til at vi stresser oss gjennom ukedagene, og gleder oss til fri i helgene, er alt vi må forholde oss til. Vi blir overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon – som fører til at hjernen finner en måte å takle alle disse inntrykkene på, gjennom en form for autopilot. Når det blir mye å forholde seg til forsøker hjernen å automatisere og kategorisere så mye som mulig, slik at det skal være overkommelig og oversiktlig.

Dette kan føre til at vi bruker en ubevisst del av hjernen, og sliter med å fokusere. Vi bare gjør – og venter på fri hvor vi kan fokusere på det vi vil.

VISSTE DU AT..
Hjernen blir forvirret over egen automatikk – her ligger årsaken til fantomvibrering. Når du kjenner telefonen vibrere i lommen eller vesken, uten at den faktisk gjør det.

Fenomenet kalles phantom vibration syndrome.

«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen bak fantomvibrering.

FØLELSESMESSIG LITE TILSTEDE

Vi er altså relativt lite tilstedeværende i forhold til følelsene våre i hverdagen – noe som gjør at vi sliter med å finne mening. Vi har ikke kontakt med oss selv der og da – men med fortid og fremtid:

«Jeg skal gjøre det og det og det».. «Jeg burde gjort det»

Du må minne deg selv på, eller lære, at nuet er nok. La deg inspirere av buddhismen.

Det er ikke noe i veien med mandag, det er en ny dag du får ta del av, du kan møte nye mennesker, føle nye ting, smake god mat, høre på god musikk. Du er heldig.

TREN DEG OPP

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Det gjelder å trene opp tilstedeværelsen og faktisk nyte disse dagene som utgjør så stor del av vårt liv.

Et middel som fungerer bra er yoga og meditasjon. Meditasjon er et frirom hvor du kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. Meditasjon går ut på å øve deg på å berolige sinnet, la det hvile og være tilstede her og nå. Flere studier har vist at mennesker som mediterer 10 minutter daglig føler seg mer tilstede i hverdagen, opplever mindre stress, er mer harmoniske og konsentrert.

Jeg skriver mye om tilstedeværelse i ulike former – fordi det rett og slett kan forandre livet ditt, eller hverdagen din – som jo utgjør livet i stor grad.

Gjør dette:

• Prøv yoga! Les mer om hva som egentlig skjer i hjernen og bli overbevist: Yoga forandrer hjernen
• Sett av tid om morgenen til rutiner som er perfekt for kropp og sinn, forandre hverdagene dine: Sunne morgenrutiner – velg gjerne ut noen av rutinene og inkluder de, du trenger ikke gjøre alt perfekt.
• Forskere har funnet ut hva du kan gjøre i hverdagen for å bli med lykkelig: 10 ting du kan gjøre i dag!
• Mediter. Om du ikke vet hvordan gjør ikke det noe. Den enkle versjonen er nok:

Start med 10 minutter. Sett på en behagelig alarm slik at du ikke sjekker klokken. Sett deg i en behagelig posisjon, viktig med rett rygg, fikser øynene på et punkt – gjerne på et stearinlys du har tent, og pust dypt inn med nesa, fyll kroppen – og helt ut. Fokuser på pusten, hvordan den trekkes helt inn og tømmes totalt. Når tankene kommer, eller følelser, anerkjenn de – og gå tilbake til å fokusere på pusten.

Du kommer til å  merke forskjell etterpå:) Mange liker å meditere uten musikk, jeg liker begge deler. Her er min meditasjon – og yogaspilleliste :

Ellers er det andre superenkle ting jeg selv gjør som anbefales:

STREKK på hele kroppen i sengen når du våkner – vekk hver muskel og kjenn hvor deilig det er å bare være.
NYT morgenkaffen. Uansett hvor dårlig tid du har – stopp opp, lukt på kaffen og smak den, fremfor å bare drikke den.
MUSIKK som gjør deg glad gjennom dagen kan gjøre underverker og minne deg på at du lever nå.
TA BILDER av morsomme/fine øyeblikk i hverdagen, de er de du skal ta vare på.

Ha en kjempefin hverdag! :)

 Les gjerne Forskning.no sin artikkel: Derfor virker mindfulness

 

//

Spis vekk stress, angst og ølmage!

Det er mange piller man kan ta mot både lettere psykiske lidelser, hverdagsstress og overvekt. Men naturen har også et lager av matvarer som kan gjøre vidunderverker. Ved hjelp av riktig matinntak kan du blant annet takle stress bedre.
I dag snakker jeg om aminosyren L-tyrosin. 

REDUSERER STRESS OG ANGST og fettlagring

Den fantastiske aminosyren L-tyrosin*, eller bare tyrosin, har en rekke positive effekter på hode og kropp.

