21 ting du kan gjøre for å føle at du lever!

Hva får deg til å føle deg lidenskapelig og opprømt?

Vi har alle perioder hvor livet føles kjedelig, monotont, ensidig. Du føler kanskje at det går i ett og det samme.

Du har kanskje drømmer om ting du egentlig vil gjøre, men det passer ikke nå? Eller det lønner seg ikke? Du følger dine vaner, tar den samme banen hjem, snakker med de samme menneskene om de samme tingene, jobber i den samme jobben. Kanskje du har interesser du elsker, men som du ikke tar deg tid til fordi det ikke er en del av karrieren din, eller fordi du er for opptatt. Jeg sier ikke at det er noe i veien med det, så lenge du er glad og føler at du lever. Er du glad og føler at du lever?

Om du vil ha tilbake gnisten, eller lidenskapen, men ikke vet hvordan – kan du starte med disse små tingene:

Legg frykten til side og fortell hva du føler

1. Fortell noen hva du egentlig føler for dem, hva er det verste som kan skje?
2. Fortell sjefen din hva du har å tilby og hva du vil, fremfor å vente på forfremmelse.
3. Eller fortell sjefen at du ikke lenger har noe å tilby og begynn å følge drømmene dine, om du ikke gjør det alt.
4. Introduser deg selv til en person du har hatt lyst til å møte.

Prøv noe du alltid har hatt lyst til å prøve

5. Finn et kurs du har lyst til å være med på, og meld deg på nå!
6. Kjøp et instrument og lær deg å spille ved å se på instruksjonsvideoer på youtube.
7. Tenk på noe du hadde elsket å lage – finn ut hva du trenger for å lage det, og begynn i dag.
8. Lag en liste over ting du tror du hadde likt å gjøre, og velg en du aldri har prøvd nå til helgen!

Dra til et sted du alltid har hatt lyst til å dra

9. Planlegg en ferie til et sted du har dømt om å dra til, ned til siste detalj.
10. Gi deg selv en «leve-regning». Vi får alltid råd til regningene våre, nettopp fordi vi MÅ betale de. Se på det å leve på samme måte, og gjør det du kan for å klare å «betale» den.
11. Ta en helgetur til et sted i nærheten du aldri har vært.
12. Skriv ned dine tre favoritthobbyer, og sett et sted ved siden av de – dra til stedet og gjør hobbyen din der. (For eksempel, «male – på en hytte på fjellet»).
13. Hvis du har unngått en fin restaurant eller utested fordi det er for dyrt, lag et «fun-jar» for å spare til nettopp det. Og dra når glasset er fullt!
14. Planlegg et kreativt prosjekt hvor du en gang i uken (eller måneden) tar bilder, tegner eller skriver på et nytt sted du har hatt lyst til å dra til.

Gjør noe du trodde du ikke kunne gjøre

15. Skriv ned tre egenskaper du kunne tenke deg å ha, deretter tre valg eller aktiviteter som passer til egenskapen. Og gjør den tingen! (For eksempel, «eventyrlig – rafting»)
16. Få en venn til å hjelpe deg overkomme en frykt, som å si opp jobben eller hoppe i fallskjerm.
17. Lag en positiv bekreftelse som skal erstatte en tanke som holder deg igjen; «Jeg føler meg selvsikker rundt nye mennesker» – fremfor «jeg er for nervøs til å møte nye mennesker» (kom deg ut av komfortsonen!)
18. Tenk på noen du beundrer, og skriv ned tre ting de kan som du tror du ikke kan. Så sett deg et mål om å klare det!
19. Lag en 30-dagers utfordring! Skriv 5 sider hver dag, uten å tenke på hvorvidt det er bra eller ikke. Om 30 dager har du et 150-siders utkast til en novelle!
20. Spør om en venn eller kjæreste kan planlegge en «motsatt-kveld» til dere, hvor dere gjør det motsatte av hva dere pleier å gjøre.

Siste punkt på listen:
21. DEL I KOMMENTARFELTET UNDER NOE DU HAR LYST TIL Å GJØRE, MEN TROR DU IKKE FÅR TIL. Å si det høyt (skrive det i dette tilfellet) er en god start :)

Dette er en lang liste, og meningen er ikke at du skal gjøre alt. Men kanskje du vil plukke ut en ting du liker, så kan du ta en annen ting neste uke. Poenget er å gjøre noe som får deg til å føle deg lidenskapelig, spent og opprømt!

Vi har alle ulike interesser som drar oss mot det vi ønsker å gjøre, og ulikt ansvar som kan begrense om vi har mulighet til å gjøre det vi vil. Men vi har alle muligheten til å gjøre en bitteliten forandring, eller ta en bitteliten risk.

Jeg har kastet meg ut i situasjoner hvor jeg har vært livredd, men jeg har følt meg så levende og gira! Hva ville gitt deg den følelsen?

Jeg har bestemt meg for å lære å stå på skateboard, og lære meg å snakke fransk. Wish me luck.

Follow my blog with Bloglovin

Er du trendy eller svak?

No matter how old and glorious the models, sad indeed is the woman who sees fashion as a means of self-expression rather than an agent of social control
– Julie Burchill

Vi lever i et fråtse-samfunn omringet av overflod: fristelser, fett og fyll. Det er lett å omfavne dette, og gli inn i et liv som fører til at du dør 7 år tidligere enn om du levde sunnere. Enten blir folk feitere og feitere, eller tynnere og tynnere. Begge deler like usunt, og av samme årsak; overfloden.

