Hva betyr det å elske?

To love without knowing how to love wounds the person we love
– Thich Nhat Hanh

Noen ganger føler vi oss tomme. Det er et vakum, en stor mangel av noe. Vi vet ikke hva eller hvorfor, men følelsen av tomhet er sterk. Vi håper på å finne noe som gjør oss mindre tomme. En tørst etter å bli elsket, og å elske. Vi lider. Det er naturlig. Fordi vi føler oss tomme, leter vi etter noe å fylle tomrommet med. Et objekt. Noen ganger har vi ikke hatt tid til å forstå oss selv før vi finner det vi elsker – objektet. Men vi har funnet noe som fyller litt, noe å elske som elsker tilbake. Når vi finner ut at den vi elsker ikke kan oppfylle håpene og forventningene, går vi tilbake til å føle oss tomme. I alle finner vi denne kontinuerlige lysten og forventningen, vi vil finne noe men vet ikke hva. Et eller annet sted der inne venter vi på at det skal bli bedre. Det er derfor du sjekker meldingsboksen din flere ganger om dagen.

Vi har definert det før, gjennom psykologi, populærkultur, hjemme i stua, medisinsk og ikke minst filosofisk. Samtidig vet alle som har elsket, eller forsøkt å elske, at kjærlighet oppleves som et mysterie. Kanskje til og med som det største mysteriet i livet.

Den buddhistiske læremesteren og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh utforsker dette i boken How to Love, hans vakre samling av vise innsikter om det mest komplekse og deilige menneskelige potensiale. Evnen til å elske. Jeg har absolutt latt meg fascinere og kanskje til og med lære. Kanskje. En eller annen gang. Det viser seg at evnen til å elske ubetinget er enklere sagt enn gjort.

Som det sies så vakkert i artikkelen jeg leste i Brainpickings.org:
For å være i stand til å lære av Nhat Hanh, må du gjøre ditt ypperste for å ikke falle for den vestlige patologiske kynismen, nemlig vår feilaktige tendens til å beskytte oss selv ved å avvise alt som er ekte, seriøst og sant som noe enkelt og naivt.

Forståelse er kjærlighet

Nhat Hanh mener forståelse er det andre navnet på kjærlighet: To love another means to fully understand his or her suffering.
Ordet «suffering» i buddhismen refererer ikke til lidelse som vi ser det, men til enhver form for misnøye og smerte, om det er fysisk, psykologisk- eller spirituelt. Lidelse er en naturlig del av å leve. Han mener altså at å elske en annen betyr å fullstendig forstå vedkommendes lidelse. Forståelse er jo det alle trenger, det gir mening. Men er det enkelt? Klarer vi egentlig å forstå andre menneskers smerte?

Vanemessig har vi en tendens til å bli fanget av det vi fikserer oss på – vi henger oss opp i små ting som hindrer oss i å få en helhetlig forståelse. Hjertene våre er små. Og når vi fikserer kjærligheten ned til en person, et hjerte, en tanke, begrenser vi evnen til medfølelse og til å forstå. Vi ender opp med å ikke akseptere andre som de er, vi begynner å kreve at de skal forandre seg for å passe inn i dette bildet av kjærlighet som er blitt begrenset.

La hjertet vokse

Vi må la vårt eget hjerte gro, vokse. Første steg er i følge Nhat Hanh å forsøke å forstå vår egen lidelse. Han sier i boken:

When we feed and support our own happiness, we are nourishing our ability to love. That’s why to love means to learn the art of nourishing our happiness. Understanding someone’s suffering is the best gift you can give another person. Understanding is love’s other name. If you don’t understand, you can’t love.

Vår forståelse av kjærlighet og andre formes tidlig. Om våre foreldre ikke elsket og forstod hverandre, hvordan kan vi vite hvordan kjærlighet ser ut? Man må regne med å feile litt på veien. De fleste har kanskje ikke kommet dit at de har elsket en annen. Men det er ifølge Nhat Hanh aldri for sent.

Det er stor forskjell på forelskelse og kjærlighet. Vi blir ofte forelsket i andre, ikke fordi vi elsker og forstår de, men for å distansere oss fra vår egen lidelse. Først når vi lærer å elske og forstå oss selv, og evner å ha dyp medfølelse med den vi er, kan vi elske og forstå en annen person.

Fire elementer

Ekte, sannferdig kjærlighet har røtter i fire elementer (som jeg ramser opp på engelsk da det gir mest mening slik); loving kindness, compassion, joy og equanimity. Det siste ordet er et av mine favoritter; sinnsro, eller «inclusiveness». De to går hånd i hånd.

«Loving kindness» er å være kapabel til å tilby glede. Å være noen andres solskinn. Men du kan ikke tilby glede uten å ha det selv. Du må akseptere og elske deg selv først. Først når du har egne øyeblikk med glede og ro kan du gi det samme til en annen.

If you have enough understanding and love, then every moment – whether its spent making breakfast, driving the car, watering the garden or doing anything else in your day – can be a moment of joy.

I et ekte og dypt forhold, er din lidelse hennes lidelse. Din forståelse av hans lidelse hjelper han å lide mindre. Det er ingen separasjon eller diskriminering.  Om man oppnår dette følger de naturlige elementene av tillit og respekt. Kjærlighet uten tillit er ikke fullstendig kjærlighet. Men igjen, du må stole på og respektere deg selv først.

Nhat Hanh sier det så vakkert:

Trust that you have a good and compassionate nature. You are part of the universe; you are made of stars. When you look at your loved one, you see that he is also made of stars and carries eternity inside (…). True love cannot be without trust and respect for oneself and for the other person.

Å stole på er en utfordring for mange. Det er lett å lese denne teksten og tenke at man vil huske at man er en stjerne og han er en stjerne og man er sammen om alt. Men vi vet godt at så romantisk og enkelt er det ikke. Men det kan føles sånn.

Så, begynn med å lytte.

Vi har blitt immune mot å lytte – alle lytter. Psykologer, besteforeldre, venner. Vi har glemt hvor lite selvsagt det egentlig er. For å forstå, må vi lytte. Ikke bare høre.

Deretter, prøv å se på helheten når du elsker noen, det som er mellom. «JEG elsker deg». Fokuset er på den som elsker. «Jeg» er så sårbart. «Jeg» gjør handlingen «å elske».  Vi tror vi har et selv, og fokuserer alt for mye på dette. Vi har ikke et individuelt, separat selv. Vi er laget av så mye. Nhat Hanh forklarer det igjen mer fantastisk enn jeg noen gang kan:

A flower is made only of non-flower elements, such as chlorophyll, sunlight and water. If we were to remove all the non-flower elements from the flower, there would be no flower left. A flower cannot be by herself alone.  A flower can only inter-be with all of us. Humans are like this too.

Jeg er kun laget av ikke-meg elementer, som jorden, solen og arv. Jeg lå i sengen ved siden av en svært vakker person som minnet meg på dette. Han sa noe som «Hva er huden laget av?» Vi tenkte litt på det, og han konkluderte med; «Den er bare laget av hud».

Vi kan lære mye av synet til den buddhistiske læremesteren. Målet er enkelt og greit mindre lidelse. Han mener avslutningsvis (selvom dette er et utømmelig tema) at om vi kan se naturen av å leve sammen, interbeing, – som ett, dele glede og lidelse, og forstå at hans eller hennes lidelse er din og omvendt, så kan du se ting annerledes og forstå annerledes. Og at dette i seg selv avlaster lidelse.

Men da lurer jeg på, er mangel på lidelse kjærlighet? Eller er det det faktum at vi deler lidelsen?

Sjekk ut Brainpickings her.

21 ting du kan gjøre for å føle at du lever!

Hva får deg til å føle deg lidenskapelig og opprømt?

Vi har alle perioder hvor livet føles kjedelig, monotont, ensidig. Du føler kanskje at det går i ett og det samme.

Du har kanskje drømmer om ting du egentlig vil gjøre, men det passer ikke nå? Eller det lønner seg ikke? Du følger dine vaner, tar den samme banen hjem, snakker med de samme menneskene om de samme tingene, jobber i den samme jobben. Kanskje du har interesser du elsker, men som du ikke tar deg tid til fordi det ikke er en del av karrieren din, eller fordi du er for opptatt. Jeg sier ikke at det er noe i veien med det, så lenge du er glad og føler at du lever. Er du glad og føler at du lever?

Om du vil ha tilbake gnisten, eller lidenskapen, men ikke vet hvordan – kan du starte med disse små tingene:

Legg frykten til side og fortell hva du føler

1. Fortell noen hva du egentlig føler for dem, hva er det verste som kan skje?
2. Fortell sjefen din hva du har å tilby og hva du vil, fremfor å vente på forfremmelse.
3. Eller fortell sjefen at du ikke lenger har noe å tilby og begynn å følge drømmene dine, om du ikke gjør det alt.
4. Introduser deg selv til en person du har hatt lyst til å møte.

Prøv noe du alltid har hatt lyst til å prøve

5. Finn et kurs du har lyst til å være med på, og meld deg på nå!
6. Kjøp et instrument og lær deg å spille ved å se på instruksjonsvideoer på youtube.
7. Tenk på noe du hadde elsket å lage – finn ut hva du trenger for å lage det, og begynn i dag.
8. Lag en liste over ting du tror du hadde likt å gjøre, og velg en du aldri har prøvd nå til helgen!

Dra til et sted du alltid har hatt lyst til å dra

9. Planlegg en ferie til et sted du har dømt om å dra til, ned til siste detalj.
10. Gi deg selv en «leve-regning». Vi får alltid råd til regningene våre, nettopp fordi vi MÅ betale de. Se på det å leve på samme måte, og gjør det du kan for å klare å «betale» den.
11. Ta en helgetur til et sted i nærheten du aldri har vært.
12. Skriv ned dine tre favoritthobbyer, og sett et sted ved siden av de – dra til stedet og gjør hobbyen din der. (For eksempel, «male – på en hytte på fjellet»).
13. Hvis du har unngått en fin restaurant eller utested fordi det er for dyrt, lag et «fun-jar» for å spare til nettopp det. Og dra når glasset er fullt!
14. Planlegg et kreativt prosjekt hvor du en gang i uken (eller måneden) tar bilder, tegner eller skriver på et nytt sted du har hatt lyst til å dra til.