Det er en viktig byggesten for en rekke av kroppens transmittersubstanser (substanser som skilles ut fra nerveterminaler i synapser) som adrenalin, noradrenalin, dopamin og seretonin. Det er nødvendig for dannelsen av hudpigmentet melanin og for blant annet regulering av stoffskiftet.

Når du er stresset frigjøres en rekke stresshormoner som kan være skadelige over tid, les om hva stress egentlig er her.

Tyrosin gjør deg klarere og mer fokusert

L-tyrosin er en naturlig måte å redusere stress, angst og panikkangstanfall – samtidig som aminosyren får deg til å føle deg gladere og mer positiv. Kroppen produserer stoffet på egen hånd, og man har sjelden mangel på tyrosin. Men det kan ha positive effekter å få i seg litt ekstra – det er ikke skadelig da kroppen skiller ut det overflødige dersom det blir for mye.

Tyrosin har blitt brukt effektivt i behandling av mennesker med angst, og det viser seg å ha en positiv effekt på fettlagring. Det både reduserer stress, løfter humøret og gjør deg mer våken mentalt. Det brukes også for anti-aldring og vekttap.

STRESS OG OVERVEKT

Studier viser at kroppens reaksjon på stress fører til lavere forbrenning. I denne studien hadde kvinnene som var stresset et høyere nivå av insulin – som fører til lavere fettoksidasjon, som gjør at fettet blir lagret i kroppen fremfor brukt som energi. Stress kan dermed over tid føre til vektoppgang. I forbindelse med dette ble det funnet at noen matvarer har en positiv funksjon på stress og kroppens negative reaksjoner. Nemlig mat som inneholder L-tyrosin.

I HJERNEN

Nøkkelen til hvorfor tyrosin er så godt for deg er hovedsakling fordi det øker dopaminnivåene i hjernen. Økt dopamin* undertrykker depresjon og andre stemningslidelser, det fungerer også forebyggende på angst. Det påvirker en rekke hormoner i hjernen som kontrollerer stressnivået.

Tyrosin interagerer med stresshormonet noradrenalin i hjernen – dette hormonet hjelper nevronene å sende signaler effektivt, og dikterer kroppens respons på stress. Noradrenalin er involvert i humør, motivasjon og hvordan du føler deg generelt. Mangel på dette hormonet kan øke stress og angst.

SPIS VEKK STRESSFØLELSEN

På dager som er stressende kan du gjøre det litt bedre ved å få i deg riktig mat. Matvarer som inneholder tyrosin er avokado, mandler, banan, soyaprodukter, kalkun, kylling og cottage cheese. 

Ta litt vare på deg selv, vit hva det du spiser inneholder – det kan gjøre en ganske stor forandring :)

 

*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*L-tyrosin: L-tyrosin er en aminosyre som dannes i kroppen fra fenylalanin. Det inngår i dannselsen av blant annet melanin og katekolaminer (dopamin, adrenalin og noradrenalin). Stress og tyrosinmangel kan føre til mangel på katekolaminer. Tyrosin øker ytelse og hukommelse, og lindrer negative effekter av stress og angst. Alle proteiner inneholder tyrosin: meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner. nøtter, havre, hvete.

 

Les mer om stresshåndtering:

• Hvorfor blir du syk når du har fri?
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag

Kjærlighet gjør dum, men er det så dumt?

Hvis du ikke kan huske den minste dumhet som kjærligheten har fått deg til å begå, da har du aldri elsket.

– William Shakespeare

For hva er egentlig kjærlighet? Og gjør den oss dum?

Store Norske Leksikon definerer ordet kjærlighet slik:

Kjærlighet, et ord med variert innhold som oftest brukes om sanselige forhold mellom mann og kvinne (eller to av samme kjønn), om forhold mellom familiemedlemmer (morskjærlighet, søskenkjærlighet), eller om en egenskap ved Gud. I dagligtale brukes ordet også (mer eller mindre overfladisk) om menneskers forhold til andre ting (hjemstedet, kunsten, mat og drikke osv.).

Definisjon

Kjærlighet er en følelse man kan føle overfor en annen person. Kjærlighet er noe man føler når visse hormoner skilles ut i hjernen som gir deg en varm og behagelig følelse i kroppen. Kjærlighet er et fenomen som gjør deg irrasjonell og forvirret. Kjærlighet er ønsket om å gjøre noe godt for noen andre uten å ville ha noe tilbake. Kjærlighet kan oppstå mellom venner, familie og to personer som er forelsket i hverandre. Kjærlighet er å være glad i noen. Kjærlighet er kun en biologisk mekanisme som kobler oss sammen fordi det styrker vår overlevelse.