Feite og usunne og svake pga mangel på selvkontroll. Samfunnet rundt oss, fristelsene, gjør det vanskelig å opprettholde denne kontrollen, viljestyrken eller bare viljen om du vil. Det er lett å spise potetgull fremfor avokadosalat, enda enklere å drikke gin når man føler seg nede enn å komme seg på trening.

Tynne og usunne og trendy blir vi av samme årsak – og konsekvensene er de samme; forskjellen er bare utseende og hva andre forbinder med det.

I et tidligere, og mye omdiskutert innlegg (Flink pike, fin kropp?) skrev jeg:

«Kropp er et statussymbol (…) En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd:Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere. Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje. Kjenner meg igjen her. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.»

Å være tynn/»sunn» viser nettopp dette; vi mestrer overfloden. Vi utviser selvkontroll. Selvkontroll er trendy.

Trendy pining

Selvkontroll er nært forbundet med selvpining, å være oppofrende, pietisme. Selvkontroll og pietisme har tradisjoner i protestantisk etikk,  og er verdier som står sterkt i vår kultur fra før av. Dette leder igjen til kategorisering; er du en del av gruppen, hvilken boks kan vi putte deg i?

Å pine seg selv, å holde ut, å leve uten karbohydrater og sukker i 30 dager samtidig som man bruker hashtagen #30daychallenge viser omverdenen at «jeg er en av de som er flink, sunn og mestrer overfloden». Det er en konkurranse i selvpining. Jo lenger du holder ut, desto bedre menneske er du. I det minste mer trendy.

Drite i selvkontroll, eller være god på å leve?

KK.no skrev en helt OK artikkel om dette som jeg lot meg inspirere – men ikke overbevise, av. De nevner den kjente Marshmallow-studien til Walter Mischel på 60-tallet, som prøver å vise at evnen til å motstå fristelser er avgjørende for om du vil lykkes i livet. Kort oppsummert testet han barns viljestyrke ved å gi de en marshmallow hver og forlate rommet. Han informerte om at de kunne spise den når de ville, men at de som ikke spiste den, fikk en ekstra når han kom tilbake. Konklusjonen ble at barna som holdt ut lengst i testen, gjorde det bedre på skolen og var bedre til å takle motgang senere i livet – rett og slett mer suksessfulle mennesker, enn de som ikke klarte å vente med å spise den.

Selvkontroll blir selvsagt oppmuntret her. Vel, jeg hadde spist den første marshmallowen idet Walter gikk ut døren, kanskje til og med før, og allerede som 6-åring håpet at jeg kunne sjarmere han til å gi meg en til. Og jeg har klart meg ganske bra.

Hvor gode skal vi egentlig være på å leve?

Jeg tror på at man gjennom valgene man tar skaper sitt eget liv, og at vi gjennom en form for selvkontroll har mye mer makt enn vi føler. Jeg tror bare ikke på at vi skal være gode på det hele tiden.

Om du finner fristelsene rundt deg uimotståelige, og svømmer i skam til det går på helsa løs, så er jeg helt enig i at du burde ta tak i det. Antakeligvis ligger det noe annet til grunn enn bare samfunnets overflod. Finn ut hva kryptonitten din er, og gjør noen livsstilsendringer. Å ha en sterk vilje kan du komme langt med, om du vil «komme langt» – og jeg unner alle et flott liv.

Ergo; jeg tror på å ta vare på seg selv, tommel opp for trening og grønnsaker. Men jeg holder også tomlene opp for en livsstil hvor du i tillegg til joggeturen koser deg med rødvin og sukker, uten å føle deg mindre enn #30daychallenge gjengen. Ikke vær så jævla trendy!

Selvkontroll kommer til å bestå som et statussymbol uansett hva jeg skriver – men du som leser, hadde det ikke vært deilig å gi faen i status? Og ikke føre denne trenden videre? I kjølevannet av å drive med trendy selvkontroll dømmer vi de som ikke er så trendy, og putter de i svake-boksen. Stopp opp og tenk på hvor sinnsykt dette egentlig er.

Selv er jeg ganske svak, og fornøyd med det. De 7 årene kan du få billig av meg.

(PS, alt med måte)

People who follow all the rules and chase every trend tend to get forgotten – they look great, but they’re not as memorable
– Dita Von Teese

10 gode grunner til å komme deg på trening!

Take care of your body. It’s the only place you have to live.
– Jim Rohn

 

Jeg tror mange har glemt hvorfor vi egentlig trener. Mange forbinder det med utseende, og har i tillegg dette som eneste årsak til at de er i aktivitet. At det er godt for helsen er bare en bonus.

Om du tenker sånn, må du omprioritere litt.

Det er en grunn til at treningssentrene dobler salg av medlemskap i januar og mai. Om utseende er eneste drivkraft for å trene, kommer det ofte til kort. Noen er så opptatt av hvordan de ser ut at det holder som motivasjon – men det gjelder svært få.

Uansett hvor tynne, sterke, faste eller store vi ønsker å bli på utsiden – er sjelden dette grunn nok til at vi gidder å trene rutinert. Det har du sikkert erfart, selvom det nærmer seg bikinisesong er det mye deiligere å sitte i solen med en øl enn å svette i en for liten treningstights. Selvom du oppriktig tror at du blir lykkeligere av å bli tynnere eller se mer trent ut, er ikke dette nok for å få deg i aktivitet. Dette syns du kanskje er litt rart, men når du tenker deg om – kanskje ikke? Du vet innerst inne at det ikke er så avgjørende for livet ditt.

Nå skal jeg gi deg litt ordentlig motivasjon! Gode årsaker til å trene som ikke er forbundet med utseende, men med faktorer som faktisk har noe å si for livskvaliteten (og lengden på livet ditt).

1. Trening øker søvnkvaliteten: Og søvn er viktig for forbrenning, hva du velger å spise, og ikke minst for hukommelsessenteret i hjernen – som igjen har en stor påvirkning på konsentrasjon og prestasjon.

2. Trening kan bekjempe depresjon: Fysisk aktivtitet aktiverer nevrotransmittere i hjernen. Er man deprimert, eller føler seg nede, kan trening gjenopprette balansen. Serotonin og norepinephrine som spiller en viktig rolle i depresjon, blir mer balansert når man trener. Det skilles også ut endorfiner – som gir oss en følelse av glede og ro.

3. Trening forebygger diabetes: Når du trener bruker musklene glukose (blodsukker) som energi, som senker blodsukkernivået ditt. Trening forbedrer også insulinfølsomheten.

4. Trening styrker hjerte-og karsystemet: Regelmessig trening styrker hjerte og lunger, blodstrømmen går mer effektivt som gir bedre oksygen-og næringstransport til cellene i kroppen. Det farlige kolesterolet LDL reduseres, mens det gode, HDL, øker.

5. Trening tar ikke tid: Du trenger ikke å trene en hel time, en intensiv halvtime er supert! Til og med 20 min har store helsefordeler.

6. Trening forebygger kreft: Spesielt tykktarmskreft, brystkreft, prostatakreft og lungekreft forebygges. Forskning viser sammenheng mellom utvikling av disse kreftformene og inaktivitet.

7. Trening reduserer stress: Når vi trener skilles det ut serotonin, noradrenalin og dopamin – som har en beroligende effekt og gjør at du føler deg gladere. Disse stoffene er med på å redusere hverdagsstress som for mange er årsak til «klump i magen»-følelse og problemer med søvn. God fysisk form har også en positiv effekt på å mestre stress.

8. Trening påvirker angst og problemer med selvbildet: Trening bygger opp din indre styrke! Troen på deg selv og mestringsfølelse øker når du trener. Fysisk aktivitet er ofte en del av rehabiliteringsprogrammer og behandling av angst.

9. Trening har god effekt på vektkontroll: Trening hjelper deg med å opprettholde en sunn vekt, og en helsemessig fordeling av muskler og fett. En sunn kroppsvekt letter belastningen på ben og ledd, i tillegg kommer du til å føle deg full av energi!

10. Trening gir uten tvil økt livskvalitet! Du får mer energi – føler deg bedre og gladere, i tillegg orker du mer! Du får mindre generelle plager. Kroppen holder lenger om du underholder den!

Her er jeg på trening med en venninne. Alltid moro (og svett)!

Så, les denne listen hver gang du vurderer å utsette treningen enda en dag. Om det bare er en kort joggetur har det effekt på psyken din. Fysisk form og psyken henger tett sammen – ta vare på deg selv og ha det gøy!

Hvordan få bedre selvfølelse?

«The best way to cheer yourself up is to try to cheer somebody else up»
– Mark Twain

Mine forbilder

Når er sist gang du opplevde å bli heiet på om det ikke var i maratonsammenheng?

Barn heier på hverandre hele tiden, de heier også på toget, på såpeboblene og på figurene på barne-tv. Så jeg sier ikke at vi skal bli helt rare, jeg mener bare vi har noe å lære av det barnet vi en gang var.

Det er akkurat som vi blir smartere på noen områder og dummere på de viktige områdene når vi blir eldre. Vi slutter med de tingene som er opphavet til masse glede. Jeg passerte noen barn i frognerparken for en stund tilbake som stod og blåste såpebobler og holdt på å dø av latter.

Jeg tenkte «Wow, tenk om jeg kunne bli glad så glad som de blir over såpebobler over noe som helst..»

NÅR DAGENE ER LITT GRÅ

…Er det vanligvis forårsaket av ditt humør og din selvfølelse.

Alt føles tungt, du har ikke lyst til å dra på jobb, eller lage mat, eller smile. Og når du møter deg selv i speilet ser du antakeligvis en dust som verken er spesielt attraktiv eller kul. Du tar selvsagt feil – men når selvfølelsen skranter er vi ikke så flinke til å gjøre noe med det selv.

Hva om du plutselig fikk en sms av en venn: «Du er verdens beste! Ønsker deg en vakker dag!«. Det hadde gjort noe med dagen. Ikke bare er det bevist at gode ord, komplimenter eller det jeg vil kalle det, en heiagjeng, har en direkte innvirkning på hvordan vi føler oss – det fører som oftest også til at vi heier tilbake. Dette har en sirkeleffekt, vi føler oss ytterligere bedre når vi heier på andre.

SELVTILLIT VS SELVFØLELSE

Jeg snakker om selvfølelsen, det er den de fleste sliter med. Det er lav selvfølelse som er årsaken til at vi generelt ikke føler oss bra nok, eller trygge nok. Jeg var på Tenk Smart kurs hos Haugli Uppard hvor jeg lærte mer om forskjellene på selvtillit og selvfølelse:

Selvtillit handler om hva du gjør. Faglig kompetanse kan gi deg høy selvtillit på det området. Om du er god til å sykle, har du selvtillit når du er på sykkelen. Det er altså resultatorientert, og selvtilliten øker i den graden du mestrer noe. Jeg har for eksempel høy selvtillit på at jeg kan skrive, og føler meg trygg bak tastaturet.

Jeg bowlet med en jeg gjerne ville imponere her om dagen, jeg er forferdelig i bowling – og hadde null selvtillit på det området fordi jeg ikke mestrer det. Selvtilliten er altså avgrenset til de områdene du mestrer. Ros bygger opp under selvtilliten vår – og vi får ros når vi mestrer noe. For eksempel et salg i jobbsammenheng, eller når du sykler over målgrensen. Da klapper vi og sier du er flink.
Ergo; med kun selvtillit i bildet er vi avhengige av visse omgivelser/situasjoner for å ha det bra/føle oss trygge.

Selvfølelse handler om hvem du er. Jeg snakker nå om personlig kompetanse. Om du selv syns du er bra, snill, flink – om du er klar over dine gode egenskaper. Denne følelsen er i motsetning til selvtillit, universell; du tar med deg selvfølelsen din overalt. Uavhengig av situasjon vet du at du er både kompetent og varm og god. Da føler du deg også trygg.

Når jeg var på bowling var selvtilliten lav, men jeg hadde det både gøy og følte meg trygg fordi selvfølelsen er god. Anerkjennelse bygger opp under selvfølelse – om du opplever å få positive tilbakemeldinger uavhengig av resultat, fordi du er du.
Ergo; med en god selvfølelse kan vi ha det bra/føle oss trygge uavhengig av omgivelser/situasjoner.

HEIAGJENG!

Mange av oss trenger å få opp selvfølelsen. Om du skal skrive ned alle dine positive egenskaper, hvor mange ord får du? Gjennomsnittet er 5. En gjeng bråkjekke advokater i et stort firma fikk beskjed om å gjøre det samme, ingen hadde flere enn to ord. De var rake i ryggen, fulle av selvtillit, og visste hvor gode de var i jobben sin og prestasjonsmessig. Men når det kom til hvem de egentlig ER, hvordan de føler om sin egen person – klarte de færreste å komme på noen gode ting. Selvfølelsen var lav.

Vet du hva som hjelper – å bli heiet frem av andre! Og å heie frem de..

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen – ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

 

Finn deg en heiagjeng, noen som heier på deg! Fordi vi ikke er så flinke til å heie på oss selv.
Hvordan? Det er bare å begynne det, start med å sende oppmuntrende meldinger til vennene dine – se hvem som henger seg på og heier tilbake. Plutselig har dere blitt en del av hverandres heiagjeng, og du vil ikke tro hvor stor effekt det har.

Jeg har spesielt en venninne som er en hel heiagjeng i seg selv. Hun heter Kristina, og inspirerer meg til å heie tilbake. Jeg fortalte henne om en spennende jobbmulighet jeg har fått, noe som bare angikk mitt liv, og responsen hennes var så vakker og heiende at jeg måtte legge det ut på Instagram:

View this post on Instagram

Altså, når du forteller en venn om noe bra som har skjedd i ditt eget liv- og DETTE er det du får som svar🙏 #vennskap i mitt #hjerte❤️ Har de #beste #vennene #wow #elsker #gode#folk er #gull verdt✨ #TAKK

A post shared by 𝕬𝖓𝖓 𝕮𝖆𝖙𝖍𝖗𝖎𝖓 (@acathrin) on Nov 13, 2014 at 8:41am PST

FEELGOODFOLK

Noen mennsker er det jeg liker å kalle «Feelgoodfolk». Vi snakker om Feel-good filmer, som alltid får oss til å føle oss litt bedre etter vi har sett de. Jeg har en liten samling filmer som jeg ser igjen og igjen – hver gang jeg trenger en oppmuntring. Men så har du de menneskene som er naturlige Feel-good mennesker. Ta vare på de. Jeg er så heldig å bo med en feelgood person, hun heter Lene.

Jo eldre jeg blir, og flere mennesker jeg møter, desto mer ser jeg hvor viktige disse menneskene er. De heier på deg gjennom atferden sin.

Hvem i livet ditt får deg til å:

• Smile?
• Le?
• Føle deg bra?
• Føle deg godtatt?
• Kunne være helt deg selv?
• Få lyst til å bli en enda større versjon av deg selv (fordi du allerede er så fin)?

De fortjener å bli en del av heiagjengen, og de fortjener å bli heiet på!

I mellomtiden heier jeg på DEG! Du er så mye bedre enn du tror :)

Kilde: Haugli&Uppard

En gledelig nyhet!

Det siste året har jeg fått mange forespørsel om jeg tar imot klienter. Det har ikke vært en realitet tidligere – men det er det nå!

Jeg har til min store glede blitt en del av teamet til Haugli & Uppard. Haugli & Uppard har stor suksess med mentaltrening, mentoring, rådgivning og kurs – og de har utviklet TENK SMART metoden. Jeg kommer til å ta en del i dette fremover, og jeg er veldig spent!

Jeg startet denne bloggen mens jeg studerte psykologi på heltid, med formål om gjøre psykologipensum om til lesbart, forståelig stoff for både min egen del, og for de som skulle ønske å lese om det. Jeg ville gjøre det teoretiske mer praktisk. Plutselig sprakk boblen og både lesertall, kommentarer og e-poster rullet inn. Nå får jeg muligheten til å gjøre praktisk lesbart stoff om til handling! Ballen ruller videre.

Jeg har lang utdannelse, og har sittet med nesa ned i bøker på skolebenken, i sofakroken og på stuegulvet i mange år. I sommer begynte jeg å skrive en bok om selvutvikling (dette er en roman med selvutvikling skjult godt mellom linjene). Jeg skriver og skriver. Nå kan jeg endelig ta skrittet videre hvor jeg får benyttet både personlig og faglig erfaring, og ikke minst samlet alle årene med teoretisk kunnskap i en smeltedigel og trekke ut det jeg trenger for å hjelpe mennesker som ønsker det.

HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG?

Feltet jeg beveger meg inn på nå ligger under «mentoring» og «mentaltrening». Jeg vil hjelpe deg med å ønske tillit, kjærlighet og trygghet enten tilbake igjen, eller inn i livet ditt. Jeg har lyst til å gjøre deg sterkere og tryggere, slik at du mestrer utfordringene du møter på veien.

Om du føler du ikke kommer noen vei, om du står fast i sorg eller tiltaksløshet, om det er deg selv som står i veien for at du skal nå dine mål – så kan jeg hjelpe deg.

Jeg vil være en støtte og hjelper på veien som guider deg i riktig retning.

De som har fulgt bloggen en stund ved allerede mye om meg – jeg har selv erfaringer med både sorg, tap og generell motstand i livet. Jeg har møtt mange vegger, men jeg har reist meg igjen og igjen. Jeg har utviklet selvutviklingsmetoder som er årsaken til at jeg er der jeg er i dag. Og jeg kan ikke vente med å tilpasse disse metodene til den enkelte og hjelpe andre!

For alle spørsmål og henvendelser ta kontakt:
anncathrina@gmail.com / 977 39 595
Klienter vil kunne møte meg i våre kontorer på Solli plass.

Rop ut om du øsnker en kostnadsfri kartleggingstime :)

Ann Cathrin

Spis vekk stress, angst og ølmage!

Det er mange piller man kan ta mot både lettere psykiske lidelser, hverdagsstress og overvekt. Men naturen har også et lager av matvarer som kan gjøre vidunderverker. Ved hjelp av riktig matinntak kan du blant annet takle stress bedre.
I dag snakker jeg om aminosyren L-tyrosin. 

REDUSERER STRESS OG ANGST og fettlagring

Den fantastiske aminosyren L-tyrosin*, eller bare tyrosin, har en rekke positive effekter på hode og kropp.

Det er en viktig byggesten for en rekke av kroppens transmittersubstanser (substanser som skilles ut fra nerveterminaler i synapser) som adrenalin, noradrenalin, dopamin og seretonin. Det er nødvendig for dannelsen av hudpigmentet melanin og for blant annet regulering av stoffskiftet.

Når du er stresset frigjøres en rekke stresshormoner som kan være skadelige over tid, les om hva stress egentlig er her.

Tyrosin gjør deg klarere og mer fokusert

L-tyrosin er en naturlig måte å redusere stress, angst og panikkangstanfall – samtidig som aminosyren får deg til å føle deg gladere og mer positiv. Kroppen produserer stoffet på egen hånd, og man har sjelden mangel på tyrosin. Men det kan ha positive effekter å få i seg litt ekstra – det er ikke skadelig da kroppen skiller ut det overflødige dersom det blir for mye.

Tyrosin har blitt brukt effektivt i behandling av mennesker med angst, og det viser seg å ha en positiv effekt på fettlagring. Det både reduserer stress, løfter humøret og gjør deg mer våken mentalt. Det brukes også for anti-aldring og vekttap.

STRESS OG OVERVEKT

Studier viser at kroppens reaksjon på stress fører til lavere forbrenning. I denne studien hadde kvinnene som var stresset et høyere nivå av insulin – som fører til lavere fettoksidasjon, som gjør at fettet blir lagret i kroppen fremfor brukt som energi. Stress kan dermed over tid føre til vektoppgang. I forbindelse med dette ble det funnet at noen matvarer har en positiv funksjon på stress og kroppens negative reaksjoner. Nemlig mat som inneholder L-tyrosin.

I HJERNEN

Nøkkelen til hvorfor tyrosin er så godt for deg er hovedsakling fordi det øker dopaminnivåene i hjernen. Økt dopamin* undertrykker depresjon og andre stemningslidelser, det fungerer også forebyggende på angst. Det påvirker en rekke hormoner i hjernen som kontrollerer stressnivået.

Tyrosin interagerer med stresshormonet noradrenalin i hjernen – dette hormonet hjelper nevronene å sende signaler effektivt, og dikterer kroppens respons på stress. Noradrenalin er involvert i humør, motivasjon og hvordan du føler deg generelt. Mangel på dette hormonet kan øke stress og angst.

SPIS VEKK STRESSFØLELSEN

På dager som er stressende kan du gjøre det litt bedre ved å få i deg riktig mat. Matvarer som inneholder tyrosin er avokado, mandler, banan, soyaprodukter, kalkun, kylling og cottage cheese. 

Ta litt vare på deg selv, vit hva det du spiser inneholder – det kan gjøre en ganske stor forandring :)

 

*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*L-tyrosin: L-tyrosin er en aminosyre som dannes i kroppen fra fenylalanin. Det inngår i dannselsen av blant annet melanin og katekolaminer (dopamin, adrenalin og noradrenalin). Stress og tyrosinmangel kan føre til mangel på katekolaminer. Tyrosin øker ytelse og hukommelse, og lindrer negative effekter av stress og angst. Alle proteiner inneholder tyrosin: meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner. nøtter, havre, hvete.

 

Les mer om stresshåndtering:

• Hvorfor blir du syk når du har fri?
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag

Bli sommerfin!

Vil du se superfresh ut i sommer? Dette har garantert effekt.

Aldri har jeg sett så mange surre rundt som hodeløse høner på Elixia. Jeg forsøker å dra dit på tullete tider for å unngå de store folkemengdene, men uansett når jeg er der er alle apparatene i bruk. Det er tydeligvis MANGE damer som kjenner på bikiniangsten nå, det samme gjelder sikkert en del av gutta som pumper til de sprekker inne på styrkerommet.

Jeg skjønner dere. Det er ikke alltid kult å tasse rundt i lårkorte skjørt, bikinier og badebukser som såvidt dekker våre edlere kroppsdeler.. Så hvert år gjør vi en kjempeinnsats 2 måneder før badesesong og regner med store resultater. Problemet er at dersom trening skal vise tydelige resultater kreves det langt flere måneder med intensiv trening. Så da ender vi opp med å ha brukt tusenvis av kroner på personlig trener på Elixia, og ikke se så veldig annerledes ut når vi først står der med de vinterbleke kroppene våre i en alt for liten bikini.

Forsett å trene! Det er viktig for både fysikken og psyken. MEN – det er ikke en perfekt kropp som gjør deg fin! 

SELVTILLIT

Det du må jobbe med før sommeren er ikke tredemølla, det er selvtilliten. Misforstå meg rett, jeg elsker å trene og deler den allmenne oppfattelsen om at trening er sunt – men ikke for mye, og ikke nødvendigvis om man sliter seg helt ut. Om du trener for hardt og for mye (og kanskje i tillegg spiser litt lite) kan det fort resultere i at du blir overtrent. Det høres ikke så ille ut – men det har en del konsekvenser for kroppen som du ikke ønsker deg, blant annet depresjon.

Så om du tenker nå at du skal jobbe beinhardt for å få litt strammere rumpe, litt smalere midje, bli noen kilo lettere – vel, fortsett å trene, men det vil ikke nødvendigvis endre kroppen din på så kort tid – du vil kanskje heller bli skuffet. Så endre holdningen din littegrann, så unngår du å bli skuffet og du vil føle deg bedre.

HVA GJØR EN PERSON FIN?

En studie undersøkte hva et utvalg menn svarte på hva de syntes var sexy ved kvinner, har trukket ut noen av svarene:

• En dame som ikke trenger å bruke sminke, og som smiler mye.
• Når en jente går rundt i min T-skjorte, og bare den
• En avslappet kvinne i hettegenser og joggebukse er supersexy
• Sterk personlighet med glimt i øyet og bein i nesa
• Selvstendig med humor
• Øyne og utstråling

Jeg har fremhevet de tingene som gjør at jeg selv legger merke til mennesker – både kvinner jeg ser opp til og menn jeg syns er flotte. Mennesker som er komfortable med seg selv, som er avslappet og som smiler mye! Er du ikke enig?

SMIL

En sunn kropp er kjempebra – men ikke la det faktum at du har «litt for mye på hoftene» eller «slappe armer» ødelegge for hvor flott du er. Fortsett å trene fordi det er viktig for helsen din – men hvis du vil føle deg vel der du sprader nedover gaten, sett på deg et smil og hev hodet.

Dette er spesielt til mange damer der ute: Se deg i speilet og prøv noe nytt. Se etter det som er absolutt vakrest ved deg selv – fokuser på det og smil.

Jeg var ikke lykkeligere (eller mer populær) når jeg veide 47 kg og var overtrent. Jeg så ut som en 12 år gammel gutt, var slapp og sliten hele tiden og hadde null utstråling. Jeg gikk opp til normal vekt, jeg slo meg til ro med det og har aldri vært så fornøyd som nå.

Dette gjør jeg for å være glad:

• Spiser litt sjokolade hver dag
• Trener når jeg føler for det og gir alt!
• Erstatter mange joggeturer med yoga
• Synger høyt for meg selv hver dag
• Danser på kjøkkenet når jeg venter på kaffen om morgenen
• Setter på låten: «always alright» av Alabama Shakes når jeg trenger litt energi
• Sammenligner meg aldri med andre
• Smiler dagen lang (så godt det lar seg gjøre)

Det høres kanskje banalt og litt dumt ut for dere som sliter med selvtilliten. Det er langt mer inngående ting man kan gjøre for å få det bedre generelt – lær mer om det i dette innlegget: Er du trygg på deg selv?

Men for sommeren 2014: smil og blås i om du ikke ble perfekt dette året heller! Du vil garantert bli lagt merke til:)

PS, når du smiler lurer du hjernen din til å tro at du er gladere!

Les også:

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere
12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
Nøkkelen til lykke?

Ha en (ut)strålende dag!

Les mer om overtrening her. (ekstern link)

 

Bli viljesterk!

Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det man vet er best?

«Livsnytere» blir de kalt, de som er impulsive – unner seg selv goder som sjokolade når de vil ha, vin hver dag, de som nyter og nyter og nyter. Ofte kan denne livsstilen assosieres med dårligere helse enn de som «nyter mindre» – i tillegg er det bevist at de er mindre lykkelig.

Med viljestyrke kan du oppnå mye. Å frastå fra fristelser er ikke det samme som å ikke nyte, eller ikke være lykkelige. Det er snakk om å sette seg mål, både små og store, som krever målrettet atferd, som igjen krever styrken til å gjennomføre. Jeg vil være en som gjennomførere målene jeg setter meg, og nyter fruktene av å ha fullført det – vil ikke du?

THE POWER OF CHOICE

De viljesterke er lykkeligst!

Enten det er vektrelatert, helserelatert, fremgangs-relatert, karrièrerelatert – eller om du bare er skuffet over deg selv for å være viljesvak, og dermed gjøre ting du egentlig ikke ønsker eller kan stå inne for. Som å bli liggende på sofaen og spise potetgull selvom du hadde planlagt å trene, eller å fortsette og røyke selvom du ikke ønsker, eller å utsette slitsomme eller vanskelige oppgaver..

Viljestyrke handler om evne til å ta seg selv i nakken og faktisk gjennomføre mål man har satt seg, selvom man møter motstand.

Vi kjenner alle noen som er viljesterke! Og de er sykt irriterende. Og verdt å lære av. De får til alt de setter seg som mål, de trener aktivt, har god helse, gjør det bra i jobbsammenheng, er fornøyde med seg selv.. ja, listen ender ikke.

Det er utrolig hva viljestyrke kan gjøre – hvor sterk psyken kan være, og hva det kan bety, og hvor langt man kan nå.

Spør deg selv nå: Hva vil du? Hvem vil du være? 
Vil du tjene mer penger? Vil du gå ned 5 kg? Vil du legge om kostholdet? Vil du se mer av familien din? Vil du ha A på eksamen? Hva er drømmejobben? Vil du ha drømmejobben? Vil du bli sunn? Vil du ha mer energi? Vil du sove mer?

Sett deg et hovedmål, deretter delmål for å nå hovedmålet, og get to work! Det er ditt valg:)

Lag post-it lapper med målene dine på og hvordan du skal komme deg dit

HVORFOR GIDDE?

Alle disse tingene er egentlig ikke viktige i det store og det hele, eller? Disse tingene, gjennomføringen av mål man setter seg, å leve en sunt liv, har ikke bare med fysisk helse å gjøre. Det har å gjøre med hvor glad man er, hvor fornøyd man er med det man har gjort og med seg selv – dermed kan det påvirke selvfølelsen og det kan motivere. Alt i alt – det er ganske viktig, for både psykisk og fysisk helse.

Viljestyrke er avgjørende for å lykkes i livet. Det hjelper ikke å være smart, flink til noe eller være ambisiøs hvis du ikke bruker og utvikler evnene dine. Det krever viljestyrke og selvkontroll å nå et mål – det krever at du må forsake mange morsomme og behagelige ting på veien mot målet.

FRISTELSER

Aldri har vi hatt så lite viljestyrke som i dag, og aldri har vi trengt det mer. Overalt er det fristelser.

I tillegg skal alt tilfredsstilles med en gang. Vi er utålmodige, stresset, og begynner å bli vant til at ting skjer med en gang. Jeg vet selv at når nettet går trengt er faren stor for at jeg sprenger et blodkar. Dette utspiller seg i mange områder av livet. Vi kjeder oss fort, og forventer mye. Vi må rett og slett lære oss å stå i det – for at det skal bli komfortabelt/tilfredsstillende etterhvert.

GJØR NOE MED DET

Det handler om selvkontroll, impulsstyring, gjennomføringsevne, og det å mestre motgang. Professor i psykologi og viljesstyrkeforsker ved Florida State University, Roy Baumeister, mener viljesstyrke kan trenes som en muskel. For å nå et stort mål, må du ifølge Baumeister gjøre mindre øvelser – sette deg små mål. Har du fullført et lite mål, får du økt viljesstyrke og er bedre rustet til å klare de større målene.

Steg for steg:

• Start med noe personlig: Kom deg ut av komfort sonen! Øv på utfordringer du ikke syns noe om – hater du å snakke foran en forsamling: gjør det!
• Velg en mer langsiktig utfordring du må forberede deg på: delta på en ny sportsform, ta en vanskelig samtale, lær deg et nytt språk..
• Øv på selvdisiplinen: Sett deg små daglige mål – og gjør de uansett hva!
• Sett deg oppnåelige mål og vær konkret! Fremfor å si «jeg skal begynne å trene mer», si heller «hver tirsdag, torsdag og søndag skal jeg jogge 40 minutter med Anette».
• Etabler vaner: Gjør det du har planlagt gjentatte ganger og følg planen – etterhvert blir det ikke noe spørsmål, men noe selvsagt: «På tirsdag er det trening».
• Bruk viljestyrken med omhu: den blir faktisk sliten – for mange mål på en gang kan ende i skuffelse

Ikke undervurdere å etablere vaner: 90 prosent av det vi gjør daglig er vaner. Det er enkelt å gjøre fordi vi ikke behøver å tenke på det – det krever minimalt med kognisjon.

SEINFELD-METODEN (også en måte å trene viljestyrken)

Hva med de dårlige vanene?
Seinfeld-metoden er en måte å kvitte seg med de dårlige vanene. Vi kan kvitte oss med en vane på 30 dager – men det krever viljestyrke!

«Dont break the chain«. Som ung og lovende var Jerry Seinfeld nødt til å skrive litt hver dag for å få nok materiale. For hver dag han skrev satt han et kryss i kalenderen, og etterhvert ble dette en kjede han ikke ønsket å bryte. Den voksende kjeden av uavbrutte kryss motiverte han til å fortsette. Gjør det du og!

(1) Begynn med en daglig aktivitet du vil begynne med eller slutte med – trening, sosiale medier, alkohol, godteri – hva enn det måtte være. (2) Ha klart for deg hvorfor det er viktig å begynne/slutte med aktiviteten. (3) Lov deg selv en belønning etter X-antall dager med uavbrutte kryss i kalenderen. (4) Sett kalenderen et synlig sted slik at du ser den hver dag. (5) Avklar regler for når det er lov å ikke krysse/gjøre aktiviteten (ferie, sykdom, «kriser»). Sett igang! Du vil garantert bli motivert – og du vil vel ikke skuffe deg selv?

Sjekk ut: http://www.dontbreakthechain.com og www.joesgoals.com.

Fokuser på langtidseffekten av å bruke vilje og disiplin for å nå målene dine – er målene viktig nok for deg, er dette motivasjon i seg selv. Og du kommer til å bli så glad!

Lykke til!

Bli viljesterk, gjennomfør –  og føl deg bedre :)

Hva er din medisin?

Når jeg sier ordet «medisin» høres det umiddelbart ut som en medikamentell substans som skal lindre eller forbedre en tilstand.

I dagens innlegg snakker jeg om medisin som et hvilket som helst hjelpemiddel – ikke et medikament, men noe som lindrer. For alle har vi noe som plager oss, noen har flere plager enn andre, men det vi har til felles er at vi ikke er alene om det.

Hva er din medisin?

Livet byr på utfordringer – ta utfordringene og gjør ditt beste!

I psykologien skiller vi på individet på tre nivåer; som lik alle andre, som lik noen andre, som ikke lik noen. Vi er på mange måter lik alle andre personer – for eksempel ved at vi alle er mennesker, at vi alle har et hjerte, en hjerne og øyne. Vi er like noen andre, for eksempel ved at vi har våre personlige problemer. Noen har sosial angst, noen er sjenerte, noen er utadvente, noen har et eksplosivt sinne, noen har masse bagasje fra fortiden, noen har dårlig selvtillit, mens noen er bare bekymrede personer. Og, på visse måter er vi ikke lik noen annen. 

Uansett, har vi alle noe i livet som ikke er perfekt – og vi møter alle motgang på hver vår måte i ulik skala på visse tidspunkt.

Så hva gjør vi da? Vi beskytter oss selv, vi prøver å komme videre, vi prøver å lindre. Vi finner vår medisin, hva enn den er.

VENTETID

Det er ikke alle problemer som krever profesjonell hjelp. Mange trenger bare litt lindring, litt tid og noen ganger litt perspektiv. Jeg vet jeg snakker for flere, men kan bare stå for egne erfaringer. Jeg har vært gjennom en del motgang tidligere i livet, i likhet med mange andre. Jeg mistet moren min til narkotika da jeg var 16, og far dro når jeg var 1 år gammel. Jeg har hatt en barndom preget av utrygghet, uvisshet og ventetid. Jeg har ventet og

Her er min lillesøster Linn (til venstre) og meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en søster som Linn.

ventet – på mamma om kvelden, på mamma om natten – på at hun skulle bli frisk. Jeg har ventet hele livet på at alt skal bli bra.

Historien endte ikke godt – mamma ble borte, fra meg, mine to småsøsken, mine besteforeldre, min stefar. Var ventetiden over? Nei, nå var det bare å vente på at sorgen skulle gå over. Vente på at utryggheten skulle forvandles til trygghet, og uvisshet til opplysning.

Etter 10 år, mange dagbøker, flotte besteforeldre, et lass med pensumbøker og ti tusen runder med meg selv var uvissheten borte. Jeg vet i dag mer om hvordan mamma hadde det, hvordan hun var fanget av narkotika, hva hun ønsket omgjort og ikke minst det faktum at hun ikke valgte meg bort. At hun den siste dagen valgte heroin er ikke synonymt med at hun ikke valgte meg og søstrene mine. Det var det viktigste jeg kunne oppdage.

MEDISINEN MIN

Mange har kalt meg «sterk». Men hva vil det egentlig si å være sterk? Jeg har ikke følt meg sterk på noen måte, jeg er ikke «sterk». Jeg fant min medisin.

Etter over ett år med dyp, tung sorg og et lass med usikkerhet startet jeg «prosjekt-livet». Jeg begynte å skrive – jeg skrev til krampa tok meg hver dag. Jeg trente masse, jeg passet på å være omringet av venner og familie ofte, jeg snakket åpent om mine opplevelser. Jeg lovte meg selv å gjøre mamma stolt.

Når jeg ble eldre merket jeg at jeg fortsatt hadde irriterende bagasje med meg – og oppsøkte en psykolog. Hun var fantastisk og løste opp i mange knuter. Deretter kjente jeg at det endelig var rom for selvrealisering. Jeg startet med yoga og andre teknikker for å stresse ned og få balanse mellom kropp og sinn – jeg begynte å nyte livet fremfor bare å jobbe med det.

Dette er min venn Kristine og meg. Venner er uerstattelige, og for meg – en redning.

MEDISIN MOT LIVET

Jeg er ikke på langt nær ferdig med prosjektet mitt – det tror jeg vil vedvare hele livet. Men det som er sikkert er at jeg trenger medisin – medisin mot livet og dets utfordringer. For å lindre det vonde, motgangen eller bare stresset som ikke slipper – ta tak i det! Gå aktivt inn og gjør tiltak; begynn å trene, kos deg med de små tingene, sov, være sammen med gode mennesker, gjør det du trenger. Husk, du er ikke alene :)

Min medisin er selvutvikling – jeg strekker meg mot forståelse og kunnskap. Min medisin er vennene mine – jeg hadde ikke klart meg uten. Min medisin er åpenhet – å dele, å bry seg om, å vise at uansett hva du trenger medisin mot, så er det helt ok.. Mammas medisin mot livet var heroin.

Hva med deg, hva er din medisin?

 

Les også:

• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag