Bli forelsket på to timer!

Love didn’t happen to us. We’re in love because we each made the choice to be.
– Mandy Len Catron

Jeg leste en interessant artikkel som bunner i et 20 år gammelt forskningsprosjekt om forelskelse. Psykolog Arthur Aron hadde som mål å undersøke sosial nærhet mellom mennesker – og hva som skal til for å bli forelsket. Han lyktes i å få flere totalt fremmede mennesker til å forelske seg i hverandre på laboratoriet sitt.

I artikkelen i NY Times tester journalisten selv teknikken Aron brukte på sine forsøkspersoner for å se om hun ble forelsket i sin relativt ukjente utplukkede – og det ble hun, og han! Jeg skal forklare hvorfor, og hvordan det fungerer. For det fungerer.

Studie av Interpersonal Closeness

Forskeren ville skape det han kalte «Interpersonal closeness» mellom fremmede, og se hva som skjedde. For å skape denne interpersonlige nærheten (som forøvrig også er hovedårsaken til at noen kjæresteforhold varer, og andre ikke) satt han sammen fremmede i par, og fikk de til å åpne seg fullstendig for den andre over en periode på to timer. De ble gitt oppgaver/spørsmål som skulle stilles og besvares – som var både utleverende personlig, og som psykologen visste hadde en positiv effekt på relasjoner. Mange av spørsmålene er det vi kaller «relasjonsbyggende spørsmål», og som brukes i blant annet parterapi i dag.

En mann og en kvinne, begge heterofile, ble altså plassert foran hverandre, ansikt til ansikt – og måtte svare på personlige spørsmål som økte i intensitet. Så avsluttes det med at de i stillhet skal stirre inn i øynene til hverandre i 4 minutter. Dette mente psykologen kom til å føre til at de ble forelsket i hverandre/ knyttet bånd. Høres litt for enkelt ut, ikke sant? Vel, 6 måneder etter studien var to av parene gift!

Gjensidig «Self-disclosure» viser seg å ha en sterk effekt på mennesker, like mye på begge kjønn. Når man åpner seg fullstendig til noen, og de åpner seg tilbake, kommer man gjennom det mye nærmere hverandre enn hva man skulle tro. Du kan sikkert komme på et tilfelle hvor du har blitt betatt av noen etter dere har snakket åpent om veldig personlige ting.

Det handler om intimitet. Å være helt åpen, ærlig og følelsesmessig avkledd er den sterkeste formen for intimitet. Det er ganske så fint, og gjør noe med oss.

Les hele studien til Aron her.

Prøv det selv!

Journalisten i NY Times fant ut at hun skulle teste dette. Hun møtte en gammel bekjent, og fortalte han om denne studien – hvorpå han ble med på å teste dette. De tenkte at det ikke kunne ha så stor effekt, men at det i det minste ble en annerledes kveld ut av dette.

Måten de gjorde det på skilte seg naturligvis litt fra den opprinnelige studien:

De satt på en bar – ikke et kontrollert laboratorium.
De drakk øl underveis.
De var ikke totalt fremmede.
De var tydeligvis åpne for at noe kunne skje, når de på eget initiativ valgte å teste dette.

Det er en del variabler som påvirker effekten av eksperimentet. Under det opprinnelige eksperimentet var omgivelsene kontrollert av forskeren, det var stille, de var alene og fokuset var kun på hverandre. De var også nødt til å svare ordentlig på alle spørsmålene. På en bar eller restaurant er det mange forstyrrelser, og man har friheten til å svare kort på ting man ikke tør utlevere, da kan testen ta en annen vending. I tillegg kommer det an på din sinnsstemning og hva du ønsker skal skje. Men noe skjer om du vil eller ikke.

Journalisten og partneren satt seg ned på en bar, og startet med de samme 36 spørsmålene som Arthur Aron brukte i sin studie (jeg har oversatt spørsmålene nederst i artikkelen). I mer enn to timer satt de og passerte iPhonen mellom seg og byttet på å stille/besvare de samme spørsmålene til de var gjennom alle.

Det begynte ufarlig med spørsmål som, Vil du bli berømt? På hvilken måte? og Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
Etterhvert ble det litt mer ubehagelig, Nevn tre ting det ser ut til at du og din partner har til felles. 

De delte historier om når de sist gråt, og hvorfor. Og innrømmet hva de ville spurt en synsk person om. De ble mer og mer sårbare, og tørte å være sårbare foran hverandre, dette oppleves veldig intimt. I tillegg måtte de gi hverandre komplimenter (se oppgave nr. 28). Dette gjør uten tvil at man, ikke bare blir tvunget til å legge merke til og sette ord på det man liker ved personen foran seg, men også føler seg likt. Det blir personlig og kanskje litt flaut å skulle si direkte til vedkommende hvor vakre øyne han eller hun har.

Alt i alt ble de veldig godt kjent på disse to timene. Kvelden endte med at de sto på en bro og så hverandre inn i øynene. Journalisten forteller at det er noe av det skumleste hun har gjort – å se denne personen inn i øyene i 4 minutter uten å kunne si noe. Test det selv, det er overraskende vanskelig.

Vi føler at øyekontakt «avslører» oss, gjør oss sårbare. Hvis man i tillegg nettopp har avslørt masse personlig om seg selv, blir det veldig nært og utfordrende å la vedkommende se rett inn i deg. Dette er en skikkelig sårbarhetstest, og jeg tror den er veldig lærerik. Selv sliter jeg med å holde øyekontakt når jeg føler meg sårbar.

Det man skaper gjennom å gjøre dette er de to viktigste faktorene i en relasjon: Tillit og intimitet. Tillitsfølelsen er sterk og føles gjensidig i dette eksperimentet, som leder til knytting av bånd.

«But what I like about this study is how it assumes that love is an action. It assumes that what matters to my partner matters to me because we have at least three things in common, because we have close relationships with our mothers, and because he let me look at him. I wondered what would come of our interaction. If nothing else, I thought it would make a good story. But I see now that the story isn’t about us; it’s about what it means to bother to know someone, which is really a story about what it means to be known» sier journalisten,

Btw. De er forelsket enda.

Dette er ment som en teknikk for å se hva som skjer med mennesker som ikke har følelser for hverandre fra før av – men hva med å teste dette med din nåværende kjæreste? Det kan sette igang gnisten i forholdet igjen, og minne dere på hvorfor dere er sammen. Etter en stund sammen kan det være lurt.

Om du velger å gjøre dette eksperimentet med en bekjent eller fremmed, og ikke blir forelsket i test-partneren din, så vil det utvilsomt knytte dere sammen på en eller annen måte. Det leder ikke nødvendigvis til romantiske følelser, det kan også lede til vennskap. Dere vil føle at dere kjenner hverandre svært godt.

Tør du teste dette? I såfall, send meg gjerne historien din på: anncathrina@gmail.com så lover jeg å fortelle min historie :)

Lykke til!