Gjør noe du trodde du ikke kunne gjøre

15. Skriv ned tre egenskaper du kunne tenke deg å ha, deretter tre valg eller aktiviteter som passer til egenskapen. Og gjør den tingen! (For eksempel, «eventyrlig – rafting»)
16. Få en venn til å hjelpe deg overkomme en frykt, som å si opp jobben eller hoppe i fallskjerm.
17. Lag en positiv bekreftelse som skal erstatte en tanke som holder deg igjen; «Jeg føler meg selvsikker rundt nye mennesker» – fremfor «jeg er for nervøs til å møte nye mennesker» (kom deg ut av komfortsonen!)
18. Tenk på noen du beundrer, og skriv ned tre ting de kan som du tror du ikke kan. Så sett deg et mål om å klare det!
19. Lag en 30-dagers utfordring! Skriv 5 sider hver dag, uten å tenke på hvorvidt det er bra eller ikke. Om 30 dager har du et 150-siders utkast til en novelle!
20. Spør om en venn eller kjæreste kan planlegge en «motsatt-kveld» til dere, hvor dere gjør det motsatte av hva dere pleier å gjøre.

Siste punkt på listen:
21. DEL I KOMMENTARFELTET UNDER NOE DU HAR LYST TIL Å GJØRE, MEN TROR DU IKKE FÅR TIL. Å si det høyt (skrive det i dette tilfellet) er en god start :)

Dette er en lang liste, og meningen er ikke at du skal gjøre alt. Men kanskje du vil plukke ut en ting du liker, så kan du ta en annen ting neste uke. Poenget er å gjøre noe som får deg til å føle deg lidenskapelig, spent og opprømt!

Vi har alle ulike interesser som drar oss mot det vi ønsker å gjøre, og ulikt ansvar som kan begrense om vi har mulighet til å gjøre det vi vil. Men vi har alle muligheten til å gjøre en bitteliten forandring, eller ta en bitteliten risk.

Jeg har kastet meg ut i situasjoner hvor jeg har vært livredd, men jeg har følt meg så levende og gira! Hva ville gitt deg den følelsen?

Jeg har bestemt meg for å lære å stå på skateboard, og lære meg å snakke fransk. Wish me luck.

Follow my blog with Bloglovin

13 ting du må slutte å gjøre mot andre

The greatest day in your life and mine is when we take total responsibility for our attitudes. That’s the day we truly grow up.
– John C. Maxwell

Det er en ting, en faktor, som kan ha enorm betydning for alle dine relasjoner – til deg selv, dine venner og fremmede. Og du har kontroll over denne faktoren. Nemlig din holdning.

Som Winston Churchill sa, Attitude is a little thing that makes a big difference. Under er 13 ting du kan endre ved holdningen din.

1. Slutt å klage – bruk heller tiden din på å gjøre noe med det. Det meste kan løses, men definitvt ikke ved å fortsette å dyrke det du klager over.

2. Slutt å mene det du ikke sier – folk kan ikke lese tankene dine! Kommuniser det du føler og ønsker

3. Slutt å få alt til å handle om deg – Jorden sirkulerer rundt solen, ikke deg. Minn deg selv på dette fra tid til annen, ydmyket er en dyd.

4. Slutt å skylde på andre – uansett hva som har skjedd, å skylde på noen er svært lite kontruktivt. Enten eier du dine problemer, ellers så eier problemene deg. Når du skylder på andre for hva du går gjennom, tar du ikke ansvar, men gir fra deg makten over situasjonen. Det er lov å gjøre feil, ta ansvar.

5. Slutt å tvile på andre (og deg selv) – om du ikke tror du kan oppnå noe i livet, har du antakeligvis rett. Men ikke la din egen tvil gå utover andre menneskers drømmer. Den som ikke tror noe er mulig, kan ikke stå i veien for den som faktisk får noe til å skje. (PS, om du tror på deg selv skal du se at du faktisk kommer til å oppnå en hel del).

6. Slutt å avbryte – tenk deg om før du avbryter andre mennesker. Og alltid skyte inn dine meninger mens noen andre prater er ikke bare irriterende, men også et dårlig karaktertrekk. Begynn å lytte før du prater.

7. Slutt å dømme – Alle mennesker har sin egen historie, og sin egen krig. Du aner ikke hva de går gjennom, akkurat som de ikke vet hva du går gjennom.

8. Slutt å snakke bak ryggen til folk – å baksnakke andre er en tap-tap situasjon. Det skader de du snakker om, og det skader ditt rykte. Alle kjenner vi den personen som snakker om andre så fort de har forlatt rommet. Ikke vær den personen.

9. Slutt å gi løfter du ikke kan holde – det er lett å love noe, fordi man innerst inne ønsker å gjøre det man lover. Men oftere enn ikke er det vanskelig å holde disse løftene. Slutt å love for mye, det går utover deg selv om du ikke kan levere. Bruk heller energi på å levere uten å love.

10. Slutt å sammenligne mennesker med hverandre – ingen er like. Ingen! Det er ganske kult. Alle har sine styrker, alle har sine svakheter. Det er det eneste vi har til felles. Så ikke sammenligne deg selv eller andre, men godta at alle er forskjellige.

11. Slutt å prøve å være alt for alle – tro meg, det er umulig. Tenk heller på at om du får en person til å smile, så kan det forandre verden. Kanskje ikke hele verden, men deres verden. Minimer fokuset ditt.

Å ha muligheten til å være noens inspirasjon, bare for en dag, er helt fantastisk. Ha som mål å få en person til å smile hver dag.

12. Slutt å overdrive effekten av negative ting – jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det gjør det ikke mindre viktig. Folk gjør feil, noen ganger driter man seg skikkelig ut. Men det er ingen grunn til å stresse opp deg selv eller andre på grunn av disse tingene. Spør deg selv; «Om ett år, vil dette ha noe å si?» – om svaret er nei, så er det ikke verdt å bekymre seg over. Når jeg blir superstressa over dusteting, spør jeg ofte meg selv «Hva er det verste som kan skje nå?», ofte er ikke utfallet så ille som det føles.

13. Slutt å ta mine og andres tips for god fisk – stopp opp en gang iblant og tenk deg om. Hva er viktig for DEG?

Og husk, forholdet til deg selv er det viktigste forholdet du noen gang kommer til å ha. Så ta det seriøst, se deg selv utenfra, utvikle forholdet ditt, gi det næring og aldri glem hvor viktig du er :)

En avtale med døden

While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die
– Leonardo da Vinci

 

Er du redd for å dø? Kanskje så redd at du ikke har noe imot å dø tidlig, ta igjen døden før den kan ta deg? Få det unnagjort?

Vi er i et kjærlighetsforhold med livet. Og vi er redde for å bli avvist. Noen ganger kan man bruke en kjent strategi mange bruker for å unngå å bli såret.. Gå først.

Dødsangst er helt normalt, men ikke la den ta deg steder som gjør at det blir vondere å separeres fra livet enn nødvendig.

Mange pasienter med symptomer på angst har problemer med å akseptere livets alminnelige usikkerhet.

Lære å dø?

Sigmund Freud sa (depressivt nok); The goal of all life is death.

Døden er en bitter realitet som vi må forholde oss til. Å ha et uavklart forhold til det faktum at vi, eller andre skal dø, kan gi næring til katastrofetenkning, dødsangst og unngåelsesatferd.

Jeg kjenner mennesker som lever etter enhver helseregel, de lever sunt og i balanse. Litt alhohol i helgen, ikke-røykere, rutinert trening, nok søvn – de tar vare på seg selv på en måte som tilsier at de kommer til å leve lenge hvis vi ser bort fra ikke-livsstilsrelaterte sykdommer. De lever forsiktig og sunt, og tar få sjanser.

Jeg kjenner mennesker som ikke tar vare på seg selv i det hele tatt. De driver med ekstremsport for å føle at det skjer noe i livet, sover et par timer om natten, lurer hjernen sin med kokain og mdma i helgene, jobber mot seg selv, og sjonglerer med livet. Noen sier de leker med det.

Man kan anta at de i den siste gruppen ikke er så redd for å dø – i motsetning til den første gruppen. Men det er ikke sant. Denne siste gruppen mennesker leker, ja – men syns ikke nødvendigvis det er noe morsomt.

Etter å ha snakket med disse menneskene, er det tydelig at de som ikke tar egen helse så seriøst – er de som er mest redde. Redde for å bli syke, redde for konsekvensene av valgene sine. Redde for å dø. Om du går og frykter døden har du alt tapt. For den kommer, om du vil eller ikke.

Skal vi danse?

Danser vi med døden? Per Fugelli gjør det. Han mener vi må bruke døden som kilde til liv. Memento mori – husk at du skal dø. Jeg tror det kan være viktig å minne seg selv på det – og at det i mange tilfeller kan føre til at vi finner glede i ting vi ellers ikke hadde merket. Men det er en fin grense fra når dødens faktum er en påminnelse om at vi lever – til når den blir truende og årsak til angst. Og da leder det ofte til unngående atferd.

Noen danser, andre unngår. De som stadig må medisinere seg selv med det ene og det andre, om det er lite søvn, høye fjellvegger, mye kokain eller usunne relasjoner, forsøker på den ene siden å leke med døden samtidig som det egentlig er unngåelse de driver med.

Jeg tror angsten har tatt noen av disse menneskene, angsten for livet – forholdet de er redd skal ta slutt. Da hjelper det å sette forholdet på pause litt. Det er lett å pause.. Finnes mange typer medisin som fungerer som en (svært) midlertidig pauseknapp.

Den andre gjengen av disse menneskene er adrenalin-junkies, spenningssøkende – de trenger mer stimuli for å føle glede. De trenger vanligvis ikke narkotika, men får sin rus gjennom jævlig høy fart på motorsykkelen. Det er en fin grense mellom disse to gruppene.

Medisin

Jeg kalte det noe annet i et eldre innlegg; Medisin mot livet, som jeg kalte «Hva er din medisin?». Har nå skjønt at det er medisin mot døden vi søker.

Dette forholdet har med-og motgang som alle andre forhold. Når livet går mot oss, eller står stille, er det noen som danser. Noen få har skjønt greia med å danse i regnet. De andre tar medisinen sin, og håper den fungerer.

De fleste avgjørelser i livet må vi ta under tvil. Uansett hva vi velger kan vi aldri være helt sikre på at vi gjør et valg som fører til lykke. Dette angår valg av samboer, bosted, jobb. Livets usikkerheter er mange, og for noen føles de vanskeligere enn for andre. Når livets usikkerheter oppfattes som problematiske på de fleste områder, kan det føre til angst.

Å virkelig akseptere livets usikkerhet er en god beskyttelse i mange situasjoner, mens det motsatte gjør en svært sårbar for livet.

Avtale

Inngå en avtale med døden da vel?

En fin avtale er jo at døden skal ta deg når det passer. Og at om du er god mot andre og deg selv, så blir kanskje ikke døden så ille. Jeg tror du er klar når tiden er inne. Men at det er opp til deg underveis. Jo mer fornøyd du er med livet, og forholdet deres, desto lettere blir det å si adjø. Om du separer deg uten å ha noe usagt, uten løgner og vonde minner og anger – blir separasjonen langt enklere å slå seg til ro med.

