Har du og kjæresten sluttet å ha sex?

In my sex fantasy, nobody ever loves me for my mind.
– Nora Ephron

Erotikk gjør at vi om natten kan tenne på det vi protesterer mot på dagen.

I dag snakker jeg om sex, og litt om kjærlighet, og i kjølevannet av dette:
Hvorfor er det ulovlige/ukjente så tiltrekkende? Kan man få lyst på noe man allerede har?

Seksualitet

WHO definerer seksualitet slik:

Som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons – og derigjennom vår psykiske og fysiske helse.

I biologien snakker vi om seksualitet som de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering. Biologisk reproduksjon.

Hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften, gjør at vi blir kåte, har lyst på sex, har lyst til å ha sex med noen spesifikke fremfor andre. Disse reaksjonene er også instinkter. Det er en grunnleggende basis at formålet med å ha sex skal føre til reproduksjon. Men så er det sånn i dag, at vi har ikke sex bare for å få barn, eller hva?

Nei, vi har sex fordi det er godt, fordi det er tilfredsstillende og deilig. Vi har sex fordi vi har LYST og aldri har vi vært friere til å ha sex på den måten vi VIL. Dette må vi utnytte oss av, spesielt i forhold.

Lyst og erotikk

Ordet Erotikk kommer fra Eros, kjærlighetens gud. Ordet er forbundet med seksualitet eller «sanselig kjærlighet».

Erotiske følelser er følelser som opphisselse og spenning, og utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser gir opphav til sterke lystbetonte opplevelser, særlig når de fører til seksuelle handlinger med deg selv eller den/de du har på soverommet. Følelsene utløses på forskjellige måter, de kan være sterke eller svake, og de kan vekkes av ulike ting.

Erotiske følelser er også et resultat av biologiske instinkter og drifter. Dermed vekkes erotiske følelser ofte av mennesker og lukter. Du har kanskje opplevd å møte noen som du umiddelbart har lyst på seksuelt? Det kan for eksempel være lukten av de, eller hva du assosierer de med, eller hvordan de får deg til å føle som påvirker. Erotikk er sammenslått av både biologi (lukt, fysisk tiltrekning) og kultur (erfaringer, læring), og varierer dermed veldig. Men det er altså funnet fellesnevnere i forhold til hva mennesker anser som tiltrekkende.

Slutta?

Du merker kanskje at jo mindre sex du har, desto mindre lyst får du på sex. Det er en myte at om man har gått lenge uten sex så blir lysten større. Jo mer sex du har – jo mer lyst får du. Helt til du er i et langvarig forhold. Og hva kommer det av? Hvorfor rapporterer så mange at de har slutta å kline, slutta å ha sex – eller har det langt mer sjelden enn tidligere. Kanskje er sexen også kjedeligere? Sex er viktig, deilig og en fin ting mellom to. Det skal hvertfall være det.

Så, hvordan få opp stemningen? Hvordan få tilbake sommerfuglene nedentil som tidligere var der bare dere så på hverandre?

Motsetninger mellom kjærlighet og sex

Vi har to typer behov når det kommer til kombinasjonen kjærlighet og sex: På den ene siden trenger vi trygghet, sikkerhet, tillit og stabilitet. På den andre siden trenger vi eventyr, mysterium, risiko, det ukjente, det nye. Og vi ønsker ALT fra en og samme person. Alltid. Samtidig… Veldig vanskelig. I kjærlighet vil vi ha nærhet og trygghet mens i erotikk vil vi ha noe nytt, noe spennende, noen vi kan besøke på natten. Og noen drar den så langt at de faktisk besøker noen andre på natten. Det er mulig å få til nesten alt dette i et forhold, men det krever litt fokus.

Visse ting virker dempende på erotikk. Og det er nettopp erotikken vi vil opprettholde. Selvom vi i kjærlighetens ånd helst ikke vil tro på dette er det visse ting som fører til lite spennende sex, og som veldig ofte virker MOT erotikken. De fine tingene er omsorg, demokrati, kompromis, rettferdighet og ansvarlighet.

Gi partneren din mulighet til å beundre deg på passe, og trygg avstand. For mye avstand kan virke lite hensiktsmessig i forhold til å opprettholde seksuell spenning, og følelser generelt. Det leder ofte til usikkerhet. Her vil vi være trygge og sikre.

Vi blir mest dratt til partneren når:

• Vi har tid og rom til å fantasere om vedkommende.
  Når man ser partneren i sitt element, når hun gjør noe hun elsker, når han står på scenen, når man ser partneren selvsikker og trygg. Når vi ser partneren fra en trygg avstand blir vedkommende kjent og mystisk på en gang. I dette rommet mellom deg og partneren ligger det erotiske rom – spenningen.
• Vi opplever nye ting sammen.
  Når vi blir overrasket, når vi opplever nye ting sammen med partneren, når vi ler sammen – når gode sider ved en selv kommer frem, eller de kjipe sidene. Når vi føler sterke ting samtidig skjer det noe mellom to. Oppretthold denne følelsen selvom dere har vært sammen i flere år. Utforsk sammen!

Finn tilbake seksualiteten

Fantaser
Vi er den eneste arten som kan ha sex i timesvis og få flere orgasmer på egenhånd, gjennom visualisering og fantasi. Ikke undervurder fantasien. Tør å gå dit! Da utvikler vi forventninger, forventninger er forløperen til lyst og begjær.

Gi privat rom for erotikk
Par som rapporterer at de har et fantastisk sexliv med spenning og erotikk, forteller at de begge har et privat rom hvor de kan gjøre «det de vil» – snakker da ikke om utroskap, det har ikke disse parene behov for, men om pornografi for eksempel, eller hva enn man tenner på. At erotikk er noe som forstås gjensidig, og det er rom for.

Ikke glem et langt forspill
Suksessfulle sexpartnere i forhold har også skjønt at det å ta på, stryke, slikke, kysse og kose er en del av akten. Og minst like viktig! Mange av jentene jeg kjenner får ikke orgasme under selve samleiet (selvom det nytes fordet), men før eller etter, oftest ved bruk av munn eller hender.

Finn ut når du blir tent
Når tenner du deg selv? Når vekkes erotikken? Det som styrker lyst og begjær er noen ganger en motsats til kjærlighet: Aggresjon, dominanse, sjalusi, eiesyke.
Den erotiske tanken er ikke veldig politisk korrekt. Og man skal ikke skamme seg over det.
Still deg spørsmålene: Hva er sex for deg? Hva vil du ha ut av det? Er det et sted hvor du kan være trygt hemningsløs? Hvor du kan utfolde dine mørke sider?

Seksuell kommunikasjon med kroppen!
Utrolig mange kvinner tør ikke fortelle eller vise mannen eller kvinnen de har sex med hva de liker. Dette er essensielt for å ha et godt sexliv (om du ikke får det du vil ha selvfølgelig).
Dersom du vil ta opp noe verbalt, ta det utenfor soverommet. Våg å si hva du liker og ikke. Det vil gagne begge parter. Men ikke undervurder kroppsspråk – vi snakker med hele kroppen vår og avslører mye uten at vi engang vet det. Vær ærlig. Vis han eller hun hva du liker med kroppen din. Ta hånden til vedkommende og før den der du vil ha den.

De som melder om et veldig bra sexliv går inn i det forsker og psykolog Esther Perel kaller et «erotisk rom», hvor de slutter å være den omsorgsfulle eller ansvarsfulle – og søker lidenskap. Dersom lidenskapen avtar, finner de den igjen. De forstår at spontanitet er nødvendig.

Du kan få lyst på noe du allerede har ved å gjenoppta erotikken og våge å jobbe med det – og det kan bli spennende igjen :)

Hvorfor er det ukjente eller ulovlige så tiltrekkende? Fordi det innehar alle ingrediensene i erotikk! Les mer om det her: Ulovlige fristelser.

 

Tinder burde komme med en advarsel

Jeg skrev en kronikk for Kvinneguiden. Da er det bare på sin plass at jeg deler den her også. Tinder burde komme med en advarsel.

Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte hvordan effektivisering førte til at arbeidere ble utbyttbare. De fikk mindre verdi og ble lett å si opp. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?

Jeg føler meg hvertfall jævlig utbyttbar.

Jeg lastet ned Tinder i fjor i håp om å finne kjærlighet. Ja, jeg sier det høyt! Til og med i store bokstaver: KJÆRLIGHET.Hvorfor ellers? Sex er en naturlig følge av å bli forelsket, og kombinasjonen er uslåbar.

Dating med Tinder

Jeg var naiv for et år siden. Jeg hadde nettopp kommet over kjærlighetssorg og startet denne overfladiske reisen gjennom å sveipe til venstre. Ny søndagsaktivitet. Noen ganger sveipet jeg til høyre, du vet: Hvis han var påkledd, søt og ikke hadde bilder av at han var på fjellet.

Jeg var på noen dates. Færre enn planlagt. Plutselig ble jeg skikkelig betatt av, la oss kalle han Ole, og da trengte jeg ikke Tinder. Jeg slo av varsler og lukket appen.

– Møter du andre enn meg?

Ole og jeg møttes hyppig, det var gøy og alt det skal være. Han gjorde fine ting for meg, og best av alt – han gav meg tiden sin. Det var ikke noe tvil om at det var gjensidig. Etter en stund økte følelsene mine i takt med behovet for bekreftelser.

«Ole, møter du andre enn meg?» spurte jeg med min mest feminine stemme en sen kveld etter sex. Selv møtte jeg –naturlig nok tenkte jeg- ingen andre. Det gjorde han. Etter at vi møttes hadde han møtt «omkring» 10 andre damer. Han husket ikke en gang. Der jeg lå, naken med hånden hans på den svette ryggen min, var jeg en av fire han møtte jevnlig. Hva faen?

«Jeg er jo ikke her for å finne den store kjærligheten» lo han. Jeg smilte kleint tilbake.

Jeg hadde ikke noen dating historikk, jeg kom fra seriøse forhold som utartet seg ved at vi møttes, likte hverandre bedre enn vi likte andre, og fortsatte å møtes til en av oss ikke klarte å ikke være kjæreste. Dette var nytt for meg.Hvorfor henge så mye med meg, uten å være forelsket?

Lett å bytte ut

Jeg rakk å tenke, «jaja, min feil, jeg misforstod, jeg suger». Så gikk det opp for meg at om jeg ikke hadde sagt ja til å møtes den kvelden, hadde han bare spurt «Mari».

Da hadde det vært hun som hadde kledd av seg, avslørt arrene på kroppen, og lydene når hun forhåpentligvis fikk orgasme. Jeg følte meg som dritt. Så lett å bytte ut. Jeg fjernet hånden hans fra ryggen min og avsluttet relasjonen. Det betød sikkert ikke noe for han. Han kan jo bare velge en annen, en med like preferanser som han i sengen, og med finere pupper.

Jeg ble lei meg. Så gikk det over. Og så møtte jeg en ny! Det er jo så enkelt.

Tinder to the rescue!

Glad jeg ikke slettet arkivet med gamle matcher.

Klar tale

Etter noen fine og håpefulle uker sammen, ringte han meg, du vet – for å være helt sikker på at ingenting misforstås: «Du vet når du møter noen som er helt fantastisk, så tenker du bare – hun her vil jeg gifte meg med!?» sa han med masse engasjement,

«Ja» svarte jeg forvirret med mat i munnen,

«Sånn føler jeg det ikke for deg» understreket han. Jeg satt kebaben i halsen.

«Jeg er ikke forelsket i deg».

Når sluttet vi å bli forelsket?

Senere, da jeg gråt på skulderen til en venn, spurte han meg hvordan jeg hadde møtt denne fyren. Jeg svarte «Tinder». Han sa «Er ikke det en sex-app a?». Tydeligvis.

Greit nok. (Selv om app-en burde komme med en advarsel). Men jeg lurer på når vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?

I Tinder-tida har vi sex helt til vi avslutter relasjonen, fordi noen fikk, vel, følelser. Følelser. Det skumle ordet. For abstrakt og usikkert. Får du følelser for noen du ikke vil miste, for all del – ikke fortell dem det.

Det skjer en objektivisering og seksualisering av folk, mest kvinner. Jeg føler meg som et objekt som gjerne taes med til sengs, men ikke gå ut og spise sammen, – for det ville vært en date. Og OM vi gjør det, vit at «jeg er ikke forelsket i deg».

En ny standard

Vi har tillatt applikasjoner som Tinder å sette standarden for kjærlighetslivet vårt og kaller det evolusjon. Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil.

Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? Vi er blitt vandrende tinder profiler som enkelt kan erstattes av en annen. En mer passende profil, kanskje en som liker å diskutere fransk situasjonisme, eller som liker å bli bundet til sengen.

Det er på et vis forståelig. Om vi holder forhold til det seksuelle er det eneste vi risikererkjønnssykdommer – og heller det enn kjærlighetssorg. Sorg suger, men det gjør kjønnssykdommer også.

Etter en rekke mislykkede forsøk i jakten på «kjærlighet», fant jeg ut at jeg lette på feil sted. Jeg byttet ut tinder-sveipingen med dokumentarer på søndager. Men appen ligger fortsatt der, godt gjemt inni en mappe på telefonen som heter «verktøy». Du vet, sånn i tilfelle.

Følg Kvinneguiden på Facebook.

9 ting mennesker med angst vil at den de elsker skal vite

I try not to worry about the future – so I take each day just one anxiety attack at a time.
– Tom Wilson

Jeg tror jeg snakker for alle med angst når jeg sier dette: Det må være vanskelig å være nær oss. Jeg kjenner mange med angst. Jeg har elsket folk med angst. Jeg har selv vært plaget med angst.

Angst er uforutsigbart og forvirrende. Ikke bare for oss som har det, men for de som elsker oss.

Det er 9 ting vi ønsker at den som elsker oss skal vite, men som ikke alltid er så lett å si.

1. Det har ikke noe med deg å gjøre

Det kan være ganske slitsomt å rable om alt som kan gå galt, alt vi gjør galt og kan gjøre galt. Noen ganger har vi lyst til å bare gråte. Kanskje vi er helt uinteressert i aktiviteter. Det hender vi tar det ut over deg, til tross for at du ikke fortjener det i det hele tatt. Vi kan til og med bli redd for at du ikke elsker oss lenger, selvom du ikke har gitt oss noen grunn til å tro det.

Vit at det ikke har noe med deg å gjøre. Det er ikke din feil. Vi elsker deg, og vi er så lei oss for at vi noen ganger gir inntrykk av noe annet. Vi bare elsker ikke hjernen vår akkurat nå, og vet ikke helt hvordan vi skal takle det.

2. Ikke prøv å snakke oss ut av følelsene våre

Å prøve å få oss til å føle oss bedre virker som en god ide. Og noen ganger (ofte) er det det. Det kan til og med hende vi spør deg om vi har grunn til å bekymre oss, så vi får hjelp til å kjempe mot den irrasjonelle delen av oss som er redd hele tiden. Men det er en fin balanse mellom å prøve og hjelpe og å snakke oss ut av det. Ikke si at bekymring ikke er noe vits, eller at vi kommer over det om vi slutter å tenke på det. Det eneste det leder til er at vi føler oss mer ødelagt.

3. En del av oss vet at fryktene våre ikke er rasjonelle, men vi klarer ikke riste av oss den andre delen som ikke vet det.

Vi vet at den tingen vi sa ikke var så ille allikevel, og at det antakeligvis ikke fikk folk til å syntes negativt om oss. Vi vet at gjengen vi var sammen med i går ikke snakker om hvor forferdelige vi er bak ryggen vår. Vi vet hvor dumt det høres ut.

Men, den andre delen av oss, hvor angsten lever, sier «tenk om bekymringene stemmer denne gangen?».

4. Vi er takknemlige for det vi har, og vi er takknemlig for deg.

Mennesker med angst blir ofte stemplet som pessimister. Og det er veldig forståelig. Vi er ganske flinke til å tenke ut den kjipeste konklusjonen ganske fort.

Men det er ikke den vi er, og hvertfall ikke hele oss. De fleste av oss er faktisk ganske optimistiske mellom angst-innfallene. Vi er glad i livene våre, og takknemlige for det vi har – spesielt deg. Vi mener ikke å fokusere negativt, men noen ganger virker det nesten umulig å unngå det. Bare vit at vi alltid setter pris på deg. Du er lyset i enden av tunnelen. Du er den som prøver å forstå, og som er villig til å bli selvom det ikke alltid er så lett. Vi vet.

5. Vi vet at du ikke alltid kan se ting fra vårt perspektiv, men vi setter pris på at du prøver.

Om du ikke lider av angst, kan du aldri forstå helt hvordan det er. Vi vet at vi noen ganger høres helt sprø ut, og det er helt sikkert frustrerende å slippe alt du har i hendene for å roe oss ned.

Men hver gang du svarer på en slitsom tekstmelding med bekreftelse og varme, eller drar oss til siden og spør hva vi bekymrer oss for – eller bare er der, støttende, uten å spørre. Ord er ikke nok til å forklare hvor mye det betyr. Det er så unikt. Du er unik.

6. Vi skulle ønske vi kunne slå det av, men vi klarer ikke.

Vi har ikke lyst til å fokusere på alt som kan gå galt, å være så redde. Vi vil aldri dra stemningen ned, eller være slitsomme. Vi prøver ikke å få oppmerksomhet.

Vi vet hvordan vi høres ut noen ganger, og vi skulle ønske vi kunne slå det av. Men det er en del av den vi er. Nå.

7. Hjernen vår er bare veldig overbeskyttende.

Det er en primitiv del av hjernen som er laget for å oppdage trusler, og reagere på disse oppfattede truslene. For oss iverksettes reaksjonen i hjernen tidligere enn hos andre, og for langt mindre grunn. Når denne delen reagerer sender den ut masse kortisol (stresshormonet) og adrenalin for å gjøre kroppen klar for kamp. Denne «fight-or-flight-responsen» har vi alle, men den utløses mye tidligere hos oss.

8. La det være rom til å si «nei».

Vi er veldig bevisst på alt som skjer rundt oss, lukter, lyder, mennesker, muligheter. Det er noen ganger utmattende når oppmerksomheten dras til så mange ting. Så om vi sier «nei», eller avviser tilbud du kommer med – ikke ta det personlig. Vi sier nei til et potensielt angstanfall, ikke til deg. Hvis det er vanskelig å forstå, spør.

9. Det definerer oss ikke.

Ja, vi har angst, og det er en del av oss. Men det er også lidenskapene våre, våre særegenheter og personligheter. Angsten er en av mange deler. Vi ler jo, vi føler vinden i håret. Vi setter fortsatt pris på en varm kopp med kaffe om morgenen, og solen i ansiktet om sommeren.

Og deg. Vi setter fortsatt pris på deg. Alltid.

(Kilde: Fine mennesker og Hellogiggles.com)

Dødelig kjærlighetssorg

The loneliest moment in someone´s life is when they are watching their whole world fall apart, and all they can do is stare blankly.
– F. Scott Fitzgerald

 

Hjertesorg har vært, og er, en av de sterkeste drivkreftene til musikk, poesi og kunst. Som Fitzgeralds mange kjente sitater om sorg, John Keats Ode to a Nightingale og tusenvis av kjærlighetslåter. Alle som har levd noen år har kjent det. Smerten. Nå viser det seg at denne smerten kan være det vi alle har følt men ikke trodd – dødelig.

Broken heart syndrome. Takotsubo. Dødelig hjertesorg. Jeg visste det!

Legene syntes det lød som en spøk når de hørte om det, men synet på det dramatiske syndromet har endret seg. Takotsubo er blitt akseptert som en tilstand.

Symptomene på Broken heart syndrome er så like symptomene på hjerteinfarkt at erfarne leger sliter med å skille de to. Forskjellen er at det ikke er noen blokkeringer i hjertets arterier ved BHS. Men før man sjekker for blokkeringer antas det at pasienten lider av hjerteinfarkt. Symptomene er smerter i brystet og pusteproblemer.

Traumer

Broken heart syndrome er en hjertelidelse som er et resultat av svært stressende situasjoner, som når man mister en man elsker. Brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress kan føre til at hjertets pumpefunksjon forstyrres.

Forskning.no gir oss et eksempel;
En 46 år gammel kvinne uten noen tidligere sykdomshistorie legges inn på Universitetssykehuset i Nord-Norge med akutte brystsmerter. Hun er tungpusten og kvalm, har høyt blodtrykk og rask puls. EKG og blodprøver viser sannsynlig hjerteinfarkt og diagnosen stilles deretter. Men røntgenkontrast og ultralyd av hjertet viser noe annet. For venstre hjertekammer, hjertets største pumpestasjon, har svulmet opp og inntatt en krukkelignende form.

Japanerne kalte syndromet Takotsubo nettopp på grunn av den krukkelignende formen. Lidelsen var først omtalt i et japansk tidsskrift i 1990, men har antakeligvis vært der så lenge mennesker har eksistert.

Det viste seg at den 46 år gamle kvinnen nylig hadde blitt forlatt av mannen for en annen kvinne. Sjokket og sorgen ble så stor at hun ble rammet av Takotsubo. Dette er ordene til hjerteforsker og professor Maja-Lisa Løchen ved UiT.

Det som skjer er at stresshormoner bombarderer hjertet og påvirker det til å ikke pumpe, og det kan ende med alvorlig hjertesvikt. Det forekommer en midlertidig endring i hjertets pumpefunksjon. Det pasientene har til felles er at de nylig har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress – ofte forbundet med kjærlighetssorg.

Det er dødelig, men heldigvis sjeldent. De som kommer gjennom det blir tilsynelatende friske igjen etter bare en uke.

Kvinner mest utsatt

Det rammer nesten bare kvinner. Hele 95 prosent av tilfellene er kvinner. Hvorfor kvinner er så overrepresentert vet vi ikke. Det er naturlig å anta at kjønnshormoner har en betydning for utvikling av Takotsubo, men dette er bare spekulasjoner.

Sett gjennom mitt biologisk psykologiske blikk trekkes jeg mot å tenke at dette kan ha med kvinners utskillelse av hormoner som Oxytocin og liknende tilknytningsprosesser å gjøre.  Det er relativt store forskjeller på menns og kvinners biologiske responser og kroppslige reaksjoner, ikke minst hva angår stress og egen bevisstgjøring omrking stressets påvirkning.

Her kan du høre på en knippe kjærlighetslåter, legg merke til hvor mange knuste hjerter som ligger bak sangtekstene.

Hva betyr det å elske?

To love without knowing how to love wounds the person we love
– Thich Nhat Hanh

Noen ganger føler vi oss tomme. Det er et vakum, en stor mangel av noe. Vi vet ikke hva eller hvorfor, men følelsen av tomhet er sterk. Vi håper på å finne noe som gjør oss mindre tomme. En tørst etter å bli elsket, og å elske. Vi lider. Det er naturlig. Fordi vi føler oss tomme, leter vi etter noe å fylle tomrommet med. Et objekt. Noen ganger har vi ikke hatt tid til å forstå oss selv før vi finner det vi elsker – objektet. Men vi har funnet noe som fyller litt, noe å elske som elsker tilbake. Når vi finner ut at den vi elsker ikke kan oppfylle håpene og forventningene, går vi tilbake til å føle oss tomme. I alle finner vi denne kontinuerlige lysten og forventningen, vi vil finne noe men vet ikke hva. Et eller annet sted der inne venter vi på at det skal bli bedre. Det er derfor du sjekker meldingsboksen din flere ganger om dagen.