SPØRSMÅLENE:

Sett I

1. Om du kunne velge mellom alle i hele verden, hvem ville du hatt som middagsgjest?
2. Kunne du tenke deg å være berømt? På hvilken måte?
3. Før du tar en telefonsamtale, hender det du øver på det du skal si? Hvorfor?
4. Hva ville være en «perfekt» dag for deg?
5. Når var sist gang du sang for deg selv? For noen andre?
6. Hvis du skulle leve til du var 90 år, og kunne beholde enten hodet/sinnet eller kroppen til en 30-åring de neste 60 årene av livet ditt, hvilken ville du valgt?
7. Har du en hemmelig tanke om hvordan du kommer til å dø?
8. Nevn tre ting du og din partner ser ut til å ha til felles.
9. Hva er du mest takknemlig for i livet ditt?
10. Om du kunne endre noe i oppdragelsen din, hva ville det vært?
11. Bruk fire minutter på å fortelle livshistorien din så detaljert som mulig.
12. Hvis du kunne våkne i morgen med en hvilken som helst kvalitet eller egenskap, hva ville det vært?

Sett II

13. Hvis en krystallkule kunne fortelle deg sannheten som deg selv, om livet ditt, fremtiden eller hva som helst, hva ville du vite?
14. Er det noe du har drømt om å gjøre lenge? Hvorfor har du ikke gjort det?
15. Hva er den største bragden i livet ditt?
16. Hva verdsetter du mest i et vennskap?
17. Hva er ditt mest spesielle/beste minne?
18. Hva er ditt verste minne?
19. Hvis du fikk vite at du skulle dø om ett år, ville du endret noe i måten du lever på? Hvorfor?
20. Hva betyr vennskap for deg?
21. Hva slags roller spiller kjærlighet og hengivenhet i livet ditt?
22. Bytt på å dele noe du anser som en positiv egenskap ved din partner. Del totalt fem ting.
23. Hvor nær og varm er din familie? Føler du at barndommen din var bedre enn de fleste andres barndommer?
24. Hvordan er forholdet ditt til moren din?

Sett III

25. Si tre sanne «vi»-uttalelser hver. For eksempel, «Vi er begge i dette rommet og føler oss…»
26. Fullfør denne setningen: «Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne dele ….. med»
27. Hvis du skulle bli god venn med partneren din, vennligst del hva som hadde vært viktig for han eller hun å vite.
28. Fortell partneren din hva du liker ved han eller henne; vær veldig ærlig, si ting du kanskje ikke hadde sagt til noen du nettopp har møtt.
29. Del med partneren din et flaut øyeblikk i livet ditt.
30. Når var sist gang du gråt foran en annen person? Alene?
31. Fortell partneren din noe du liker ved han eller hun allerede.
32. Hva, om noe, er for seriøst til å tulle med?
33. Om du skulle dø denne kvelden, uten mulighet til å snakke med noen, hva ville du angret mest på at du ikke fortalte til noen? Hvorfor har du ikke fortalt de det enda?
34. Huset ditt, med alt du eier i, begynner å brenne. Etter du har reddet de du er glad i og kjæledyr, har du tid til å redde en siste ting. Hva ville det vært? Hvorfor?
35. Av alle i familien din, hvem sin død ville vært verst? Hvorfor?
36. Fortell om et personlig problem – og spør partneren din om råd; hvordan han eller hun hadde taklet det. Be også partneren din fortelle hvordan det virker som du føler om problemet du valgte.

Finn et privat sted dere kan se hverandre uforstyrret inn i øynene. Sett klokken på 4 minutter.

Les artikkelen i NY Times her.

Hvilke menn faller vi for?

This thing about you that you think is your flaw – it’s the reason I’m falling in love with you.
– Colleen Hoover, Slammed

Det er stor forskjell i hva vi faller for. Men hvorfor er det egentlig det?

Jeg satt oppgitt med verk i tommelen etter å ha sveipet til venstre for lenge i datingappen Tinder i sofaen med venninne. Hun satt også på Tinder. Jeg så mer på tv enn på mobilen mens jeg lot naturen gå sin gang – avvise alle profilene som dukket opp. Så utrøt hun; «Sjekk han her a! Dritkjekk!» – jeg lener meg over og ser en rar type, med for blond sleik, og sier: «Kjekk? Nei, ikke min type».

Hvorfor har vi damer så ulik smak i menn? Jeg tør å påstå at ingen av mine venninner hadde falt for noen av de jeg har falt for gjennom tidene, og motsatt. Vi har aldri slåss for de samme gutta, takk og lov.

Jeg spurte kompisene mine om dette i forhold til damer. Det kan vise seg at menn har mer universell smak, og kan like mye av det samme ved kvinner – og til og med ofte samme kvinne.

Universelle faktorer

Noen faktorer er universelle, det er alltid noen menn som er mer populære enn andre. Noen trekk syns de fleste er tiltrekkende, vi er biologisk innstilt på å like et sunt fysisk ytre – symmertriske, muskuløse og normalvektige menn som vi kommer godt overens med. Makt og popularitet kan også være faktorer som gjør menn mer populære.

Men vi har alle våre helt egne individuelle historie som gjør at vi tiltrekkes noe spesielt. Derfor skal du ikke dømme venninnen din sin utkårede om du ikke er enig.

Like barn leker best

Teorien om at vi har en tendes til å velge noen som likner foreldrene våre er ikke helt på tryne. Det viser seg å stemme ganske ofte. Ubevisst selvfølgelig. Dette er ikke så rart, vi mennesker liker ofte de som er lik oss selv – og vi likner jo foreldrene våre.

En annen type likehet dominerer også hva vi tiltrekkes av; likhet i rase, religion, utdanning og fysisk attraktivitet. Mange velger en partner som likner en selv. Men det finnes unntak – og årsaken til disse er erfaring og barndom.

Påvirkninger

Noen har erfaringer som har rotet til det naturlige systemet sitt, og ender opp med å ta dårlige valg. Mange som har hatt en vanskelig oppvekst ender ofte ubevisst opp i vanskelige forhold. Det kan skyldes at de mangler erfaring med gode relasjoner og ikke helt vet hva de skal se etter, eller at de har et uheldig bilde av hvordan relasjoner skal være. Disse menneskene ender ofte opp med å godta ting som de slett ikke burde godta.

Jeg skrev om dette tidligere i innlegget  Derfor sårer vi hverandre. Om du kjenner deg igjen i at du rett og slett godtar dårlig behandling, kan det være på tide å se litt inn i deg selv og finne ut hva dette kan komme av. Jeg holder en finger på relasjoner i oppveksten. Du er verdt mer enn det du tror nemlig, skal ikke ta imot for mye dritt fra en du elsker.

Om du faller for noe spesifikt ved en person, og årsaken til at du liker denne egenskapen er dine tidligere relasjoner – betyr ikke nødvendigvis det at det er usunt. Det at du finner denne tingen ved denne personen fascinerende, kan være vel så flott som de som liker «et sunt fysisk ytre». Så lenge han er god mot deg kan du falle i vei!

Greia med bad boys?

Greia med bad boys er en misforstått greie. Og hva er en «bad boy»? Det er jo ikke sånn at vi damer liker slemme menn som er utro annenhver helg. Det er det ingen som vil ha.

Det som egentlig utgjør en såkalt bad boy er ikke hvorvidt han har rulleblad eller ikke, men heller om han er stolt, mektig, tilbakeholden og kanskje litt dyster. Slike menn kan oppfattes som selvsikre og kapable og dermed som bedre forsørgere, og beskyttere av sin kvinne og barn. Dette var en svært viktig egenskap før i tiden. For mange kan dette gjenspeiles i makt, status og penger i dag.