Ikke noe av det over er en god beskrivelse av kjærlighet. Det er ikke så enkelt. Definisjonen varierer fra person til person. Men uansett hvem du spør, vil du nok få som svar at det er en positiv ting, en god følelse. Dette ordet som vi bruker så mye, finnes det egentlig ingen korrekt definisjon på, da det er så subjektivt.
Men en ting jeg er helt sikker på er at det er vakkert og kan være ganske magisk.

Mennesket har et sterkt iboende behov for å være sammen med andre, noe som er med på å skape positive og vedvarende forhold. Dette stammer fra biologien og instiktene våre. Men selvom overlevelsesinstinktene er ivaretatt, savner de fleste som ikke har en kjæreste noen spesielle å elske. Å elske noen er en vakker ting. Og det kan gjøre deg litt sprø.

Jeg har tenkt lenge at jeg ikke trenger romantisk kjærlighet. Men det har mange positive fordeler for både psyken og fysikken – i tillegg er det noe av det mest fantastiske ved mennesket, evnen til å føle kjærlighet – er du ikke enig?

Irrasjonelt, rasjonelt og magisk forelsket

Man kan skille på forelskelse og kjærlighet. Vi anser kjærlighet som noe mer stabilt, og forelskelse som fortrinnet til romantisk kjærlighet. Men spør du meg er mye av det du føler og gjør når du er forelsket forårsaket av din evne og ditt behov til å føle og gi kjærlighet.

Det er funnet paralleller mellom forelskede mennesker og mennesker med tvangslidelser. En forelsket person blir manisk interessert i sin utkårede, og er ofte svært irrasjonell. Den rasjonelle tenkningen viker for spenning og eufori! Vi tar ofte noen dumme valg..

Det er to dager til eksamen, og du har enda ikke åpnet en eneste bok. Årsaken er at du er forelsket. Følelsene har tatt overhånd, og du klarer ikke å være rasjonell – eller er det nettopp det du er?

Moderne psykologi viser at denne galskapen faktisk er fornuftig. Forelskelsen, som gjerne oppfattes som irrasjonell, gjør så du blir forberedt til å binde deg til et annet menneske. Ved å dagdrømme om en annen person, simulerer du hvordan fremtiden vil bli. Så denne galskapen har en funksjon.

I hjernen

Det skjer masse i hjernen når man er forelsket.. Dopamin, noradrenalin og fenylethylamin skilles ut i hjernen og ruser oss. Kroppen reagerer nesten likt på dopamin som på kokain. Det er den samme delen av hjernen som blir aktivert, det er avhengighetsskapende og det stimulerer deg til å gjenta adferd for å få mer.

Noen savner følelsen forelskelsen gir, og søker den på samme måte som narkomane søker sin rus. Noen blir så avhengige av å være forelsket at de gir opp relasjonen når den første forelskelsen avtar, og går videre til en ny person de kan oppleve den sammen med.

 Det er sterke saker! Men det kan føre til veldig fine ting, og langvarig forelskelse er rett og slett sunt!

Mindre nevrotiske

Selvom forelskelsen tuller litt med hjernen vår i noen måneder, er det verdt det dersom resultatet er kjærlighet over tid. Forelskelsens galskap er både nødvendig og fornuftig.Studier viser at langvarige forhold har en positiv effekt på psyken vår. De som er veldig nevrotiske, opplever angst, er usikre og lette å irritere, som har en tendens til depresjon og ofte lav selvtillit og er misfornøyde med livet – får det bedre når de er i et romantisk forhold.

Det viser seg at vi blir mer stabile når vi er i kjærlighetsforhold.Forholdet senker altså tendensen til nevrotiske, negative tanker og får folk til å se verden i et mer positivt lys. Det reduserer risikoen for angst og depresjon.Ikke minst er vi mennesker aller lykkeligst når vi er forelsket! Og er det ikke det vi hele tiden jakter på?

Les mer om Nøkkelen til Lykke her, og 10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere.

Når du tenker på hva mennesker er villige til å gjøre for hverandre etter mange år sammen – så er det ikke bare forelskelse som gjør gal. Det samme gjelder langvarig kjærlighet, og det er det vakreste som finnes.

Har en egen liste på Spotify som heter «Kjærlighet» – hør på noen av låtene, hvor mye som ligger i ordene som blir sunget. Ganske fint <3

I neste innlegg skriver jeg om hvordan og hvorfor vi sårer den vi elsker. Det er ikke tilfeldig hvem vi forelsker oss i, og det kan ha konsekvenser.
Ha en herlig dag, og elsk hverandre!

Les også:

• Får du for lite berøring?
• Lytt til hjernen din