Den trygge angsten

Det paradoksale ved angst er at den er der for å skape trygghet. Gjennom angst reduseres frykten for både dagen og morgendagen. Angst skaper trygghet, men den kan også gjøre deg syk.

Alle emosjoner eksisterer for en grunn, og angst er en viktig del av å være menneske, og dyr. Angstens oppgave er å skape trygghet. Angst motiverer til handling. Men det er vanskelig å se at den sykelige angsten er knyttet til overlevelse, slik den friske angsten er. Tvert imot har mennesker med angstlidelser omkring fem ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn andre.

Frykt vs angst

Frykt kaller vi det når vi er redde for noe vi ser – når noen kommer truende mot oss for eksempel. Begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redde – vi ser ikke noe vi er redd for, men redselsfølelsen er der. Angsten er objektløs. Hvertfall i dagens psykologipensum. I virkeligheten er ikke dette skillet mellom frykt og angst like lett å opprettholde. Det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av fysiologiske målinger. På en måte har jeg ikke lyst til å skille på angst og frykt; når du har angst, opplever du frykt.Når du opplever frykt, har du angst. Men vi kan skape en forskjell. Frykt er reaksjon på fare (fremtidsløs), angst er å være forberedt på fare (fremtidsorientert).

Paul Moxnes bruker dette eksempelet i sin artikkel om angst; «Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder». Men han poengterer, og jeg er enig, at dette skillet ikke er nok til å overbevise om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser.

Frykt, uro, angst, redsel brukes alle om hverandre, og er alle knyttet til forventninger om noe som er skremmende nært eller fjernt, men aldri hundre prosent virkelig. Når alt håp er ute, er all angst borte.

Hvert fjerde menneske blir syk

Angst kan gjøre deg syk. Kanskje du har opplevd det før, eller opplever det nå. Eller kjenner noen som opplever det. Sannsynligheten er stor. Hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet, det er den vanligste diagnosen i de fleste land. Stadig flere oppsøker psykolog på grunn av angst. Det er lettere å få hjelp, bli behandlet og sykemeldt for angst, enn noen gang før. Om angst virkelig øker i befolkningen vet vi ikke.

Det vi vet er at mennesker med en angstlidelse har tendens til å drikke mye mer alkohol enn andre, og er hyppigere registrert som narkotikamisbrukere. Angst er så vanlig blant rusmisbrukere at det i mine øyne ikke er vits å behandle alkohol-og narkotikaproblemer uten å behandle deres angstlidelse. Hva som kommer først, fobien/angsten eller rusproblemet, blir ikke forskerne enig om. Alt jeg kan si er at alle alkoholikere/rusmisbrukere jeg har møtt og kjent, har uten unntak hatt nervøsitet/angst liggende til grunn for sitt misbruk. Å velge flaska fremfor å eksponere seg for angsten er hverken vanskelig å forstå eller et ukjent valg.
Les «hvorfor er vi ikke heroinavhengige?» her.

Ulikt følelsesliv

Angst henger sammen med depresjon. Vi ser hvordan den ene skifter til den andre, og motsatt, frem og tilbake. Disse lidelsene har opphav i de samme nevrobiologiske prosessene. Spesifikke reaksjoner og følelser er mer knyttet til situasjon og fortolkninger enn kropp og biologi. Dette forklarer hvordan like påvirkninger i oppveksten kan lede til ulikt følelsesliv. Det betyr også at angst og andre følelser kan endres og mestres ved hjelp av læring og erfaring, ikke medisin.

Eksponering

En sterk psykisk helse er som en muskel – den må opprettholdes. Ergo; vi kan få behandling og det fungerer, men du må jobbe med å holde din psyke sterk for å forhindre tilbakefall.

På kort sikt kan en psykolog absolutt hjelpe med angst. Angsten kan bli borte. Men på lang sikt, kommer gjerne angsten tilbake. Tiden lindrer, angsten minskes med årene – men da snakker vi pensjonistalder.

Det viktigste botemiddelet mot angst er å utsette deg for den!

Om du ikke eksponerer deg for egen angst, vil den styre deg – eller frykten for angsten vil styre deg. Å behandle grunnlaget for angsten er ofte nødvendig.

Hva angår fobier, kan disse behandles på 3-4 dager. Med riktig kognitiv terapi. Du kan bli kvitt tannlegeskrekken på 4 dager. Du kan til og med klare det selv med riktige instruksjoner. Noen typer fobier kan du bli så og si bli kvitt på en dag.

Læring

Er noe tillært, kan det avlæres.