Visse ting går igjen hos mennesker på dødsleiet. De angrer på de samme tingene, og forteller at de skulle ønske de var klar over det tidligere. Her er de tingene vi angrer på når døden kommer:

• Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet
  • Når folk ser tilbake på livet, er det lett å se de drømmene man aldri fulgte. Gjør noe med dette i dag, når du kan!
• Jeg skulle ønske jeg jobbet mindre, og brukte mer tid på familien
  • Alle de mannlige pasientene sa dette, noen kvinnelige – at de skulle brukt med tid på partneren og barna. Valget bør ikke være så vanskelig når du vet dette.
• Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å uttrykke følelsene mine
  • Mange holder tanker og følelser inne, enten fordi de er redde eller konfliktsky. Om du føler noe – del det! Hva er det verste som kan skje?
• Jeg skulle ønske jeg holdt kontakten med vennene mine
  • De fleste mistet kontakten med gamle venner med alderen, hold på de gode så godt du kan. Å pleie vennskap er uvurderlig.
• Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere
  • Mange innser ikke før slutten at lykke er et valg. De fleste innså på slutten at de hadde gått gjennom livet og lengtet etter latter og moro, og at alle bekymringene var helt unødvendig.

Når man ser på disse punktene er det kanskje fint å minne seg selv på at en skal dø. Da tipper jeg det blir lettere å si det man mener, tørre å dele følelser, ta sjanser for å komme nærmere drømmen og se viktigheten av å tilbringe livet med de som betyr noe.

Ikke vær redd. Det hjelper ikke å frykte noe du ikke kan kontrollere – det gjør din tilstand i dag bare verre, og sjansen for at du tar dumme valg større. Blås i å være for sunn, ha det litt gøy! Gi faen i å ruse deg bakfull i flere dager, når disse dagene kunne blitt brukt med de gode menneskene i livet ditt. Finn en balanse.

Fremtiden er like usikker som dødens faktum er sikkert – gjør det beste ut av det her og nå.

Invester smart!

«If you want to be truly successful invest in yourself to get the knowledge you need to find your unique factor. When you find it and focus on it and persevere your success will blossom»
– Sydney Madwed

Finn ditt fokus. Finn din investering.

Vi er rare.

Vi investerer i så mye i løpet av en måned, iløpet av livet. Vi investerer i bolig, vi investerer i møbler, kunst, ting – og ikke minst utseende. Vi rynker ikke på nesen når vi investerer i håret vårt (for 3000 spenn!?), når vi kjøper den kremen som skal gjøre oss pene, eller de nye høstklærne som skal gjøre oss trendy.

Hvorfor gjør vi det, og hva investerer vi egentlig i?

LYKKE?

Alt dette for en ting – for lykke! Ikke sant? For hvilken annen årsak kan det være?

Jo, kall det hva du vil – vi investerer i trygghet i bolig, velvære i hudpleie, hobby i kunst eller ting – og selvfølelse i utseende, og ikke minst investerer vi i utseende selv, vel fordi, vi føler oss bra når vi er pene?

Når vi har investert i alle disse midlene som skal gjøre både det ene og det andre for oss – og føre til et eller annet mål, fungerer det?
Målet er jo at vi skal bli gladere, mindre stresset, tryggere, passe inn. Det endelige målet er at vi skal bli mer lykkelige.

Så vi fortsetter å investere i disse tingene. Med monologer inne i oss som ligner disse: «hadde jeg bare hatt større kjøkken», «hadde jeg bare hatt den nye Acne jakken», «hadde jeg bare hatt det bildet på veggen».. Så investerer vi i kjøkken, jakke og bilde. Og gjett om vi er fornøyd! I TRE DAGER.

SKJERP DEG!

Det funker ikke! Få ut fingern!

Jeg snakker til meg selv også – dømmer deg ikke. Eller, kanskje litt. I såfall dømmer jeg meg selv samtidig.

Misforstå meg rett. Det er ikke noe i veien med å ta vare på seg selv, å ville ha fine klær eller kunst på veggene. Disse tingene gjør oss midlertidig glade, og kan gjøre hverdagen langt mer hyggelig enn om vi ikke unnet oss noe. Jeg er ALL IN for å utnytte livets små gleder. Og mange av disse tingene gjør vi også for å fremstå som mer en attraktiv partner.

Men, DU KOMMER ALDRI TIL Å BLI LYKKELIG av dette. Og ikke blir du særlig attraktiv heller om du ikke har balanse inne i deg selv.

«As we all know, there is inner beauty and outer beauty. If we examine inner beauty, to me there is nothing more beautiful than inner peace, in a man or a woman»
– Alice Greczyn

OMPRIORITER

Fortsett gjerne med de fine tingene dine, men jeg råder deg til å omprioritere. For ingen andre enn deg selv.

Invester i innsiden, ikke bare utsiden.

Så mange er villig til å investere store kroner i alt dette som ikke gjør deg lykkelig i forsøk om nettopp å bli det. Kanskje det er noe som sier deg at det er på tide å investere litt smartere?

Jeg snakker med mange som sier de kunne trenge noen å snakke med, «men det er jo så dyrt..». Så går de og kjøper den nye iPhonen.

Invester i hodet ditt. Tenk smart.

Hodet ditt, ditt indre jeg, selvfølelsen, selvbildet, harmonien, utviklingen, roen – det er DETTE du skal investere i. Og tro meg, ting vil falle på plass av seg selv.

Jeg har alltid vært glad i fine ting, men jeg har også vært glad i meg selv. Samtidig som jeg elsker å kjøpe ting som gjør meg glad i to dager, har jeg brukt mye tid på hodet mitt. På innsiden. Og det gjør meg glad hele tiden. Det anbefales :)

Jeg har fått mange henvendelser fra mennesker som vil snakke med meg i det siste. Det begynner å fylle seg opp, og det er fantastisk. Jeg gleder meg til å møte alle. For dere som trenger en kick-start og er klare for å ta seg selv på alvor – så anbefaler jeg TENK SMART kurs.

Her kan du lese om kurset og hva det innebærer. TENK SMART er tema og metodikken. Det er en svært velutviklet metode som uten tvil har effekt og som har blitt gjennomført med stor suksess flere ganger. Det vil få deg opp og frem eller bare dit du vil. Fokus er på DEG. Hvem du er, og hvem du vil være. Få kunnskap om hvordan du skal nå målet ditt.

Send en mail til meg på: anncathrina@gmail.com for påmelding til både kurs og samtale med meg.

Husk at du er umulig å kopiere – det er en magi i deg som er bare din. Finn magien! :)

Hvorfor smiler du ikke?

«Let my soul smile through my heart and my heart smile through my eyes, that I may scatter rich smiles in sad hearts.»
– Paramahansa Yogananda

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Selvom jeg jobber med å kvitte meg med Flink pike syndromet og stolt begynne å gi mer faen (ref.forrige artikkel), er jeg ikke sint. Selvom jeg er dritt lei av å være et produkt av samfunnet jeg lever i, er jeg ganske glad.

Og jeg får ofte spørsmål om det:
«Hvorfor smiler du så fælt?», «Hvorfor er du så glad?», «Hvordan holder du ut denne situasjonen, jeg hadde begravd meg selv», «Hvordan kan du smile NÅ?».

Jeg syns det er rare spørsmål. Har jeg en grunn til å ikke smile?

HVORFOR?

Jeg syns av en eller annen grunn det er vanskelig å svare når jeg får disse spørsmålene. Jeg ender opp med å svare med et spørsmål, hvor jeg usikkert drar på ordene;
«Vel, fordi, jeg er glad..?».

Det skjedde senest i går. En brite spurte meg «Why are you smiling all the time?», jeg svarte helt likt som før, bare på engelsk (med aksent) «Well, because I´m happy?».

Folk skjønner det ikke. Noe som er litt trist. Så kom jeg på at jeg ikke skjønte det helt selv.

Jeg begynte å tenke. Nøyaktig hva er det egentlig som gjør at jeg oftere enn ikke smiler. Tro meg, det er mange ganger jeg blir irritert, og sier til meg selv, «Du ser ut som en gal dame, du har INGEN grunn til å smile nå!» – og da må jeg le.
Men hvorfor stiller folk spørsmål til det? Smiler de mindre, er de ikke «like glade»? I såfall, hvorfor?

DE 3 A´ENE I AWESOME

Det har vært mye motgang i livet mitt. Selvom livet mitt nå er godt. Jeg har opplevd mange vonde ting, som veldig mange andre. Jeg har mistet de som betydde mest for meg. Og jeg har ikke alltid tatt riktige valg som har ledet meg til enda flere vonde erfaringer. Men er det en grunn til å ikke smile?

Nei.

Jeg oppdaget Awesome-teorien til Neil Pasricha og fant ut at det er jo nettopp derfor jeg er glad. 

Attitude
Jeg har alltid visst at det har noe med holdning å gjøre – du velger hva slags holdning du skal ha. Jeg har alltid VALGT å være glad. Å være takknemlig. Å smile. Selv om jeg ikke har noe spesifikt å smile for – er ikke det synonymt med å ikke smile.

Vi har alle høydepunkter i livet, mellom disse høydepunktene møter vi motgang på et eller annet nivå. Når alt raser, og du har det vondt har du to valg. Du kan (1) grave deg ned og bli der, eller du kan (2) sørge og kjenne på det for deretter å ta babyskritt fremover. Velg nr.2 hver gang. Hver gang.

Awareness
Å være bevisst, eller våken, eller tilstede er en øvelse for mange. Selv har jeg alltid vært nysgjerrig. Jeg tok meg selv i å lure på hvorfor skruene på t-baneskinnene er blå her om dagen. Hadde lyst til å gå av banen for å kjenne på de. Jeg sier ikke at det er normalt, men det er en glede!

Finn barnet i deg selv og prøv å se alt for første gang igjen. En gang gjorde du det – du luktet kaffe for første gang, du kjente på en blomst for første gang.. Prøv å hent det tilbake i hverdagen. Hvordan føles det å kjenne regn på kroppen?

Authenticity
Jeg er meg selv (nesten) hele tiden. Det er også en av grunnen til at jeg smiler mye. Jeg vet jeg både gjør og tenker mye rart, og jeg forsøker å holde på det uansett situasjon. I forrige innlegg snakker jeg om å gi mer faen – det er en del av ektehet!

Å være ekte er å være deg, og komfortabel med den du er – og ingen er bedre på å være deg enn DEG. I videoen under er det et fantastisk og morsomt eksempel på en veldig «ekte» person.

Disse tre A´ene er for meg en perfekt beskrivelse på Awesomeness – et passende svar på hvorfor jeg smiler.

Litt trist, men viten og påminnelsen om at jeg skal dø gjør at det er veldig lett å etterleve de tre A´ene. Tenk litt på det :)

Neil Pasricha deler sin fantastiske innsikt i TedTalk-videoen under. Han setter ord på nøyaktig hvorfor jeg er så glad, og ikke minst hvorfor du bør være det!
Han motiverte meg til å skrive om det. Han er verdt å høre på og lære av:

PS, jeg er også sint og trist og irrasjonell. Men alle disse følelsene ender i latter hver gang.

Ha en fantastisk fredag!

Du er fin når du smiler <3

Derfor sårer vi hverandre

«Love hurts when it changes us»
             – Toba Beta

 

Igjen og igjen opplever vi at den som står oss nærmest sårer oss. De fleste som har vært i et kjærlighetsforhold opplever å bli såret av partneren gjentatte ganger underveis i forholdet.

Selvom et par elsker hverandre og vil være sammen, fortsetter de å såre hverandre gjennom ord, avvisning, ved å ta hverandre for gitt, eller ved å misbruke tillit..  Er ikke dette litt rart? Jeg kjenner fler som har stilt seg spørsmålet, «han gjør vel ikke dette mot meg hvis han elsker meg?» Jo, det gjør han, eller hun.

Vi sårer den vi elsker av mange årsaker:

1. Ubevisst gjenskaping av et følelsesmessig traume.
Her kommer bittelitt Freud. Jeg vender meg egentlig litt bort fra psykoanalysen og Freud, men noe har vist seg å stemme. Kanskje kjenner du deg igjen :)

I oppveksten har vi alle i ulik grad opplevd en form for følelsesmessig traume. Dette påvirker oss og måten vi reagerer på når vi blir eldre. Det er ofte sånn at vi føler oss mest som oss selv, eller mest trygge når vi føler det samme som vi følte da vi var barn. Dermed kan vi ubevisst gjøre ting for å få kjæresten til å trigge disse følelsene.

For eksempel kan en person som vokste opp i et kaotisk, dramatisk hjem være ukomfortabel med harmoni, glede og ro – og dermed ubevisst forsøke å trigge kaos eller drama i forholdet.

Dersom vi ikke får den kjærligheten vi trenger fra foreldre eller omsorgsgiver når vi er barn, kan dette fort gå utover hvem vi forelsker oss i når vi blir voksne. Den nest beste personen å få denne kjærligheten fra er en som har en veldig lik personlighet som den som først ikke gav oss nok kjærlighet eller såret oss – her ofte mor eller far. Den personen vi faller for har ofte både verktøyene og personligheten til å gjenskape barndomsarrene. Resultatet er da at vi blir såret igjen, men denne gangen kanskje verre da den ene personen vi håpet på skulle gi oss kjærligheten vi aldri fikk, også sårer oss. Alt dette fordi vi ikke er klar over våre ubevisste reaksjoner og mekanismer.

2. Vi mangler kunnskap om hvordan vi skal dele følelsene våre konstruktivt
Mange er kanskje klar over hvordan de sårer partneren sin, og ønsker å forandre dette – uten å vite hvordan. Spesielt menn vet ikke hvordan de skal kommunisere hva de føler på en konstruktiv måte. Kulturen vi lever i lærer oss lite om hvordan vi skal relatere oss til egne følelser, og hvordan vi skal snakke om de med andre på en sunn måte. Menn føler seg ofte mer komfortable med å uttrykke sinne og kontroll når de egentlig er redde, enn frykt og sårbarhet. Dette er et problem i mange forhold.

HVA KAN VI GJØRE?

Så hva kan vi gjøre for å slutte å såre den vi elsker? Man forplikter seg når man er i et forhold, og må jobbe med det.

• Vi må selv ta ansvar for å løse de følelsesmessige utfordringene vi har tatt med oss fra fortiden!
• Vi må lære hvordan vi kan gjøre det enkelt og trygt for partneren vår til å uttrykke hva han eller hun egentlig føler
• Vi må lære hvordan vi kan uttrykke følelser på en måte som bringer oss nærmere parnteren – som ikke ender opp med å såre eller skape avstand.
• Vi må kanskje jobbe sammen med partneren for å forstå og lære hvordan og hvorfor vi trigger hverandre negativt og destruktivt.
• Vi må respektere det faktum at vi får innblikk i de mest private og sårbare aspektene hos den personen vi er i et forhold med – og at dette ikke gir oss rett til å misbruke disse aspektene.

Det vil alltid være en utfordring å leve sammen med et annet menneske – vi er tross alt forskjellige, og vi har ulike måter å vise og motta kjærlighet på. Minn deg selv på hver dag hvorfor du ble sammen med kjæresten din. Bare å bruke to minutter av dagen på det kan endre mye.

SE DEG SELV – ikke bare den andre

Et kjærlighetsforhold gir oss en god mulighet til å se oss selv klarere. Det er interessant å se hvordan vi kan gjemme oss for oss selv, for psykologen, for legen og for vennene våre – alle bortsett fra den vi elsker og som elsker oss tilbake. Alt vi har med oss av både positive og negative sider vil til syvende og sist komme frem i lyset gjennom det vi kaller kjærlighet. Og når det kommer frem kan vi velge å forsvare oss, dømme den andre, angripe eller rømme vekk. ELLER vi kan velge å godta at ting er som de er gjennom åpenhet og kjærlighet, vi kan åpne øynene for de sidene som sårer partneren vår og være takknemlig for at denne siden av oss har blitt avslørt.

Først da ser vi at den delen av oss som sårer den vi elsker, er bare den delen av oss som trenger mer kjærlighet.

Vi sårer de vi elsker slik at vi kan lære å elske oss selv og andre mer ubetinget, dypere og mer fullkomment. Ved å elske og lege egne sår, kan vi lege sårene til partneren vår også – fordi vi gjør det trygt for vedkommende å være den de er med alle mangler, og til slutt kan vi oppleve et sterkere bånd enn noen gang. Det kan være ganske magisk. Men det krever litt jobb, og selvinnsikt.

Ha en flott dag!

Les også:

• Lytt til hjernen din
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Kjærlighet gjør dum

(Kilde: Relationship-insitute.com)

Kjærlighet gjør dum, men er det så dumt?

Hvis du ikke kan huske den minste dumhet som kjærligheten har fått deg til å begå, da har du aldri elsket.

– William Shakespeare

For hva er egentlig kjærlighet? Og gjør den oss dum?

Store Norske Leksikon definerer ordet kjærlighet slik:

Kjærlighet, et ord med variert innhold som oftest brukes om sanselige forhold mellom mann og kvinne (eller to av samme kjønn), om forhold mellom familiemedlemmer (morskjærlighet, søskenkjærlighet), eller om en egenskap ved Gud. I dagligtale brukes ordet også (mer eller mindre overfladisk) om menneskers forhold til andre ting (hjemstedet, kunsten, mat og drikke osv.).

Definisjon

Kjærlighet er en følelse man kan føle overfor en annen person. Kjærlighet er noe man føler når visse hormoner skilles ut i hjernen som gir deg en varm og behagelig følelse i kroppen. Kjærlighet er et fenomen som gjør deg irrasjonell og forvirret. Kjærlighet er ønsket om å gjøre noe godt for noen andre uten å ville ha noe tilbake. Kjærlighet kan oppstå mellom venner, familie og to personer som er forelsket i hverandre. Kjærlighet er å være glad i noen. Kjærlighet er kun en biologisk mekanisme som kobler oss sammen fordi det styrker vår overlevelse.

Ikke noe av det over er en god beskrivelse av kjærlighet. Det er ikke så enkelt. Definisjonen varierer fra person til person. Men uansett hvem du spør, vil du nok få som svar at det er en positiv ting, en god følelse. Dette ordet som vi bruker så mye, finnes det egentlig ingen korrekt definisjon på, da det er så subjektivt.
Men en ting jeg er helt sikker på er at det er vakkert og kan være ganske magisk.

Mennesket har et sterkt iboende behov for å være sammen med andre, noe som er med på å skape positive og vedvarende forhold. Dette stammer fra biologien og instiktene våre. Men selvom overlevelsesinstinktene er ivaretatt, savner de fleste som ikke har en kjæreste noen spesielle å elske. Å elske noen er en vakker ting. Og det kan gjøre deg litt sprø.

Jeg har tenkt lenge at jeg ikke trenger romantisk kjærlighet. Men det har mange positive fordeler for både psyken og fysikken – i tillegg er det noe av det mest fantastiske ved mennesket, evnen til å føle kjærlighet – er du ikke enig?

Irrasjonelt, rasjonelt og magisk forelsket

Man kan skille på forelskelse og kjærlighet. Vi anser kjærlighet som noe mer stabilt, og forelskelse som fortrinnet til romantisk kjærlighet. Men spør du meg er mye av det du føler og gjør når du er forelsket forårsaket av din evne og ditt behov til å føle og gi kjærlighet.

Det er funnet paralleller mellom forelskede mennesker og mennesker med tvangslidelser. En forelsket person blir manisk interessert i sin utkårede, og er ofte svært irrasjonell. Den rasjonelle tenkningen viker for spenning og eufori! Vi tar ofte noen dumme valg..

Det er to dager til eksamen, og du har enda ikke åpnet en eneste bok. Årsaken er at du er forelsket. Følelsene har tatt overhånd, og du klarer ikke å være rasjonell – eller er det nettopp det du er?

Moderne psykologi viser at denne galskapen faktisk er fornuftig. Forelskelsen, som gjerne oppfattes som irrasjonell, gjør så du blir forberedt til å binde deg til et annet menneske. Ved å dagdrømme om en annen person, simulerer du hvordan fremtiden vil bli. Så denne galskapen har en funksjon.

I hjernen

Det skjer masse i hjernen når man er forelsket.. Dopamin, noradrenalin og fenylethylamin skilles ut i hjernen og ruser oss. Kroppen reagerer nesten likt på dopamin som på kokain. Det er den samme delen av hjernen som blir aktivert, det er avhengighetsskapende og det stimulerer deg til å gjenta adferd for å få mer.

Noen savner følelsen forelskelsen gir, og søker den på samme måte som narkomane søker sin rus. Noen blir så avhengige av å være forelsket at de gir opp relasjonen når den første forelskelsen avtar, og går videre til en ny person de kan oppleve den sammen med.

 Det er sterke saker! Men det kan føre til veldig fine ting, og langvarig forelskelse er rett og slett sunt!