Vi faller av ulike grunner, for ulike menn. For kvinner er dette svært individuelt.

PS, det er også individuelt for menn. Men vi ser at menn ofte tiltrekkes av kvinner med timeglassfigur som er et tegn på fruktbarhet, og ansiktssymmetri som er et tegn på gode gener. Menn er kanskje mer primitive i de ubevisste valgene sine, og det er ikke noe i veien med det. Kanskje en fordel noen ganger :)

Frigjør deg fra andre!

All the suffering, stress, and addiction comes from not realizing you already are what you are looking for
– Jon Kabat-Zinn

 

Føler du deg kompetent og selvsikker på egen hånd? Eller føler du deg avhengig av andre mennesker for å føle at ting gir mening?

Jeg skal snakke om en type avhengighet av andre mennesker som går på sterk bekostning av selvstendighet.

Vi snakker i psyoklogien om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov, og her som motsatsen til avhengighet. Å være avhengige av andre, kan være skadelig for din psyke, og ikke minst din indre ro.

Utvikling i barndommen

Vi har et behov for autonomi som barn, eller utviklingen av autonomi. Automoni er å leve på egen hånd, å frigjøre seg fra foreldre og partnere. Det handler om å ha sitt eget liv, med egne mål og retninger som ikke baserer seg på støtte fra andre. Det er ikke alle som utvikler denne evnen, og det kan ha følger senere i livet. Autonomi er viktig for selvfølelsen, selvtilliten og indre ro.

Vi utvikler oss på ulike måter fra forskjellige utgangspunkt. Men barndommen har en finger med i spillet her. For å utvikle komplett autonomi, følelsen av at man er kompetent og trygg nok til å møte verden – er en trygg oppvekst et ess. En situasjon hvor barn verken blir sydd puter under armene på, eller hvor de lever for utrygt og ustabilt. I begge disse situasjonene kan barnets muligheter til å utforske verden og seg selv forringes, som igjen kan føre til at barnet føler seg avhengig av omsorgsgiver på en usunn måte, som blir tatt med inn i det voksne liv og nye relasjoner.

Avhengighetens dilemma

En avhengig person har ofte en dårlig utviklet følelse av selv – og identiteten deres kan smelte sammen med foreldrenes eller partnerens identitet. Det føles som om en ikke har sin egen identitet, eller at den ikke eksisterer uten partneren.

Om man føler seg avhengige av andres støtte og hjelp, og går med en følelse at man ikke kan leve uten andre, snakker vi om en selvstendighetsbrist.

Å ha denne følelsen i et parforhold, noe mange mennesker har – kan føre til mye sinne og frustrasjon. På den ene siden er du avhengig og føler deg hjelpeløs, på den andre siden føles denne posisjonen svært irriterende og vond. Noe som ofte fører til sinne ovenfor seg selv og partneren, den man har gjort seg avhengig av. For DU har gjort DEG avhengig. Det er ikke den andre parten sin skyld. Man finner seg selv stadig i dilemmaer; «Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg» – «Jeg er sint, men jeg vet ikke hvorfor». En kan også unngå å bli sint (holde det inne), i frykt for å bli forlatt – noe som er den avhengiges største frykt.

KJENNETEGN

• En følelse av at livet er overveldende
• En følelse av utilstrekkelighet
• Du har separasjonsangst, og tenker også på hvor redd du er for å bli forlatt
• Du tviler på egen dømmekraft, og syns det er vanskelig å ta beslutninger
• Du ønsker intens kontakt med din signifikante andre (kan også være foreldre eller andre nære relasjoner)
• Alle separasjoner gjør virkelig vondt, korte ferier fra hverandre for eksempel kan føles forferdelig
• Meningen i livet er knyttet opp mot denne personen, du føler deg engstelig om vedkommende ikke er til stede

Når man har en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg, er hjelpeløsheten nær- mer om det i et tidligere innlegg.

Vis følelsene dine

Gjennom denne følelsen av å være avhengig kan man tillate seg selv å bli behandlet dårlig – kuet, mishandlet, og at man godtar en rolle som underordnet. For ikke å risikere og bli forlatt. Dette igjen gir en grobunn for sinne! Det er vondt å føle seg underlegen, og man blir sint på seg selv. Dette blir vendt innover, og fremfor å rope ut og hevde seg – tar denne personen fort en mindre rolle hvor en er taus. Sinnet holdes inne.

Få det ut! Sinne er en viktig drivkraft i livet og kilde til vitalitet. Det vitner om vilje til forandring og bevegelse. Du må ikke undergrave din egen frustrasjon – da kan livsstilen fort bli depressiv.

Motavhengighet

Dette er interessant. En avhengig person kan noen ganger gå inn i den motsatte rollen på utsiden – motavhengig. Vedkommende oppfører seg selvstendig, roper ut sin mening, må stadig markere sin selvstendighet.

Dette er et motangrep på den egentlige følelsen av utilstrekkelighet og inkompetanse. Dette er slitsomt, og disse menneskene er ofte redde for at andre skal oppdage hvor sårbare og usikre de egentlig er. De er redde på innsiden, sterke på utsiden.

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Kom deg ut!

Mange tenger hjelp av profesjonelle for å løse dette, da det ofte sitter dypt og føles umulig å endre. Men du kan gjøre mye selv.

Start med å godta hvorfor du er som du er – husk at det er barnet i deg som er «inkompetent» og «avhengig». Det er ikke deg i dag. Men kanskje deg for 20 år siden.

Finn de tingene i hverdagen du ungår fordi du er redd – oppgaver, avgjørelser, ansvar. List de opp!

Finn utfordringene, endringene, fobiene du har unngått fordi du er redd for hvordan du skal takle de. Skriv de ned

Tving deg selv til å gå løs på utfordringer og situasjoner uten å be om hjelp. Begynn med de lette tingene først og se hvor bra det går.

Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd – ta full ære! Og fortsett til du mestrer oppgaven, ikke gi opp.

Finn avhengighetsmønstre i tidligere forhold – skriv ned hvordan du skal unngå å havne i samme mønster, lag deg noen regler.

Om du er motavhengig, må du akseptere det og be om hjelp. Innse hvorfor du oppfører deg som du gjør, og innrøm det. Folk kommer til å elske det, og ikke minst kjenne seg igjen.

Øv på å uttrykke DINE behov, følelser, ønsker og tanker – si meningen din

 

William Jennings Bryan sa; The way to develop self-confidence is to do the thing you fear and get a record of successful experiences behind you.

Det er bare å sette igang! Du både klarer mer, og er mer verdt enn følelsen av å være avhengig av andre lar deg tro. Husk at denne posisjonen du setter deg i lurer deg, det stemmer ikke, verden er ikke sånn som du tror.

Du kan klare alt! Det er jeg helt sikker på, du må bare øve litt :)

Få overtaket i sosiale situasjoner!

«The most important single ingredient in the formula of success is knowing how to get along with people»
– Theodore Roosevelt

 Syns du det kan være ubehagelig å møte mennesker for første gang?

Eller at noen mennesker tar hele showet, mens du blir sittende på sidelinjen?

Hva med å kunne snu en situasjon til å fungere best for deg?

Mange mennesker føler seg utrygge og rare i nye sosiale situasjoner. Under jobbintervju, når en skal skape seg et nettverk, på date. Gjennom å forstå kroppsspråk og enkle manipulasjonsteknikker (som skal brukes med de beste intensjoner) kan du vinne i mange sosiale situasjoner.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Jeg skal dele noen psykologiske triks du kan bruke for å føle deg mer komfortabel, eller få overtaket i sosiale situasjoner. Dette fungerer, og gjør deg tryggere på deg selv underveis!

1. Forbered deg på at det er komfortabelt i enhver interaksjon

Hjernen er ikke alltid vår venn. Den forsøker å beskytte oss i sosiale situasjoner, og er årsaken til at vi ofte syns det er ukomfortabelt å møte nye mennesker og være sosial. Men du kan lure hjernen! Ved å forberede deg på, og si til deg selv at det blir komfortabelt tror også hjernen det.
Lat som om du allerede kjenner personen du skal møte, og du vil opptre roligere og tryggere.

2. Følg med på folks føtter!

Når du er på vei inn i en gruppe mennesker som er i en samtale – ikke avbryt! Det er det mest irriterende som finnes. Føl litt på om du er velkommen inn i gruppen ved å se på kroppsspråket deres. Dersom de snur seg mot deg med bare overkroppen og ikke bena betyr det at de ikke vil at du skal avbryte. Om de snur føttene også, betyr det at du er velkommen.

Timing er ekstremt viktig, og om du følger med kan dette være super fordelsaktig for deg.

3. Når du krangler med noen – still deg ved siden av de fremfor foran de

Vi har alle vært i situasjoner hvor diskusjoner tar overhånd og fører til krangling – dette vil du alltid unngå. Spesielt om det er med venner eller familie. Uansett hvor godt argumentet ditt er, vil du uansett gjøre den andre personen mer irritert – folk liker ikke å ta feil. Mennesker som aldri gir seg bare for å vinne taper. Så la det ligge, og fokuser på å unngå dette.

En måte er å stille seg ved siden av personen du krangler med – da virker du umiddelbart mindre truende og vedkommende vil roe seg ned.

4. Hvis du ønsker at den du snakker med skal føle seg bra, gi vedkommende bekreftelser

Mennesker elsker bekreftelser, og mye av det vi sier og gjør er nettopp for å få dette. For å få mennesker til å like deg, gir du dem det de vil ha.
Når du snakker med noen, og de snakker om noe som er viktig for de – gi de bekreftelse på at du forstår ved å gjenta det de sier med egne ord. Dette vil få vedkommende til å føle at han eller hun er interessant, og de vil føle at de får oppmerksomhet og bekreftelse, og du er en god lytter.

For all del, ikke avbryt noen for å snakke om noe du syns er mer spennende. Da kan du glemme den bondingen.

5. Om du vil ha en positiv respons fra noen, nikk når du snakker

Dette er bittelitt manipulativt, men bruk det med kjærlighet! Om du skal selge inn noe, eller dele en mening hvor du ønsker enighet – nikk når du snakker.
Å få positiv respons er det vi ønsker fra de fleste, dette er en måte å oppnå det på. Den du snakker til vil mest sannsynlig nikke tilbake når du snakker.

6. Hvis du stiller noen et spørsmål, og de ikke svarer ordentlig på det – bare vent, så vil de fortsette å svare

Dersom den du spør svarer uten å gi fullstendig svar på spørsmålet, bare vent. Se de inn i øynene og vær tålmodig- dette vil presse de litt og kommunisere at du er interessert i å høre hva de har å si.

7. Folk reagerer på følelsen, ikke subjektet

Dette er fruktbart om du for eksempel skal holde et foredrag, eller snakke foran flere mennesker, eller få en person interessert i det du har å si.

Uansett hva du skal snakke om – prøv alltid å fremprovosere følelser. De følelsene du ønsker å få frem er:

– Interesse / glede
– Latter / humor
– Mystikk / Unngå å snakke for mye, legg igjen noe som gjør at personen ønsker å høre mer

Det er noen teknikker du kan bruke for å gjøre en kjedelig samtale mer spennende;

Ta en pause: Når vi ønsker noens oppmerksomhet har vi en tendens til å snakke fort. Da kommuniserer vi egentlig nervøsitet. Forsøk å ta noen små pauser når du snakker. Dette kan gjøre at ordene dine får mer dybde hos den som lytter.
Toneleie: Ingen syns monotont er interessant. Om du har en monoton stemme – tenk på dette, la det svinge litt når du prater. Med dypere toner når du vil ha frem et poeng, og lettere toner når du vil etterlate interesse eller ønsker respons.
Mal bilder for de du snakker med: Når du forteller en historie, ta med den du snakker med inn i en verden! Beskriv lukter og farger og følelser.Da gjør du det lettere for de å se for seg at de er der du er. Mye morsommere!

8. Selvsikkerhet er mye viktigere enn kunnskap

To kandidater søkte samme jobb, og var på intervju. Den ene hadde en doktorgrad og to mastergrader, den andre hadde bare en bachelor. Den første var sjenert, innesluttet og snakket ikke stort. Den andre var rak i ryggen, så intervjuer rett inn i øynene og viste masse interesse for jobben.

Jeg trenger ikke si hvem som fikk jobben.

Dette er ikke lett for mange, en kan skylde på at en er introvert. Men det er altså mulig å oppføre seg som en ekstrovert om man bare vil.

9. FAKE IT UNTIL YOU MAKE IT

Dette er kanskje den viktigste i mine øyne.

Ingen har blitt eksperter på noe over natten. Du kan kommandere hjernen til å tro det du vil den skal tro. I enhver læringsprosess er dette svært viktig.
I enkle ord, du er det du tror du er.

– Du er selvsikker hvis du tror du er selvsikker
– Du er attraktiv hvis du tror du er attraktiv
– Du er utadvent hvis du tror du er utadvent

Hvis du vil vite mer om dette, søk opp to ord: Nevroplastisitet og Brain rewiring

10. Poser i en maktposisjon

Dette er inne på det samme som punktet over, men mer praktisk.

Still deg foran speilet – sett armene på hoftene, rett deg opp i ryggen, skuldrene bakover og hoftene frem. Løft hodet og smil så stort du kan! Selvom du vet at du faker, vet ikke hjernen det – den vil utløse endorfiner som matcher kroppsholdningen din. Det kan føles litt tullete, men det fungerer.

11. Vil du vite hvem som har en tett relasjon, eller hvem som er lederen i en gruppe?

Følg med på hvem som ser på hverandre når alle i gruppen ler av en spøk. Mennesker ser instinktivt på, og uttrykker enighet med den personen de føler seg mest knyttet til.

12. Hvis noen er ufine mot deg – ignorer vedkommende, eller få de til å føle seg dumme. Styr sinnet ditt

Nedlatende og negative mennesker finnes, og jo mer du hater de – jo sterker blir de. Aldri mist besinnelsen. Gi de et smil tilbake og du vinner.

13. Vær rett i ryggen, ha varme hender og hold øyekontakt

1. Ha god holdning, og gå som den fødte leder! Dette subkommuniserer selvtillit og du vil umiddelbart få andres respekt.
2. Ikke ha hendene i lommene.
3. Hold hendene dine varme – når du hilser på noen med varme hender fremstår du som en person som er lett å komme overens med.
4. IKKE mist øyekontakt – et tips når du møter noen er å fokusere på øyefargen deres mens du smiler. Å holde blikket et ekstra sekund viser at du er trygg og tilstede (PS, konstant stirring vil skremme folk, se bort med jevne mellomrom)

14. Benjamin Franklin effekten

En person som har gjort noen en tjeneste, har større sannsynlighet for å gjøre den samme personen enda en tjeneste hvis personen ikke får en tjeneste tilbake.

Altså, hvis du trenger noen hjelp, kan du først be de gjøre noe lite for deg, før du ber om den ordentlige tjenesten. Det første du spør om er så lite at de selvsagt sier ja, og grunnet kognitiv dissonans vil hjernen deres rasjonalisere at de må like deg ganske godt for å gjøre deg en tjeneste til å starte med. Dette er også kalt «foten-i-døra»-effekten.

15. Ikke vær redd for å ta på mennesker

Å ta noen på skulderen eller kneet til noen skaper et emosjonelt og fysisk bånd. Spesielt under øyeblikk med positive følelser- under latter, glede og spenning.

16. Om du vil få noen til å roe seg ned

Dersom du jobber i en bar, eller med kundeservice og en sint kunde kommer opp til deg… Ha et speil bak disken! Ved å se seg selv vil de fleste roe seg ned. Dette kan også funke hjemme – om samboeren din er sint på deg, før smidig krangelen ved et speil hvor han eller hun ser seg selv være sint.

17. Tygg tyggis når du er nervøs

Evolusjonært sett tror hjernen vår vi ikke er i en farlig situasjon om vi spiser. Når vi tygger sender vi signaler om at vi spiser til hjernen, og fight-or-flight responsen blir svakere. Les mer om fight-or-flight i et tidligere innlegg.

Disse småtingene kan gjøre deg mer suksessfull i sosiale situasjoner når du trenger det. Å komme overens med mennesker er viktig – for din egen del. Det er lov å være litt ukomfortabel og rar noen ganger. Jeg er mester på å snakke for mye for eksempel. Men det er greit å ha noen triks på lur!

Lykke til!

(Kilde: http://www.highexistence.com)

Singel?

«Keep love in your heart. A life without it is like a sunless garden when the flowers are dead.»
– Oscar Wilde

Vi eksponerer oss selv. Vi bruker mer penger på klær enn tidligere. Jentene kler seg plutselig halvnakne på byen, mens gutta har for mye parfyme. Vi bytter profilbilde i sosiale medier når vi syns det går trådt på oppmerksomhetssiden. Vi har en Tinder profil og alltid barberte legger (sånn i tilfelle det skulle bli noe på oss).

Vi er single.

Å være singel kan være gøy! Du kan gjøre hva du vil uten noen som kan mene noe om det, du trenger ikke ta hensyn til en potensiell partners følelser, du kan flørte og ha uforpliktende sex, og du kan spise det du vil ha til middag når du føler for det, og du kan være jævla sosial, og ikke minst ligge i stjerneformasjon i senga (min favoritt).

Det er mange fordeler, disse fordelene er alle knyttet til frihet.

GLEMTE FØLELSER

Men ønsker vi egentlig så mye frihet? Ordet frihet har mange positive konnotasjoner. Men så er det nå slik at mennesker er sosiale vesener som ofte fungerer best under en form for regime. Vi liker å ha friheten vår kontrollert av visse rammer. Vi er flokkdyr, instinktene våre hører til  noe kollektivt.

Individualisten i oss har det ofte best sammen med andre.

Når vi er single søker vi dermed etter noe som ikke stemmer overens med dette lykkelige, individualistiske singellivet. Vi søker trygghet, rammer, oppmerksomhet, bekreftelser. Ofte fra spesifikke personer – for underveis i singellivet møter vi på mennesker som blir ekstra interessante. Vi forelsker oss.

Jeg tror single menneskers følelser er glemt.

AVVISNING

Det er de som er i forhold som klager og får lov til det. De klager over at de må hjem tidligere fra festen, de klager over at partneren er så rotete, de klager over sjalusi og krangling. De klager over kjærlighetssorg – for du kan vel ikke ha kjærlighetssorg om du ikke har blitt dumpet? Og for å bli dumpet må man være i et forhold?

NEI.

Som singel søker du etter bekreftelser på at du fortsatt er en attraktiv partner. Du legger deg ut der, noen mer enn andre. Det er helt naturlig.
Kanskje du møter noen, og du viser hva du har å by på – men så vil ikke vedkommende ha deg.

Det å bli avvist som singel er vondt. Ofte gir man mye av seg selv, man får forhåpninger – også vil ikke vedkommende ta det imot. Dette kan knuse vel så mye som et brudd.

Flere jeg snakker med rapporterer om at «det blir litt dating, men ikke noe mer». Mange omtaler seg selv som ulykkelige single.

Som singel opplever mange ulykkelige forelskelser, i flertall. Og det kan være like vondt som å ha kjærlighetssorg.

 FOR MANGE MULIGHETER?

Så, hva kan det komme av at single ofte opplever kjærlighetssorg gang på gang? Uten å ha kommet så langt som i et forhold.. Vel, vi har mange muligheter. Vi har samfunnet vi lever i som sier at «det er mange fisk i havet – ikke slå deg til ro før du er sikker på at han eller hun er bra nok». Og vi har datingapper som Tinder. Vi har så mange valg! Kanskje noen er mer attraktive enn andre? Hvorfor ikke bare gå på 10 dater på en uke og arrangere en roseseremoni etterpå?

Har dating og leten etter kjærlighet blitt et spill? Et spill hvor den potensielle premien er den aller beste single der ute?

Har vi så mange valg at vi ikke vet hva vi vil ha?

 

IKKE MIST HÅPET

Mange single føler seg dumme fordi de sørger over kortvarige og mindre forpliktende forhold som tar slutt. Men det er helt naturlig!

Husk at det ofte er drømmen som er årsaken – vi har en drøm og knytter forventninger til mulighetene om et flott forhold. Når vi forelsker oss er det nettopp personen vi faller for som skal realisere den drømmen. Vi får en tilknytning til vedkommende, og når den personen ombestemmer seg eller ikke føler det samme som deg – så mister vi litt av oss selv. I tillegg handler sorgen om forventningene du hadde om det som skulle bli.

Sorg er en helt naturlig reaksjon. Mest er det også skuffelse og skam knyttet til egne forventninger.

Men ikke mist håpet!

Husk at det er masse utvikling når man entrer en annen persons univers. Du har åpnet deg for en annen, og den personen deler sin erfaring tilbake. Dette er svært intimt og nært. Du har lærer masse ved å gjøre dette – det er modig og fint.

Vi er avhengig av kjærlighet for å overleve. Ikke gi opp. Ikke legg stolthet i å beskytte deg selv. Du våger å elske, det er vakkert og en beskyttelsesmekanisme i seg selv.

Ikke utvikle en frykt for å falle for noen. Ikke beskytt deg selv mot noe så vakkert.

Jeg snakker av erfaring. Jeg gikk lenge uten å være kapabel til å åpne meg eller slippe noen inn. Det føltes ut som jeg manglet et lem. Jeg beskyttet meg selv så mye at når jeg endelig fant noe som vekket et snev av følelser i meg, trakk jeg meg unna eller gjorde noe aktivt for å ødelegge det. Jeg var livredd. Brukte et år på å slippe ned guarden. Og den er ikke helt nede enda. Så hold fast på det som gjør deg menneskelig; at du er kapabel til å se noe så vakkert i et annet menneske at du forelsker deg!

Å elske, å være imtim både fysisk og psykisk, er fantatsisk – selvom det kan gjøre veldig vondt. Det er alltid verdt det.

Å være singel er fint på mange måter, og friheten er i seg selv elskverdig! Det er helt ok. Men de fleste av oss er ganske kjærlighetssyke.

Selv Bob Dylan er kjærlighetssyk. Det betyr at det er helt OK

Flink pike, fin kropp? Jeg tar et oppgjør!

«You can’t always be nice. That’s how people take advantage of you. Sometimes you have to set boundaries.»
– Ritu Gahtourey

Jeg har noe å si om kroppen vår. Og Flink Pike syndromet. I en og samme tekst. Og det har sammenheng med grensesetting.

Jeg er en ung kvinne med langt hår, skinny jeans og 8 års utdannelse fra Universitetet i Oslo, egen blogg om faget jeg studerer, egen bok på vei, og fulltidsjobb ved siden av. Jeg er et aktivt medlem på Elixia, har øyevippeextensions og kjøper hvetegress smoothies på Smoothie Xchange (du vet, der hvor Tone Damli kjøper sin). Jeg smiler hele tiden – du kan tross alt lure hjernen til å tro du er lykkelig om du smiler (ironisk nok har jeg skrevet om dette i et seriøst innlegg om «lykke» tidligere).  Jeg er et produkt av samfunnet jeg lever i. Og jeg er dritt lei.

Hvordan havnet jeg her? Jeg trodde jeg var en av de som ved å tviholde på min fascinasjon av Dylan og ved å tatovere Jimi Hendrix låter på kroppen klarte å snike meg unna det stereotypiske resultatet av kapitalistsamfunnets press. Men den gang ei.

Jeg gjetter at om du tenker deg om, har du sikkert en del til felles med meg. Du er helt lik vennene dine på utsiden, egne meninger minker i takt med lengden på håret, og du gjør «det du burde gjøre» fordi.. vel, det er det man burde gjøre?

FLINK PIKE og flink gutt

Er det flinke vi er? Er det derfor vi finner oss selv sittende i sofaen på søndager, selvfølgelig etter en time yoga, og skriver blogg mens vi lar ansiktsmasken trekke inn i huden som er sliten etter en helg med for lite søvn, gjestfrihet og oversosialisering?

Flink pike syndromet kalles det. Syndrom. Psykiatrisk sykepleier Bjørg Krogstad forklarer syndromet slik:

«Felles for flinke piker er at de ubevisst eller bevisst stiller urealistiske krav til seg selv. Hun sliter ut seg selv, og bruker mye tid og energi på det. Mønsteret kan styre hele livet for den enkelte. Hun er ofte redd for ikke å være flink nok. Derfor må hun jobbe intens for hele tiden å være på høyden. Flink pike er sjelden i ro, hun er opptatt med å legge til rette for andre, og hun er ofte lite til stede når hun er sammen med andre. Det er slitsomt å være i dette mønsteret, over tid kan det gi belastning som utmattelse, kroppssmerter, angst, tiltaksløshet, energiløshet, tristhet, nedstemthet, dårlig selvtillit osv.”

Ok. Jeg kan kjenne meg igjen. Kanskje jeg stiller urealistiske krav til meg selv. Vel, tiden er inne for et oppgjør!

KROPP som symbol

De fleste vil ha en sunn kropp – noe som er positivt. De fleste vil også ha en tynn kropp, sånn som Kate Moss. Eller en trent kropp, som Brad Pitt.

Kropp er et statussymbol. Dette er ingen hemmelighet. En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd: Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere.

Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje.

Kjenner meg igjen her og. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.

SETT GRENSER for hvor mye selvkontroll du skal ha!

Så, hva nå? Har offisielt etablert at jeg både er Flink pike, et produkt og har vært uhordelig forfengelig. Jeg kan slutte å trene, begynne å forsove meg, bytte ut smoothien med pizza og slutte å være hyggelig mot alle. Men hadde det vært bedre? Skal jeg slutte å være flink? Hvor langt kommer jeg da?

Nei.

Det gjelder å få ting i perspektiv. Det gjelder å sette grenser. Balanse er et fint ord.

Det er ikke noe i veien med å være flink! Å få anerkjennelse, å bli sett og det å føle seg godtatt er helt naturlige menneskelige behov. Spørsmålet er hva man tror man må gjøre for å få dette.

Jeg lever for å være god mot andre, med det innebærer gjestfrihet, vennlighet og å gjøre ting for andre uten å forvente noe tilbake. Jeg smiler mye – det har jeg alltid gjort. Jeg liker å få anerkjennelse for jobben jeg gjør. Dette er det ikke noe i veien med.

Men, jeg har også urealistiske krav og skuffer meg selv ved å ikke prestere «godt nok». Jeg får dårlig samvittighet når jeg sier «nei» til noen, når jeg ikke får trent, eller ikke besøkt familien hyppig nok, og det føles ikke godt når klærne er for små. Det er DISSE tingene som må endres.

Jeg må ikke være superkvinnen for å være «bra nok». Jeg skal begynne å si nei, jeg skal sette grenser og jeg skal prestere på et langt mer nøkternt nivå.

GI LITT FAEN

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Kvinne (og noen menn)! Du MÅ ikke jobbe konstant, se bra ut hele tiden, passe inn i str 36 og alltid ha noe produktivt å gjøre for å være bra nok.
Prøv å gi litt faen. Det er lettere sagt enn gjort for en «flink pike».

Sist gang jeg bestemte meg for stolt å «gi faen» gikk jeg i olabukse på jobb fremfor dressbukse… Veldig pinglete forsøk.

Så nå tar jeg et oppgjør med meg selv, og om du kjenner deg igjen i noe av dette – bli med å snu trenden! Hva er det verste som kan skje? Er du redd for hva de tenker om deg? Blås i det. Gjør noe med holdningen din, vær litt ego og stress ned :)

Hvordan gi mer faen?

• Slå av telefonen og ikke vær konstant tilgjengelig – kan ikke alle nå deg til enhver tid? Så synd. Gi faen.
• Gå i akkurat det du føler for – ser du ut som en dass? Javel, gi faen.
• Har du ikke lyst til å dra på festen du sa ja til. Ikke dra da vel! Gi faen.
• Lyst på den sjokoladebollen? Spis den da! Gi faen.
• Orker du egentlig ikke trene i dag? Bli liggende på sofaen – gi faen.
• Har du lyst til å gå bort til den personen du liker så godt og kline? Bare gjør det! Gi faen.
• Lyst til å gå med den åletrange kjolen, men du føler deg «litt for stor» for den? Hva så? Gi faen.
• Legg ut et usminket bilde av deg selv på instagram! Dritskummelt? Kan folk se hvordan du egentlig ser ut? Gi faen.
• Jobb en dag med narkomane i Oslo og se om de bryr seg om alt som tærer på deg: Sjekk ut Hjelp oss å hjelpe på Facebook – det er en veldig fin opplevelse og det kan gi deg en oppvekker.

Disse tingene er små og totalt ubetydelige ting i det store og det hele. Men det kan ha noe å si for den enkelte i hverdagen – hvertfall for en «flink pike». Mitt råd er at du kan fortsette å være flink og snill så mye du vil. Det vil antakeligvis slå potitivt tilbake på deg. Men dropp det som gir deg dårlig samvittighet. Ikke gå på akkord med deg selv, og minst like viktig: Du trenger ikke tilfredstille alle! Slutt å se på kroppen som et symbol – selvom den har blitt det. Du kan endre dette for deg selv slik at DU får det bedre.

Se hva som skjer når du begynner å gi faen i de riktige tingene.

Har du noen tips for hvordan man kan gi mer faen på en produktiv måte? :)

Flink pike som gir faen, det er greit det.

SJALUSI

«There is no greater glory than love, nor any greater punishment than jealousy.»
– Lope de Vega

Vi har alle følt det. Innenfra eller utenfra. Fra partneren din, fra søsken, kolleger eller venner. Oftest fra oss selv, ovenfor den vi elsker.

Jeg skal snakke om sjalusi i kjærlighetsforhold – en av de mest ledende årsakene til partnerdrap verden over.

Sjalusi er definert av Store Norske Leksikon slik:

«En sammensatt følelse (av f.eks. hat, fortvilelse, skam og ydmykelse) knyttet til frykten for å tape et annet menneskes kjærlighet, sin egen posisjon eller sine rettigheter. Følelsene i sjalusi blir gjerne rettet mot den som oppleves som rival, og kan variere i styrke fra det normale til det sterkt avvikende. Ved sykelig sjalusi, såkalt sjalusi paranoia, vil atferden preges av ekstrem mistenksomhet, vaktsomhet og kontroll.»

FUNKSJON

Sjalusi har, som alle andre følelser en funksjon. Det er en årsak til at det oppstår, og det har med bånd, trygghet og kjærlighet å gjøre. Sjalusi er en forutseende følelse som i blant annet har som funksjon å få oss til å velge en stabil partner. Følelsen gjør at vi er føre var. Sjalusifølelsen handler om frykten for å miste noe man har og verdsetter. Jeg har tidligere skrevet om effekten av forelskelse i Kjærlighet gjør dum? – vi blir så opphengt i en person når vi er forelsket, og frykten for å miste vedkommende er selvsagt og naturligvis stor.

Kvinner og menn blir generelt sett sjalu i de samme situasjonene. Kvinner har en tendens til å utøve sjalusi atferd overfor rivalen fremfor partneren, mens menn i større grad lar det gå direkte utover partner.

Vi skiller mellom normal og abnormal sjalusi.

TYPER

«Normal sjalusi»

Noen ganger kan det føles godt at kjæresten din er sjalu, og det kan føles kjipt når kjæresten din ikke er sjalu i det hele tatt. Da kan det til og med hende du forsøker å få vedkommende sjalu ved å flørte med andre. Litt sjalusi føles godt, og det springer ut fra frykten for å miste partner. Den som er sjalu føler seg litt usikker i noen situasjoner og trenger bekreftelser – da er det den andres jobb å gi det i form av betryggelse for eksempel. Det er viktig å ikke sykeliggjøre denne formen for sjalusi – det er helt normal sjalusi.

Normal sjalusi er et tegn på at partneren bryr seg og ser verdien av kjæresten. Så lenge det er innenfor normale rammer, kan det være en sunn ting. Det er når noen føler seg truet, fengslet eller overvåket at noe er galt. Og det skal man ta seriøst.

Det er en fin grense mellom «romantisk sjalusi» og sykelig sjalusi.

«Abnormal sjalusi»

Rupert Everett sa «It’s amazing the clarity that comes with psychotic jealousy».

Om det er du som er sjalu, eller om du har vært/er i et forhold med ekstrem sjalusi har du antakeligvis opplevd at den som er sjalu blir svært sikker i sin sak ved mistanke. En jeg kjenner opplevde at samboeren var helt sikker på at hun hadde vært hos en eller annen mann, fremfor joggeturen hun faktisk hadde vært på. Hun kom hjem svett i treningsklær, og han insisterte høylydt på å få vite hvem «han» var og sjekket mobilen hennes mens han dyttet henne inntil veggen – det hadde aldri tidligere vært noen andre inne i bildet. Han var fremdeles helt sikker og svært sint.

Sjalusi blir sykelig, usunt og kan være farlig når kontroll, aggressivitet og overvåkning er med i bildet.

SYK AV PARTNEREN

Mange utvikler angst og depresjon av å leve med en sjalu partner. En sykelig sjalu partner blir kontrollerende og ekstremt mistenksom. Vedkommende er på vakt hele tiden, og lager bråk når det ikke er grunnlag for det. Ofte blir den andre parten i forholdet isolert og stresset – redd for å gjøre noe «galt» uten grunn.

DEN SOM ER SJALU

 

Det er rett og slett angst for å bli forlatt og for å bli lurt som er opphavet til sjalusi. En ekstremt sjalu person har ofte lavt selvbilde og mangler selvtillit. Vedkommende undervurderer sin evne til å holde på partneren. En sjalu person er sårbar.

Dersom du sliter med ekstrem sjalusi:

• Forstå at ubegrunnet sjalusi handler om deg, og ikke partneren
• Det er ditt problem – snakk om det og vær ydmyk ovenfor partner selvom det er vanskelig (hvis du er redd for å miste ansikt eller for å føle deg dum: Husk at det er ved å innrømme sine svakheter for å få forståelse man får respekt. Å bli sint og være kontrollerende fører til det motsatte).
• Når følelsen oppstår, prøv å stoppe opp og spør deg selv; er dette en urimelig reaksjon? Har jeg egentlig rett til å være sjalu?
• Tro på deg selv. Husk at kjæresten din allerede har valgt deg
• Jobb mot sjalusien, når du føler på det – gjør noe fint for kjæreste din i steden! Det er mye bedre middel dersom man vil beholde noen.
• Beherske deg – prøv å la være å konfrontere/kjefte på partneren når du tror du har rett til det

Lag en liste! Hva skjer når du blir sjalu? Når kommer følelsen? Og hvordan takler du følelsen? Kanskje du ser et mønster og kan ta tak i følelsen og jobbe mot den når den oppstår.

I FORHOLD

Alle må godta litt mistenksomhet fra tid til annen i et forhold. Men man MÅ forsøke å snakke om det og skape et felles trygt fundament. Det skal være lov å gå til partneren og si på en ordentlig måte «Jeg blir sjalu når…» eller «Nå er jeg skikkelig usikker fordi..».

Jeg har et prakteksempel! Selv hadde jeg en episode i et tidligere forhold hvor jeg var urimelig sjalu. Jeg skjønte selv at jeg var tullete, så jeg behersket meg og sa ingenting til kjæresten. Men følelsen var der fordet. Fremfor å bli sint på HAN fordi JEG var sjalu – krøp jeg til korset og sa med min mest ydmyke stemme: «Jeg er skikkelig sjalu på hun dama, og jeg føler meg kjempedum.. Men, kan du berolige meg ved å fortelle litt om vennskapet deres?«. Han reagerte med å klemme meg og fortelle alt jeg trengte å vite for å slippe og føle på de vonde følelsene. Etter det var sjalusien borte!

Det er vondt å være sjalu. Det er forferdelig å være redd. Det er vanskelig å føle seg truet.

 

Hvis du er sammen med en flørtende person og tar deg selv i å sjekke lommene til partneren, eller lese meldingene i skjul – stopp! Dette er nedverdigende for deg. Forklar partneren din at du jobber med å kontrollere dine mistanker, og at du trenger vedkommendes hjelp til å ikke provosere mistanken. Hvis du ikke klarer å slutte å spionere, er det på tide å ta tak i det og finne noen å snakke med. 

Til syvende og sist kan det hende du aldri kommer til å føle deg sikker dersom du har en flørtende partner, i såfall kan du vurdere visdom fra Zen filosofi:
Veien ut er gjennom døren! Man må samarbeide i et forhold, og man har lov til å revurdere hvorvidt man passer sammen.

Det er bare sånn at ingen kan få hundre prosent trygghet for å ikke bli forlatt. Man unngår ikke utroskap eller forlatelse ved å kontrollere en person. Ingen orker å bli overvåket til enhver tid, ofte ender det med at den som blir kontrollert til slutt går på grunn av dette.

Man må rett og slett slippe kontrollen og stole på. Det er en sjanse man tar. Det er mange fasetter av sjalusi, og umulig å dekke i ett innlegg. Men spør deg selv, er dette rimelig? Hvis du ikke får noe svar, spør noen andre:)

Parul Sehgal sier i denne interessante Ted Talken (kort foredrag) om hva sjalusi egentlig er: «The more intensely jealous we are, the more we become residents of fantasy«:

Er du trygg på deg selv?

Å ha det bra henger sammen med å være trygg på seg selv. Dårlig selvfølelse henger sammen med dårlig selvbilde, og dårlig selvbilde handler om å ikke være trygg på seg selv. Det starter med selvfølelsen.

Å være trygg på seg selv innebærer også balanse. Det er ikke noe som føles bedre enn harmoni.

Selvfølelse er det vi føler om oss selv, selvbildet er det vi tenker om oss selv, selvtillit er opplevelsen av å mestre.

Det snakkes stadig om selvfølelsen. Du føler du ikke er attraktiv nok, kjekk nok, tynn nok, pen nok – mye av selvfølelsen måles feilaktig ut fra utseendet. Kanskje du føler du ikke er suksessfull nok, eller lykkelig nok, eller er et godt nok familiemedlem?

Det er uendelig med faktorer som påvirker hvordan vi har det med oss selv – hvor godt vi tar vare på oss selv, rett og slett hvor mye vi føler vi er verdt.

Hvor mye vi er verdt kan man selvsagt ikke måle, faktorene som er med på å påvirke selvfølelsen har hvertfall ingenting å gjøre med vår verdi som person – men det har noe å si for hvordan vi ser oss selv, og dermed hvorvidt vi har det bra eller ikke.

Først og fremst; selvfølelsen er skjør hos de aller fleste – mange har et dårlig forhold til seg selv, og en konflikt i forhold til den man ønsker å være og den man er. De føler seg utilstrekkelige.

UTRYGGHET

En person med dårlig selvbilde og lav selvfølelse har et utrygt forhold til seg selv. Ofte involverer dette utseende. En er ofte veldig opptatt av- og misfornøyd med kroppen sin, overdrevent oppmerksom på hvordan en ser ut. Men manglende interesse for det ytre kan også bety dårlig selvfølelse. Neglisjering av utseende og klær kan bety at man ikke syns man er verd noe. En viss omtanke for utseende er bare et sunnhetstegn og tegn på selvbevvisthet.

Dårlig selvfølelse kan slå seg ut i at man føler seg mislykket i jobben og suksess. Her er menn overrepresentert og vi ser ofte at mange satser lite på familie for å lykkes i jobben, dermed glir familien bort og man sitter igjen med svært lite når alt kommer til alt.

Mange knytter selvfølelsen til ytre ting – da er det lett å føle seg underlegen noen, dette kan da slå hardt ned på vedkommende.

BEKREFTELSER

Psykiater Atle Roness (forfatter av boken «DEG OG DITT LIV – om å ta vare på seg selv») sier at vi deler mennesker inn i to grupper hva angår selvfølelse- de som er innenfrastyrte, og de som er utenfrastyrte.

Utenfrastyrte mennesker har ofte dårlig selvfølelse, de ser seg selv i takt med hva andre tror eller sier om dem. De strever for å bli akseptert. Typisk er også feiltolkning- det positive som skjer tilskrives tilfeldigheter, mens det negative tilskrives dem selv. Innenfrastyrte mennesker er de med god selvfølelse, de er ikke så opptatt av bekreftelser, gjør det de selv mener er rett uavhengig av andre.

STYRK DEG SELV – men hvordan?

Ved å styrke selvfølelsen din kan du få et bedre forhold til jobb, samliv, andre mennesker og ikke minst deg selv. Ikke glem at for å ha et genuint godt forhold til andre, må du ha et godt forhold til deg selv. Som mange har sagt før meg- før du kan elske noen andre må du elske deg selv.

1. Å vite at man behersker noe – mestringsfølelse, er med på å gi en bedre selvfølelse. Det kan være å få en ny hobby du liker og mestrer, å gjøre noe for andre, det kan være å starte en utdannelse eller i en ny jobb hvor du viser for deg selv (og andre) at du behersker noe. Rett og slett å få til noe.

2. Å utsette seg for relasjoner. Ved å omgås med andre, bli kjent med andre – gi komplimenter og ærlighet, for dermed å få det samme tilbake kan øke selvfølelsen. Man får bekreftelser og anerkjennelser- og det trenger alle. Å si noe annet er å lyve.

3. Å gå i terapi. For noen er dette veien mot et bedre syn på seg selv.

Noen umiddelbare tips som kan hjelpe deg til å føle deg litt bedre:

• Lag en rutine på å bekrefte deg selv
• Ikke sammenligne deg med andre
• Tillat deg å drømme
• Tilgi deg selv og dine handlinger
• Vær takknemlig for det du har
• Ikke vær sammen med mennesker som ikke er bra for deg
• Ta ansvar for å se deg selv som del av en større sammenheng

Med alderen blir det tyngre å bedre selvfølelsen. Man må rett og slett trene for å holde selvfølelsen god. Janteloven setter ofte kjepper i hjulene for selvfølelsen, ofte smaker «god selvfølelse» bittert – og hinter nesten til stort ego eller arroganse. Men det er absolutt ikke tilfelle. Dette er noe Norge har funnet på. Har du god selvfølelse er du ikke arrogant, men trygg på deg selv. Jeg syns man skal skryte av seg selv når man har mestret noe, og se seg i speilet hver dag og smile etterfulgt av en tanke om hvor bra person en er. Det viktigste i livet er å ha det bra.

Si til deg selv hver dag: «Jeg er en verdifull person». For det er du! Uansett hvordan du vrir og vender på det.

(Kilder: Sinnetshelse.no og Senter for kognitiv praksis)