Vi lærer raskere å bli redd for noe, enn vi lærer at noe er ufarlig. Evolusjonært sett er dette både naturlig og et tegn på en fungerende overlevelsesmekanisme. Dette er den sunne, trygge angsten. Du slipper å lære at du brenner deg på både det grønne stearinlyset i stua, og det blå på kjøkkenet.

Eksponeringsbehandling fungerer, som ordet tilsier, ved å eksponere pasienten for det vedkommende er redd for. Hyppig brukt i behandling av fobier, men dette kan også fungere for angst. Eksponering fører til at man lærer å regulere de emosjonene som bygger seg opp når man blir utsatt for noe. At man, ved å aktivt oppsøke det som vekker ubehag, ved å lene seg inn i angsten, oppnår en inhibitorisk læring som holder den dysfunksjonelle angstreaksjonen i sjakk. Man utsetter seg for angsten, uansett hvor redd man er.

Læring er mest effektivt når det kommer plutselig – overraskende. Jo mer uventet, desto mer effektivt virker eksponeringen.

Det hjelper ikke med bare rasjonalisering. Det brukes ofte som en del av behandlingen – av typen «hvor sannsynlig tror du at det du er redd for vil inntreffe». Pasienter vet ofte at det er lite sannsynlig, og at det er irrasjonelt, men de kommer seg ikke ut av den låste situasjonen fordet. Det hjelper å normalisere angsten, for å fjerne eventuell skam. Dette gjøres gjennom undervisning i psykologi, hvor man lærer mekanismer for emosjonsregulering og kunnskap om hva som skal til for å oppnå endring.

En kombinasjon av kunnskap, eksponering og normalisering er optimalt. Men detkrever at du utsetter deg for angsten. Om du er redd for å gå ut blant folk, prøv deg – ikke nødvendigvis gradvis, gå rett ut i mengden og jobb med reaksjonen din. Pust. Om det er vanskelig alene, ta med en venn som kan støtte. Allerede nå er du godt i gang med å snu den sykelige angsten til en trygg angst.

Hopp ut i angsten, ikke la den kontrollere deg.

(PS, jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er også sterkeren enn du tror)

En avtale med døden

While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die
– Leonardo da Vinci

 

Er du redd for å dø? Kanskje så redd at du ikke har noe imot å dø tidlig, ta igjen døden før den kan ta deg? Få det unnagjort?

Vi er i et kjærlighetsforhold med livet. Og vi er redde for å bli avvist. Noen ganger kan man bruke en kjent strategi mange bruker for å unngå å bli såret.. Gå først.

Dødsangst er helt normalt, men ikke la den ta deg steder som gjør at det blir vondere å separeres fra livet enn nødvendig.

Mange pasienter med symptomer på angst har problemer med å akseptere livets alminnelige usikkerhet.

Lære å dø?

Sigmund Freud sa (depressivt nok); The goal of all life is death.

Døden er en bitter realitet som vi må forholde oss til. Å ha et uavklart forhold til det faktum at vi, eller andre skal dø, kan gi næring til katastrofetenkning, dødsangst og unngåelsesatferd.

Jeg kjenner mennesker som lever etter enhver helseregel, de lever sunt og i balanse. Litt alhohol i helgen, ikke-røykere, rutinert trening, nok søvn – de tar vare på seg selv på en måte som tilsier at de kommer til å leve lenge hvis vi ser bort fra ikke-livsstilsrelaterte sykdommer. De lever forsiktig og sunt, og tar få sjanser.

Jeg kjenner mennesker som ikke tar vare på seg selv i det hele tatt. De driver med ekstremsport for å føle at det skjer noe i livet, sover et par timer om natten, lurer hjernen sin med kokain og mdma i helgene, jobber mot seg selv, og sjonglerer med livet. Noen sier de leker med det.

Man kan anta at de i den siste gruppen ikke er så redd for å dø – i motsetning til den første gruppen. Men det er ikke sant. Denne siste gruppen mennesker leker, ja – men syns ikke nødvendigvis det er noe morsomt.

Etter å ha snakket med disse menneskene, er det tydelig at de som ikke tar egen helse så seriøst – er de som er mest redde. Redde for å bli syke, redde for konsekvensene av valgene sine. Redde for å dø. Om du går og frykter døden har du alt tapt. For den kommer, om du vil eller ikke.

Skal vi danse?

Danser vi med døden? Per Fugelli gjør det. Han mener vi må bruke døden som kilde til liv. Memento mori – husk at du skal dø. Jeg tror det kan være viktig å minne seg selv på det – og at det i mange tilfeller kan føre til at vi finner glede i ting vi ellers ikke hadde merket. Men det er en fin grense fra når dødens faktum er en påminnelse om at vi lever – til når den blir truende og årsak til angst. Og da leder det ofte til unngående atferd.

Noen danser, andre unngår. De som stadig må medisinere seg selv med det ene og det andre, om det er lite søvn, høye fjellvegger, mye kokain eller usunne relasjoner, forsøker på den ene siden å leke med døden samtidig som det egentlig er unngåelse de driver med.

Jeg tror angsten har tatt noen av disse menneskene, angsten for livet – forholdet de er redd skal ta slutt. Da hjelper det å sette forholdet på pause litt. Det er lett å pause.. Finnes mange typer medisin som fungerer som en (svært) midlertidig pauseknapp.

Den andre gjengen av disse menneskene er adrenalin-junkies, spenningssøkende – de trenger mer stimuli for å føle glede. De trenger vanligvis ikke narkotika, men får sin rus gjennom jævlig høy fart på motorsykkelen. Det er en fin grense mellom disse to gruppene.

Medisin

Jeg kalte det noe annet i et eldre innlegg; Medisin mot livet, som jeg kalte «Hva er din medisin?». Har nå skjønt at det er medisin mot døden vi søker.

Dette forholdet har med-og motgang som alle andre forhold. Når livet går mot oss, eller står stille, er det noen som danser. Noen få har skjønt greia med å danse i regnet. De andre tar medisinen sin, og håper den fungerer.

De fleste avgjørelser i livet må vi ta under tvil. Uansett hva vi velger kan vi aldri være helt sikre på at vi gjør et valg som fører til lykke. Dette angår valg av samboer, bosted, jobb. Livets usikkerheter er mange, og for noen føles de vanskeligere enn for andre. Når livets usikkerheter oppfattes som problematiske på de fleste områder, kan det føre til angst.

Å virkelig akseptere livets usikkerhet er en god beskyttelse i mange situasjoner, mens det motsatte gjør en svært sårbar for livet.

Avtale

Inngå en avtale med døden da vel?

En fin avtale er jo at døden skal ta deg når det passer. Og at om du er god mot andre og deg selv, så blir kanskje ikke døden så ille. Jeg tror du er klar når tiden er inne. Men at det er opp til deg underveis. Jo mer fornøyd du er med livet, og forholdet deres, desto lettere blir det å si adjø. Om du separer deg uten å ha noe usagt, uten løgner og vonde minner og anger – blir separasjonen langt enklere å slå seg til ro med.

Visse ting går igjen hos mennesker på dødsleiet. De angrer på de samme tingene, og forteller at de skulle ønske de var klar over det tidligere. Her er de tingene vi angrer på når døden kommer:

• Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet
  • Når folk ser tilbake på livet, er det lett å se de drømmene man aldri fulgte. Gjør noe med dette i dag, når du kan!
• Jeg skulle ønske jeg jobbet mindre, og brukte mer tid på familien
  • Alle de mannlige pasientene sa dette, noen kvinnelige – at de skulle brukt med tid på partneren og barna. Valget bør ikke være så vanskelig når du vet dette.
• Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å uttrykke følelsene mine
  • Mange holder tanker og følelser inne, enten fordi de er redde eller konfliktsky. Om du føler noe – del det! Hva er det verste som kan skje?
• Jeg skulle ønske jeg holdt kontakten med vennene mine
  • De fleste mistet kontakten med gamle venner med alderen, hold på de gode så godt du kan. Å pleie vennskap er uvurderlig.
• Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere
  • Mange innser ikke før slutten at lykke er et valg. De fleste innså på slutten at de hadde gått gjennom livet og lengtet etter latter og moro, og at alle bekymringene var helt unødvendig.

Når man ser på disse punktene er det kanskje fint å minne seg selv på at en skal dø. Da tipper jeg det blir lettere å si det man mener, tørre å dele følelser, ta sjanser for å komme nærmere drømmen og se viktigheten av å tilbringe livet med de som betyr noe.

Ikke vær redd. Det hjelper ikke å frykte noe du ikke kan kontrollere – det gjør din tilstand i dag bare verre, og sjansen for at du tar dumme valg større. Blås i å være for sunn, ha det litt gøy! Gi faen i å ruse deg bakfull i flere dager, når disse dagene kunne blitt brukt med de gode menneskene i livet ditt. Finn en balanse.

Fremtiden er like usikker som dødens faktum er sikkert – gjør det beste ut av det her og nå.

Spis vekk stress, angst og ølmage!

Det er mange piller man kan ta mot både lettere psykiske lidelser, hverdagsstress og overvekt. Men naturen har også et lager av matvarer som kan gjøre vidunderverker. Ved hjelp av riktig matinntak kan du blant annet takle stress bedre.
I dag snakker jeg om aminosyren L-tyrosin. 

REDUSERER STRESS OG ANGST og fettlagring

Den fantastiske aminosyren L-tyrosin*, eller bare tyrosin, har en rekke positive effekter på hode og kropp.

Det er en viktig byggesten for en rekke av kroppens transmittersubstanser (substanser som skilles ut fra nerveterminaler i synapser) som adrenalin, noradrenalin, dopamin og seretonin. Det er nødvendig for dannelsen av hudpigmentet melanin og for blant annet regulering av stoffskiftet.

Når du er stresset frigjøres en rekke stresshormoner som kan være skadelige over tid, les om hva stress egentlig er her.

Tyrosin gjør deg klarere og mer fokusert

L-tyrosin er en naturlig måte å redusere stress, angst og panikkangstanfall – samtidig som aminosyren får deg til å føle deg gladere og mer positiv. Kroppen produserer stoffet på egen hånd, og man har sjelden mangel på tyrosin. Men det kan ha positive effekter å få i seg litt ekstra – det er ikke skadelig da kroppen skiller ut det overflødige dersom det blir for mye.

Tyrosin har blitt brukt effektivt i behandling av mennesker med angst, og det viser seg å ha en positiv effekt på fettlagring. Det både reduserer stress, løfter humøret og gjør deg mer våken mentalt. Det brukes også for anti-aldring og vekttap.

STRESS OG OVERVEKT

Studier viser at kroppens reaksjon på stress fører til lavere forbrenning. I denne studien hadde kvinnene som var stresset et høyere nivå av insulin – som fører til lavere fettoksidasjon, som gjør at fettet blir lagret i kroppen fremfor brukt som energi. Stress kan dermed over tid føre til vektoppgang. I forbindelse med dette ble det funnet at noen matvarer har en positiv funksjon på stress og kroppens negative reaksjoner. Nemlig mat som inneholder L-tyrosin.

I HJERNEN

Nøkkelen til hvorfor tyrosin er så godt for deg er hovedsakling fordi det øker dopaminnivåene i hjernen. Økt dopamin* undertrykker depresjon og andre stemningslidelser, det fungerer også forebyggende på angst. Det påvirker en rekke hormoner i hjernen som kontrollerer stressnivået.

Tyrosin interagerer med stresshormonet noradrenalin i hjernen – dette hormonet hjelper nevronene å sende signaler effektivt, og dikterer kroppens respons på stress. Noradrenalin er involvert i humør, motivasjon og hvordan du føler deg generelt. Mangel på dette hormonet kan øke stress og angst.

SPIS VEKK STRESSFØLELSEN

På dager som er stressende kan du gjøre det litt bedre ved å få i deg riktig mat. Matvarer som inneholder tyrosin er avokado, mandler, banan, soyaprodukter, kalkun, kylling og cottage cheese. 

Ta litt vare på deg selv, vit hva det du spiser inneholder – det kan gjøre en ganske stor forandring :)

 

*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*L-tyrosin: L-tyrosin er en aminosyre som dannes i kroppen fra fenylalanin. Det inngår i dannselsen av blant annet melanin og katekolaminer (dopamin, adrenalin og noradrenalin). Stress og tyrosinmangel kan føre til mangel på katekolaminer. Tyrosin øker ytelse og hukommelse, og lindrer negative effekter av stress og angst. Alle proteiner inneholder tyrosin: meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner. nøtter, havre, hvete.

 

Les mer om stresshåndtering:

• Hvorfor blir du syk når du har fri?
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag

Får du for lite berøring?

Kjærlighetshormonet oxytocin kan gjøre underverker! Ikke bare for kjærligheten.. og du kan enkelt påvirke mengden av oxytocin i egen kropp.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Nivåene øker mest av klemmer og kyss, og særlig ved sex og orgasmer.

Hensikten med hormonet er i utgangspunktet å skape et bånd mellom mor og barn under og etter fødsel, men det har også en rekke andre funksjoner. Det kalles både tilknytningshormon og «kjærlighetshormon». Nettopp fordi hormonet utskilles under sex og berøring.

FANTASTISKE EFFEKTER

Hormonet gjør at du føler deg avslappet og harmonisk.
– Du får ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere, sier professor i fysiologi Kerstin Uvnäs Moberg, den som oppdaget oxytocin og effekten av det.

Dersom oxytocin blir gitt til rotter av begge kjønn, observeres det en umiddelbar angstdempende og beroligende effekt, blodtrykk og puls synker, og smerteterskelen blir høyere. Andelen av stresshormonet kortisol i kroppen synker, næringsopptaket forbedres, og helbredelseshastigheten av sår fordobles.

I forhold mellom voksne gjør oxytocin at du åpner deg og blir mer tillitsfull, det skaper et bånd mellom deg og partneren som gjør at dere knytter dere til hverandre og ønsker å være nære.

Det kan gjøre at du føler abstinenser når dere må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær.
Dette kan ha sammenheng med kjærlighetssorg, som du kan lese om HER.

SULT ETTER HUDKONTAKT

Mange har antakelig for lite oxytocin i dag. Føler du deg litt deppa eller stressa? Kanskje veier du for mye også? Da kan det hende du har oxytocinmangel.
– Tidligere bodde vi mange sammen i grupper, det var trangere og vi sov tettere og mer sammen. Da fikk vi naturlig mer oxytocin. Nå bor vi mer alene i storbyer og sitter foran datamaskinen.Det kan føre til oxytocinmangel, eller sult etter hudkontakt, sier Moberg.

Mangel på nærhet og berøring kan gjøre at du føler deg litt nedpå, uten å være ulykkelig. Dessuten blir motstandskraften for stress og sykdommer dårligere.
Oxytocin demper nemlig stresshormonet kortisol. Det senker blodtrykket, lindrer smerte og hjelper kroppen å bli frisk. Det kan også gjøre risikoen for hjerte- og karsykdommer mindre.

ERSTATNING

Varme og metthet gjør også at kroppen lager oxytocin. Dermed kan man fort overspise og trøstespise om man føler seg ensom eller mangler berøring. Metthetsfølelsen kan gjøre at hormonet øker, dermed brukes ofte mat som en ubevisst kompensasjon for mangel på nærhet. Neste gang du sitter hjemme og overspiser, finn noen å kose med! Ved mangel på en sexpartner, kan det å stryke på huden til en venn også hjelpe. Eller en lang klem.

HA SEX – LEV LENGER, I HARMONI

Dette er en flott nyhet, syns du ikke? Sex fører som sagt til utskillelse av vidunderhormonet oxytocin, som har en smertestillende effekt (du kan jo forsøke å droppe smertestillende neste gang du trenger det, og heller satse på binga!). Sex fungerer dermed som smertestillende. I tillegg opplever du mindre stress, da oxytocin demper kortisol (stresshormonet), og du sover bedre.

Studier vier at mennesker som jevnlig har sex føler seg mer avslappet, er gladere og er flinkere til å takle stress.
– Etter en orgasme føler man seg avslappet og beroliget – det er jo ofte grunnen til at menn sovner etter samleie! I tillegg er sex en anledning der man kan koble helt av og bare nyte tilværelsen, skriver sexekspert Donald Zimmer i AskMen.com.

Ifølge Zimmer kan man leve lenger hvis man har to orgasmer i uken. For hver gang du får orgasme øker mengden av hormonet DHEA. Dette er hormonet som kan styrke immunforsvaret ditt, holde huden ung, reparere vev, forbedre mentale evner og til og med virke som en antidepressiva.
Helsegevinsten ved å ha sex og sørge for mange orgasmer, er et lengre og gladere liv.

Om du ikke har et aktivt sexliv, kan du enten gjøre et tiltak for å skaffe deg nettopp det, eller du kan kjøpe oxytocin i sprayform (!). Jeg ville helt klart satset på en naturlig tilføying av oxytocin – så hopp i køya, kos, klem og ta på! Du vil bli gladere, stresse mindre, smile mer, spise mer balansert og sove bedre. Effekten er fantastisk :)

HAVE FUN!

Hva er din medisin?

Når jeg sier ordet «medisin» høres det umiddelbart ut som en medikamentell substans som skal lindre eller forbedre en tilstand.

I dagens innlegg snakker jeg om medisin som et hvilket som helst hjelpemiddel – ikke et medikament, men noe som lindrer. For alle har vi noe som plager oss, noen har flere plager enn andre, men det vi har til felles er at vi ikke er alene om det.

Hva er din medisin?

Livet byr på utfordringer – ta utfordringene og gjør ditt beste!

I psykologien skiller vi på individet på tre nivåer; som lik alle andre, som lik noen andre, som ikke lik noen. Vi er på mange måter lik alle andre personer – for eksempel ved at vi alle er mennesker, at vi alle har et hjerte, en hjerne og øyne. Vi er like noen andre, for eksempel ved at vi har våre personlige problemer. Noen har sosial angst, noen er sjenerte, noen er utadvente, noen har et eksplosivt sinne, noen har masse bagasje fra fortiden, noen har dårlig selvtillit, mens noen er bare bekymrede personer. Og, på visse måter er vi ikke lik noen annen. 

Uansett, har vi alle noe i livet som ikke er perfekt – og vi møter alle motgang på hver vår måte i ulik skala på visse tidspunkt.

Så hva gjør vi da? Vi beskytter oss selv, vi prøver å komme videre, vi prøver å lindre. Vi finner vår medisin, hva enn den er.

VENTETID

Det er ikke alle problemer som krever profesjonell hjelp. Mange trenger bare litt lindring, litt tid og noen ganger litt perspektiv. Jeg vet jeg snakker for flere, men kan bare stå for egne erfaringer. Jeg har vært gjennom en del motgang tidligere i livet, i likhet med mange andre. Jeg mistet moren min til narkotika da jeg var 16, og far dro når jeg var 1 år gammel. Jeg har hatt en barndom preget av utrygghet, uvisshet og ventetid. Jeg har ventet og

Her er min lillesøster Linn (til venstre) og meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en søster som Linn.

ventet – på mamma om kvelden, på mamma om natten – på at hun skulle bli frisk. Jeg har ventet hele livet på at alt skal bli bra.

Historien endte ikke godt – mamma ble borte, fra meg, mine to småsøsken, mine besteforeldre, min stefar. Var ventetiden over? Nei, nå var det bare å vente på at sorgen skulle gå over. Vente på at utryggheten skulle forvandles til trygghet, og uvisshet til opplysning.

Etter 10 år, mange dagbøker, flotte besteforeldre, et lass med pensumbøker og ti tusen runder med meg selv var uvissheten borte. Jeg vet i dag mer om hvordan mamma hadde det, hvordan hun var fanget av narkotika, hva hun ønsket omgjort og ikke minst det faktum at hun ikke valgte meg bort. At hun den siste dagen valgte heroin er ikke synonymt med at hun ikke valgte meg og søstrene mine. Det var det viktigste jeg kunne oppdage.

MEDISINEN MIN

Mange har kalt meg «sterk». Men hva vil det egentlig si å være sterk? Jeg har ikke følt meg sterk på noen måte, jeg er ikke «sterk». Jeg fant min medisin.

Etter over ett år med dyp, tung sorg og et lass med usikkerhet startet jeg «prosjekt-livet». Jeg begynte å skrive – jeg skrev til krampa tok meg hver dag. Jeg trente masse, jeg passet på å være omringet av venner og familie ofte, jeg snakket åpent om mine opplevelser. Jeg lovte meg selv å gjøre mamma stolt.

Når jeg ble eldre merket jeg at jeg fortsatt hadde irriterende bagasje med meg – og oppsøkte en psykolog. Hun var fantastisk og løste opp i mange knuter. Deretter kjente jeg at det endelig var rom for selvrealisering. Jeg startet med yoga og andre teknikker for å stresse ned og få balanse mellom kropp og sinn – jeg begynte å nyte livet fremfor bare å jobbe med det.

Dette er min venn Kristine og meg. Venner er uerstattelige, og for meg – en redning.

MEDISIN MOT LIVET

Jeg er ikke på langt nær ferdig med prosjektet mitt – det tror jeg vil vedvare hele livet. Men det som er sikkert er at jeg trenger medisin – medisin mot livet og dets utfordringer. For å lindre det vonde, motgangen eller bare stresset som ikke slipper – ta tak i det! Gå aktivt inn og gjør tiltak; begynn å trene, kos deg med de små tingene, sov, være sammen med gode mennesker, gjør det du trenger. Husk, du er ikke alene :)

Min medisin er selvutvikling – jeg strekker meg mot forståelse og kunnskap. Min medisin er vennene mine – jeg hadde ikke klart meg uten. Min medisin er åpenhet – å dele, å bry seg om, å vise at uansett hva du trenger medisin mot, så er det helt ok.. Mammas medisin mot livet var heroin.

Hva med deg, hva er din medisin?

 

Les også:

• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag