Holder du sinne inne?

Anybody can become angry – that is easy, but to be angry with the right person and to the right degree and at the right time and for the right purpose, and in the right way – that is not within everybody’s power and is not easy.
– Aristoteles

Sinne er en viktig komponent i livet. Som med alt annet, har også denne følelsen en hensikt. Sinne forteller oss at noe er galt, og kraften i følelsen skal hjelpe oss med å gjøre noe med problemet. Sinne er en kraftfull følelse som skaper engasjement.

Vi lærer at noen følelser er uakseptable. Sinne er en lite akseptert følelse. Det interessante er at vi får hjelp av forsvarsmekanismene våre til å holde disse følelsene på avstand. De mest vanlige følelsene å undertrykke er de ulike variantene av aggressive følelser; frustrasjon, sinne, irritasjon og raseri.

Disse følelsene vi undertrykker kommer til uttrykk på en eller annen måte. Om man holder de inni seg kan det skape indre uro, og nakkesmerter, vondt i ryggen – typisk kroppslige plager, eller kløe og utslett. Dersom vi i liten grad aksepterer vårt eget sinne kan prisen å betale også være depresjon og likegyldighet.

En relativt vanlig forsvarsmekanisme er passiv aggresjon.

Ved å oppføre seg passivt aggressivt får personen utløp for sinne ved å unngå å handle som påkrevd eller forventet. Det handler i bunn og grunn om at personen forsøker å unngå den umiddelbare opplevelsen av psykisk smerte, sorg, skuffelse og sinne, ved å håndtere indre konflikter eller ytre stressfaktorer gjennom handling uten omtanke for konsekvensene.

Om man er passiv aggressiv uttrykker man motstand og sinne på en indirekte måte. Vi har alle vært utsatt for det, og syntes det tilsynelatende er enkelt å oppdage. Men det er ikke alltid man kan se det – mekanismene bak en passiv aggressiv person kommer frem på flere måter en den tydelige «biter tennene sammen mens man smiler». Det er svært energikrevende og omgås passiv aggressive mennesker. Ofte ser man at personen smiler, men har en magefølelse om at noe er galt. Eller man kan ta seg selv i å bli irritert på vedkommende uten å vite hvorfor.

Hvordan utspiller det seg?

Mennesker med passiv aggressive tendenser har gjerne erfart at de kan forvente seg straff, skuffelse eller frustrasjon om de uttrykker følelser og behov direkte. Kanskje du selv har blitt utsatt for mye passiv aggresjon? Eller at du har erfaringer med at noens sinne gikk utover deg på en særlig skremmende måte? Det er ikke rart om du føler at sinne er farlig.

Om man er passiv aggressiv vet man ikke hvordan man skal behandle følelsene sine, og det kan resultere i en ganske slitsom atferd.

De ber ikke om hjelp, men har en oppfattelse om at de har krav på hjelp fra andre, og blir da stadig skuffet. Passiv aggresjon kan også manifestere seg som lært hjelpesløshet, sommel, glemsel, stahet og bitterhet. Det er en bakenforliggende holdning (at personen er berettiget til nettopp det han ikke ber om) som skaper kaos og uoversiktlige relasjoner – og den passive aggressive finner ofte en viss tilfredsstillelse i frustrasjonen han eller hun forvolder.

Passiv aggresjon oppstår gjerne når personen utsettes for krav, eller når personen føler seg skuffet over andre som ikke har bidratt i tråd med personens egne forventninger.
Les om hvorfor du ikke bør ha forventninger til andre her.

Disse menneskene snakker ofte litt tvetydig og kryptisk, noe som skaper en følelse av utrygghet hos andre – det har funksjonen at det skjuler den passive aggressives egen usikkerhet.

På overflaten virker de joviale og velmenende, men atferden, handlingene, signaliserer noe annet. Dermed unngår de å uttrykke følelser og behov på en direkte måte. Det er slitsomt å være passiv aggressiv, og et behov for hevn kan oppstå; sinne mot den som stiller krav uttrykkes gjennom kryptisk motvilje, noe som er svært irriterende og vanskelig å tolke. Selvom dette er ødeleggende for personens relasjoner finner de det ofte tilfredsstillende.

Er du passiv aggressiv?

Atferden og årsaken til de følgende handlingene jeg tar for meg kan selvsagt variere. Mange har opplevd å selv være passiv aggressiv, eller kanskje du er det uten å vite det? Det er fint å bli bevisst på konsekvensene da det kan være svært ødeleggende for deg  og dine relasjoner. Vær klar over at den passive aggressive ikke alltid er klar over konsekvensene av handlingene. Det er ikke snakk om «slemme» mennesker her.

Eksempler kan være:

• Når det oppstår en uenighet blir du taus og mutt fremfor å kommunisere med den du er sint på.
• Når er uenig med en oppgave du er pålagt, tar du motvillig oppgaven og gjør den på en dårlig måte, fremfor å ta en real diskusjon.
• Du innrømmer ikke feil eller mangler, men legger skylden på andre når noe ikke gikk etter planen.
• Når du er usikker kommer du med kryptiske eller tvetydige utsagn som gjør andre usikre, fremfor å gi klart uttrykk for at du er usikker.
• Du ber ikke om andres hjelp, men tror du har krav på støtte, og blir skuffet og sint over at andre svikter deg.
• Du har en lav terskel for å uttrykke misnøye og skuffelse, men ikke til den det gjelder.

Å «alltid» være treg eller nølende – å være kronisk sen eller glemme ting kan være en indirekte måte å straffe folk på. Ofte frykter passiv aggressive avhengighet, og også intime forhold. Personen har ofte problemer med å stole på andre, noe som gjør at de vil forsøke å ikke knytte seg.

De syntes å foretrekke en posisjon hvor de kan beklage seg over at andre svikter – at de inntar en offerrolle. Derfor unngår de å spørre andre om den hjelpen de trenger. De kan også be om hjelp for sent, på en slik måte at det sjenerer andre.

De kan «velge» seg inn i ulykke – at de gjør valg som fører til uheldige utfall, og er klar over det. Dette viser seg gjerne ved at de påtar seg en martyrrolle helt unødvendig, eller at de lar seg bli misforstått uten å tilstrebe en oppklaring av misforståelsen. Dette kan også føre til at de unngår andres verdsettelse i situasjoner hvor det ville være naturlig, fordi de forvirrer den andre slik at deres egen innsats undermineres og ikke verdsettes. De uttrykker sinne mot seg selv, men gjør det for å skade den de er sint på.

Råd til deg som er passiv aggressiv

• Anerkjenn at du har egne behov, grenser og verdier
• Tren deg på å uttrykke frustrasjoner før de bygger seg opp til sinne og aggresjon.
• Anerkjenn at du kanskje har et sinneproblem, og at det er ditt ansvar å gjøre noe med det.
• Øv på å være mer direkte, men ikke glem vennlig.
• Tenk på deg selv om en aktør i eget liv, ikke som et offer i omgivelsene.
• Finn en rolleperson – en venn som kan være både sint og selvhevdende, men som gjør det på en god måte. Er det noe du kan lære her?
• Prøv å kartlegge når du skylder på andre – erstatt «du», «han», «de» med sanne jeg-setninger; «jeg liker» ,»jeg liker ikke».
• Legg merke til når du bagatelliserer; «det er da ikke synd på meg», «glem det». Tren deg på å stole på det du selv sier og at det du tenker og sier er greit.

Å velge mishandling

Vi har alle hørt om, kjenner, eller er selv den personen som er i et usunt kjærlighetsforhold og blir der.

Hvorfor i alle dager er det slik at noen mennesker forblir i vonde situasjoner? I et kjærlighetsforhold hvor de blir slått, eller i andre smertefulle relasjoner..

Hvorfor kommer de seg ikke ut selvom de har muligheten?

 

Mishandling

Et kjent eksempel er kvinner som blir i forhold med en mann som mishandler psykisk eller fysisk. Ofte gifter de seg, selv etter han har begynt å slå. Vips så har det gått 10 år i et forhold hvor den ene parten har mistet seg selv fullstendig, og lever i frykt, skam, og fra tid til annen må bortforklare blåmerker. De fleste blir der helt til mannen dør, (med fare for å generalisere) noe disse mennene ofte gjør tidligere enn andre.

Vi er i Norge. Et fritt sosialdemokratisk land, hvor vi kan forlate et forhold og ekteskap om vi vil, når vi vil. Allikevel er det mange mennesker som lever i farlige og usunne forhold, selvom de kan gå. Utenfra virker det helt tullete – det er lett å si at disse menneskene må gå, at man er dum om man forblir i et sånt forhold. For man har et valg, har man ikke?

Om en dame eller mann forblir i et destruktivt forhold over tid, er det ikke fordi de er dumme – det er mange psykologiske årsaker til dette.
I dag skal jeg snakke om en av årsakene: Lært hjelpeløshet.

Effekten av lært hjelpeløshet er mye større enn hva man skulle tro.

Studie av hjelpeløshet

I 1967 undersøkte psykologen Martin Seligman nettopp dette. Dessverre på en uetisk måte med hunder som objekt. Men studien har funn som er høyaktuelle den dag i dag. To grupper hunder ble gitt lett elektrisk sjokk – den ene gruppen fikk mulighet til å løpe fra første stund, den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen som kunne gå, viste normal unngåelsesatferd og flyktet fra situasjonen. Den andre gruppen hadde ikke noe valg før en uke senere – og viste da en annen oppførsel. Selv når de fikk sjans til å lett løpe avsted, gjorde de ikke det – hundene forble i boksen som gav de elektriske sjokk.

Hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse i løpet av den første uken. Den første situasjonen, hvor de ikke kunne rømme, var ukontrollerbar.
I en ukontrollerbar situasjon lærer man fort at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør ikke fører noe sted.

Lært hjelpeløshet

Teorien om lært hjelpeløshet bygger på Seligmans funn. Når en lærer gjennom ulike situasjoner at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan man skal oppnå eget velvære, og alle forsøk på å endre sin situasjon mislykkes – lærer man at man er hjelpeløs.

Hjelpeløs i forhold til egen lykke. Barn som opplever dette (at egne handlinger ikke har noe å si for hvordan de har det) gjennom foreldres reaksjoner og holdninger, kan i voksen alder forbli passive i situasjoner hvor noe kan gjøres, og reagere med depressive symptomer fremfor å agere.

Man føler seg maktesløs til å endre sin situasjon til det bedre.

I praksis

Med en gang vi tror på at vi ikke har noe kontroll over hva som skjer med oss, er det vanskelig å tro vi noen gang skal få kontroll igjen. Det som skjer spesielt kvinner som er i et forhold hvor de blir mishandlet er at de blir passive og underdanige. Hun forstår ikke at hun har rett til å ikke bli mishandlet. Hun begynner å akseptere at sånn er det bare.

Hvert forsøk på å komme seg ut, eller ta igjen har antakeligvis bare ledet til enda verre situasjoner. Etterhvert kan følelsen av at det egentlig er hennes skyld komme. Hjernen prøver å lære oss noe her – men det slår ut feil.

Ved vold har du ofte en voldelig episode, etterfulgt av en kjærlig episode. Noe som er svært frustrerende å stå i. En ting er volden, men når partneren angrer og snur til å bli overdrevent kjærlig – oppfattes dette som betryggende og samtidig unaturlig og nesten ekkelt. Den som blir mishandlet begynner å tilpasse seg for å oppleve mer av de kjærlige episodene og færre av de vonde. De gode tingene kan oppfattes av hjernen som belønning. Man begynner ofte å gå på tåhev, og forsøke å unngå å være «skyld i» at en voldelig episode skal oppstå igjen.

HVORDAN HJELPE?

Det er vondt å se en venn oppleve dette, men ikke kunne gjøre noe med det.

Skam er en stor del av å forbli i et slikt forhold. Når noen fra utsiden begynner å stille spørsmål om hvorfor vedkommende ikke er tilstede lenger, eller hva som egentlig skjer, lyver den som er i forholdet og unnskylder partneren. Man skammer seg. Venner av mennesker som blir mishandlet må for all del ikke presse ved å si ting som «Hvis du ikke forlater han nå, kan du glemme å komme til meg når noe skjer igjen».

Den som blir mishandlet føler feilaktig at de ikke har noe annet valg enn å bli. Når venner presser (med gode intensjoner) om at han eller hun må gå, må skjerpe seg, må skjønne at det er feil, fører dette ofte bare til mer skam, mer isolering og flere løgner. Din jobb som venn er å gjøre alt du kan for å hjelpe. Men vær tålmodig.

Støtt vennen din, si at du forstår at det er vanskelig. At han eller hun kan snakke med deg. At du ikke dømmer, men at du er bekymret. Prøv å vis vedkommende hvor verdifull han eller hun er – med nok støtte kan vedkommende sakte men sikkert komme seg unna mishandleren. Å oppsøke en psykolog er i mange tilfeller helt nødvendig for å komme seg videre. Husk at vedkommende har mistet seg selv.

Er det livstruende mishandling – ring politiet, uansett.

Avhengig?

Med en følelse av hjelpeløshet følger en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg. I tillegg kan man utvikle en avhengighet ovenfor partneren, uavhengig av hvor ødeleggende partneren er. Deretter følger en frykt for å bli forlatt av denne personen som du tror du trenger, fordi du selv ikke er istand til å endre situasjonen. Det er ikke bare, bare å komme seg ut av et destruktivt forhold – uansett hvor farlig det er å bli der.

Men noen mennesker er mer tilbøyelige for å bli hjelpeløse, og noen grep kan man ta. Mer om dette i neste innlegg.

Føler du deg noen ganger avhengige av andre mennesker, spesielt partneren din? Kanskje også en følelse av at du ikke har din egen identitet, men at den er smeltet sammen med en annen? I såfall bør du lese neste innlegg, som handler om hvordan du kan bryte ut av en avhengighet og styrke deg selv.

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv? – Hvorfor smiler du ikke? – Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!

Hvordan få bedre selvfølelse?

«The best way to cheer yourself up is to try to cheer somebody else up»
– Mark Twain

Mine forbilder

Når er sist gang du opplevde å bli heiet på om det ikke var i maratonsammenheng?

Barn heier på hverandre hele tiden, de heier også på toget, på såpeboblene og på figurene på barne-tv. Så jeg sier ikke at vi skal bli helt rare, jeg mener bare vi har noe å lære av det barnet vi en gang var.

Det er akkurat som vi blir smartere på noen områder og dummere på de viktige områdene når vi blir eldre. Vi slutter med de tingene som er opphavet til masse glede. Jeg passerte noen barn i frognerparken for en stund tilbake som stod og blåste såpebobler og holdt på å dø av latter.

Jeg tenkte «Wow, tenk om jeg kunne bli glad så glad som de blir over såpebobler over noe som helst..»

NÅR DAGENE ER LITT GRÅ

…Er det vanligvis forårsaket av ditt humør og din selvfølelse.

Alt føles tungt, du har ikke lyst til å dra på jobb, eller lage mat, eller smile. Og når du møter deg selv i speilet ser du antakeligvis en dust som verken er spesielt attraktiv eller kul. Du tar selvsagt feil – men når selvfølelsen skranter er vi ikke så flinke til å gjøre noe med det selv.

Hva om du plutselig fikk en sms av en venn: «Du er verdens beste! Ønsker deg en vakker dag!«. Det hadde gjort noe med dagen. Ikke bare er det bevist at gode ord, komplimenter eller det jeg vil kalle det, en heiagjeng, har en direkte innvirkning på hvordan vi føler oss – det fører som oftest også til at vi heier tilbake. Dette har en sirkeleffekt, vi føler oss ytterligere bedre når vi heier på andre.

SELVTILLIT VS SELVFØLELSE

Jeg snakker om selvfølelsen, det er den de fleste sliter med. Det er lav selvfølelse som er årsaken til at vi generelt ikke føler oss bra nok, eller trygge nok. Jeg var på Tenk Smart kurs hos Haugli Uppard hvor jeg lærte mer om forskjellene på selvtillit og selvfølelse:

Selvtillit handler om hva du gjør. Faglig kompetanse kan gi deg høy selvtillit på det området. Om du er god til å sykle, har du selvtillit når du er på sykkelen. Det er altså resultatorientert, og selvtilliten øker i den graden du mestrer noe. Jeg har for eksempel høy selvtillit på at jeg kan skrive, og føler meg trygg bak tastaturet.

Jeg bowlet med en jeg gjerne ville imponere her om dagen, jeg er forferdelig i bowling – og hadde null selvtillit på det området fordi jeg ikke mestrer det. Selvtilliten er altså avgrenset til de områdene du mestrer. Ros bygger opp under selvtilliten vår – og vi får ros når vi mestrer noe. For eksempel et salg i jobbsammenheng, eller når du sykler over målgrensen. Da klapper vi og sier du er flink.
Ergo; med kun selvtillit i bildet er vi avhengige av visse omgivelser/situasjoner for å ha det bra/føle oss trygge.

Selvfølelse handler om hvem du er. Jeg snakker nå om personlig kompetanse. Om du selv syns du er bra, snill, flink – om du er klar over dine gode egenskaper. Denne følelsen er i motsetning til selvtillit, universell; du tar med deg selvfølelsen din overalt. Uavhengig av situasjon vet du at du er både kompetent og varm og god. Da føler du deg også trygg.

Når jeg var på bowling var selvtilliten lav, men jeg hadde det både gøy og følte meg trygg fordi selvfølelsen er god. Anerkjennelse bygger opp under selvfølelse – om du opplever å få positive tilbakemeldinger uavhengig av resultat, fordi du er du.
Ergo; med en god selvfølelse kan vi ha det bra/føle oss trygge uavhengig av omgivelser/situasjoner.

HEIAGJENG!

Mange av oss trenger å få opp selvfølelsen. Om du skal skrive ned alle dine positive egenskaper, hvor mange ord får du? Gjennomsnittet er 5. En gjeng bråkjekke advokater i et stort firma fikk beskjed om å gjøre det samme, ingen hadde flere enn to ord. De var rake i ryggen, fulle av selvtillit, og visste hvor gode de var i jobben sin og prestasjonsmessig. Men når det kom til hvem de egentlig ER, hvordan de føler om sin egen person – klarte de færreste å komme på noen gode ting. Selvfølelsen var lav.

Vet du hva som hjelper – å bli heiet frem av andre! Og å heie frem de..

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen – ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

 

Finn deg en heiagjeng, noen som heier på deg! Fordi vi ikke er så flinke til å heie på oss selv.
Hvordan? Det er bare å begynne det, start med å sende oppmuntrende meldinger til vennene dine – se hvem som henger seg på og heier tilbake. Plutselig har dere blitt en del av hverandres heiagjeng, og du vil ikke tro hvor stor effekt det har.

Jeg har spesielt en venninne som er en hel heiagjeng i seg selv. Hun heter Kristina, og inspirerer meg til å heie tilbake. Jeg fortalte henne om en spennende jobbmulighet jeg har fått, noe som bare angikk mitt liv, og responsen hennes var så vakker og heiende at jeg måtte legge det ut på Instagram:

View this post on Instagram

Altså, når du forteller en venn om noe bra som har skjedd i ditt eget liv- og DETTE er det du får som svar🙏 #vennskap i mitt #hjerte❤️ Har de #beste #vennene #wow #elsker #gode#folk er #gull verdt✨ #TAKK

A post shared by 𝕬𝖓𝖓 𝕮𝖆𝖙𝖍𝖗𝖎𝖓 (@acathrin) on Nov 13, 2014 at 8:41am PST

FEELGOODFOLK

Noen mennsker er det jeg liker å kalle «Feelgoodfolk». Vi snakker om Feel-good filmer, som alltid får oss til å føle oss litt bedre etter vi har sett de. Jeg har en liten samling filmer som jeg ser igjen og igjen – hver gang jeg trenger en oppmuntring. Men så har du de menneskene som er naturlige Feel-good mennesker. Ta vare på de. Jeg er så heldig å bo med en feelgood person, hun heter Lene.

Jo eldre jeg blir, og flere mennesker jeg møter, desto mer ser jeg hvor viktige disse menneskene er. De heier på deg gjennom atferden sin.

Hvem i livet ditt får deg til å:

• Smile?
• Le?
• Føle deg bra?
• Føle deg godtatt?
• Kunne være helt deg selv?
• Få lyst til å bli en enda større versjon av deg selv (fordi du allerede er så fin)?

De fortjener å bli en del av heiagjengen, og de fortjener å bli heiet på!

I mellomtiden heier jeg på DEG! Du er så mye bedre enn du tror :)

Kilde: Haugli&Uppard

Selvrealisering og tilfeldig sex

«What a man can be, he must be. This need we call self-actualization»

– Abraham Maslow

Hva menneskets høyeste mål i livet?

I dag snakker vi om selvrealisering – og dømmer begrepet samtidig som om det er noe som har blitt kastet opp av det vestlige indivudialistiske samfunnet. Når en kvinne sier hun vil «realisere» seg selv, fniser folk og hører «jeg vil ikke ha barn og familie, jeg er så sykt en kvinne av tiden».

SELVrealisering; skikkelig egoistisk, en trendgreie og kun mulig å ha som «livsmål» om man lever i et samfunn som godtar det. Hva med de mer kollektivistiske samfunnene, som vi både misunner for deres gjensidige, rene kollektivisme og dømmer for deres mindre heldige status globalt?

Vel, selvrealisering er ikke noe nytt. Eller vel, kanskje for kvinnen i manges øyne.

ARISTOTELES

Aristoteles (født 384 f.v.t) sa at menneskets høyeste eller beste muligheter er knyttet til bruken og utviklingen av dets form, av fornuftsjelen i erkjennelsesvirksomhet. Med andre ord, vi har et mål om selvrealisering (selvaktualisering); virkeliggjøring av de positive muligheter eller potensiale som vi er utstyrt med. Om vi klarer å aktualisere det gode/positive/beste skaper dette velvære og lykke.

Psykologen Maslow presenterte det han kalte «behovspyramiden» i 1943, med «selvrealisering» like over primærbehovene våre:

 

 

La folk få realisere seg selv uten at du forteller dem hva du syns passer best.

SELVREALISTER

Kaller oss det, vi som kjører på med egne planer og gjør det vi kan for å komme opp og frem og kanskje tilbake igjen. Vi forsøker å realisere oss selv, vårt potensiale. Dette begrepet springer ikke ut fra dagens vestlige samfunn, men fra en helt annen tid hvor samfunnsutviklingen ikke hadde påvirkning på normer på samme måte. Det er et menneskelig behov som gjør oss lykkeligere og som bør respekteres.

Jeg kjenner mange som dømmer oss kvinnelige selvrealister. Vi som jobber litt for mye og er på fester i helgene (noen ganger ukedager) og har tilfeldig sex.

«Har du kjøpt leilighet enda?» «Har du kjæreste?» «Når har du lyst på barn da?» «Du blir ikke noe yngre..»

Give us a break!

Selvom du er lykkelig med en miniversjon av deg selv og en overarbeidet ektemann, betyr ikke det at vi andre kvinner ikke er det. Enten er du sjalu eller så mener du det «for vårt beste». Det er på tide at folk tar innover seg at de ikke aner hva som er best for en annen selvstendig person.

GIFT OG HUS OG BARN

Nå skal ikke jeg gjøre det samme tilbake, og anta at de som ikke har tatt høyere utdanning eller vil ta ego-sjanser, ikke realiserer seg selv. Man kan realisere seg selv gjennom å få barn for eksempel, gjennom å være en god forelder. Og jeg tror på ingen måte at om du er gift og har hus og barn så er det det eneste du har. Jeg har like mye respekt for de som stifter familie som de som ikke gjør det, jeg syns det er en vakker ting og gleder meg til den dagen selv.

Vi selvrealister vil også ha familie. Selvrealiseringen går ikke på bekostning av det. Ok, jeg kunne kanskje brukt mer tid på dating enn bak PC-skjermen, men føler ikke jeg realiserer mitt potensiale over en øl med en fremmed fyr som mest sannsynlig bare vil ha seg et ligg den kvelden. Så det kommer vel an på hva man har å by på.

Vi er alle forskjellige. Det er det folk må forstå. Selvom samfunnet legger opp en normativ vei for oss før vi engang har utviklet kognitive evner, betyr ikke det at alle har samme behov – samme utgangspunkt eller samme potensiale.

«DU BURDE…»

Selvom det lønner seg økonomisk å eie en leilighet i dag, betyr ikke det at alle har lyst til å sitte fast på ett sted. Selvom vi bør ha et stabilt liv for å klare å tilpasse oss 8-16 arbeidsmiljøet, og ha en jobb som sørger for at du passer inn økonomisk, sosialt og statusmessig – er det ikke nødvendigvis best for personen dette angår. Og selvom det er «på tide» for kvinner på 28 å få barn oppe i alle disse kravene om bosted og arbeidsliv – betyr ikke det at man må eller burde ha lyst.

Jeg kjenner flere som er stresset over at de ikke har «mann og barn» – de føler de ikke kommer noen vei i livet på grunn av det. Da er det noe som er skjevt i samfunnet. Aldri har jeg hørt en mann si han føler han ikke kommer noen vei fordi han ikke har kone og barn.

Jeg prøver å si til dere som har det stabile familielivet at dere må forstå oss andre som ikke har samme behov. Og til alle oss andre prøver jeg å si; Slutt å stress! Alle disse «du burde..»-normene kan brenne i helvete, gjør din egen greie og ikke skam deg fordi du ikke er der «du burde». Disse som forteller deg hva du bør, både enkeltpersoner og samfunnet, vet ikke hva de snakker om. La oss ikke ta det for gitt, bare fordi så få stiller spørsmålstegn ved det.

SELVREALISERING OG TILFELDIG SEX

Hvis noen hadde plassert meg i et hus på landet, gitt meg noen millioner i gjeld, gjort meg gravid og sagt «nå skal du først gå sånn i 9 måneder, før du skal være hjemme i 1 år med hemoroider, våkenetter og sprengte pupper, før du kan karre deg tilbake til jobben din som egentlig ikke vil ha deg lenger» hadde jeg anmeldt de.

En dag vil jeg ha både det ene og det andre, i mellomtiden klarer jeg meg utmerket med selvrealisering og tilfeldig sex.

«Housework is work directly opposed to the possibility of human self-actualization», sier sosiologen Ann Oakley.. Sier ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men at Oakley er en 70 år gammel veldig smart dame.

Selvrealisering er like stort i de kollektivistiske samfunnene, eneste forskjellen er mulighetene og potensialet og hva vi velger å realisere.

Dere som har det trygge kjærlighetsbåndet midt i A4-stabilitet, kudos! Bra for dere. Virkelig. Dere andre som føler dere kanskje er i andre enden, hva så? Gå på noen eventyr og husk at det ikke er noe i veien med deg eller livet ditt :)

Singel?

«Keep love in your heart. A life without it is like a sunless garden when the flowers are dead.»
– Oscar Wilde

Vi eksponerer oss selv. Vi bruker mer penger på klær enn tidligere. Jentene kler seg plutselig halvnakne på byen, mens gutta har for mye parfyme. Vi bytter profilbilde i sosiale medier når vi syns det går trådt på oppmerksomhetssiden. Vi har en Tinder profil og alltid barberte legger (sånn i tilfelle det skulle bli noe på oss).

Vi er single.

Å være singel kan være gøy! Du kan gjøre hva du vil uten noen som kan mene noe om det, du trenger ikke ta hensyn til en potensiell partners følelser, du kan flørte og ha uforpliktende sex, og du kan spise det du vil ha til middag når du føler for det, og du kan være jævla sosial, og ikke minst ligge i stjerneformasjon i senga (min favoritt).

Det er mange fordeler, disse fordelene er alle knyttet til frihet.

GLEMTE FØLELSER

Men ønsker vi egentlig så mye frihet? Ordet frihet har mange positive konnotasjoner. Men så er det nå slik at mennesker er sosiale vesener som ofte fungerer best under en form for regime. Vi liker å ha friheten vår kontrollert av visse rammer. Vi er flokkdyr, instinktene våre hører til  noe kollektivt.

Individualisten i oss har det ofte best sammen med andre.

Når vi er single søker vi dermed etter noe som ikke stemmer overens med dette lykkelige, individualistiske singellivet. Vi søker trygghet, rammer, oppmerksomhet, bekreftelser. Ofte fra spesifikke personer – for underveis i singellivet møter vi på mennesker som blir ekstra interessante. Vi forelsker oss.

Jeg tror single menneskers følelser er glemt.

AVVISNING

Det er de som er i forhold som klager og får lov til det. De klager over at de må hjem tidligere fra festen, de klager over at partneren er så rotete, de klager over sjalusi og krangling. De klager over kjærlighetssorg – for du kan vel ikke ha kjærlighetssorg om du ikke har blitt dumpet? Og for å bli dumpet må man være i et forhold?

NEI.

Som singel søker du etter bekreftelser på at du fortsatt er en attraktiv partner. Du legger deg ut der, noen mer enn andre. Det er helt naturlig.
Kanskje du møter noen, og du viser hva du har å by på – men så vil ikke vedkommende ha deg.

Det å bli avvist som singel er vondt. Ofte gir man mye av seg selv, man får forhåpninger – også vil ikke vedkommende ta det imot. Dette kan knuse vel så mye som et brudd.

Flere jeg snakker med rapporterer om at «det blir litt dating, men ikke noe mer». Mange omtaler seg selv som ulykkelige single.

Som singel opplever mange ulykkelige forelskelser, i flertall. Og det kan være like vondt som å ha kjærlighetssorg.

 FOR MANGE MULIGHETER?

Så, hva kan det komme av at single ofte opplever kjærlighetssorg gang på gang? Uten å ha kommet så langt som i et forhold.. Vel, vi har mange muligheter. Vi har samfunnet vi lever i som sier at «det er mange fisk i havet – ikke slå deg til ro før du er sikker på at han eller hun er bra nok». Og vi har datingapper som Tinder. Vi har så mange valg! Kanskje noen er mer attraktive enn andre? Hvorfor ikke bare gå på 10 dater på en uke og arrangere en roseseremoni etterpå?

Har dating og leten etter kjærlighet blitt et spill? Et spill hvor den potensielle premien er den aller beste single der ute?

Har vi så mange valg at vi ikke vet hva vi vil ha?

 

IKKE MIST HÅPET

Mange single føler seg dumme fordi de sørger over kortvarige og mindre forpliktende forhold som tar slutt. Men det er helt naturlig!

Husk at det ofte er drømmen som er årsaken – vi har en drøm og knytter forventninger til mulighetene om et flott forhold. Når vi forelsker oss er det nettopp personen vi faller for som skal realisere den drømmen. Vi får en tilknytning til vedkommende, og når den personen ombestemmer seg eller ikke føler det samme som deg – så mister vi litt av oss selv. I tillegg handler sorgen om forventningene du hadde om det som skulle bli.

Sorg er en helt naturlig reaksjon. Mest er det også skuffelse og skam knyttet til egne forventninger.

Men ikke mist håpet!

Husk at det er masse utvikling når man entrer en annen persons univers. Du har åpnet deg for en annen, og den personen deler sin erfaring tilbake. Dette er svært intimt og nært. Du har lærer masse ved å gjøre dette – det er modig og fint.

Vi er avhengig av kjærlighet for å overleve. Ikke gi opp. Ikke legg stolthet i å beskytte deg selv. Du våger å elske, det er vakkert og en beskyttelsesmekanisme i seg selv.

Ikke utvikle en frykt for å falle for noen. Ikke beskytt deg selv mot noe så vakkert.

Jeg snakker av erfaring. Jeg gikk lenge uten å være kapabel til å åpne meg eller slippe noen inn. Det føltes ut som jeg manglet et lem. Jeg beskyttet meg selv så mye at når jeg endelig fant noe som vekket et snev av følelser i meg, trakk jeg meg unna eller gjorde noe aktivt for å ødelegge det. Jeg var livredd. Brukte et år på å slippe ned guarden. Og den er ikke helt nede enda. Så hold fast på det som gjør deg menneskelig; at du er kapabel til å se noe så vakkert i et annet menneske at du forelsker deg!

Å elske, å være imtim både fysisk og psykisk, er fantatsisk – selvom det kan gjøre veldig vondt. Det er alltid verdt det.

Å være singel er fint på mange måter, og friheten er i seg selv elskverdig! Det er helt ok. Men de fleste av oss er ganske kjærlighetssyke.

Selv Bob Dylan er kjærlighetssyk. Det betyr at det er helt OK

En gledelig nyhet!

Det siste året har jeg fått mange forespørsel om jeg tar imot klienter. Det har ikke vært en realitet tidligere – men det er det nå!

Jeg har til min store glede blitt en del av teamet til Haugli & Uppard. Haugli & Uppard har stor suksess med mentaltrening, mentoring, rådgivning og kurs – og de har utviklet TENK SMART metoden. Jeg kommer til å ta en del i dette fremover, og jeg er veldig spent!

Jeg startet denne bloggen mens jeg studerte psykologi på heltid, med formål om gjøre psykologipensum om til lesbart, forståelig stoff for både min egen del, og for de som skulle ønske å lese om det. Jeg ville gjøre det teoretiske mer praktisk. Plutselig sprakk boblen og både lesertall, kommentarer og e-poster rullet inn. Nå får jeg muligheten til å gjøre praktisk lesbart stoff om til handling! Ballen ruller videre.

Jeg har lang utdannelse, og har sittet med nesa ned i bøker på skolebenken, i sofakroken og på stuegulvet i mange år. I sommer begynte jeg å skrive en bok om selvutvikling (dette er en roman med selvutvikling skjult godt mellom linjene). Jeg skriver og skriver. Nå kan jeg endelig ta skrittet videre hvor jeg får benyttet både personlig og faglig erfaring, og ikke minst samlet alle årene med teoretisk kunnskap i en smeltedigel og trekke ut det jeg trenger for å hjelpe mennesker som ønsker det.

HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG?

Feltet jeg beveger meg inn på nå ligger under «mentoring» og «mentaltrening». Jeg vil hjelpe deg med å ønske tillit, kjærlighet og trygghet enten tilbake igjen, eller inn i livet ditt. Jeg har lyst til å gjøre deg sterkere og tryggere, slik at du mestrer utfordringene du møter på veien.

Om du føler du ikke kommer noen vei, om du står fast i sorg eller tiltaksløshet, om det er deg selv som står i veien for at du skal nå dine mål – så kan jeg hjelpe deg.

Jeg vil være en støtte og hjelper på veien som guider deg i riktig retning.

De som har fulgt bloggen en stund ved allerede mye om meg – jeg har selv erfaringer med både sorg, tap og generell motstand i livet. Jeg har møtt mange vegger, men jeg har reist meg igjen og igjen. Jeg har utviklet selvutviklingsmetoder som er årsaken til at jeg er der jeg er i dag. Og jeg kan ikke vente med å tilpasse disse metodene til den enkelte og hjelpe andre!

For alle spørsmål og henvendelser ta kontakt:
anncathrina@gmail.com / 977 39 595
Klienter vil kunne møte meg i våre kontorer på Solli plass.

Rop ut om du øsnker en kostnadsfri kartleggingstime :)

Ann Cathrin

Kritiserer du deg selv?

«You´ve been criticising yourself for years and it hasn´t worked. Try approving of yourself and see what happens»
– Louise Hay

 

Vi opplever alle fra tid til annen kritikk fra andre, og selvom det sjelden er en hyggelig opplevelse, kan det være nødvendig. Men hva med når kritikken kommer fra deg selv?

DEN INDRE KRITIKEREN

«Klarer jeg egentlig dette?»
«Er jeg flink nok?»
«Jeg kommer til å dumme meg ut»

Kjenner du deg igjen? Vi snakker om den indre kritikeren, den delen av deg som ikke er helt trygg, stemmen som kommer når du minst trenger det.
I følge psykolog Svein Øverland lever den indre kritikeren i underbevisstheten vår, den har blitt utviklet under oppveksten og representerer de omsorgspersonene som hadde ansvar for oss når vi var barn, og som lærte oss hva som var riktig og galt.

I Norge er mange offer for janteloven og ideen om at du ikke skal tro du er noe. Men janteloven er misforstått, den skal egentlig gi et bilde av menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Fordi DU er noe. Ikke la noen andre, eller deg selv, få deg til å tro noe annet.

Selvkritikk holder selvtilliten og selvfølelsen nede.

FRIGJØR DEG OG FÅ KONTROLL

Ta et oppgjør med din indre kritiker. Frigjør deg fra den negative og kritiske stemmen som ligger langt bak der og tuller med deg. Du er under angrep av selvdestruktive og negative tanker, og dette angrepet trenger du på ingen måte.

– Bli bevisst: Forsøk å legge merke til din indre kritiker og når den oppstår
– Stopp opp, lytt og få kontakt med den indre evalueringen – slik kan du skape avstand
– Erkjenn at denne delen av deg finnes og kommer til å forbli – men at du kan ta kontroll over den slik at den ikke ødelegger

BYGG OPP SELVTILLITEN og troen på at du kan klare alt

Ingen er født med lav selvfølelse.

Den indre kritikeren er med på å holde selvfølelsen nede, og siden det er et resultat av hva du tenker kan du selv kontrollere det. Du kan kontrollere det – du kan endre det. Ganske kult egentlig.

Selvfølelsen må trenes opp, og pleies og vedlikeholdes.

Slik kan du trene den opp og vedlikeholde den:

1. «JEG ER FLOTT!»
Bytt ut selvkritiske tanker om utseende med positive – selvom du ikke føler det slik. Jenter er eksperter på å se på egen kropp med et kritisk blikk, det blir aldri bra nok. Still deg foran speilet og se etter det du er fornøyd med, og si det til deg selv.

2. HVA ER BRA MED DEG?
Bruk to minutter hver kveld på å tenke over hva som er bra med nettopp deg. Skriv for eksempel ned tre ting du har gjort bra den dagen. Det er en fin rutine å avslutte dagen med. Kanskje smilte du til en fremmed som så ut til å trenge det? Eller gjennomførte noe du var redd for å gjøre?  Skriv det ned!

3. POSITIVT FOKUS OG PUST
Det er ikke noe å lure på! Ikke kast bort tiden på negative tanker som sprer seg, bruk tiden på positive ting. Så fort en negativ tanke eller unødvendig bekymring lurer seg inn, skyv den unna og erstatt den med noe positivt. Det kan være en øvelse – selv har jeg flere mantra som fungerer veldig bra mot negativitetsskurkene i ulike situasjoner:

Jeg lukker øynene og trekker pusten dypt mens jeg sier til meg selv;
La det gå, alt er ok. 
Jeg aksepterer tingene jeg ikke kan forandre
Absolutt alt kommer til å gå bra

Så tvinger jeg inn et smil. Høres kanskje rart ut for noen, men det fungerer. Finn noe som får deg til å roe ned og få kontroll, spesielt i tunge situasjoner hvor det er noe du må gjennom.

4. UNNGÅ ORDET «IKKE»
Vi tenker ofte i negative ord. «Jeg vil ikke bekymre meg», «jeg vil ikke ha dårlig selvtillit».. Prøv å fjerne ordet «ikke», og tving hjernen til å tenke annerledes: Hva vil du ha? Hva vil du bli? «Jeg vil bli selvsikker» «Jeg vil bli sterk» – eller vær vågal og gå rett på sak: «Jeg er sterk» «Jeg er bra».

5. HVA ER DU TAKKNEMLIG FOR?
Mange har ting som er frustrerende, irriterende eller slitsomt i livet, men jeg gjetter du har flere ting som er bra. Det være seg enten indre eller ytre ting. Lukk øynene og tenk gjennom hva du er takknemlig for hver dag. Ikke ta det positive for gitt selvom det er enkelt å gjøre det.

Selv er jeg takknemlig for familien min, de fantastiske vennene mine, jobben min, mennesker som skriver gode bøker, denne bloggen, at jeg kan høre på musikk når jeg vil .. Ja, listen er lang. Fokuser på den listen.

Ikke la din indre kritiker komme i veien. Få den i det minste til å samarbeide litt bedre:)

Jeg har skrevet om selvtillit og selvfølelse tidligere, her kan du lese mer: Er du trygg på deg selv?

Les også:
– Bli viljesterk!
– Bli sommerfin

Alle lyver

Du lyver. Du er moralsk forkastelig.

Men gjør det noe da?

Ekspert i vitnepsykologi, og en av mine helter, psykolog Svein Magnussen, studerer løgn og løgnavsløring. Til tross for at temaet er ekstremt interessant, tok det meg noen evigheter å komme meg gjennom boken hans «Vitnepsykologi». Det er et ekstremt omfattende tema.

Begrepet omhandler i utgangspunktet hvordan vitner til ulike hendelser husker hva de har sett, hvordan de påvirkes av spørsmålsstilling og hvordan personen selv bearbeider og skaper minner som ikke nødvendigvis eksisterer. Dette betyr at vi kan «huske» ting som ikke har skjedd – dermed lyver vi ikke når vi gjenskaper de. Eller?

Dette kalles falske minner, og er i aller høyeste grad en realitet, og et tema jeg skal utbrodere senere.

Utfra dette studiet har det dukket opp mange interessante oppdagelser.

Alle lyver. Og vi gjør det ofte.

Jeg stjal tittelen fra min fiksjonelle helt Dr.House.

Sosialpsykologisk forskning viser at vi lyver 1-2 ganger i løpet av samtaler som varer omkring 5 minutter hver dag. Men disse løgnene dreier seg sjelden om alvorlige usannheter. Vi begynner å fortelle bevisste løgner allerede i 4 års-alderen. Vi er gode på å skjule løgner, men enda dårligere til å avsløre dem, sier Magnussen til forskning.no.

Å lyve er moralsk slått ned på, og vi lærer fra tidlig alder å holde sannhetens fane høyt. Å bli tatt i løgn vil i mange sammenhenger føre til sosial fordømmelse. Samfunnets normer gir oss klar beskjed om at løgn er moralsk forkastelig, og vi må jo si oss enig, må vi ikke?

Så hvorfor lyver vi? Hvorfor lyver vi om den stygge lua til Per, eller om kjærestens nye bukse?

PYNTER PÅ DET

Magnussen kaller det «smøremekanismer». Vi har alle hørt om såkalte hvite løgner; det er definert som en nødløgn, eller et tvetydig utsagn som ikke tar sikte på å skade. Vi lyver for behageligheten skyld. Vi lyver fordi vi er feige. En hvit løgn kan gjøre en situasjon enklere og bedre for andre og en selv.

En enkel utvei. På den ene siden anser jeg dette som en svakhet – kan man ikke stå for det man mener? Hva med å takle at en situasjon er litt ubehagelig? På den andre, som et tegn på ydmykhet. For hvem er jeg til å uttrykke mine meninger om andre, til å påpeke andres mangler eller til å muligens forårsake at en annen føler seg dårlig?

Hvis en person som i mine øyne er egoistisk og ikke særlig positiv, spør meg om hun er en god person, så sier jeg ja. Jeg gjør det. Jeg lyver. Jeg kunne vært ærlig, jeg kunne sagt nøyaktig det jeg tenkte – «jeg liker deg ikke, du er egoistisk og en kjip person». Jeg har en følelse av at vedkommende hadde følt seg rimelig nedstemt, og ikke minst hadde dette vært noe hun hadde tenkt på lenge. Jeg hadde hvertfall reagert på den måten. Min mening skal ikke ha noen innvirkning på andres selvfølelse, men ord har en effekt. Man skal dermed respektere ordene.

Så oppe i alle disse løgnene, som er moralsk forkastelige, er det ikke mer forkastelig å tenke at min mening må ut – hva jeg mener er sant?
Selv om ærlighet absolutt er noe vi bør strekke oss mot, syns jeg narsissisme er radikalt verre. Jeg minner dere om at jeg snakker om hvite løgner som jeg har definert ovenfor.

Ærlighet er bra fordi det er moralsk, men konsekvensene er ikke nødvendigvis gode. Vi er sårbare, og vi spiller på lag. Vi lyver til hverandre.

ORD SÅRER

For en stund tilbake dro jeg fortvilet til min særskilt opplyste tante og sa «tante, jeg føler meg skikkelig dårlig. Er jeg en dårlig person?» Tante begynte å le, hun er på team-Ann Cathrin og er av den oppfattelsen at jeg er 100% god (sier hun?). Det er en grunn til at jeg gikk til tante med dette. Hun lurte på hvorfor jeg i alle dager stilte dette spørsmålet. Årsaken var at en gammel venninne sa til meg at jeg hadde «dårlige indre verdier». Jeg har alltid ansett meg selv som en person med «gode verdier», i mangel på bedre ord.
Jeg hører av familie og venner at jeg er for snill mot andre, og mine handlinger kan som oftest bevise det faktum at jeg gjør mer for andre enn for meg selv. Jeg studerer et fag med mål om å hjelpe mennesker. Holder en finger på «gode verdier»!
Tante sa:

«Du sitter i et rom med 100 mennesker som alle skal si noe om deg. 99 av menneskene sier noe positivt, èn sier noe negativt. Hva tenker du på når du går ut av rommet?»

Den negative kommentaren. Dessverre. Vi er sårbare.

Å pynte på det som kommer ut av munner tar ingen skade av, og vi gjør det hele tiden. Jeg syns det er OK. For vi vet jo dette, det er ingen nyhet, vi gjør det alle mann. Men hva skal vi da tro om det mennesker sier? Neste gang min signifikante andre svarer «ja» på spørsmålet om den nye hårsveisen er fin, tar jeg det for god fisk eller begynner jeg å se etter tegn på løgn? Nei, evnen til å oppdage løgn er svært underutviklet hos mennesket – vi leter som oftest etter det som bekrefter våre teorier, eller det vi ønsker å høre. Jeg vil at han skal syns jeg er fin, jeg tror han syns jeg er fin, jeg syns selv håret er fint, han sier ja, det føles bra, jeg tror på det.  Prosessen går i den duren.

Når det kommer til løgnavsløring er det en myte at måten en snakker på, gestikulering og bevegelser kan avsløre deg. Selv profesjonelle løgnavslørere er dårlig rustet til å oppdage løgn.

TYPER LØGNER

Løgner tar ulik form. Direkte løgner kalles det da folk forteller ting som overhode ikke er sant. Overdrivelser svekker eller forsterker en historie. Subtile løgner er det du skyter inn under en annen forklaring, her kan du ikke oppdages.

Hva angår kjønn, menn og kvinner lyver like mye. Men visse tendenser har vist seg; kvinners løgner er mer sosiale, og mer påvirket av normer og krav. Generelt lyver kvinner om: kroppsvekten, hvor ofte vi trener, alderen, klesstørrelsen, vår seksuelle historie, vårt nåværende sexliv, hvor mye vi betaler for ting vi kjøper, hvor lykkelige vi er. Les et tidligere innlegg «Nøkkelen til lykke?» dersom du er en av de som sier du er lykkelig, men ikke er det.

Menn har en tendens til å framstille seg selv i et heldigere lys. De lyver oftest om seg selv, eller for å tilfredsstille partneren «du ser ikke tykk ut», «Jeg liker romantiske komedier», «jeg tenker aldri på andre kvinner», «jeg liker ikke porno». Dette er som oftest løgner.

Til sammenligning, når kvinner sier «Joda, bare gå på strippeklubb med gutta» – løgn.

Jeg skal innrømme at dersom min kjære hadde sagt rett ut «jeg tenker på andre kvinner noen ganger», eller «du ser skikkelig feit ut i den shortsen» – jeg hadde ikke blitt glad. Jeg hadde antakeligvis ikke brukt shortsen, og viten om at han tenker på andre kvinner hadde gjort noe med stemningen på soverommet. Så mitt råd er, fortsett å lyve så lenge du har gode intensjoner, og løgnene er bittesmå.

Løgnen spiller en nøkkelrolle i menneskets utvikling – det gjør mennesker menneskelige. Løgn er en av de mest sofistikerte og avanserte kognitive egenskapene mennesket har. Og enda godt er det at vi er så dårlige på å oppdage de.

Les flere psykologisaker:

• Er du trygg på deg selv?
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!

Er du trygg på deg selv?

Å ha det bra henger sammen med å være trygg på seg selv. Dårlig selvfølelse henger sammen med dårlig selvbilde, og dårlig selvbilde handler om å ikke være trygg på seg selv. Det starter med selvfølelsen.

Å være trygg på seg selv innebærer også balanse. Det er ikke noe som føles bedre enn harmoni.

Selvfølelse er det vi føler om oss selv, selvbildet er det vi tenker om oss selv, selvtillit er opplevelsen av å mestre.

Det snakkes stadig om selvfølelsen. Du føler du ikke er attraktiv nok, kjekk nok, tynn nok, pen nok – mye av selvfølelsen måles feilaktig ut fra utseendet. Kanskje du føler du ikke er suksessfull nok, eller lykkelig nok, eller er et godt nok familiemedlem?

Det er uendelig med faktorer som påvirker hvordan vi har det med oss selv – hvor godt vi tar vare på oss selv, rett og slett hvor mye vi føler vi er verdt.

Hvor mye vi er verdt kan man selvsagt ikke måle, faktorene som er med på å påvirke selvfølelsen har hvertfall ingenting å gjøre med vår verdi som person – men det har noe å si for hvordan vi ser oss selv, og dermed hvorvidt vi har det bra eller ikke.

Først og fremst; selvfølelsen er skjør hos de aller fleste – mange har et dårlig forhold til seg selv, og en konflikt i forhold til den man ønsker å være og den man er. De føler seg utilstrekkelige.

UTRYGGHET

En person med dårlig selvbilde og lav selvfølelse har et utrygt forhold til seg selv. Ofte involverer dette utseende. En er ofte veldig opptatt av- og misfornøyd med kroppen sin, overdrevent oppmerksom på hvordan en ser ut. Men manglende interesse for det ytre kan også bety dårlig selvfølelse. Neglisjering av utseende og klær kan bety at man ikke syns man er verd noe. En viss omtanke for utseende er bare et sunnhetstegn og tegn på selvbevvisthet.

Dårlig selvfølelse kan slå seg ut i at man føler seg mislykket i jobben og suksess. Her er menn overrepresentert og vi ser ofte at mange satser lite på familie for å lykkes i jobben, dermed glir familien bort og man sitter igjen med svært lite når alt kommer til alt.

Mange knytter selvfølelsen til ytre ting – da er det lett å føle seg underlegen noen, dette kan da slå hardt ned på vedkommende.

BEKREFTELSER

Psykiater Atle Roness (forfatter av boken «DEG OG DITT LIV – om å ta vare på seg selv») sier at vi deler mennesker inn i to grupper hva angår selvfølelse- de som er innenfrastyrte, og de som er utenfrastyrte.

Utenfrastyrte mennesker har ofte dårlig selvfølelse, de ser seg selv i takt med hva andre tror eller sier om dem. De strever for å bli akseptert. Typisk er også feiltolkning- det positive som skjer tilskrives tilfeldigheter, mens det negative tilskrives dem selv. Innenfrastyrte mennesker er de med god selvfølelse, de er ikke så opptatt av bekreftelser, gjør det de selv mener er rett uavhengig av andre.

STYRK DEG SELV – men hvordan?

Ved å styrke selvfølelsen din kan du få et bedre forhold til jobb, samliv, andre mennesker og ikke minst deg selv. Ikke glem at for å ha et genuint godt forhold til andre, må du ha et godt forhold til deg selv. Som mange har sagt før meg- før du kan elske noen andre må du elske deg selv.

1. Å vite at man behersker noe – mestringsfølelse, er med på å gi en bedre selvfølelse. Det kan være å få en ny hobby du liker og mestrer, å gjøre noe for andre, det kan være å starte en utdannelse eller i en ny jobb hvor du viser for deg selv (og andre) at du behersker noe. Rett og slett å få til noe.

2. Å utsette seg for relasjoner. Ved å omgås med andre, bli kjent med andre – gi komplimenter og ærlighet, for dermed å få det samme tilbake kan øke selvfølelsen. Man får bekreftelser og anerkjennelser- og det trenger alle. Å si noe annet er å lyve.

3. Å gå i terapi. For noen er dette veien mot et bedre syn på seg selv.

Noen umiddelbare tips som kan hjelpe deg til å føle deg litt bedre:

• Lag en rutine på å bekrefte deg selv
• Ikke sammenligne deg med andre
• Tillat deg å drømme
• Tilgi deg selv og dine handlinger
• Vær takknemlig for det du har
• Ikke vær sammen med mennesker som ikke er bra for deg
• Ta ansvar for å se deg selv som del av en større sammenheng

Med alderen blir det tyngre å bedre selvfølelsen. Man må rett og slett trene for å holde selvfølelsen god. Janteloven setter ofte kjepper i hjulene for selvfølelsen, ofte smaker «god selvfølelse» bittert – og hinter nesten til stort ego eller arroganse. Men det er absolutt ikke tilfelle. Dette er noe Norge har funnet på. Har du god selvfølelse er du ikke arrogant, men trygg på deg selv. Jeg syns man skal skryte av seg selv når man har mestret noe, og se seg i speilet hver dag og smile etterfulgt av en tanke om hvor bra person en er. Det viktigste i livet er å ha det bra.

Si til deg selv hver dag: «Jeg er en verdifull person». For det er du! Uansett hvordan du vrir og vender på det.

(Kilder: Sinnetshelse.no og Senter for kognitiv praksis)