Vi har definert det før, gjennom psykologi, populærkultur, hjemme i stua, medisinsk og ikke minst filosofisk. Samtidig vet alle som har elsket, eller forsøkt å elske, at kjærlighet oppleves som et mysterie. Kanskje til og med som det største mysteriet i livet.

Den buddhistiske læremesteren og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh utforsker dette i boken How to Love, hans vakre samling av vise innsikter om det mest komplekse og deilige menneskelige potensiale. Evnen til å elske. Jeg har absolutt latt meg fascinere og kanskje til og med lære. Kanskje. En eller annen gang. Det viser seg at evnen til å elske ubetinget er enklere sagt enn gjort.

Som det sies så vakkert i artikkelen jeg leste i Brainpickings.org:
For å være i stand til å lære av Nhat Hanh, må du gjøre ditt ypperste for å ikke falle for den vestlige patologiske kynismen, nemlig vår feilaktige tendens til å beskytte oss selv ved å avvise alt som er ekte, seriøst og sant som noe enkelt og naivt.

Forståelse er kjærlighet

Nhat Hanh mener forståelse er det andre navnet på kjærlighet: To love another means to fully understand his or her suffering.
Ordet «suffering» i buddhismen refererer ikke til lidelse som vi ser det, men til enhver form for misnøye og smerte, om det er fysisk, psykologisk- eller spirituelt. Lidelse er en naturlig del av å leve. Han mener altså at å elske en annen betyr å fullstendig forstå vedkommendes lidelse. Forståelse er jo det alle trenger, det gir mening. Men er det enkelt? Klarer vi egentlig å forstå andre menneskers smerte?

Vanemessig har vi en tendens til å bli fanget av det vi fikserer oss på – vi henger oss opp i små ting som hindrer oss i å få en helhetlig forståelse. Hjertene våre er små. Og når vi fikserer kjærligheten ned til en person, et hjerte, en tanke, begrenser vi evnen til medfølelse og til å forstå. Vi ender opp med å ikke akseptere andre som de er, vi begynner å kreve at de skal forandre seg for å passe inn i dette bildet av kjærlighet som er blitt begrenset.

La hjertet vokse

Vi må la vårt eget hjerte gro, vokse. Første steg er i følge Nhat Hanh å forsøke å forstå vår egen lidelse. Han sier i boken:

When we feed and support our own happiness, we are nourishing our ability to love. That’s why to love means to learn the art of nourishing our happiness. Understanding someone’s suffering is the best gift you can give another person. Understanding is love’s other name. If you don’t understand, you can’t love.

Vår forståelse av kjærlighet og andre formes tidlig. Om våre foreldre ikke elsket og forstod hverandre, hvordan kan vi vite hvordan kjærlighet ser ut? Man må regne med å feile litt på veien. De fleste har kanskje ikke kommet dit at de har elsket en annen. Men det er ifølge Nhat Hanh aldri for sent.

Det er stor forskjell på forelskelse og kjærlighet. Vi blir ofte forelsket i andre, ikke fordi vi elsker og forstår de, men for å distansere oss fra vår egen lidelse. Først når vi lærer å elske og forstå oss selv, og evner å ha dyp medfølelse med den vi er, kan vi elske og forstå en annen person.

Fire elementer

Ekte, sannferdig kjærlighet har røtter i fire elementer (som jeg ramser opp på engelsk da det gir mest mening slik); loving kindness, compassion, joy og equanimity. Det siste ordet er et av mine favoritter; sinnsro, eller «inclusiveness». De to går hånd i hånd.

«Loving kindness» er å være kapabel til å tilby glede. Å være noen andres solskinn. Men du kan ikke tilby glede uten å ha det selv. Du må akseptere og elske deg selv først. Først når du har egne øyeblikk med glede og ro kan du gi det samme til en annen.

If you have enough understanding and love, then every moment – whether its spent making breakfast, driving the car, watering the garden or doing anything else in your day – can be a moment of joy.

I et ekte og dypt forhold, er din lidelse hennes lidelse. Din forståelse av hans lidelse hjelper han å lide mindre. Det er ingen separasjon eller diskriminering.  Om man oppnår dette følger de naturlige elementene av tillit og respekt. Kjærlighet uten tillit er ikke fullstendig kjærlighet. Men igjen, du må stole på og respektere deg selv først.

Nhat Hanh sier det så vakkert:

Trust that you have a good and compassionate nature. You are part of the universe; you are made of stars. When you look at your loved one, you see that he is also made of stars and carries eternity inside (…). True love cannot be without trust and respect for oneself and for the other person.

Å stole på er en utfordring for mange. Det er lett å lese denne teksten og tenke at man vil huske at man er en stjerne og han er en stjerne og man er sammen om alt. Men vi vet godt at så romantisk og enkelt er det ikke. Men det kan føles sånn.

Så, begynn med å lytte.

Vi har blitt immune mot å lytte – alle lytter. Psykologer, besteforeldre, venner. Vi har glemt hvor lite selvsagt det egentlig er. For å forstå, må vi lytte. Ikke bare høre.

Deretter, prøv å se på helheten når du elsker noen, det som er mellom. «JEG elsker deg». Fokuset er på den som elsker. «Jeg» er så sårbart. «Jeg» gjør handlingen «å elske».  Vi tror vi har et selv, og fokuserer alt for mye på dette. Vi har ikke et individuelt, separat selv. Vi er laget av så mye. Nhat Hanh forklarer det igjen mer fantastisk enn jeg noen gang kan:

A flower is made only of non-flower elements, such as chlorophyll, sunlight and water. If we were to remove all the non-flower elements from the flower, there would be no flower left. A flower cannot be by herself alone.  A flower can only inter-be with all of us. Humans are like this too.

Jeg er kun laget av ikke-meg elementer, som jorden, solen og arv. Jeg lå i sengen ved siden av en svært vakker person som minnet meg på dette. Han sa noe som «Hva er huden laget av?» Vi tenkte litt på det, og han konkluderte med; «Den er bare laget av hud».

Vi kan lære mye av synet til den buddhistiske læremesteren. Målet er enkelt og greit mindre lidelse. Han mener avslutningsvis (selvom dette er et utømmelig tema) at om vi kan se naturen av å leve sammen, interbeing, – som ett, dele glede og lidelse, og forstå at hans eller hennes lidelse er din og omvendt, så kan du se ting annerledes og forstå annerledes. Og at dette i seg selv avlaster lidelse.

Men da lurer jeg på, er mangel på lidelse kjærlighet? Eller er det det faktum at vi deler lidelsen?

Sjekk ut Brainpickings her.

Hvordan hindre at forelskelsen gjør deg til en idiot

You can´t blame gravity for falling in love
– Albert Einstein

Det er lite som er så deilig som å bli skikkelig forelsket, du kjenner blodet pumpe og du kan ikke vente med å se din utkårede igjen. Men det kan også være ubehagelig, for ofte leder disse følelsene til tåpelig atferd. Det er lov å falle hodestups, men ikke ødelegg for deg selv.

Forelskelse gjør ofte at smarte, oppegående mennesker med masser av selvrespekt, oppfører seg tullete, og dermed føler seg patetiske. Om det er å finne tåpelige årsaker til å ringe igjen, når han eller hun ikke har svart – eller å tilfeldigvis passere kontoret eller leiligheten til vedkommende. Jeg kjenner ikke en person som ikke har blitt litt smårar når de har forelsket seg. Det er litt søtt å se hva vi kan få oss til å gjøre, også er det ekstremt slitsomt når man er den som er forelsket.

Lurer du på hvorfor du liker en spesifikk person, hva som drar deg til vedkommende? Svaret kan finnes i biologien – les mer om det her.

En gang satt jeg og ventet på en gammel flamme i 5 timer, og gikk glipp av en konsert (som jeg hadde gledet meg til) bare for å se han litt. Følte meg helt teit, men gjorde det fordet. Min liste over tåpelig atferd i forelskelsens navn er lang.

Du vet godt når du oppfører deg patetisk – men det hjelper ikke. Fordi du takler idiotien i feil ende! Du forsøker, gjennom ren vilje, å unngå og spille ut dine dustete impulser. Men dette fungerer ikke. Til tross for at du lover deg selv og vennene dine at du skal oppføre deg totalt avbalansert og kult denne gangen, vil du fortsatt ende opp med å snike deg unna for å sjekke meldingsboksen for endte gang den dagen.

Slutt med handlingene

Du trenger en bedre tilnærming.

Faktum er at uansett hvor mye du vil, kan du ikke tvinge deg selv til å ikke ville gjøre dumme ting når du har falt skikkelig for noen. Du kan ikke stoppe det mer enn du kan stoppe å ha lyst på sjokolade, en røyk eller hva enn det er som frister deg. Ta et øyeblikk og la dette synke inn – det er viktig.

Den gode nyheten er at du kan stoppe å faktisk gjøre disse tingene som fører til at du ser ut som, og føler deg som en idiot. Du kan ikke slutte å ha lyst, men du kan slutte å gjøre – med riktig strategi.

Du kan slutte med den tvangsmessige meldingssjekken, den konstante tekstingen og facebook-stalkingen. Du kan slutte å google navnet hans (igjen), og du kan slutte med dagdrømmene om hva barna deres skal hete. Om du på tredje daten lurer på om hun har falt for deg enda, kan du hindre deg selv i å faktisk spørre henne (ikke gjør det enda).

Løsningen starter ved å omfavne tanken om at dating er som å være på diett. Ingen går ned i vekt ved å bestemme seg for at de ikke skal ha lyst på kaloririk mat lenger. Du kan ikke snakke deg ut av å ha lyst på pommes frites (tro meg).

Hvis/så

Neste steg er å gjøre litt hvis/så planlegging. Mer enn 100 vitenskapelige studier, om alt fra slanking og trening, til å endre brukervaner og slutte å røyke, har vist at dersom du bestemmer deg på forhånd hvordan du skal takle impulsene dine (f.eks., «hvis jeg er sulten og vil spise junk, så skal jeg velge et sunt alternativ som frukt» eller «hvis jeg vil ta en røyk, så skal jeg gå ut og trekke pusten dypt»), så vil du doble eller triple sjansene dine for suksess.

Nøkkelen til en vellykket plan involverer å finne ut hva du skal gjøre i steden. Så når du er fristet til å gå gjennom hele instagram-siden hans, eller sende en «jeg vet ikke om du fikk meldingen min»-melding, hvilken produktiv og ikke-creepy atferd skal du erstatte det med?

Hvis/så planer er enkle og ekstremt effektive når det kommer til å motstå fristelser. Bestem deg på forhånd hva du skal erstatte dine mindre attraktive impulser med, og kanskje du unngår å skremme bort denne personen du liker så godt, og kan vise hvor fantastisk du er i steden.

Relaterte innlegg om kjærlighet og atferd:

• Kjærlighet gjør dum, men er det så dumt?
• Hvilke menn faller vi for?
• Tiltrekning ved første blikk

Hva er de dummeste tingene du har gjort når du har vært hodestups forelsket?

Kilde: psychologytoday.com

Hvorfor er vi ikke heroinavhengige?

Jeg lurer på om alt vi har lært om narkotikaavhengighet er feil. Hva om dopet ikke er driveren i avhengighet?

Er det motsatte av avhengighet å være nykter, eller er det menneskelig tilknytning?

Jeg leste en artikkel i Huffington Post på oppfordring fra en venn, en artikkel om avhengighet. Spørsmålet var «hva er årsaken til at mennesker blir fiksert på et stoff eller en atferd helt til de ikke klarer å slutte med det? Og hvordan får vi disse menneskene tilbake til oss?». Jeg diskuterte dette temaet med en venn forrige uke, og hadde egentlig ikke noe klart svar, annet enn fysiologisk avhengighet. Men det er ikke nok. Jeg hadde noen psykologiske teorier såklart, men ingen som gav meg ro nok til å snakke høyt om det. De sosiologiske teoriene står mye sterkere. Og endelig leser jeg en artikkel som kunne vært skrevet av meg.

Hvorfor blir vi avhengig, og hvorfor slutter vi ikke? spør vi. Uten å få svar. Jeg vil heller snu spørsmålet: Hvorfor er vi ikke heroinavhengige?

Eksperimentet

De fleste kjenner til rotte-eksperimentet hvor en rotte er alene i et bur, med to flasker, en med vann, en med heroin/kokain. I hvert eksperiment ble rotten hektet på vannet med dop i, og fortsatte å drikke det til den døde. Lærdommen:

«Only one drug is so addictive, nine out of ten laboratory rats will use it. And use it. And use it. Until dead. It’s called cocaine. And it can do the same thing to you.»

Professor og psykolog Bruce Alexander mente at dette ikke kunne generaliseres – rotten var alene og hadde ikke noe annet å gjøre enn å dope seg. Han gjenskapte eksperimentet, bare at han lagde en rottepark hvor det var flere rotter sammen, i en stor park med leketøy og god rottemat. Alle rottene testet begge vannflaskene – men de likte ikke dopvannet. Bare en liten del av dopvannet ble drukket, og ingen av rottene døde.

De som var alene og ensomme ble misbrukere, de som hadde et liv preget av sunn tilknytning ble ikke det.

Som forfatteren av artikkelen jeg leste påpeker; vi har et eksempel med mennesker! Det heter Vietnam krigen. En rekke soldater ble heroinavhengige, «heroin har blitt like vanlig som tyggegummi» meldte Time magazine. 95% av de avhengige soldatene som vendte hjem, sluttet når de var hjemme igjen. De bare sluttet. Skiftet fra det skremmende fangenskapet de opplevde å være i, til mer harmoniske fredfulle omgivelser ledet til at de ikke lenger hadde lyst på heroin.

Svært syke pasienter på sykehus med store smerter får den medisinske formen for heroin over lenger tid. Så lang tid at kroppen blir avhengig. Basert på dagens teori om avhengighet burde disse menneskene stikke rett på gata og kjøpe seg heroin når de er hjemme fra sykehuset. Men de gjør ikke det. De drar hjem til familien og jobben sin. Til tross for måneder med dop. Uaffektert.

Bruce Alexander gjenskapte rotteeksperimentet igjen, ved å gjøre en rotte avhengig av dop, for deretter å plassere den avhengige rotten i rotteparken. Rotten sluttet – selvom dopet var tilgjengelig. Samme som soldatene i Vietnamkrigen opplevde.

Jeg har sett flere enn 50 ganger at mennesker som har et støtteapparat fortsetter å ruse seg på medisinen sin. Det er definitivt en fysiologisk avhengighet her som ikke skal overses. Men dette andre aspektet, dette menneskelige, oversette aspektet – skal ikke undervurderes. Og det er det jeg snakker om i dag.

Mennesket

Gate-narkomane er som rottene i det første eksperimentet – isolert og alene, uten et fristed. Pasienten på sykehuset er som rottene i det andre buret. De kommer tilbake til et liv omringet av menneskene de elsker. Dopet er det samme, miljøet er ulikt.

Så hvorfor blir da mennesker med familie, en mor, en far, narkomane?

Har du noengang tenkt på at de avhengige menneskene her hjemme, mange med gode utgangspunkt, også er fanget og redde? De er fanget inne i seg selv. Det verste fengselet. Bruce Alexander sier at avhengighet er tilpasning – det er ikke deg, det er buret ditt. Jeg mener at buret kan være deg selv.

Alt tyder på at ved å ta alle ressursene vi bruker på å arrestere og inkarserere narkomane i dag, og heller benytte de til å få menneskene tilbake til samfunnet gjennom tilknytning til andre og ikke minst seg selv – deres egne følelser, vil utgjøre en stor, stor forskjell.

Portugal

Portugal er et eksempel på et land som tok drastiske endringer i krigen mot narkotika. De sluttet å krige.

En studie British journal of criminology viste til fant at siden avkriminaliseringen av dop i Portugal, hadde avhengighet minket drastisk, og injisert narkotika hadde gått ned med 50%. Femti prosent.

Dette har vi såvidt vært innom i politikken, gang på gang kommer temaet opp, men vi er redde. Redde for at dette skal føre til en økning av narkotikaavhengige mennesker, redde for at folk skal ta overdose på statens regning. Og ikke faen om noen vil stå bak det, dersom det skulle skje. Gjett hva, det skjer allerede! I aller høyeste grad. Det er ingenting å frykte annet enn «krigen mot narkotika» som, om vi fortsetter i samme spor som vi har gjort de siste tiårene, aldri kommer til å ende. Det er på tide med noe nytt, og det er på tide at folk får opp øynene for hva som skjer med menneskene bak avhengigheten. Om vi kan ha et mikro, fremfor et makro-blikk på problemet, blir det hele så mye lettere å forstå. Vi må ned på bakkenivå.

En ting er at dette vil utgjøre en stor forskjell i livene til de narkomane, en annen ting er at det er relevant for oss, for måten vi tenker på. Mennesker er tilknytningsvesen – vi trenger andre mennesker. Vi trenger bånd og kjærlighet og tilhørelse.

E.M Foster sa «Only connect». Men vi har skapt, og lever i et samfunn og en kultur som minker tilknytning, eller tilbyr den parodiske versjonen av tilknytning gjennom internett. Hvis vi ikke kan knytte oss til hverandre, finner vi noe annet – hva som helst annet, å knytte oss til.

Økning av avhengighet er et symptom på en mer dyptgående sykdom i måten vi lever på. Når la du sist merke til menneskene rundt deg?

Forfatter George Monbiot har kalt dette «the age of loneliness».

Mening med livet

Hva skal vi gjøre så?

Det må finnes en mening for alle som våkner opp for at de skal ha lyst til å våkne hver dag. Den meningen kan være jobb, familie, venner, et spesifikt mål. Først og fremst må folk ut i jobb. De må oppleve at noen forventer noe av de, at de har et sted å møte opp. Så må folk føle en tilknytning, et bånd til andre, klinisk hjelp hvor de får mulighet til å snakke til noen som lytter, etter flere år med traumer og bind for både øyne og munn gjennom heroinavhengigheten. De trenger kjærlighet. De trenger å bli sett.

Jeg kunne byttet ut «de» med «jeg» gjennom hele denne artikkelen. Oss.

Jeg har elsket avhengige mennesker og gjør det enda. Det er ekstremt smertefulllt. Å elske min egen mor var smertefullt. Å elske min egen tante er smertefullt. Jeg er oppvokst med heroin-avhengige omsorgsgivere. Jeg har sett innsiden og utsiden, det harde og det myke, det vonde og det fine. Jeg har studert psykologi på grunn av mamma, for allerede som 12-åring skjønte jeg at dette ikke bare handler om den intense fysiologiske avhengigheten. Det er på tide at flere skjønner det.

Folk sier at man må kjøre hardt mot hardt – enten skjerper du deg eller så er du ute. Det er ekstremt kaldt, og feil – det vil være å kjøre hardt mot svakt. Og det vil ikke være å hjelpe den avhengige. Jeg klarte aldri gjennomføre «tough love» regimet med noen av de avhengige jeg har elsket. Det er det som er logikken i krigen mot narkotika, og hvordan fungerer det syns du? I likhet med forfatteren av artikkelen, bestemte jeg meg for å elske disse menneskene ubetinget. Om de klarer å slutte, om de ikke klarer å slutte.

Så, hvorfor er vi ikke heroinavhengige? Fordi vi har mulighet til å føle tilhørlighet, fordi vi ikke er fanget i et bur hvor mulighetene oppleves som svært få, fordi vi har kjærlighet til oss selv og andre, fordi vi lever i et felleskap med forventninger og fordi noen trenger oss.

Vi er svært heldige.

Jeg siterer Johann Hari, forfatter av «Chasing the scream: the first and last days of the war on drugs»:

«When I returned from my long journey, I looked at my ex-boyfriend, in withdrawal, trembling on my spare bed, and I thought about him differently. For a century now, we have been singing war songs about addicts. It occurred to me as I wiped his brow, we should have been singing love songs to them all along»

Intimløs sex og effektiv dating

Save a boyfriend for a rainy day – and another, in case it doesn’t rain
– Mae West

 

 

Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte kapitalismen på 1800-tallet, hvordan effektivisering førte til at arbeiderne var utbyttbare, de fikk mindre verdi. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?

Når vet vi når vi er eksklusive, når vi er kjærester? Er det når vi sletter Tinder sammen?

Jeg snakker med utallige mennesker som rapporterer dårligere selvfølelse og langt mer usikkerhet forbundet med «kjærlighet» enn tidligere. Voksne mennesker, ikke tenåringer, forteller om at nesten har sluttet å tro på kjærlighet. Veldig trist og dramatisk.

Troen på kjærlighet og dens kraft er det som holder meg gående her i livet. Nå er jeg omringet av mennesker, og mitt eget hode, som prøver å date – gjerne uten hell, og misforstår sex som kjærlighet bevisst og ubevisst.

Når var det vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?

Naken sex

Vi hopper gjerne rett til sengs med noen, i våre private hjem, kler oss nakne, avslører arrene på huden, utseendet på kjønnsorganet og hvordan ansiktene våre ser ut når vi forhåpentligvis får en orgasme. Vi viser hvordan kroppen ser ut uten t-skjorte, hold-in og BH, og lar endelig lydene som kommer ut av oss være ufiltrerte og ekte. Sex er ærlig. Sex er nakent i flere forstander enn bokstavelig. Sex er intimt og veldig fint.

 

Men når ble sex mindre intimt enn å ha en samtale med noen, med klær på?

Det skjer en objektivisering og seksualisering av individer som fører til at vi gjerne hopper rett til sengs, men ikke faen om vi skal gå ut og spise sammen, for det ville vært en date. Sex derimot skal ikke føre til noenting.

Har vi tatt bort det intime ved sex som gjør det så ekte og deilig? Og samtidig blitt så usikre på egne følelser, eller redde for de, at vi foretrekker å undervurdere sex til noe som bare er nytelsesutløsende, noe enkelt.

«Det er bare sex» sier vi. Det kan godt hende, og det er helt greit – at dere har sex uten planer om å videreutvikle forholdet. Men det er ikke «bare» sex. Det er sex. Og sex har implikasjoner om du vil eller ikke.

Om vi lager en tidslinje er ofte sex det man videreutvikler til – ikke fra.

Det rareste her er at når denne sex-relasjonen avsluttes, er det ofte fordi det er følelser inne i bildet. En, eller begge parter, vil alltid utvikle følelser… Da er slutt. Hæ?

Effektiv utbytting

Vi er usikre fordi vi er utbyttbare.

Vi møtes, har sex, kanskje går så langt som å kalle det dating, hvor er følelsen som gjør at vi ikke kan vente med å ha denne ene personen for oss selv?

Veldig ofte ønsker mennesker å ha sexpartneren for seg selv, ikke i et forhold, men gjerne for seg selv. I pose og sekk; han eller hun skal bare ha sex med meg, men jeg vil ikke være kjæreste. Pose og sekk finnes ikke, så om dette er planen er den i såfall kortvarig.

Er problemet samfunnet, og oss som skaper det, som tillater applikasjoner som Tinder å sette standarden? Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil. Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? «Han hadde rar nese. Neste!». Vi er sykt effektive. Og de gangene vi har tillatt følelsene å vokse, opplever vi hvor lett utbyttelig vi har blitt.

Vi har blitt det Marx kalte arbeiderklassen på 1800-tallet, utbyttbare og med mindre verdi på grunn av effektivisering.

Du er en tinder profil som enkelt kan erstattes av en annen profil. Kanskje en mer passende profil, en som også liker å diskutere fransk situasjonisme, eller en som liker å bli bundet til sengen.

Fortsatt håp?

Vi har fortsatt de vakre, synlige sjelene som ikke lar tanker og normer påvirke følelsene, som viser det og snakker om det. De som fortsatt har «Love dont bother me» på Guilty pleasure-spillelisten. Dessverre opplever disse stadig avvisning og skuffelse. De er i skuddlinjen av utbyttbare objekter.

Men antakeligvis smitter disse menneskene oss med sitt romantiske bilde av kjærlighet.

Vi trenger de vi i lys av samfunnets nye måte å være intim på har lyst til å kalle naive.

Jeg tror det er verdt det. Jeg VET at det er verdt det. Uten sommerfuglene i magen, og smerten som kommer etterpå er livet verdt så mye mindre.

Intimitet er fortrolighet, en opptreden man bare tillater seg ovenfor sine fortrolige. Du og din sexpartner deler noe uansett hvor mye du prøver å late som det «bare» er sex.

Misforstå meg rett, det er greit å ha denne ordningen. Om det er et åpent forhold, eller bare «sexvenn» du foretrekker.. men hva er det du er ute etter? Hva er det vi vil?

Bli forelsket på to timer!

Love didn’t happen to us. We’re in love because we each made the choice to be.
– Mandy Len Catron

Jeg leste en interessant artikkel som bunner i et 20 år gammelt forskningsprosjekt om forelskelse. Psykolog Arthur Aron hadde som mål å undersøke sosial nærhet mellom mennesker – og hva som skal til for å bli forelsket. Han lyktes i å få flere totalt fremmede mennesker til å forelske seg i hverandre på laboratoriet sitt.

I artikkelen i NY Times tester journalisten selv teknikken Aron brukte på sine forsøkspersoner for å se om hun ble forelsket i sin relativt ukjente utplukkede – og det ble hun, og han! Jeg skal forklare hvorfor, og hvordan det fungerer. For det fungerer.

Studie av Interpersonal Closeness

Forskeren ville skape det han kalte «Interpersonal closeness» mellom fremmede, og se hva som skjedde. For å skape denne interpersonlige nærheten (som forøvrig også er hovedårsaken til at noen kjæresteforhold varer, og andre ikke) satt han sammen fremmede i par, og fikk de til å åpne seg fullstendig for den andre over en periode på to timer. De ble gitt oppgaver/spørsmål som skulle stilles og besvares – som var både utleverende personlig, og som psykologen visste hadde en positiv effekt på relasjoner. Mange av spørsmålene er det vi kaller «relasjonsbyggende spørsmål», og som brukes i blant annet parterapi i dag.

En mann og en kvinne, begge heterofile, ble altså plassert foran hverandre, ansikt til ansikt – og måtte svare på personlige spørsmål som økte i intensitet. Så avsluttes det med at de i stillhet skal stirre inn i øynene til hverandre i 4 minutter. Dette mente psykologen kom til å føre til at de ble forelsket i hverandre/ knyttet bånd. Høres litt for enkelt ut, ikke sant? Vel, 6 måneder etter studien var to av parene gift!

Gjensidig «Self-disclosure» viser seg å ha en sterk effekt på mennesker, like mye på begge kjønn. Når man åpner seg fullstendig til noen, og de åpner seg tilbake, kommer man gjennom det mye nærmere hverandre enn hva man skulle tro. Du kan sikkert komme på et tilfelle hvor du har blitt betatt av noen etter dere har snakket åpent om veldig personlige ting.

Det handler om intimitet. Å være helt åpen, ærlig og følelsesmessig avkledd er den sterkeste formen for intimitet. Det er ganske så fint, og gjør noe med oss.

Les hele studien til Aron her.

Prøv det selv!

Journalisten i NY Times fant ut at hun skulle teste dette. Hun møtte en gammel bekjent, og fortalte han om denne studien – hvorpå han ble med på å teste dette. De tenkte at det ikke kunne ha så stor effekt, men at det i det minste ble en annerledes kveld ut av dette.

Måten de gjorde det på skilte seg naturligvis litt fra den opprinnelige studien:

De satt på en bar – ikke et kontrollert laboratorium.
De drakk øl underveis.
De var ikke totalt fremmede.
De var tydeligvis åpne for at noe kunne skje, når de på eget initiativ valgte å teste dette.

Det er en del variabler som påvirker effekten av eksperimentet. Under det opprinnelige eksperimentet var omgivelsene kontrollert av forskeren, det var stille, de var alene og fokuset var kun på hverandre. De var også nødt til å svare ordentlig på alle spørsmålene. På en bar eller restaurant er det mange forstyrrelser, og man har friheten til å svare kort på ting man ikke tør utlevere, da kan testen ta en annen vending. I tillegg kommer det an på din sinnsstemning og hva du ønsker skal skje. Men noe skjer om du vil eller ikke.

Journalisten og partneren satt seg ned på en bar, og startet med de samme 36 spørsmålene som Arthur Aron brukte i sin studie (jeg har oversatt spørsmålene nederst i artikkelen). I mer enn to timer satt de og passerte iPhonen mellom seg og byttet på å stille/besvare de samme spørsmålene til de var gjennom alle.

Det begynte ufarlig med spørsmål som, Vil du bli berømt? På hvilken måte? og Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
Etterhvert ble det litt mer ubehagelig, Nevn tre ting det ser ut til at du og din partner har til felles. 

De delte historier om når de sist gråt, og hvorfor. Og innrømmet hva de ville spurt en synsk person om. De ble mer og mer sårbare, og tørte å være sårbare foran hverandre, dette oppleves veldig intimt. I tillegg måtte de gi hverandre komplimenter (se oppgave nr. 28). Dette gjør uten tvil at man, ikke bare blir tvunget til å legge merke til og sette ord på det man liker ved personen foran seg, men også føler seg likt. Det blir personlig og kanskje litt flaut å skulle si direkte til vedkommende hvor vakre øyne han eller hun har.

Alt i alt ble de veldig godt kjent på disse to timene. Kvelden endte med at de sto på en bro og så hverandre inn i øynene. Journalisten forteller at det er noe av det skumleste hun har gjort – å se denne personen inn i øyene i 4 minutter uten å kunne si noe. Test det selv, det er overraskende vanskelig.

Vi føler at øyekontakt «avslører» oss, gjør oss sårbare. Hvis man i tillegg nettopp har avslørt masse personlig om seg selv, blir det veldig nært og utfordrende å la vedkommende se rett inn i deg. Dette er en skikkelig sårbarhetstest, og jeg tror den er veldig lærerik. Selv sliter jeg med å holde øyekontakt når jeg føler meg sårbar.

Det man skaper gjennom å gjøre dette er de to viktigste faktorene i en relasjon: Tillit og intimitet. Tillitsfølelsen er sterk og føles gjensidig i dette eksperimentet, som leder til knytting av bånd.

«But what I like about this study is how it assumes that love is an action. It assumes that what matters to my partner matters to me because we have at least three things in common, because we have close relationships with our mothers, and because he let me look at him. I wondered what would come of our interaction. If nothing else, I thought it would make a good story. But I see now that the story isn’t about us; it’s about what it means to bother to know someone, which is really a story about what it means to be known» sier journalisten,

Btw. De er forelsket enda.

Dette er ment som en teknikk for å se hva som skjer med mennesker som ikke har følelser for hverandre fra før av – men hva med å teste dette med din nåværende kjæreste? Det kan sette igang gnisten i forholdet igjen, og minne dere på hvorfor dere er sammen. Etter en stund sammen kan det være lurt.

Om du velger å gjøre dette eksperimentet med en bekjent eller fremmed, og ikke blir forelsket i test-partneren din, så vil det utvilsomt knytte dere sammen på en eller annen måte. Det leder ikke nødvendigvis til romantiske følelser, det kan også lede til vennskap. Dere vil føle at dere kjenner hverandre svært godt.

Tør du teste dette? I såfall, send meg gjerne historien din på: anncathrina@gmail.com så lover jeg å fortelle min historie :)

Lykke til!

SPØRSMÅLENE:

Sett I

1. Om du kunne velge mellom alle i hele verden, hvem ville du hatt som middagsgjest?
2. Kunne du tenke deg å være berømt? På hvilken måte?
3. Før du tar en telefonsamtale, hender det du øver på det du skal si? Hvorfor?
4. Hva ville være en «perfekt» dag for deg?
5. Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
6. Hvis du skulle leve til du var 90 år, og kunne beholde enten hodet/sinnet eller kroppen til en 30-åring de neste 60 årene av livet ditt, hvilken ville du valgt?
7. Har du en hemmelig tanke om hvordan du kommer til å dø?
8. Nevn tre ting du og din partner ser ut til å ha til felles.
9. Hva er du mest takknemlig for i livet ditt?
10. Om du kunne endre noe i oppdragelsen din, hva ville det vært?
11. Bruk fire minutter på å fortelle livshistorien din så detaljert som mulig.
12. Hvis du kunne våkne i morgen med en hvilken som helst kvalitet eller egenskap, hva ville det vært?

Sett II

13. Hvis en krystallkule kunne fortelle deg sannheten som deg selv, om livet ditt, fremtiden eller hva som helst, hva ville du vite?
14. Er det noe du har drømt om å gjøre lenge? Hvorfor har du ikke gjort det?
15. Hva er den største bragden i livet ditt?
16. Hva verdsetter du mest i et vennskap?
17. Hva er ditt mest spesielle/beste minne?
18. Hva er ditt verste minne?
19. Hvis du fikk vite at du skulle dø om ett år, ville du endret noe i måten du lever på? Hvorfor?
20. Hva betyr vennskap for deg?
21. Hva slags roller spiller kjærlighet og hengivenhet i livet ditt?
22. Bytt på å dele noe du anser som en positiv egenskap ved din partner. Del totalt fem ting.
23. Hvor nær og varm er din familie? Føler du at barndommen din var bedre enn de fleste andres barndommer?
24. Hvordan er forholdet ditt til moren din?

Sett III

25. Si tre sanne «vi»-uttalelser hver. For eksempel, «Vi er begge i dette rommet og føler oss…»
26. Fullfør denne setningen: «Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne dele ….. med»
27. Hvis du skulle bli god venn med partneren din, vennligst del hva som hadde vært viktig for han eller hun å vite.
28. Fortell partneren din hva du liker ved han eller henne; vær veldig ærlig, si ting du kanskje ikke hadde sagt til noen du nettopp har møtt.
29. Del med partneren din et flaut øyeblikk i livet ditt.
30. Når var sist gang du gråt foran en annen person? Alene?
31. Fortell partneren din noe du liker ved han eller hun allerede.
32. Hva, om noe, er for seriøst til å tulle med?
33. Om du skulle dø denne kvelden, uten mulighet til å snakke med noen, hva ville du angret mest på at du ikke fortalte til noen? Hvorfor har du ikke fortalt de det enda?
34. Huset ditt, med alt du eier i, begynner å brenne. Etter du har reddet de du er glad i og kjæledyr, har du tid til å redde en siste ting. Hva ville det vært? Hvorfor?
35. Av alle i familien din, hvem sin død ville vært verst? Hvorfor?
36. Fortell om et personlig problem – og spør partneren din om råd; hvordan han eller hun hadde taklet det. Be også partneren din fortelle hvordan det virker som du føler om problemet du valgte.

Finn et privat sted dere kan se hverandre uforstyrret inn i øynene. Sett klokken på 4 minutter.

Les artikkelen i NY Times her.

Hvilke menn faller vi for?

This thing about you that you think is your flaw – it’s the reason I’m falling in love with you.
– Colleen Hoover, Slammed

Det er stor forskjell i hva vi faller for. Men hvorfor er det egentlig det?

Jeg satt oppgitt med verk i tommelen etter å ha sveipet til venstre for lenge i datingappen Tinder i sofaen med venninne. Hun satt også på Tinder. Jeg så mer på tv enn på mobilen mens jeg lot naturen gå sin gang – avvise alle profilene som dukket opp. Så utrøt hun; «Sjekk han her a! Dritkjekk!» – jeg lener meg over og ser en rar type, med for blond sleik, og sier: «Kjekk? Nei, ikke min type».

Hvorfor har vi damer så ulik smak i menn? Jeg tør å påstå at ingen av mine venninner hadde falt for noen av de jeg har falt for gjennom tidene, og motsatt. Vi har aldri slåss for de samme gutta, takk og lov.

Jeg spurte kompisene mine om dette i forhold til damer. Det kan vise seg at menn har mer universell smak, og kan like mye av det samme ved kvinner – og til og med ofte samme kvinne.

Universelle faktorer

Noen faktorer er universelle, det er alltid noen menn som er mer populære enn andre. Noen trekk syns de fleste er tiltrekkende, vi er biologisk innstilt på å like et sunt fysisk ytre – symmertriske, muskuløse og normalvektige menn som vi kommer godt overens med. Makt og popularitet kan også være faktorer som gjør menn mer populære.

Men vi har alle våre helt egne individuelle historie som gjør at vi tiltrekkes noe spesielt. Derfor skal du ikke dømme venninnen din sin utkårede om du ikke er enig.

Like barn leker best

Teorien om at vi har en tendes til å velge noen som likner foreldrene våre er ikke helt på tryne. Det viser seg å stemme ganske ofte. Ubevisst selvfølgelig. Dette er ikke så rart, vi mennesker liker ofte de som er lik oss selv – og vi likner jo foreldrene våre.

En annen type likehet dominerer også hva vi tiltrekkes av; likhet i rase, religion, utdanning og fysisk attraktivitet. Mange velger en partner som likner en selv. Men det finnes unntak – og årsaken til disse er erfaring og barndom.

Påvirkninger

Noen har erfaringer som har rotet til det naturlige systemet sitt, og ender opp med å ta dårlige valg. Mange som har hatt en vanskelig oppvekst ender ofte ubevisst opp i vanskelige forhold. Det kan skyldes at de mangler erfaring med gode relasjoner og ikke helt vet hva de skal se etter, eller at de har et uheldig bilde av hvordan relasjoner skal være. Disse menneskene ender ofte opp med å godta ting som de slett ikke burde godta.

Jeg skrev om dette tidligere i innlegget  Derfor sårer vi hverandre. Om du kjenner deg igjen i at du rett og slett godtar dårlig behandling, kan det være på tide å se litt inn i deg selv og finne ut hva dette kan komme av. Jeg holder en finger på relasjoner i oppveksten. Du er verdt mer enn det du tror nemlig, skal ikke ta imot for mye dritt fra en du elsker.

Om du faller for noe spesifikt ved en person, og årsaken til at du liker denne egenskapen er dine tidligere relasjoner – betyr ikke nødvendigvis det at det er usunt. Det at du finner denne tingen ved denne personen fascinerende, kan være vel så flott som de som liker «et sunt fysisk ytre». Så lenge han er god mot deg kan du falle i vei!

Greia med bad boys?

Greia med bad boys er en misforstått greie. Og hva er en «bad boy»? Det er jo ikke sånn at vi damer liker slemme menn som er utro annenhver helg. Det er det ingen som vil ha.

Det som egentlig utgjør en såkalt bad boy er ikke hvorvidt han har rulleblad eller ikke, men heller om han er stolt, mektig, tilbakeholden og kanskje litt dyster. Slike menn kan oppfattes som selvsikre og kapable og dermed som bedre forsørgere, og beskyttere av sin kvinne og barn. Dette var en svært viktig egenskap før i tiden. For mange kan dette gjenspeiles i makt, status og penger i dag.

Vi faller av ulike grunner, for ulike menn. For kvinner er dette svært individuelt.

PS, det er også individuelt for menn. Men vi ser at menn ofte tiltrekkes av kvinner med timeglassfigur som er et tegn på fruktbarhet, og ansiktssymmetri som er et tegn på gode gener. Menn er kanskje mer primitive i de ubevisste valgene sine, og det er ikke noe i veien med det. Kanskje en fordel noen ganger :)

Frigjør deg fra andre!

All the suffering, stress, and addiction comes from not realizing you already are what you are looking for
– Jon Kabat-Zinn

 

Føler du deg kompetent og selvsikker på egen hånd? Eller føler du deg avhengig av andre mennesker for å føle at ting gir mening?

Jeg skal snakke om en type avhengighet av andre mennesker som går på sterk bekostning av selvstendighet.

Vi snakker i psyoklogien om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov, og her som motsatsen til avhengighet. Å være avhengige av andre, kan være skadelig for din psyke, og ikke minst din indre ro.

Utvikling i barndommen

Vi har et behov for autonomi som barn, eller utviklingen av autonomi. Automoni er å leve på egen hånd, å frigjøre seg fra foreldre og partnere. Det handler om å ha sitt eget liv, med egne mål og retninger som ikke baserer seg på støtte fra andre. Det er ikke alle som utvikler denne evnen, og det kan ha følger senere i livet. Autonomi er viktig for selvfølelsen, selvtilliten og indre ro.

Vi utvikler oss på ulike måter fra forskjellige utgangspunkt. Men barndommen har en finger med i spillet her. For å utvikle komplett autonomi, følelsen av at man er kompetent og trygg nok til å møte verden – er en trygg oppvekst et ess. En situasjon hvor barn verken blir sydd puter under armene på, eller hvor de lever for utrygt og ustabilt. I begge disse situasjonene kan barnets muligheter til å utforske verden og seg selv forringes, som igjen kan føre til at barnet føler seg avhengig av omsorgsgiver på en usunn måte, som blir tatt med inn i det voksne liv og nye relasjoner.

Avhengighetens dilemma

En avhengig person har ofte en dårlig utviklet følelse av selv – og identiteten deres kan smelte sammen med foreldrenes eller partnerens identitet. Det føles som om en ikke har sin egen identitet, eller at den ikke eksisterer uten partneren.

Om man føler seg avhengige av andres støtte og hjelp, og går med en følelse at man ikke kan leve uten andre, snakker vi om en selvstendighetsbrist.

Å ha denne følelsen i et parforhold, noe mange mennesker har – kan føre til mye sinne og frustrasjon. På den ene siden er du avhengig og føler deg hjelpeløs, på den andre siden føles denne posisjonen svært irriterende og vond. Noe som ofte fører til sinne ovenfor seg selv og partneren, den man har gjort seg avhengig av. For DU har gjort DEG avhengig. Det er ikke den andre parten sin skyld. Man finner seg selv stadig i dilemmaer; «Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg» – «Jeg er sint, men jeg vet ikke hvorfor». En kan også unngå å bli sint (holde det inne), i frykt for å bli forlatt – noe som er den avhengiges største frykt.

KJENNETEGN

• En følelse av at livet er overveldende
• En følelse av utilstrekkelighet
• Du har separasjonsangst, og tenker også på hvor redd du er for å bli forlatt
• Du tviler på egen dømmekraft, og syns det er vanskelig å ta beslutninger
• Du ønsker intens kontakt med din signifikante andre (kan også være foreldre eller andre nære relasjoner)
• Alle separasjoner gjør virkelig vondt, korte ferier fra hverandre for eksempel kan føles forferdelig
• Meningen i livet er knyttet opp mot denne personen, du føler deg engstelig om vedkommende ikke er til stede

Når man har en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg, er hjelpeløsheten nær- mer om det i et tidligere innlegg.

Vis følelsene dine

Gjennom denne følelsen av å være avhengig kan man tillate seg selv å bli behandlet dårlig – kuet, mishandlet, og at man godtar en rolle som underordnet. For ikke å risikere og bli forlatt. Dette igjen gir en grobunn for sinne! Det er vondt å føle seg underlegen, og man blir sint på seg selv. Dette blir vendt innover, og fremfor å rope ut og hevde seg – tar denne personen fort en mindre rolle hvor en er taus. Sinnet holdes inne.

Få det ut! Sinne er en viktig drivkraft i livet og kilde til vitalitet. Det vitner om vilje til forandring og bevegelse. Du må ikke undergrave din egen frustrasjon – da kan livsstilen fort bli depressiv.

Motavhengighet

Dette er interessant. En avhengig person kan noen ganger gå inn i den motsatte rollen på utsiden – motavhengig. Vedkommende oppfører seg selvstendig, roper ut sin mening, må stadig markere sin selvstendighet.

Dette er et motangrep på den egentlige følelsen av utilstrekkelighet og inkompetanse. Dette er slitsomt, og disse menneskene er ofte redde for at andre skal oppdage hvor sårbare og usikre de egentlig er. De er redde på innsiden, sterke på utsiden.

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Kom deg ut!

Mange tenger hjelp av profesjonelle for å løse dette, da det ofte sitter dypt og føles umulig å endre. Men du kan gjøre mye selv.

Start med å godta hvorfor du er som du er – husk at det er barnet i deg som er «inkompetent» og «avhengig». Det er ikke deg i dag. Men kanskje deg for 20 år siden.

Finn de tingene i hverdagen du ungår fordi du er redd – oppgaver, avgjørelser, ansvar. List de opp!

Finn utfordringene, endringene, fobiene du har unngått fordi du er redd for hvordan du skal takle de. Skriv de ned

Tving deg selv til å gå løs på utfordringer og situasjoner uten å be om hjelp. Begynn med de lette tingene først og se hvor bra det går.

Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd – ta full ære! Og fortsett til du mestrer oppgaven, ikke gi opp.

Finn avhengighetsmønstre i tidligere forhold – skriv ned hvordan du skal unngå å havne i samme mønster, lag deg noen regler.

Om du er motavhengig, må du akseptere det og be om hjelp. Innse hvorfor du oppfører deg som du gjør, og innrøm det. Folk kommer til å elske det, og ikke minst kjenne seg igjen.

Øv på å uttrykke DINE behov, følelser, ønsker og tanker – si meningen din

 

William Jennings Bryan sa; The way to develop self-confidence is to do the thing you fear and get a record of successful experiences behind you.

Det er bare å sette igang! Du både klarer mer, og er mer verdt enn følelsen av å være avhengig av andre lar deg tro. Husk at denne posisjonen du setter deg i lurer deg, det stemmer ikke, verden er ikke sånn som du tror.

Du kan klare alt! Det er jeg helt sikker på, du må bare øve litt :)

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv? – Hvorfor smiler du ikke? – Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!

Tiltrekning ved første blikk

For me, physical beauty is never the reason for attraction to anyone
– Katrina Kaif

Hvorfor er det sånn at når vi er i et rom med 10 eller flere mennesker, så trekkes vi til èn?

Hva gjør at vi velger en fremfor en annen? Og hva er det som gjør at du har lyst til å ta av vedkommende buksene med en gang du har møtt de?

Biologien vår kan dra oss sammen.

Hva med kjærlighet? Vi dør for kjærlighet, tar liv for kjærlighet, lider av det, unngår det, søker det og lever for det. Det finnes ikke et samfunn i verden som ikke har romantisk kjærlighet. Har kjærlighet noe med tiltrekning å gjøre?

Det som er sikkert er at vi har mye mindre kontroll enn vi tror.

Sanselig tiltrekning

Mye av den skjulte ”loven om tiltrekning” ligger i sansene våre. Vi har alle opplevd å bli tiltrukket av noen uten å helt kunne sette ord på hva det er ved vedkommende. Eller vi har falt for noen som ikke engang har de egenskapene vi ønsker. «Han/hun har bare ett eller annet ved seg» har jeg både hørt og sagt selv. Og det er ikke tull. Det «noe ved seg» vi da snakker om kan ofte forklares gjennom biologien.

LUKT
Luktene våre utløser reaksjoner vi ikke er klar over. Nesen vår kan skille mellom 10.000 forskjellige lukter. Har du opplevd at du syntes noen bare lukter godt, selv når de ikke har dusjet og egentlig er litt svette?

Vi har noe som heter MHC – (fra engelsk «Major histocompatibility complex», kalles HLA hos mennesker) vevstypeantigen. Det er et sett molekyler som definerer vevstypen din. De spiller en viktig rolle i immunsystemet vårt, og bestemmer blant annet blodtype og om en organtransplantasjon mellom to individer er mulig eller ikke. Molekylene gjør at vi ikke faller for personer hvis genetiske oppbygging likner for mye på vår egen, noe som er avgjørende for å få et friskt barn. Vi blir altså instinktivt tiltrukket av noen med ulikt immunforsvar enn vårt eget. Evolusjonært sett er dette smart for å sikre den beste kombinasjonen, sterkeste helsen og overlevelsesevne for avkommet.

Denne informasjonen får vi gjennom lukten av en annen person.

Feromoner (kjemikalier/»dufter») skilles ut fra mannens hud – kvinner tiltrekkes de duftene som biologisk passer de best. Vi merker ikke at vi lukter de.

For eksempel androstadienon, et kjemikal i menns svette, påvirker kvinners tiltrekning, opphisselse og humør – og har en direkte effekt på kvinners nivå av kortisol og øker pulsen og pusten. Det fører til også til økt sexlyst. Det vil si den riktige svetten fører til økt sexlyst. Kult ikke sant?

SYN
Sansene våre mottar visuelle hint uten at vi er klar over det. En ting er at vi syns noen er attraktive – men bakgrunnen for at vi syns det er gjerne mer kompleks enn store pupper og brede skuldre. Vi betrakter ubevisst – blant annet ansiktssymmetri. Vi finner mennesker med symmetrisk ansikt mest attraktive. Østrogen og testosteron spiller en viktig rolle i ansiktsutviklingen når vi vokser opp, og signaliserer genetiske fordeler og ulemper.

Forholdet mellom midjen og hoftene er viktig for både menn og kvinner. Det gir informasjon om reproduktiv levedyktighet. Så når menn kommenterer rumpa til en kvinne, er det ofte hoftene – og forholdet mellom midjen og rumpepartiet som tiltrekker.

Angelina Joile er prakteksemplar på et symmetrisk ansikt

HØRSEL
Kvinner finner menn med dyp stemme mest tiltrekkende, og menn finner kvinner med med lys stemme mest tiltrekkende. Ikke nok med det, tonehøyden på kvinners stemme forandres gjennom den månedelige syklusen; stemmen heves og blir litt lysere for å gjøre henne mer attraktiv for menn når hun har eggeløsning.

Vi blir rett og slett tiltrukket av de som har stor sjanse for å videreføre genene våre på en god måte.

Underbevisst tiltrekning

Underbevisstheten står for hele 90% av valgene vi tar. Også når det gjelder valg av partner.

MINNER
Vi kan bli tiltrukket av mennesker som vi assosierer med positive minner fra fortiden. Noe som vekker noe vi har savnet, eller noe vakkert vi husker. Det betyr ingenting, og om din utkårede assosieres med noe positivt er jo det bare bra.

Mennesker velger også noen ganger de som likner andre signifikante i livet – som foreldre og omsorgsgivere. Dette gjør vi uten at vi er klar over det, og kan ha både positive og negative konsekvenser, alt ettersom hvor sunt det du søker er. Dette er veldig fint å være bevisst på.

Jeg har skrevet mer om hvordan vi velger partnere basert på fortiden i dette innlegget: Derfor sårer vi hverandre.

HORMONER UNDERVEIS
Om tiltrekningen er gjensidig, noe den vanligvis er – dersom du har latt deg bli dratt avsted med hormonene dine, begynner man kanskje å møte denne biologiske matchen. Jeg vil anta man begynner å ta på hverandre tidlig, da det nesten er uimotståelig. Når man berører hverandre, og er intime utskilles hormonet Oxytocin. Det kalles også «kjærlighetshormonet», «kosehormonet», «tilknytningshormonet»… Det er det en grunn til! Hormonet utskilles ved nærhet og under fødsel. Jo mer intimt, desto større utskillelse – klemmer, kyssing, sex, ved orgasme.

Effekten er massiv – les mer om berøring og oxytocin her: Får du for lite berøring?

Det har en beroligende, deilig og angstdempende effekt. Vi får lyst til å pleie og ta vare på hverandre.. Det øker lysten til å være sammen ytterligere.

VISSTE DU AT.. sæd gjør deg lykkeligere?
Hormoner i sæd kan ha positiv påvirkning på humøret. En studie ble gjort, hvor de studerte par som hadde sex med og uten kondom. Sæd inneholder testosteron, østrogen, FSH, LH, prolactin, fruktose og prostangliner, disse stoffene fantes i større konsentrasjoner i kvinnens blod etter samleie, som betyr at kroppen har tatt dem opp. Forskerne fant mindre depresjoner og mer lykkefølelse hos kvinner som hadde ubeskyttet sex.

Kjærlighet?

Kjærlighet eller forelskelse har ingenting med tiltrekning å gjøre.

Du kan være fysisk/biologisk tiltrukket av en person, og kjenne at du bare vil ha han/henne – uten å være forelsket. Våre instinker i denne forstand er innrettet på finne den riktige personen å ha sex med.

Men så skjer det ofte noe når man tilbringer tid med noen man er seksuelt intime med. Hormonet oxytocin slår inn, vi får lyst til å kose mer. Og hvis vi liker personen bak hormonene i tillegg, kan vi begynne å føle en form for eierskap. Eieskapsfølelsen er mest vanlig blant menn – plutselig merker man at man er litt sjalu for eksempel, og vil helst han denne personen for seg selv. Instinktmessig hadde det vært rart om mannen ikke reagerte sånn, så om du som leser dette er en av de er det helt naturlig.

Det som er flott er at sex mellom to mennesker som har lyst på hverandre fra før av blir enda bedre om man blander inn litt forelskelse. Skal ikke undervurdere lidenskap, og da må det følelser til. Til og med kaffen smaker bedre om man er forelsket.

Helen Fischer har forsket på kjærlighet og tiltrekning i over 20 år – og forteller i videoen under om hva det er i hjernen som er årsaken til at vi føler begjær og tiltrekning. Hun forklarer at kjærlighet ikke er en følelse, og også hvor stor forskjell det er på menn og kvinner. Veldig spennende.

Man kan syntes noen er vakre, kjekke og kanskje ha et bilde av drømmemannen/kvinnen i hodet – men så ender man sjelden opp med den typen man har sett for seg. Om den du er tiltrukket av har et vakkert ytre er du heldig, se på det som en bonus. For det er i bunn og grunn ikke det som gjør at vi trekkes til vedkommende. Hvertfall ikke etter man har håndhilst og luktet litt på de.

Få overtaket i sosiale situasjoner!

«The most important single ingredient in the formula of success is knowing how to get along with people»
– Theodore Roosevelt

 Syns du det kan være ubehagelig å møte mennesker for første gang?

Eller at noen mennesker tar hele showet, mens du blir sittende på sidelinjen?

Hva med å kunne snu en situasjon til å fungere best for deg?

Mange mennesker føler seg utrygge og rare i nye sosiale situasjoner. Under jobbintervju, når en skal skape seg et nettverk, på date. Gjennom å forstå kroppsspråk og enkle manipulasjonsteknikker (som skal brukes med de beste intensjoner) kan du vinne i mange sosiale situasjoner.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Jeg skal dele noen psykologiske triks du kan bruke for å føle deg mer komfortabel, eller få overtaket i sosiale situasjoner. Dette fungerer, og gjør deg tryggere på deg selv underveis!

1. Forbered deg på at det er komfortabelt i enhver interaksjon

Hjernen er ikke alltid vår venn. Den forsøker å beskytte oss i sosiale situasjoner, og er årsaken til at vi ofte syns det er ukomfortabelt å møte nye mennesker og være sosial. Men du kan lure hjernen! Ved å forberede deg på, og si til deg selv at det blir komfortabelt tror også hjernen det.
Lat som om du allerede kjenner personen du skal møte, og du vil opptre roligere og tryggere.

2. Følg med på folks føtter!

Når du er på vei inn i en gruppe mennesker som er i en samtale – ikke avbryt! Det er det mest irriterende som finnes. Føl litt på om du er velkommen inn i gruppen ved å se på kroppsspråket deres. Dersom de snur seg mot deg med bare overkroppen og ikke bena betyr det at de ikke vil at du skal avbryte. Om de snur føttene også, betyr det at du er velkommen.

Timing er ekstremt viktig, og om du følger med kan dette være super fordelsaktig for deg.

3. Når du krangler med noen – still deg ved siden av de fremfor foran de

Vi har alle vært i situasjoner hvor diskusjoner tar overhånd og fører til krangling – dette vil du alltid unngå. Spesielt om det er med venner eller familie. Uansett hvor godt argumentet ditt er, vil du uansett gjøre den andre personen mer irritert – folk liker ikke å ta feil. Mennesker som aldri gir seg bare for å vinne taper. Så la det ligge, og fokuser på å unngå dette.

En måte er å stille seg ved siden av personen du krangler med – da virker du umiddelbart mindre truende og vedkommende vil roe seg ned.

4. Hvis du ønsker at den du snakker med skal føle seg bra, gi vedkommende bekreftelser

Mennesker elsker bekreftelser, og mye av det vi sier og gjør er nettopp for å få dette. For å få mennesker til å like deg, gir du dem det de vil ha.
Når du snakker med noen, og de snakker om noe som er viktig for de – gi de bekreftelse på at du forstår ved å gjenta det de sier med egne ord. Dette vil få vedkommende til å føle at han eller hun er interessant, og de vil føle at de får oppmerksomhet og bekreftelse, og du er en god lytter.

For all del, ikke avbryt noen for å snakke om noe du syns er mer spennende. Da kan du glemme den bondingen.

5. Om du vil ha en positiv respons fra noen, nikk når du snakker

Dette er bittelitt manipulativt, men bruk det med kjærlighet! Om du skal selge inn noe, eller dele en mening hvor du ønsker enighet – nikk når du snakker.
Å få positiv respons er det vi ønsker fra de fleste, dette er en måte å oppnå det på. Den du snakker til vil mest sannsynlig nikke tilbake når du snakker.

6. Hvis du stiller noen et spørsmål, og de ikke svarer ordentlig på det – bare vent, så vil de fortsette å svare

Dersom den du spør svarer uten å gi fullstendig svar på spørsmålet, bare vent. Se de inn i øynene og vær tålmodig- dette vil presse de litt og kommunisere at du er interessert i å høre hva de har å si.

7. Folk reagerer på følelsen, ikke subjektet

Dette er fruktbart om du for eksempel skal holde et foredrag, eller snakke foran flere mennesker, eller få en person interessert i det du har å si.

Uansett hva du skal snakke om – prøv alltid å fremprovosere følelser. De følelsene du ønsker å få frem er:

– Interesse / glede
– Latter / humor
– Mystikk / Unngå å snakke for mye, legg igjen noe som gjør at personen ønsker å høre mer

Det er noen teknikker du kan bruke for å gjøre en kjedelig samtale mer spennende;

Ta en pause: Når vi ønsker noens oppmerksomhet har vi en tendens til å snakke fort. Da kommuniserer vi egentlig nervøsitet. Forsøk å ta noen små pauser når du snakker. Dette kan gjøre at ordene dine får mer dybde hos den som lytter.
Toneleie: Ingen syns monotont er interessant. Om du har en monoton stemme – tenk på dette, la det svinge litt når du prater. Med dypere toner når du vil ha frem et poeng, og lettere toner når du vil etterlate interesse eller ønsker respons.
Mal bilder for de du snakker med: Når du forteller en historie, ta med den du snakker med inn i en verden! Beskriv lukter og farger og følelser.Da gjør du det lettere for de å se for seg at de er der du er. Mye morsommere!

8. Selvsikkerhet er mye viktigere enn kunnskap

To kandidater søkte samme jobb, og var på intervju. Den ene hadde en doktorgrad og to mastergrader, den andre hadde bare en bachelor. Den første var sjenert, innesluttet og snakket ikke stort. Den andre var rak i ryggen, så intervjuer rett inn i øynene og viste masse interesse for jobben.

Jeg trenger ikke si hvem som fikk jobben.

Dette er ikke lett for mange, en kan skylde på at en er introvert. Men det er altså mulig å oppføre seg som en ekstrovert om man bare vil.

9. FAKE IT UNTIL YOU MAKE IT

Dette er kanskje den viktigste i mine øyne.

Ingen har blitt eksperter på noe over natten. Du kan kommandere hjernen til å tro det du vil den skal tro. I enhver læringsprosess er dette svært viktig.
I enkle ord, du er det du tror du er.

– Du er selvsikker hvis du tror du er selvsikker
– Du er attraktiv hvis du tror du er attraktiv
– Du er utadvent hvis du tror du er utadvent

Hvis du vil vite mer om dette, søk opp to ord: Nevroplastisitet og Brain rewiring

10. Poser i en maktposisjon

Dette er inne på det samme som punktet over, men mer praktisk.

Still deg foran speilet – sett armene på hoftene, rett deg opp i ryggen, skuldrene bakover og hoftene frem. Løft hodet og smil så stort du kan! Selvom du vet at du faker, vet ikke hjernen det – den vil utløse endorfiner som matcher kroppsholdningen din. Det kan føles litt tullete, men det fungerer.

11. Vil du vite hvem som har en tett relasjon, eller hvem som er lederen i en gruppe?

Følg med på hvem som ser på hverandre når alle i gruppen ler av en spøk. Mennesker ser instinktivt på, og uttrykker enighet med den personen de føler seg mest knyttet til.

12. Hvis noen er ufine mot deg – ignorer vedkommende, eller få de til å føle seg dumme. Styr sinnet ditt

Nedlatende og negative mennesker finnes, og jo mer du hater de – jo sterker blir de. Aldri mist besinnelsen. Gi de et smil tilbake og du vinner.

13. Vær rett i ryggen, ha varme hender og hold øyekontakt

1. Ha god holdning, og gå som den fødte leder! Dette subkommuniserer selvtillit og du vil umiddelbart få andres respekt.
2. Ikke ha hendene i lommene.
3. Hold hendene dine varme – når du hilser på noen med varme hender fremstår du som en person som er lett å komme overens med.
4. IKKE mist øyekontakt – et tips når du møter noen er å fokusere på øyefargen deres mens du smiler. Å holde blikket et ekstra sekund viser at du er trygg og tilstede (PS, konstant stirring vil skremme folk, se bort med jevne mellomrom)

14. Benjamin Franklin effekten

En person som har gjort noen en tjeneste, har større sannsynlighet for å gjøre den samme personen enda en tjeneste hvis personen ikke får en tjeneste tilbake.

Altså, hvis du trenger noen hjelp, kan du først be de gjøre noe lite for deg, før du ber om den ordentlige tjenesten. Det første du spør om er så lite at de selvsagt sier ja, og grunnet kognitiv dissonans vil hjernen deres rasjonalisere at de må like deg ganske godt for å gjøre deg en tjeneste til å starte med. Dette er også kalt «foten-i-døra»-effekten.

15. Ikke vær redd for å ta på mennesker

Å ta noen på skulderen eller kneet til noen skaper et emosjonelt og fysisk bånd. Spesielt under øyeblikk med positive følelser- under latter, glede og spenning.

16. Om du vil få noen til å roe seg ned

Dersom du jobber i en bar, eller med kundeservice og en sint kunde kommer opp til deg… Ha et speil bak disken! Ved å se seg selv vil de fleste roe seg ned. Dette kan også funke hjemme – om samboeren din er sint på deg, før smidig krangelen ved et speil hvor han eller hun ser seg selv være sint.

17. Tygg tyggis når du er nervøs

Evolusjonært sett tror hjernen vår vi ikke er i en farlig situasjon om vi spiser. Når vi tygger sender vi signaler om at vi spiser til hjernen, og fight-or-flight responsen blir svakere. Les mer om fight-or-flight i et tidligere innlegg.

Disse småtingene kan gjøre deg mer suksessfull i sosiale situasjoner når du trenger det. Å komme overens med mennesker er viktig – for din egen del. Det er lov å være litt ukomfortabel og rar noen ganger. Jeg er mester på å snakke for mye for eksempel. Men det er greit å ha noen triks på lur!

Lykke til!

(Kilde: http://www.highexistence.com)

Singel?

«Keep love in your heart. A life without it is like a sunless garden when the flowers are dead.»
– Oscar Wilde

Vi eksponerer oss selv. Vi bruker mer penger på klær enn tidligere. Jentene kler seg plutselig halvnakne på byen, mens gutta har for mye parfyme. Vi bytter profilbilde i sosiale medier når vi syns det går trådt på oppmerksomhetssiden. Vi har en Tinder profil og alltid barberte legger (sånn i tilfelle det skulle bli noe på oss).

Vi er single.

Å være singel kan være gøy! Du kan gjøre hva du vil uten noen som kan mene noe om det, du trenger ikke ta hensyn til en potensiell partners følelser, du kan flørte og ha uforpliktende sex, og du kan spise det du vil ha til middag når du føler for det, og du kan være jævla sosial, og ikke minst ligge i stjerneformasjon i senga (min favoritt).

Det er mange fordeler, disse fordelene er alle knyttet til frihet.

GLEMTE FØLELSER

Men ønsker vi egentlig så mye frihet? Ordet frihet har mange positive konnotasjoner. Men så er det nå slik at mennesker er sosiale vesener som ofte fungerer best under en form for regime. Vi liker å ha friheten vår kontrollert av visse rammer. Vi er flokkdyr, instinktene våre hører til  noe kollektivt.

Individualisten i oss har det ofte best sammen med andre.

Når vi er single søker vi dermed etter noe som ikke stemmer overens med dette lykkelige, individualistiske singellivet. Vi søker trygghet, rammer, oppmerksomhet, bekreftelser. Ofte fra spesifikke personer – for underveis i singellivet møter vi på mennesker som blir ekstra interessante. Vi forelsker oss.

Jeg tror single menneskers følelser er glemt.

AVVISNING

Det er de som er i forhold som klager og får lov til det. De klager over at de må hjem tidligere fra festen, de klager over at partneren er så rotete, de klager over sjalusi og krangling. De klager over kjærlighetssorg – for du kan vel ikke ha kjærlighetssorg om du ikke har blitt dumpet? Og for å bli dumpet må man være i et forhold?

NEI.

Som singel søker du etter bekreftelser på at du fortsatt er en attraktiv partner. Du legger deg ut der, noen mer enn andre. Det er helt naturlig.
Kanskje du møter noen, og du viser hva du har å by på – men så vil ikke vedkommende ha deg.

Det å bli avvist som singel er vondt. Ofte gir man mye av seg selv, man får forhåpninger – også vil ikke vedkommende ta det imot. Dette kan knuse vel så mye som et brudd.

Flere jeg snakker med rapporterer om at «det blir litt dating, men ikke noe mer». Mange omtaler seg selv som ulykkelige single.

Som singel opplever mange ulykkelige forelskelser, i flertall. Og det kan være like vondt som å ha kjærlighetssorg.

 FOR MANGE MULIGHETER?

Så, hva kan det komme av at single ofte opplever kjærlighetssorg gang på gang? Uten å ha kommet så langt som i et forhold.. Vel, vi har mange muligheter. Vi har samfunnet vi lever i som sier at «det er mange fisk i havet – ikke slå deg til ro før du er sikker på at han eller hun er bra nok». Og vi har datingapper som Tinder. Vi har så mange valg! Kanskje noen er mer attraktive enn andre? Hvorfor ikke bare gå på 10 dater på en uke og arrangere en roseseremoni etterpå?

Har dating og leten etter kjærlighet blitt et spill? Et spill hvor den potensielle premien er den aller beste single der ute?

Har vi så mange valg at vi ikke vet hva vi vil ha?

 

IKKE MIST HÅPET

Mange single føler seg dumme fordi de sørger over kortvarige og mindre forpliktende forhold som tar slutt. Men det er helt naturlig!

Husk at det ofte er drømmen som er årsaken – vi har en drøm og knytter forventninger til mulighetene om et flott forhold. Når vi forelsker oss er det nettopp personen vi faller for som skal realisere den drømmen. Vi får en tilknytning til vedkommende, og når den personen ombestemmer seg eller ikke føler det samme som deg – så mister vi litt av oss selv. I tillegg handler sorgen om forventningene du hadde om det som skulle bli.

Sorg er en helt naturlig reaksjon. Mest er det også skuffelse og skam knyttet til egne forventninger.

Men ikke mist håpet!

Husk at det er masse utvikling når man entrer en annen persons univers. Du har åpnet deg for en annen, og den personen deler sin erfaring tilbake. Dette er svært intimt og nært. Du har lærer masse ved å gjøre dette – det er modig og fint.

Vi er avhengig av kjærlighet for å overleve. Ikke gi opp. Ikke legg stolthet i å beskytte deg selv. Du våger å elske, det er vakkert og en beskyttelsesmekanisme i seg selv.

Ikke utvikle en frykt for å falle for noen. Ikke beskytt deg selv mot noe så vakkert.

Jeg snakker av erfaring. Jeg gikk lenge uten å være kapabel til å åpne meg eller slippe noen inn. Det føltes ut som jeg manglet et lem. Jeg beskyttet meg selv så mye at når jeg endelig fant noe som vekket et snev av følelser i meg, trakk jeg meg unna eller gjorde noe aktivt for å ødelegge det. Jeg var livredd. Brukte et år på å slippe ned guarden. Og den er ikke helt nede enda. Så hold fast på det som gjør deg menneskelig; at du er kapabel til å se noe så vakkert i et annet menneske at du forelsker deg!

Å elske, å være imtim både fysisk og psykisk, er fantatsisk – selvom det kan gjøre veldig vondt. Det er alltid verdt det.

Å være singel er fint på mange måter, og friheten er i seg selv elskverdig! Det er helt ok. Men de fleste av oss er ganske kjærlighetssyke.

Selv Bob Dylan er kjærlighetssyk. Det betyr at det er helt OK