Mindre nevrotiske

Selvom forelskelsen tuller litt med hjernen vår i noen måneder, er det verdt det dersom resultatet er kjærlighet over tid. Forelskelsens galskap er både nødvendig og fornuftig.Studier viser at langvarige forhold har en positiv effekt på psyken vår. De som er veldig nevrotiske, opplever angst, er usikre og lette å irritere, som har en tendens til depresjon og ofte lav selvtillit og er misfornøyde med livet – får det bedre når de er i et romantisk forhold.

Det viser seg at vi blir mer stabile når vi er i kjærlighetsforhold.Forholdet senker altså tendensen til nevrotiske, negative tanker og får folk til å se verden i et mer positivt lys. Det reduserer risikoen for angst og depresjon.Ikke minst er vi mennesker aller lykkeligst når vi er forelsket! Og er det ikke det vi hele tiden jakter på?

Les mer om Nøkkelen til Lykke her, og 10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere.

Når du tenker på hva mennesker er villige til å gjøre for hverandre etter mange år sammen – så er det ikke bare forelskelse som gjør gal. Det samme gjelder langvarig kjærlighet, og det er det vakreste som finnes.

Har en egen liste på Spotify som heter «Kjærlighet» – hør på noen av låtene, hvor mye som ligger i ordene som blir sunget. Ganske fint <3

I neste innlegg skriver jeg om hvordan og hvorfor vi sårer den vi elsker. Det er ikke tilfeldig hvem vi forelsker oss i, og det kan ha konsekvenser.
Ha en herlig dag, og elsk hverandre!

Les også:

• Får du for lite berøring?
• Lytt til hjernen din

10 feel-good tanker for en dårlig dag

Veldig ofte tar jeg meg selv i å titte på menneskene rundt meg, spesielt på uttrykkene deres, og tenke; «Hva er deres historie? Hva leter de etter? Hva får hjertene deres til å banke av glede, sorg, frykt eller lengsel?» Så tenkte jeg, hva kan minne disse menneskene på at selv på den tøffeste dagen, så banker hjertene våre for de samme tingene?

Nå som det regner, og solen ikke kan smitte oss med lys og glede, passer det bra å dele noen oppmuntrende sannheter som kan være varmende å tenke på når dagen ikke er så bra:

1. Vi er sammen om dette!
Ingen har det lett, alle har sine ting. Når du ser på en person, hvem som helst – husk at alle har en historie. Alle har gått gjennom noe som har forandret de, og tvunget de til å utvikle seg. Hvert eneste ansikt du passerer på gaten representerer en historie som er vel så komplisert og fengende som din. Vi har alle, eller har hatt, vår egne unike krig, som vi kjemper oss gjennom samtidig.

2. Det er årsaker til å smile overalt!
På dager du ikke har så mye å smile over, se på menneskene rundt deg som har det – og smil med de! Jeg pleier å gå hjem fra jobb hver dag – fra Solli plass til Grønland, det er en passe lang tur til å se nok morsomme mennesker på veien – eller glade mennesker. La deg smitte av de da ve!

3. Det er ikke meningen at du skal være perfekt.
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien:) Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!

To søstre som er ganske rare (Linn og meg).

4. Gjentakelse er ikke feiltakelse.
I de frustrerende øyeblikkene hvor du finner deg selv i samme kjipe situasjon som før – husk at repetisjon ikke er å feile. Noen ganger er gjentakelser nødvendig for at du skal komme deg videre.

5. Tøffe tider hjelper oss å vokse.
Vi jobber hardt med å kvitte oss med de delene av livet som var vonde, vanskelige eller triste. Men på samme måte som vi ikke kan rive ut kapitler av en bok og forvente at hele boken skal gi mening, kan vi ikke fjerne kapitler ut av livene våre og forvente at alt skal stemme. Behold alle kapitlene, og fortsett å bla. Etterhvert vil du komme til en side som gir mening og sammenheng i alt!

6. Uansett hva – du har en mening!
Har du en dårlig dag? Det er greit. Putt hånden på hjertet ditt og kjenn etter.. Du lever for en grunn. Ikke gi opp! Du kan miste mennesker rundt deg, du kan miste tingene du eier – men ikke mist deg selv.

7. Du trenger ikke alltid være glad og sprudlende.
Noen ganger må du takle situasjoner og sinnstemninger som ikke er positive, og vise andre dine mindre gode sider. Det er helt ok – det er en naturlig del av å være menneske! De gode nyhetene er at du ofte i disse øyeblikkene vil se hvem som aksepterer deg på ditt verste og hvem som ikke er verdt din kjærlighet.

8. Vær deg selv!
Å være den du er er alltid bedre enn å lyve for å imponere andre, Ikke forandre deg for at andre skal like deg. Kanskje du ikke lever opp til alles standard, men det er mange mennesker der ute som vil elske deg akkurat sånn du er. Mennesker vil dømme deg uansett, du kan like gjerne være deg selv når de gjør det.

9. Akkurat NÅ er en ny start!
Snakk om tingene du er takknemlig for, fremfor problemene dine. Det er en ny dag – en ny begynnelse. Fremtiden din er alt for flott til å kaste den bort på å gruble over problemer fra fortiden.

10. Det er OK å la noen ting gå
Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Det ender ofte i en form for balanse. Ikke forvent å få tilbake alt du gir, eller å få anerkjennelse for alt du gjør. Ikke forvent at du og ditt fantastiske talent skal bli oppdaget med en gang. La ting gå når du vet du burde. Det er ikke meningen at alt skal passe inn i ditt liv. Lukk døren, bytt plate, vask leiligheten og kvitt deg med støvet. Slutt å være den du var, så du kan bli den du er!

Denne listen er fin å gå tilbake til når du kjenner at alt ikke går på skinner. Det skal ikke alltid være sømløst! Minn deg selv på at du ikke er alene, og ikke minst at ting går over.

Jeg lar meg ofte inspirere av buddhismens positivitet og metode, det er svært oppløftende. Et av favorittsitatene mine fra Buddha er;
«It’s better to travel well, than to arrive»

Tenk litt på det :) Ha en flott dag!

Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!

---

Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier.»

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

• Hva har jeg å se frem til i dag?
• Hva er perfekt i livet mitt i dag?
• Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
• Hva er det beste som kan skje i dag?
• Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

• Yoga forandrer hjernen
• Blir du fort forbanna?
• Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!

 

Bli viljesterk!

Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det man vet er best?

«Livsnytere» blir de kalt, de som er impulsive – unner seg selv goder som sjokolade når de vil ha, vin hver dag, de som nyter og nyter og nyter. Ofte kan denne livsstilen assosieres med dårligere helse enn de som «nyter mindre» – i tillegg er det bevist at de er mindre lykkelig.

Med viljestyrke kan du oppnå mye. Å frastå fra fristelser er ikke det samme som å ikke nyte, eller ikke være lykkelige. Det er snakk om å sette seg mål, både små og store, som krever målrettet atferd, som igjen krever styrken til å gjennomføre. Jeg vil være en som gjennomførere målene jeg setter meg, og nyter fruktene av å ha fullført det – vil ikke du?

THE POWER OF CHOICE

De viljesterke er lykkeligst!

Enten det er vektrelatert, helserelatert, fremgangs-relatert, karrièrerelatert – eller om du bare er skuffet over deg selv for å være viljesvak, og dermed gjøre ting du egentlig ikke ønsker eller kan stå inne for. Som å bli liggende på sofaen og spise potetgull selvom du hadde planlagt å trene, eller å fortsette og røyke selvom du ikke ønsker, eller å utsette slitsomme eller vanskelige oppgaver..

Viljestyrke handler om evne til å ta seg selv i nakken og faktisk gjennomføre mål man har satt seg, selvom man møter motstand.

Vi kjenner alle noen som er viljesterke! Og de er sykt irriterende. Og verdt å lære av. De får til alt de setter seg som mål, de trener aktivt, har god helse, gjør det bra i jobbsammenheng, er fornøyde med seg selv.. ja, listen ender ikke.

Det er utrolig hva viljestyrke kan gjøre – hvor sterk psyken kan være, og hva det kan bety, og hvor langt man kan nå.

Spør deg selv nå: Hva vil du? Hvem vil du være? 
Vil du tjene mer penger? Vil du gå ned 5 kg? Vil du legge om kostholdet? Vil du se mer av familien din? Vil du ha A på eksamen? Hva er drømmejobben? Vil du ha drømmejobben? Vil du bli sunn? Vil du ha mer energi? Vil du sove mer?

Sett deg et hovedmål, deretter delmål for å nå hovedmålet, og get to work! Det er ditt valg:)

Lag post-it lapper med målene dine på og hvordan du skal komme deg dit

HVORFOR GIDDE?

Alle disse tingene er egentlig ikke viktige i det store og det hele, eller? Disse tingene, gjennomføringen av mål man setter seg, å leve en sunt liv, har ikke bare med fysisk helse å gjøre. Det har å gjøre med hvor glad man er, hvor fornøyd man er med det man har gjort og med seg selv – dermed kan det påvirke selvfølelsen og det kan motivere. Alt i alt – det er ganske viktig, for både psykisk og fysisk helse.

Viljestyrke er avgjørende for å lykkes i livet. Det hjelper ikke å være smart, flink til noe eller være ambisiøs hvis du ikke bruker og utvikler evnene dine. Det krever viljestyrke og selvkontroll å nå et mål – det krever at du må forsake mange morsomme og behagelige ting på veien mot målet.

FRISTELSER

Aldri har vi hatt så lite viljestyrke som i dag, og aldri har vi trengt det mer. Overalt er det fristelser.

I tillegg skal alt tilfredsstilles med en gang. Vi er utålmodige, stresset, og begynner å bli vant til at ting skjer med en gang. Jeg vet selv at når nettet går trengt er faren stor for at jeg sprenger et blodkar. Dette utspiller seg i mange områder av livet. Vi kjeder oss fort, og forventer mye. Vi må rett og slett lære oss å stå i det – for at det skal bli komfortabelt/tilfredsstillende etterhvert.

GJØR NOE MED DET

Det handler om selvkontroll, impulsstyring, gjennomføringsevne, og det å mestre motgang. Professor i psykologi og viljesstyrkeforsker ved Florida State University, Roy Baumeister, mener viljesstyrke kan trenes som en muskel. For å nå et stort mål, må du ifølge Baumeister gjøre mindre øvelser – sette deg små mål. Har du fullført et lite mål, får du økt viljesstyrke og er bedre rustet til å klare de større målene.

