Dette må du vite om søvn

I love sleep. My life has the tendency to fall apart when I’m awake, you know?
– Ernest Hemingway

Røyking, alkohol, kosthold og mosjon er faktorer som har avgjørende betydning for helsa, de færreste forstår at søvn er minst like viktig.

Det er sammenheng mellom dårlig søvn og hjertesykdommer, fedme, diabetes og redusert hjernefunksjon. Søvnmangel påvirker immunforsvaret og hvordan vi reagerer på skader og stress.

Det er en grunn til at vi bruker nesten en tredjedel av livet vårt på søvn. Søvnmønster og mengde søvn vi trenger varierer fra person til person, men mest med alderen. De fleste voksne mennesker trenger 7-8 timer søvn hver natt, mens noen klarer seg med 6 timer, må andre ha 9.

Hvor lenge og dypt vi sover er avhengig av søvnbehov, døgnrytme, og vaner og atferd rundt søvn. Hvor mange timer du sover har ikke så mye med søvnunderskudd å gjøre, men med døgnrytmen din. Altså, om du sovner midt på natten vil du ikke nødvendigvis sove mye lenger om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Men søvnens dybde vil være påvirket av antall timer søvn. Du trenger noen timer for å få utbytte av dyp søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn, som anses som den viktigste delen av søvnen for å føle seg uthvilt.

Søvnstadier og døgnrytme

Søvnen deles inn i fem stadier; 1-4 og REM. Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

Stadie 1: Innsovningsfasen. Døsighet, hjernebølgene er nær våken tilstand, musklene slappes av og man mister gradvis bevissthet, utgjør omkring 5 % av søvnen.
Stadie 2: Lett søvn, man mister helt bevisstheten og musklene er nesten helt avslappet, hver fase varer i 15-25 minutter, utgjør halvparten av søvnen.
Stadie 3 og 4: Dyp søvn, man reagerer ikke på ting rundt seg og er vanskelige å vekke, viktig for å føle seg uthvilt, utgjør en firedel av søvnen.
REM: Rapid Eye Movements, også kalt paradoksal søvn. Hjernen er like aktiv som i våken tilstand, men kroppens evne til å bevege seg er sterkt begrenset, kun øynene beveger seg hurtig fra side til side. Utgjør en femtedel av søvnen.

Den dype søvnen (stadiene 3 og 4) dominerer den første delen av natten. REM-søvnen kommer cirka hvert 90. minutt, og lengden av hver episode øker utover natten. Den siste delen av natten består stort sett av stadium 2 og REM-søvn.

Både redusert sensorisk input og redusert aktivitet i hjernestammens aktiveringssystem bidrar til innsovning. Motsatt vil sterk sensorisk eller annen stimulering føre til vekking. Vekketerskelen vil avhenge av søvnstadium og er høyere i stadiene 3 og 4 enn i stadium 2 og REM-søvn.

De fleste og de lengste drømmene finnes i REM-søvn, men drømmer finnes også i andre søvnstadier. De du husker er gjerne i REM. Hypoteser om søvn, spesielt REM-søvn, som viktig for hukommelse er omdiskutert.

Døgnrytmen stilles normalt hver morgen til en 24 timers rytme ved det tidspunktet man står opp. Tiden stilles etter lys, aktivitet og sosiale faktorer. Døgnrytmen reguleres i fremre del av hypothalamus i hjernen. Hormonet melatonin produseres i epifysen (en kjertel midt i hjernen) i mørket, og synkroniserer de biologiske rytmene slik at de tilpasses lys og mørke. Melatoninproduksjonen hemmes av lys. Dermed er det naturlig at vi sover nå det er mørkt, og er våkne når det er lyst.

Søvnforstyrrelser

Den viktigste pekepinn på om du får nok søvn er hvorvidt du føler deg trøtt i løpet av dagen.

De fleste vet selv hvor mye søvn de trenger for å fungere godt. Men forventninger til egen søvnmengde kan være urealistiske og medvirkende til opplevd søvnforstyrrelse (subjektiv insomni). Men noen har faktisk søvnforstyrrelser, og det bør tas på alvor.

Søvnvansker kan være forårsaket av en kombinasjon av fysiologiske og psykologiske funksjonsendringer og kan være et spørsmål om livsstil mer enn patologi.

Det finnes hele 90 ulike søvnforstyrrelser, men de vanligste er:

Insomni
Insomni er en sykdom som karakteriseres av vanskeligheter med innsovning og/eller vanskeligheter med å holde søvnen ved like. Dette skal være så alvorlig at det nedsetter fuknsjonsevnen på dagtid.

Akutt insomni forekommer i forbindelse med stress eller livskriser. Depresjon og angst kan også være årsaker. Søvnproblemene går vanligvis over når belastningen er over.

Søvn-apne
Sterk snorking og vanskelighet med å puste under søvn er hovedsymptomene ved søvn-apne. Det kan forekomme pauser i åndedrettet på opp til ett minutt. Apne-episodene og snorkingen fører til hyppige, kortvarige oppvåkninger. Flertallet av søvnapne-pasienter er overvektige menn.

Som konsekvens av slik søvnighet opptrer konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, emosjonell irritabilitet, automatiske handlinger i halvsøvne og til dels betydelige psykososiale problemer.

Forsinket søvnfase symdrom
Kjennetegnes av vedvarende manglende evne til å sovne til vanlig sengetid. Når vedkommende sovner har søvnen normal varighet.  Pasienten er, uavhengig om de har stått om tidlig eller lagt seg tidlig, sjelden i stand til å sovne før kl.02-03. Når de så er tvunget til å stå opp tidlig pga skole eller jobb, fører dette til søvnmangel.

Pasientene er ekstremt søvnig og ukonsentrert i formiddagstimene, mens de er våkne og opplagte om kvelden og natten. Så lenge pasienten får mulighet til å sove etter eget sovemønster, er eneste symptom våkenhet og søvn til sosialt uaksepterte tider. Tilstanden er livsvarig, og debuterer før 23-årsalderen.

Narkolepsi
En person med narkolepsi føler sterk, ukontrollerbar søvnighet på dagtid. Selvom vedkommende sover og føler seg kvikk etterpå, vil søvnigheten komme tilbake etter et par timer. Narkolepsi er en selvstendig søvnsykdom forårsaket av at immunsystemet har gått til angrep og ødelagt søvnregulerende nerveceller i den nederste delen av mellomhjernen.

Søvngjengeri
Omfatter å gå i søvne. Dette er en av de mest gåtefulle søvnlidelsene. Alder er den viktigste faktor her. Det er vanlig at barn går i søvne – 15-20% av alle barn er rapportert, dette er ufarlig om de ikke er til fare for seg selv eller andre. Alle over 14 år som fortsatt går i søvne bør oppsøke lege. Om en begynner å gå i søvne for første gang i voksen alder, kan dette være tegn på en mer alvorlig lidelse. De fleste voksne med søvngjengeri har personlighetsforstyrrelser.

Pasientene bør sove i et trygt miljø; soverom i første etasje, ingen møbler/gjenstander som kan forvolde skade. Ofte beveger pasienten seg retning av vinduet da dette er lysest. Derfor er det smart å ha en svak lyskilde i andre siden av soverommet.

Natteterror
Natteterror er karakterisert av delvis oppvåkning fra dyp søvn, med skrekkslagent skrik, ledsaget av økt hjerte- og respirasjonsfrekvens og svetting. Episodene opptrer fortrinnsvis i første tredel av søvnperioden. Pasienten setter seg vanligvis opp i sengen, ofte med usammenhengende tale. Episodene er preget av sterk angst, og varer gjerne i flere minutter. Ved vekking er vedkommende forvirret og desorientert. Natteterror er svært uvanlig, med forekomst på omkring tre prosent under tenåringsalder, og en prosent i voksen alder.

Konsekvensene av søvnmangel i ukedagene kan ikke kompenseres for i helgene – du kan ikke «ta igjen søvn». Det er svært viktig med nok søvn, men ikke mer enn nok. Eksperten krangler litt, noen mener vi har kronisk søvnmangel i Norge, andre mener vi sover for mye. Du bør kjenne på om du føler deg uthvilt eller ikke.

Tips

Hvis du sliter med å sove kan du forsøke disse tingene:

• Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
• Unngå å sove på dagtid
• Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
• Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
• Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
• Unngå bruk av pc og mobil på senga
• Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
• Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
• Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove (gå en rolig tur, les en bok, rydd og liknende, unngå pc og tv). Legg deg når du blir trøtt igjen.
• Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
• Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger
• Legg mobilen i et annet rom!

Kilder: psykologtidsskriftet.no, sinnetshelse.no

16 interessante fakta om søvn

Du trenger å sove hver dag. Søvn er så viktig at om du får for lite kan det forkorte livet ditt.

Søvn er en tilstand hvor kroppen er i dyp hvile. Under søvnen er kroppens motoriske og kognitive reaksjon nedsatt. Det vil si at man i mindre grad vil reagere på sansestimuleringer enn i våken tilstand. Men hva mer vet du egentlig om søvn?

Her er 16 kule fakta:

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere!

Og det er vitenskapelig bevist..

Lykke er et begrep som er vanskelig å få tak på. Vi har alle ulike tanker som hva det er og hvordan vi skal oppnå det. Uavhengig av disse variablene – vil vel alle ha det bedre, vil vi ikke?
Jeg hadde elsket å være mer lykkelig! Derfor er det funnet noen måter som kan bidra til den lykken:

1. TREN MER– 7 minutter kan være nok!
Trening har en utmerket effekt på vår lykkefølelse og velvære – det har til og med blitt bevist å ha en positiv innvirkning på depresjon. Jeg har skrevet om det i dette innlegget.

Du behøver ikke være deprimert for å få psykologisk nytte av trening – det hjelper på å slappe av, øker de positive hormonene i hjernen og gir deg et bedre kroppsbilde (uavhengig av vekt). Forskning omtalt i Journal of health psychology viser at de som trener har et bedre kroppsbilde selv om de ikke så noen fysiske endringer.

Trening frigjør proteiner og endorfiner som får oss lykkeligere.

2. SOV MER– du blir mindre mottakelig for negative følelser
Søvn hjelper kroppen vår å restituere seg og reparere seg selv – det hjelper oss å fokusere og være mer produktive. Det viser seg at søvn også er viktig for vår lykkefølelse!
I boken Nurture shock blir det forklart hvordan søvn påvirker vår positivitet.

Amygdala er stedet i hjernen som er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, motivasjon, aggresjon, spising og hukommelse. Negative opplevelser blir prosessert i amygdala – positive i hippocampus. Søvn deprivasjon slår hardere ut på hippocampus enn amygdala. Resultatet er da at søvn-depriverte mennesker har lettere for å gjenkalle og huske negative følelser bedre enn de husker positive.

Andre studier viser samme resultat!

3. FLYTT NÆRMERE JOBBEN – avstanden er viktigere enn et stort hus
Veien til jobben har en overraskende stor effekt på vår gledefølelse – vi tar denne veien to ganger daglig, fem ganger i uken.

Trafikk, stress og mangelen på forutsigbarhet i forhold til hvor lang tid det vil ta avhengig av trafikk, forventninger på jobben, vær og hendelser, fører til at vi føler oss mindre glade når veien er lang.

4. TILBRING TID MED VENNER OG FAMILIE – hvis ikke vil du angre
At de ikke har tilbragt nok tid med venner og familie er på topp 5 listen over det folk angrer mest på når de skal dø.

Tid med familie <3

Flere studier har vist at å tilbringe tid med venner og familie har en direkte positiv effekt på vår lykkefølelse!
Daniel Gilbert, ekspert på «lykke», fra Harvard, sier dette:
«We are happy when we have family, we are happy when we have friends and almost all the other things we think make us happy are actually just ways of getting more family and friends.»

5. GÅ UT – Lykkefølelsen er maksimert på 13,9 °C
Ta deg tid til å gå ut i frisk luft. Å tilbringe 20 minutter ute i godt vær er besvist å , ikke bare gjøre deg gladere – men også forbedre arbeidshukommelsen og tankeprosesser.
The American Meteorological society fant at det var temperaturen 13,9 grader som var best for lykkefølelsen.

6. HJELP ANDRE – 100 timer i året er det magiske nummeret!
For å gjøre deg selv lykkelig, bør du hjelpe andre mennesker. 100 timer i året, eller to timer i uken er tiden vi bør dedikere til å hjelpe andre for å berike livene våre.
Det samme gjelder å bruke penger på andre enn oss selv – å kjøpe noe til andre gjør de gladere enn om du kjøper noe til deg selv.

I boken Flourish: A visionary new understanding of happiness and well-being, forklarer Martin Seligman;
«…we scientists have found that doing a kindness produces the single most reliable momentary increase in well-being of any exercise we have tested.»

7. SMIL – det kan lindre smerte!
Å smile i seg selv kan gjøre oss gladere, men å i tillegg tenke positive tanker kan utgjøre en enda større forskjell.
Et falsk smil fungerer litt, men enda bedre er det om du smiler som følge av å tenke på noe fint, gøy eller godt.

Vi lurer rett og slett hjernen litt, og det kan dermed også lindre smerte om vi er i en vond situasjon fysisk eller psykisk.

8. PLANLEGG EN REISE – uten å dra!
Høres rart ut – men det har en effekt. Å planlegge en reise, eller en avbrudd fra jobb og hverdag kan påvirke vår lykke.
En studie viste at den høyeste peaken i lykkefølelse oppstod under planleggingsstadiet av en ferie.

«In the study, the effect of vacation anticipation boosted happiness for eight weeks. After the vacation, happiness quickly dropped back to baseline levels for most people.» sa forskerne.

Shawn Achor sa også dette:
«One study found that people who just thought about watching their favorite movie actually raised their endorphin levels by 27 percent.»
Dersom du ikke har tid til en ferie nå, eller en kveld med vennene dine – putt noe i kalenderen, selv om det er en måned eller et år frem i tid. Når du trenger en lykke-boost, minn deg selv på det.
Selv planlegger jeg stadig ferier i nøyaktighet – selv om jeg ikke skal dra. Jeg drømmer meg bort og lager den perfekte ferie. Når tiden kommer, og jeg har mulighet – har jeg alt klart!

9. MEDITER– gjør hjernen mottakelig for lykke
Meditasjon er anbefalt i forbindelse med å forbedre fokus, klarhet og bevissthet – så vel som å gjøre deg rolig. Det er også en god metode for å forbedre lykkefølelse.
I en studie (av mange) scannet et forskningsteam hjernen til mennesker før og etter de deltok i et meditasjonsprogram over åtte uker. Bildene konkluderte med at etter å ha fullført programmet – var områdene i hjernen forbundet med omtenksomhet og selvbevissthet grå, og de delene assosiert med stress krympet.

Hjernen før og etter meditasjon

Meditasjon bokstavelig talt renser tankene dine og roer deg ned. Det er blitt bevist at er den mest effektive måten å leve et lykkeligere liv på.
Jeg har skrevet om effekten av yoga her – det ligner på hva som skjer når du mediterer, og er en viktig oppdagelse.

10. ØV PÅ TAKKNEMLIGHET – øk både glede og livsnytelse!
Det er mange måter å praktisere takknemlighet – fra å skrive dagbok over ting du er takknemlig for, å dele tre gode ting som skjer hver dag med en venn eller partner, og vise andre hvor takknemlig du er når de hjelper deg.

The Journal of Happiness publiserte en studie hvor de brukte takknemlighetsord for å teste hvordan det å være takknemlig påvirket vår lykkefølelse;
219 menn og kvinner skrev ned tre takke-ord over en tre-ukers periode. Resultatene indikerer at å skrive disse ordnene økte deltakernes glede og livsnytelse, og samtidig minket depressive symptomer.

Utrolig og enkelt!

Disse ti tingene kan du gjøre hver dag om vil – eller bare velge ut noen av de! Det vil fungere :)

Ha en lykkelig dag!

Les også:

• Nøkkelen til lykke?
• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Hva er din medisin?