Steg for steg:

• Start med noe personlig: Kom deg ut av komfort sonen! Øv på utfordringer du ikke syns noe om – hater du å snakke foran en forsamling: gjør det!
• Velg en mer langsiktig utfordring du må forberede deg på: delta på en ny sportsform, ta en vanskelig samtale, lær deg et nytt språk..
• Øv på selvdisiplinen: Sett deg små daglige mål – og gjør de uansett hva!
• Sett deg oppnåelige mål og vær konkret! Fremfor å si «jeg skal begynne å trene mer», si heller «hver tirsdag, torsdag og søndag skal jeg jogge 40 minutter med Anette».
• Etabler vaner: Gjør det du har planlagt gjentatte ganger og følg planen – etterhvert blir det ikke noe spørsmål, men noe selvsagt: «På tirsdag er det trening».
• Bruk viljestyrken med omhu: den blir faktisk sliten – for mange mål på en gang kan ende i skuffelse

Ikke undervurdere å etablere vaner: 90 prosent av det vi gjør daglig er vaner. Det er enkelt å gjøre fordi vi ikke behøver å tenke på det – det krever minimalt med kognisjon.

SEINFELD-METODEN (også en måte å trene viljestyrken)

Hva med de dårlige vanene?
Seinfeld-metoden er en måte å kvitte seg med de dårlige vanene. Vi kan kvitte oss med en vane på 30 dager – men det krever viljestyrke!

«Dont break the chain«. Som ung og lovende var Jerry Seinfeld nødt til å skrive litt hver dag for å få nok materiale. For hver dag han skrev satt han et kryss i kalenderen, og etterhvert ble dette en kjede han ikke ønsket å bryte. Den voksende kjeden av uavbrutte kryss motiverte han til å fortsette. Gjør det du og!

(1) Begynn med en daglig aktivitet du vil begynne med eller slutte med – trening, sosiale medier, alkohol, godteri – hva enn det måtte være. (2) Ha klart for deg hvorfor det er viktig å begynne/slutte med aktiviteten. (3) Lov deg selv en belønning etter X-antall dager med uavbrutte kryss i kalenderen. (4) Sett kalenderen et synlig sted slik at du ser den hver dag. (5) Avklar regler for når det er lov å ikke krysse/gjøre aktiviteten (ferie, sykdom, «kriser»). Sett igang! Du vil garantert bli motivert – og du vil vel ikke skuffe deg selv?

Sjekk ut: http://www.dontbreakthechain.com og www.joesgoals.com.

Fokuser på langtidseffekten av å bruke vilje og disiplin for å nå målene dine – er målene viktig nok for deg, er dette motivasjon i seg selv. Og du kommer til å bli så glad!

Lykke til!

Bli viljesterk, gjennomfør –  og føl deg bedre :)

Den vonde ventetiden

Jeg våknet opp en morgen med et smil om munnen, jeg hadde ikke smilt på lenge. Jeg oppdaget at jeg hadde sovet gjennom hele natten for første gang på ett år. Jeg lå på ryggen i senga og så i taket, og den første tanken som slo meg var; 

«Alt kommer til å ordne seg, det vil gå bra. Jeg er sikker på at det vil bli bra». 

Viktige holdepunkter i livet må man aldri gi slipp på. Dette er meg og søsteren min Linn.

I ethvert liv, hos ethvert menneske – de du kjenner godt, de du passerer på gaten, skuespillerne du glorifiserer, toppolitikerne du beundrer eller hater – venter på noe, eller har ventet.
Da jeg mistet moren min som 16-åring trodde jeg alt var over. Det tok meg ett år med dyp sorg, søvnløse netter, håpløshet og ingen livsglede før jeg våknet en morgen og oppdaget det som skulle hjelpe meg videre. Sorgen fortsatte, søvnløse netter kom og gikk – håpløsheten også. Men det var på en måte annerledes etter jeg våknet den morgenen etter ett år hadde gått…

Jeg måtte bare vente. Kunne det være så enkelt? Jeg oppdaget Ventetiden.

Tiden leger alle sår heter det, jeg tror ikke på det. Tiden leger ikke alle sår. Men den kan lege noen.
I psykologien bruker vi begrepet «sorgarbeid». Det innebærer at dette krever krefter og tar tid. Vi klarer ikke å omstille oss til en ny virkelighet over natten.

IDENTIFISER

Når noe har skjedd som gjør at du står fast i sorgen – om du har mistet noen for godt, om du er blitt separert, om det skjer et vendepunkt i livet som gjør at du blir skuffet over hva du har oppnådd, om du ikke klarer å fullføre et livsmål.. Alt fra dødsfall til mangel på håp. Identifiser problemet først og mestre det etterpå.

Grav inne i deg selv om du vil eller ikke – still deg selv spørsmålene; HVA har skjedd? HVA betyr det for meg? HVORDAN reagerer jeg nå? HVILKE konsekvenser får det for året som kommer? HVORDAN kan jeg leve med det?

Du trenger ikke ha svarene. Noen av spørsmålene er det allerede svar på – jeg vil ikke at du skal reagere annerledes, derfor formulerer jeg spørsmålet «Hvordan reagerer jeg?», ikke «Hvordan skal jeg reagere?». Se på hva som egentlig skjer, uten formening om hva som bør skje.

Jeg kan ta meg selv som eksempel (Dette er på det tidspunktet det har skjedd): Hva skjedde: Mamma døde. Hva betyr det for meg: Jeg er uten foreldre, livet vil forandre seg plutselig, og jeg har ingen kontroll over det. Hvordan reagerer jeg nå: Jeg er forvirret, sint, trist, apatisk, gråter og klarer ikke slutte. Hvilken konsekvenser får dette for det kommende år: Jeg vil fortsette å reagere som jeg gjør nå – uten å føle noe glede. Hvordan kan jeg leve med det? Vet ikke.

Det er OK å ha disse svarene. Du skal ikke vite hvordan du kan leve med det, du trenger ikke fokusere på det positive i «det kommende året» – ta det for det det er, men kjenn på følelsene og legg en årsplan, og forvent å ha et vondt år.

HA DET VONDT og ta litt og litt tak

Høres kanskje litt hardt ut. Jeg er av den formening at man til en viss grad skaper sitt eget liv, og kan gjøre små tiltak for å få et lykkeligere liv. Men om noe traumatisk har skjedd, forvent å ha det vondt. Det er lov, det er normalt og det vil passere. Det kan virke umulig å forestille seg at en skal slutte å sørge, derfor er det lov å ha denne forestillingen en stund. Jeg var som sagt i dyp, ufravikelig sorg i ett år i strekk.

Selv om tiden er på parti med den sørgende betyr det ikke det at tiden i seg selv kan løse problemene. Det kreves innsats. Gråt, vær sint, sov lange dager, snakk om det hvis du vil (anbefales selvsagt), et tips er å skrive ned alle følelser og utviklingen underveis. Det vil gå opp og ned som en berg-og dalbane. Selv gikk det så rutinert opp og ned at jeg visste at «neste uke er en vond uke, og det vil vare i to uker før det føles bedre igjen». Man blir godt kjent med seg selv og egne reaksjoner.

Bruk menneskene rundt deg! Jeg og lillesøster Linn gikk gjennom dette sammen, selvom vi mestret det som skjedde på ulike måter. Hold fast i det som fortsatt er der, som familie. Selvom jeg og Linn takler ting litt ulikt, har vi alltid hverandre. Linn og min 10 år yngre lillesøster Ida er de viktigste holdepunktene i mitt liv.

To rampete søstre som til tross for krangling, ulikhet og uenighet holder sammen uansett.

VENTETIDEN

Ventetiden er vond. Men om du har kjent på sorgen, forstått konsekvensene og underveis i denne tiden har følt, kjent, gitt deg selv tid og skrevet om det – vil det ofte løsne litt og litt, med tiden.

I mitt tilfelle fikk jeg en oppvåkning. Det skjer ikke alle. Men det er viktig å dele det, for det kan absolutt skje – hvis man bare venter, og tar så godt vare på seg selv man kan i denne ventetiden.

Selv om jeg snakker om et «sørgeår», innebærer ikke det at vi kan fastsette et år som den tid det er naturlig å sørge. Noen som må skyve egen reaksjoner til side i den første tiden, og kan for gi rom for disse når andre i familien eller den ytre situasjonen har roet seg.

Etter ventetide kan du stille deg de tre siste spørsmålene igjen; i. HVORDAN reagerer jeg nå? ii. HVILKE konsekvenser får det for året som kommer? iii. HVORDAN kan jeg leve med det?
i. Etter et år reagerte jeg med lettelse over viten om at livet går videre, jeg gråt fortsatt og savnet mamma hver dag, men klumpen i magen var borte. ii. Året som kommer nå (etter et år med ventetid) vil være lettere enn året som har vært, jeg vil ha håp og jobbe mot å få det bedre og bedre selvom det vil være vonde tider. iii. Jeg kan leve med det gjennom å gjøre ting som gjør meg glad, forsøke å tenke tilbake på mamma og både smile og gråte, gjennom viten om at etterhvert, så vil det gå bra.

Det er håp, det er alltid håp. Men om du føler du sitter fast i sorgen alt for lenge, oppsøk hjelp. Jeg skrev om sorgens effekt tidligere: Les innlegget her.

Relaterte innlegg:

• Hva er din medisin?
• 10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere
• Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere!

Og det er vitenskapelig bevist..

Lykke er et begrep som er vanskelig å få tak på. Vi har alle ulike tanker som hva det er og hvordan vi skal oppnå det. Uavhengig av disse variablene – vil vel alle ha det bedre, vil vi ikke?
Jeg hadde elsket å være mer lykkelig! Derfor er det funnet noen måter som kan bidra til den lykken:

1. TREN MER– 7 minutter kan være nok!
Trening har en utmerket effekt på vår lykkefølelse og velvære – det har til og med blitt bevist å ha en positiv innvirkning på depresjon. Jeg har skrevet om det i dette innlegget.

Du behøver ikke være deprimert for å få psykologisk nytte av trening – det hjelper på å slappe av, øker de positive hormonene i hjernen og gir deg et bedre kroppsbilde (uavhengig av vekt). Forskning omtalt i Journal of health psychology viser at de som trener har et bedre kroppsbilde selv om de ikke så noen fysiske endringer.

Trening frigjør proteiner og endorfiner som får oss lykkeligere.

2. SOV MER– du blir mindre mottakelig for negative følelser
Søvn hjelper kroppen vår å restituere seg og reparere seg selv – det hjelper oss å fokusere og være mer produktive. Det viser seg at søvn også er viktig for vår lykkefølelse!
I boken Nurture shock blir det forklart hvordan søvn påvirker vår positivitet.

Amygdala er stedet i hjernen som er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, motivasjon, aggresjon, spising og hukommelse. Negative opplevelser blir prosessert i amygdala – positive i hippocampus. Søvn deprivasjon slår hardere ut på hippocampus enn amygdala. Resultatet er da at søvn-depriverte mennesker har lettere for å gjenkalle og huske negative følelser bedre enn de husker positive.

Andre studier viser samme resultat!

3. FLYTT NÆRMERE JOBBEN – avstanden er viktigere enn et stort hus
Veien til jobben har en overraskende stor effekt på vår gledefølelse – vi tar denne veien to ganger daglig, fem ganger i uken.

Trafikk, stress og mangelen på forutsigbarhet i forhold til hvor lang tid det vil ta avhengig av trafikk, forventninger på jobben, vær og hendelser, fører til at vi føler oss mindre glade når veien er lang.

4. TILBRING TID MED VENNER OG FAMILIE – hvis ikke vil du angre
At de ikke har tilbragt nok tid med venner og familie er på topp 5 listen over det folk angrer mest på når de skal dø.

Tid med familie <3

Flere studier har vist at å tilbringe tid med venner og familie har en direkte positiv effekt på vår lykkefølelse!
Daniel Gilbert, ekspert på «lykke», fra Harvard, sier dette:
«We are happy when we have family, we are happy when we have friends and almost all the other things we think make us happy are actually just ways of getting more family and friends.»

5. GÅ UT – Lykkefølelsen er maksimert på 13,9 °C
Ta deg tid til å gå ut i frisk luft. Å tilbringe 20 minutter ute i godt vær er besvist å , ikke bare gjøre deg gladere – men også forbedre arbeidshukommelsen og tankeprosesser.
The American Meteorological society fant at det var temperaturen 13,9 grader som var best for lykkefølelsen.

6. HJELP ANDRE – 100 timer i året er det magiske nummeret!
For å gjøre deg selv lykkelig, bør du hjelpe andre mennesker. 100 timer i året, eller to timer i uken er tiden vi bør dedikere til å hjelpe andre for å berike livene våre.
Det samme gjelder å bruke penger på andre enn oss selv – å kjøpe noe til andre gjør de gladere enn om du kjøper noe til deg selv.

I boken Flourish: A visionary new understanding of happiness and well-being, forklarer Martin Seligman;
«…we scientists have found that doing a kindness produces the single most reliable momentary increase in well-being of any exercise we have tested.»

7. SMIL – det kan lindre smerte!
Å smile i seg selv kan gjøre oss gladere, men å i tillegg tenke positive tanker kan utgjøre en enda større forskjell.
Et falsk smil fungerer litt, men enda bedre er det om du smiler som følge av å tenke på noe fint, gøy eller godt.

Vi lurer rett og slett hjernen litt, og det kan dermed også lindre smerte om vi er i en vond situasjon fysisk eller psykisk.

8. PLANLEGG EN REISE – uten å dra!
Høres rart ut – men det har en effekt. Å planlegge en reise, eller en avbrudd fra jobb og hverdag kan påvirke vår lykke.
En studie viste at den høyeste peaken i lykkefølelse oppstod under planleggingsstadiet av en ferie.

«In the study, the effect of vacation anticipation boosted happiness for eight weeks. After the vacation, happiness quickly dropped back to baseline levels for most people.» sa forskerne.

Shawn Achor sa også dette:
«One study found that people who just thought about watching their favorite movie actually raised their endorphin levels by 27 percent.»
Dersom du ikke har tid til en ferie nå, eller en kveld med vennene dine – putt noe i kalenderen, selv om det er en måned eller et år frem i tid. Når du trenger en lykke-boost, minn deg selv på det.
Selv planlegger jeg stadig ferier i nøyaktighet – selv om jeg ikke skal dra. Jeg drømmer meg bort og lager den perfekte ferie. Når tiden kommer, og jeg har mulighet – har jeg alt klart!

9. MEDITER– gjør hjernen mottakelig for lykke
Meditasjon er anbefalt i forbindelse med å forbedre fokus, klarhet og bevissthet – så vel som å gjøre deg rolig. Det er også en god metode for å forbedre lykkefølelse.
I en studie (av mange) scannet et forskningsteam hjernen til mennesker før og etter de deltok i et meditasjonsprogram over åtte uker. Bildene konkluderte med at etter å ha fullført programmet – var områdene i hjernen forbundet med omtenksomhet og selvbevissthet grå, og de delene assosiert med stress krympet.

Hjernen før og etter meditasjon

Meditasjon bokstavelig talt renser tankene dine og roer deg ned. Det er blitt bevist at er den mest effektive måten å leve et lykkeligere liv på.
Jeg har skrevet om effekten av yoga her – det ligner på hva som skjer når du mediterer, og er en viktig oppdagelse.

10. ØV PÅ TAKKNEMLIGHET – øk både glede og livsnytelse!
Det er mange måter å praktisere takknemlighet – fra å skrive dagbok over ting du er takknemlig for, å dele tre gode ting som skjer hver dag med en venn eller partner, og vise andre hvor takknemlig du er når de hjelper deg.

The Journal of Happiness publiserte en studie hvor de brukte takknemlighetsord for å teste hvordan det å være takknemlig påvirket vår lykkefølelse;
219 menn og kvinner skrev ned tre takke-ord over en tre-ukers periode. Resultatene indikerer at å skrive disse ordnene økte deltakernes glede og livsnytelse, og samtidig minket depressive symptomer.

Utrolig og enkelt!

Disse ti tingene kan du gjøre hver dag om vil – eller bare velge ut noen av de! Det vil fungere :)

Ha en lykkelig dag!

Les også:

• Nøkkelen til lykke?
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Hva er din medisin?

Lytt til hjernen din – kjærlighetssorg

«Når kjærligheten dør, fødes som oftest forstanden»
– Jack Jackson

Jeg er trist. Jeg har hjertesorg, og det er skikkelig vondt. En stor ting å innrømme i dagens samfunn. Med Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier som kun blir brukt til å bevise det motsatte. Nå er sannheten ute! Jeg er ikke glad, ikke sosial, ikke pen uten sminke.

Jeg har en grunn til å ikke føle meg lykkelig nå. Jeg har selvsagt også mange årsaker til å være glad. Noen ganger kommer de i bakgrunnen, noen ganger er det lov. Mine årsaker til glede er mange; familie, venner, flotte personer rundt meg, utdannelse og en fantastisk jobb. Jeg har gode grunner. Men nå har jeg mistet en signifikant person. Han er ikke borte, men han er ikke lenger en del av livet mitt, hverdagen min. Jeg er lei meg, og det skulle bare mangle.

Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lagt meg under dyna med en boks vin på nattbordet, kastet telefonen og blitt der. Men jeg vet altså bedre.

Det er veldig vondt å miste noen man er glad i, uansett. Men målet er å komme tilbake som sterkere, smartere og lykkeligere? Det ér mulig selvom det føles umulig, det tar bare tid og riktige investeringer. Om noen har blitt borte gjennom dødsfall eller brudd (ja, reaksjonene på disse kan sammenlignes), vil man ofte ta med seg arrene resten av livet. Det er et tegn på at vedkommende har vært viktig for deg.

Hva hjelper mot et knust hjerte? Hadde jeg hatt en mirakelkur hadde jeg vært rik. Jeg har ingen kur, men jeg har råd. Råd som om du vil eller ikke, fungerer. Råd som har med hjernen å gjøre. Uansett hvor vondt du har det, kan man ikke krangle med anatomi og vitenskap.

Hjernen er årsaken til at hjertet gjør vondt.

Du blir bedt om å følge hjertet- det bør hete «følg hjernen». Klarer du det vil du få det bedre.

KJÆRLGHETSSORGENS 3 FASER

Fase 1: Sjokkfasen. De fleste opplever fysiske og følelsemessige symptomer som vondt i kroppen, søvnproblemer, noen gråter mye, andre er sinte og noen føler at de er i en boble der de ikke klarer å kjenne på en eneste følelse. De føler seg på siden av livet.

Fase 2: Rehabiliteringsfasen. Det gjør ikke så vondt hele tiden, du begynner å gjøre ting for å hjelpe deg selv og får større kontroll over tanker og følelser. I denne fasen klarer du å gjøre ting som fører til at du sover bedre eller klarer å spise mer enn før.

Fase 3: Nyorienteringsfase. Nå tillater vi oss selv å begynne å planlegge. Man kan tenke at man må selge huset, eller begynne å gå ut igjen. Nå blir planene mer konkrete og en setter dem også ut i livet.

Det blir bedre, men man må jobbe med seg selv, sine egne tanker og følelser for at sårene skal leges. Det er som å trene opp kroppen igjen etter for eksempel et beinbrudd.

– Ofte vil den første sorgen være iblandet en del avhengighet. Du blir redd når du blir alene, fordi du har gjort deg avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt, sier psykolog Grethe Nordhelle.

Det er to grøfter man kan ramle ned i etter et brudd. Noen løper unna sorgen ved å gå raskt inn i et nytt forhold, jobbe mye og være veldig aktive. Andre parkerer sorgen, dyrker den og er bitre i årevis.

Det er lov å ramle i grøfta littegrann. De fleste gjør det. Viktigere er det at du bearbeider sorgen.

Nå skal jeg fortelle hva som skjer i hjernen når du har det vondt i hjertet. Om det er kjærlighetssorg, om noen nære har gått bort, om du savner noen- hjernen har svaret.

I HJERNEN

Slik ser hjernen din ut når du er forelsket

Når du blir forelsket

Det florerer av lykke-hormoner når du blir forelsket. Hjernen jobber på overtid, og du er avslappet, uredd og glad.

*Dopamin, *oxytocin, østrogen og testosteron, blant andre, slår inn og denne kretsen av belønning deaktiverer angst og fryktsenteret i hjernen (mer spesifikt i amygdala: reptilhjernen for kamp, overlevelse, angst og angrep). Disse hormonene demper også hjernens kontrollsenter – bekymring og kritisk tenkning forsvinner nesten. Det er altså ikke overlevelsesmessig positivt å være forelsket, men i vårt samfunn er det helt ok. Ikke minst føles det fantastisk.

«Når du er forelsket så øker nivået av hormonene dopamin og oxytocin, noe som får deg til å føle deg lykkelig og fornøyd», sier Lucy Brown, professor i nevrobiologi ved Albert Einstein College of Medicine i New York.

Hormon-kaos

Når du mister partneren din, reduseres nivået av disse gode hormonene i hjernen, og gjør deg sårbar ovenfor en rekke andre stresshormoner.

For mye av stresshormonet *kortisol fører til at kroppen sender for store mengder blod til musklene, i tro på at du skal trene – eller «flight-or-fight response» som vi har vært inne på før.

Når du da ikke er fysisk aktiv, ender du opp med hodepine, stiv nakke og smerter i brystet.

Stresshormonene fører også til at immunsystemet ikke fungerer optimalt, som gjør deg mer mottakelig for bakterier og virus. Det er ikke uvanlig å bli syk i denne perioden. Dette har jeg skrevet om tidligere i forbindelse med sykdom etter et endt prosjekt, eksamen o.l. Det er det samme som skjer her.

Noen blir hardere rammet enn andre, med utgangspunkt i hvordan kroppen normalt reagerer på stress. Noen får symptomer som en narkoman, mens andre merker plagene i mindre grad.

Når dette skjer- dra på trening! Du vil selvsagt ikke merke at det skjer når det skjer, du vil føle meg deprimert og ha mest lyst til å ligge stille og føle på hvor det er mest vondt. Men det er nettopp da du må opp av sengen, og gråte deg ned til treningssenteret eller ut i skogen. Bruk kroppen når den ber om det, du vil garantert føle deg bedre.

Om det bare er for noen timer. Ikke bare hjelper det direkte å trene, det har også en effekt å skrive. Les mer om det i et tidligere innlegg: Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!

Hvorfor trene?

For det første bidrar trening til at kroppen øker produksjonen av *endorfiner – biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å spise, sove og drikke. Du blir gladere, og kroppen fungerer bedre.

Primærbehovene kommer tilbake! Siste samlivsbrudd jeg opplevde raste jeg ned 10 kg, og ble seende ut som en 12 år gammel gutt. Jeg både sov, spiste og beveget meg lite. Jeg merket ikke at det skjedde engang. Da fikk jeg det ikke bedre før jeg tok joggeskoene fatt!

Hvis du i tillegg trener med en venn, kan omgangen føre til økte nivåer av oxytocin- et av hormoner som gir deg følelse av velvære, ro og tilhørighet.

Det siste man skal gjøre er å lukke seg inne på et rom, alene.

SMERTE

Både fysisk smerte og følelsene av kjærlighetssorg eller å bli avvist utløser smerte. Dette har vi alle opplevd, men det som er spennende er at det skjer i det samme senteret i hjernen. Ved å analysere hjerneaktiviteten under kjærlighetssorg fant forskere ut at både direkte påført smerte og sorg utløste den samme nevrologiske responsen.

– Når personene tenkte på følelsene sine under samlivsbruddet, ble de deler av hjernen som er involvert i smertefølelsen aktivert, forteller assisterende professor ved Universitetet i Michigan, Ethan Kross.

De delene av hjernen som ble aktive når folk kjente fysisk smerte på kroppen ble også utløst når de tenkte på følelsene sine da de ble avvist.

Så om du har vondt i ordets rette forstand, har du helt rett. Du opplever det samme som om noen hadde brent deg på armen- smerte.

FØLELSENES FUNKSJON

Alle følelser antas å ha en funksjon. Frykten for å oppleve sorg, skal hindre oss i å gjøre ting som fører til at vi mister noen vi er glad i. Sjalusi skal hjelpe oss å holde på en partner.

– Det er biopsykologiske prosesser, hormonelle prosesser og hjerneprosesser som gjør oss følelsesmessig avhengige av den andre. Derfor opplever man denne sorgen ved et brudd, sier psykolog Kennair til nhi.

Ved kjærlighetssorg må du frigjøre deg fra den tilknytningen du har etablert til partneren din.

Du er menneskelig

Med kjærlighetssorgen kommuniserer du at partneren betydde mye for deg, og at du var forpliktet. Forpliktelse er et positivt karaktertrekk, og nedstemthet utløser ofte en viss sympati fra andre. Du signaliserer at du var en forpliktet partner. Kjærlighetssorg er godt for noe. Det frigjør oss fra båndet til eks-partneren, slik at vi etterhvert klarer å gå videre i livet. Det vitner også om at du faktisk har følt noe. Har vi ikke kjærlighetssorg etter et brudd, så har vi enten ikke følt så sterkt for partneren, eller så har du ikke så mye følelser, sier Kennair.

*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*Oxytocin: Et hormon som gir deg ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det kan gjøre at du føler abstinenser når du og partner må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær. Naturlig frigjøres oxytocin ved berøring (kjærtegn) som strykning, klemming, beføling osv. Dette gjelder for alle pattedyr. Oxytocin har langvarige virkninger, og først etter 1-3 uker etter inntak – reduseres virkningen merkbart. Også med gode venner skapes oxytocin, men mindre enn ved ditekte berøring.

*Kortisol: Binyrebarkhormonet (produseres i binyrene) kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons. Ved kortvarig stress (”sunt stress”) øker binyrenes produksjon av hormonet. Dette er en sunn og normal respons fra kroppen som er ment å gjøre deg klar til ”kamp”. Det betyr at kroppen settes i beredskap slik at den kan håndtere situasjonen. Når kroppen ikke får tid til å normalisere seg, og stressnivået konstant går i stigning, forskyves hormonbalansen. Dette oppleves som usunt stress og har en rekke negative effekter, både fysisk og psykisk.

*Endorfiner: Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur. De ligner opiatene i det at de kan gi smertedemping (analgesi) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.

Det er absolutt mulig å få det bedre selvom det ikke føles sånn i begynnelsen. Sett pris på tiden du har delt med personen du nå har mistet, tilgi vedkommende dersom det har skjedd vonde ting, og ikke minst- lytt til hjernen din!

Vit at dette er en svært objektiv holdning fra min side, aller helst vil jeg rømme. Men det hjelper ikke for noe som helst.

Les relaterte artikler:

• Yoga forandrer hjernen
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Hvorfor blir du syk når du har fri?

Nøkkelen til lykke?

Det er lenge siden siste innlegg. Når semesteret på UiO har startet for fullt er det vanskelig å kombinere edle leseminutter med blogg. Nå er eksamen nummer to rett rundt hjørnet, og jeg jobber på spreng. Jeg velger å skrive et innlegg nå, da det er mitt forsøk på å kombinere.

Er glasset fullt eller tomt?

Nå som solen er her forventer alle å bli gladere helt automatisk – men er du det? Føler du at hverdagen er langt bedre, eller er du allerede lei og drømmer deg bort? Mange opplever en en aldri så liten depresjon på denne tiden av året, til tross for at det er lysere ute (noe som kjemisk sett skal gjøre oss gladere).

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»

Det snakkes her om sesongavhengig depresjon.

Jeg sier ikke at du er deprimert – men at det er svært vanlig å oppleve nedstemthet på denne tiden av året. Det betyr ikke at du er syk – men kanskje at du har lyst til å føle deg bedre? Uansett hvem vi er (lykkefølelse varierer fra person til person) og hvordan vi føler oss, har vi alle mulighet til å bringe mer mening og tilfredsstillelse inn i livene våre. I vårt samfunn er det stort fokus på en selv – det er ikke negativt, det som desverre ødelegger er at det er kun det utenfor oss selv som fokuseres på. Hvis du vil være glad, lykkelig, avslappet, i balanse – alt det du misunner hos noen få andre – må du ta en titt på innsiden.

Jeg har en buddhistisk tilnærming til lykke-begrepet – så dette er buddhisme møter psykoterapi. Jeg, og mange andre som er langt mer innsiktsfulle enn meg selv, mener denne kombinasjonen er svært fruktbar.

Årsaken til at du ikke er lykkelig bunner i den destruktive tilnærmingen til egen smerte og skuffelse. 

NØKKELEN

«Lykke» er et vagt begrep som man egentlig ikke vet hva er. Det har å gjøre med å åpne perspektivet – å tenke på riktig måte. Måten man ser på seg selv, hendelser og andre personer er relativ. Det er her nøkkelen ligger.

For å føle lykke må du være åpen for lykke; glasset er ikke halvtomt, det er halvfullt. 

Du må kunne føle tilfredsstillelse uten å bli grådig, og ubehag uten å hate det.

Vi må slå oss til ro med at det som gjør glede/nytelse mulig ofte også er kilden til ulykke – godt og vondt er to sider av samme sak. Svært få mennesker tar dette innover seg. Måten å søke lykke på i dag er grådighet, vi vil ha den ene gode følelsen etter den andre.
Det er en grunn til at det finnes noe som heter «Post-orgasmic depression» – en nedstemt følelse etter man har fått orgasme, man vil bare at følelsen skal vare og vare.

Med det gode følger det vonde, uansett hvordan du vrir og vender på det. Spørsmålet er hvorvidt vi skal la dette vonde være vondt. 

OBSERVER DEG SELV

Alle har vi det til tider både vondt og godt. Noen føler seg generelt bedre og i mer harmoni ann andre, dette er det en årsak til. Vi leter etter lykke utenfor oss selv – det fører bare til en evig jakt. Hva med å begynne innenifra?

Vi er så selv-sentrerte når det kommer til egen smerte, at vi glemmer det som faktisk gjør det bedre; å sette ting i perspektiv – vi er fanget i vårt eget perspektiv. Hvis man klarer å se sin egen lidelse utenfra, som en observatør- fremfor å la følelsen gjøre deg til et offer, vil det endre alt. Dette er en av hovedrefleksjonene i meditasjon.

Det du må gjøre noe med er reaksjonen på «ulykke». Å tenke «hvorfor meg» er det verste du kan gjøre. Se deg selv utenfra – føl på følelsene så objektivt du kan. Ikke skyv de bort – aksepter de, men ikke la de trykke deg ned. Det blir som ha smerte, uten at det gjør vondt.

Lykke er ikke å ha det «bra» hele tiden – det er umulig. Lykke er å være kapabel til å se på motgangen i livet som en vei mot oppvåkning/frigjørelse/fred (kall det hva du vil). Å være selvsikker nok til å tolerere smerte og skuffelse – å vite at det er en del av alt det som er godt. Å frigjøre seg fra tilknytningen til gode følelser – at bevisstheten vår guider oss bort fra vår egen narsissisme. Dèt er en god følelse. Det er denne harmonien vi bør fokusere på. Dette krever selvsagt trening. Buddhister har som livsmål å søke lykke på denne måten. Det er en grunn til at buddhister er ansett som behagelige, åpne, fredfulle og aksepterende mennesker.

Mens du begynner å øve på holdningen din til egen elendighet, skal jeg gi det noen hverdagstips som gir lykkesenteret i hjernen en liten boost på veien:

• Spis sjokolade hver dag
• Løp!
• Fortell de du liker hvorfor du liker de
• Dans til Rusted Root sin låt «send me on my way»
• Ikke stress over at du ikke rekker alt du bør, da får du gjort enda mindre
• Hvil når du føler for det
• Omring deg med mennesker som vil deg godt
• Har du gjort noe dumt? Det er ikke dermed sagt du er dum, vær ydmyk mot andre og snill mot deg selv og det vil garantert ordne seg
• Frustrert? Spør deg selv, «hva er det verste som kan skje?»
• Smil
• Ikke la noe, eller noen trykke deg ned – hva er vitsen?

Lykke til :)

Les også:

– Hva er din medisin?
– Er du trygg på deg selv?
– 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv