Livsviktig å leve!

«One thing I wish I could tell my younger self: take photos of everyday life, not special occasions; later, that’s what will be interesting to you.»
– Gretchen Rubin

Vær tilstede

Jeg vet du gleder deg til helgen kommer, men husk at livet består av flest hverdager.

Altfor mange lever for helger og ferier, og jeg skjønner det godt. Men livet mitt forandret seg da jeg sluttet å leve for fredag, og begynte å leve for mandag, tirsdag og onsdag. Og jeg tar definitivt flest bilder i hverdagen.

Lær deg å inkludere resten av uken som dager du kan glede deg over!

HJERNEN BLIR OVERVELDET

En av årsakene til at vi stresser oss gjennom ukedagene, og gleder oss til fri i helgene, er alt vi må forholde oss til. Vi blir overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon – som fører til at hjernen finner en måte å takle alle disse inntrykkene på, gjennom en form for autopilot. Når det blir mye å forholde seg til forsøker hjernen å automatisere og kategorisere så mye som mulig, slik at det skal være overkommelig og oversiktlig.

Dette kan føre til at vi bruker en ubevisst del av hjernen, og sliter med å fokusere. Vi bare gjør – og venter på fri hvor vi kan fokusere på det vi vil.

VISSTE DU AT..
Hjernen blir forvirret over egen automatikk – her ligger årsaken til fantomvibrering. Når du kjenner telefonen vibrere i lommen eller vesken, uten at den faktisk gjør det.

Fenomenet kalles phantom vibration syndrome.

«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen bak fantomvibrering.

FØLELSESMESSIG LITE TILSTEDE

Vi er altså relativt lite tilstedeværende i forhold til følelsene våre i hverdagen – noe som gjør at vi sliter med å finne mening. Vi har ikke kontakt med oss selv der og da – men med fortid og fremtid:

«Jeg skal gjøre det og det og det».. «Jeg burde gjort det»

Du må minne deg selv på, eller lære, at nuet er nok. La deg inspirere av buddhismen.

Det er ikke noe i veien med mandag, det er en ny dag du får ta del av, du kan møte nye mennesker, føle nye ting, smake god mat, høre på god musikk. Du er heldig.

TREN DEG OPP

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Det gjelder å trene opp tilstedeværelsen og faktisk nyte disse dagene som utgjør så stor del av vårt liv.

Et middel som fungerer bra er yoga og meditasjon. Meditasjon er et frirom hvor du kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. Meditasjon går ut på å øve deg på å berolige sinnet, la det hvile og være tilstede her og nå. Flere studier har vist at mennesker som mediterer 10 minutter daglig føler seg mer tilstede i hverdagen, opplever mindre stress, er mer harmoniske og konsentrert.

Jeg skriver mye om tilstedeværelse i ulike former – fordi det rett og slett kan forandre livet ditt, eller hverdagen din – som jo utgjør livet i stor grad.

Gjør dette:

• Prøv yoga! Les mer om hva som egentlig skjer i hjernen og bli overbevist: Yoga forandrer hjernen
• Sett av tid om morgenen til rutiner som er perfekt for kropp og sinn, forandre hverdagene dine: Sunne morgenrutiner – velg gjerne ut noen av rutinene og inkluder de, du trenger ikke gjøre alt perfekt.
• Forskere har funnet ut hva du kan gjøre i hverdagen for å bli med lykkelig: 10 ting du kan gjøre i dag!
• Mediter. Om du ikke vet hvordan gjør ikke det noe. Den enkle versjonen er nok:

Start med 10 minutter. Sett på en behagelig alarm slik at du ikke sjekker klokken. Sett deg i en behagelig posisjon, viktig med rett rygg, fikser øynene på et punkt – gjerne på et stearinlys du har tent, og pust dypt inn med nesa, fyll kroppen – og helt ut. Fokuser på pusten, hvordan den trekkes helt inn og tømmes totalt. Når tankene kommer, eller følelser, anerkjenn de – og gå tilbake til å fokusere på pusten.

Du kommer til å  merke forskjell etterpå:) Mange liker å meditere uten musikk, jeg liker begge deler. Her er min meditasjon – og yogaspilleliste :

Ellers er det andre superenkle ting jeg selv gjør som anbefales:

STREKK på hele kroppen i sengen når du våkner – vekk hver muskel og kjenn hvor deilig det er å bare være.
NYT morgenkaffen. Uansett hvor dårlig tid du har – stopp opp, lukt på kaffen og smak den, fremfor å bare drikke den.
MUSIKK som gjør deg glad gjennom dagen kan gjøre underverker og minne deg på at du lever nå.
TA BILDER av morsomme/fine øyeblikk i hverdagen, de er de du skal ta vare på.

Ha en kjempefin hverdag! :)

 Les gjerne Forskning.no sin artikkel: Derfor virker mindfulness

 

//

Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!

---

Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier.»

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

• Hva har jeg å se frem til i dag?
• Hva er perfekt i livet mitt i dag?
• Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
• Hva er det beste som kan skje i dag?
• Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

• Yoga forandrer hjernen
• Blir du fort forbanna?
• Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!

 

Hva er din medisin?

Når jeg sier ordet «medisin» høres det umiddelbart ut som en medikamentell substans som skal lindre eller forbedre en tilstand.

I dagens innlegg snakker jeg om medisin som et hvilket som helst hjelpemiddel – ikke et medikament, men noe som lindrer. For alle har vi noe som plager oss, noen har flere plager enn andre, men det vi har til felles er at vi ikke er alene om det.

Hva er din medisin?

Livet byr på utfordringer – ta utfordringene og gjør ditt beste!

I psykologien skiller vi på individet på tre nivåer; som lik alle andre, som lik noen andre, som ikke lik noen. Vi er på mange måter lik alle andre personer – for eksempel ved at vi alle er mennesker, at vi alle har et hjerte, en hjerne og øyne. Vi er like noen andre, for eksempel ved at vi har våre personlige problemer. Noen har sosial angst, noen er sjenerte, noen er utadvente, noen har et eksplosivt sinne, noen har masse bagasje fra fortiden, noen har dårlig selvtillit, mens noen er bare bekymrede personer. Og, på visse måter er vi ikke lik noen annen. 

Uansett, har vi alle noe i livet som ikke er perfekt – og vi møter alle motgang på hver vår måte i ulik skala på visse tidspunkt.

Så hva gjør vi da? Vi beskytter oss selv, vi prøver å komme videre, vi prøver å lindre. Vi finner vår medisin, hva enn den er.

VENTETID

Det er ikke alle problemer som krever profesjonell hjelp. Mange trenger bare litt lindring, litt tid og noen ganger litt perspektiv. Jeg vet jeg snakker for flere, men kan bare stå for egne erfaringer. Jeg har vært gjennom en del motgang tidligere i livet, i likhet med mange andre. Jeg mistet moren min til narkotika da jeg var 16, og far dro når jeg var 1 år gammel. Jeg har hatt en barndom preget av utrygghet, uvisshet og ventetid. Jeg har ventet og

Her er min lillesøster Linn (til venstre) og meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en søster som Linn.

ventet – på mamma om kvelden, på mamma om natten – på at hun skulle bli frisk. Jeg har ventet hele livet på at alt skal bli bra.

Historien endte ikke godt – mamma ble borte, fra meg, mine to småsøsken, mine besteforeldre, min stefar. Var ventetiden over? Nei, nå var det bare å vente på at sorgen skulle gå over. Vente på at utryggheten skulle forvandles til trygghet, og uvisshet til opplysning.

Etter 10 år, mange dagbøker, flotte besteforeldre, et lass med pensumbøker og ti tusen runder med meg selv var uvissheten borte. Jeg vet i dag mer om hvordan mamma hadde det, hvordan hun var fanget av narkotika, hva hun ønsket omgjort og ikke minst det faktum at hun ikke valgte meg bort. At hun den siste dagen valgte heroin er ikke synonymt med at hun ikke valgte meg og søstrene mine. Det var det viktigste jeg kunne oppdage.

MEDISINEN MIN

Mange har kalt meg «sterk». Men hva vil det egentlig si å være sterk? Jeg har ikke følt meg sterk på noen måte, jeg er ikke «sterk». Jeg fant min medisin.

Etter over ett år med dyp, tung sorg og et lass med usikkerhet startet jeg «prosjekt-livet». Jeg begynte å skrive – jeg skrev til krampa tok meg hver dag. Jeg trente masse, jeg passet på å være omringet av venner og familie ofte, jeg snakket åpent om mine opplevelser. Jeg lovte meg selv å gjøre mamma stolt.

Når jeg ble eldre merket jeg at jeg fortsatt hadde irriterende bagasje med meg – og oppsøkte en psykolog. Hun var fantastisk og løste opp i mange knuter. Deretter kjente jeg at det endelig var rom for selvrealisering. Jeg startet med yoga og andre teknikker for å stresse ned og få balanse mellom kropp og sinn – jeg begynte å nyte livet fremfor bare å jobbe med det.

Dette er min venn Kristine og meg. Venner er uerstattelige, og for meg – en redning.

MEDISIN MOT LIVET

Jeg er ikke på langt nær ferdig med prosjektet mitt – det tror jeg vil vedvare hele livet. Men det som er sikkert er at jeg trenger medisin – medisin mot livet og dets utfordringer. For å lindre det vonde, motgangen eller bare stresset som ikke slipper – ta tak i det! Gå aktivt inn og gjør tiltak; begynn å trene, kos deg med de små tingene, sov, være sammen med gode mennesker, gjør det du trenger. Husk, du er ikke alene :)

Min medisin er selvutvikling – jeg strekker meg mot forståelse og kunnskap. Min medisin er vennene mine – jeg hadde ikke klart meg uten. Min medisin er åpenhet – å dele, å bry seg om, å vise at uansett hva du trenger medisin mot, så er det helt ok.. Mammas medisin mot livet var heroin.

Hva med deg, hva er din medisin?

 

Les også:

• 12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
• Yoga forandrer hjernen
• 10 feel-good tanker for en dårlig dag

Yoga forandrer hjernen

«Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand» –Katha-upanishad 6.10-11

Yoga har vist å ha svært positive effekter på veldig mange områder. Det er nesten magisk, men ikke så rart  når man lærer hva som egentlig skjer – hva er yoga og hvorfor har det så stor effekt?

Yoga har tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Ordet yoga kommer fra sanskrit og betyr språklig «å spenne for», og praktisk sett «en metode til å nå opplysning».

Det er en samling mentale og kroppslige teknikker som ble skrevet om før år 500. Det er altså en svært gammel tradisjon. Det er en grunn til at den lever enda.

Den opprinnelige yoga, og den type yoga som utføres gjennom religion, handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv. Sansebegjær og mental aktivitet skal falle til ro, og til syvende og sist opphøre.

Målet er altså å skape ro, fokus og konsentrasjon, oppnå stillhet og uforanderlighet. Man får full kontroll over mental aktivitet – er det mulig? Det er det jeg ville finne ut av når jeg begynte med det.

Vesten

Yoga i vesten brukes som en ikke-religiøs personlighets-utviklende disiplin.

Moderne, vestlig yoga har tonet ned det mentale, selvutviklende, bevissthetsutviklende aspektet – og har flyttet fokus i større grad mot det kroppslige, og følelsen av helhet, altså en forening av kropp og sinn. Dette er bra fordi det åpner dørene for flere målgrupper. Selv mener jeg nettopp det mentale aspektet bør fokuseres på.

Yoga er et system, med mange deler, de ulike typene yoga har ulike mål. For eksempel er Jnana-yoga kunnskapens vei, Karma-yoga er handlingens vei, Bhakti-yoga er hengivelsens vei og Hatha-yoga den kraftfulle veien. Det er mange yogatradisjoner, jeg skal ikke nevne alle – det er totalt 196 sutraer.

Asthanga-yoga er den mest vanlige, og er et åttedelt system som innebærer:

1. Etisk trening («yama», som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og «niyama» som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
2. Trening av kroppen («asana» som er yogastillinger; og «pranayama» som er pusteteknikker)
3. Trening av bevisstheten («pratyahara», å trekke sinnet tilbake fra sansene ; «dharana», som er uanstrengt konsentrasjon; «dhyana», meditasjon; og «samadhi», lykksalighet).

Det er denne typen jeg selv studerer (det heter «studerer» selvom det er litt pompøst, det betyr egentlig bare at jeg gjør denne type yoga).

Yoga kun for kvinner? Utenfor vesten er yoga et mannsdominert fenomen, med fokus på bevissthet og kontroll.

Yoga i hjernen

En ny studie viser at bare én time med yoga har positiv effekt på hjernen. Forskere tror derfor at yoga kan bli en ny måte å behandle angst og depresjoner på. Angst og depresjoner skyldes i stor grad lave nivåer av gamma-aminosmørsyre (GABA), en substans involvert i overføringen av nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. Høye nivåer av GABA roer hjernen ned, på linje med valium.

All fysisk aktivitet fører til økte GABA-nivåer, men yoga øker nivåene i mye større grad enn annen aktivitet.

Angst og depresjon behandles vanligvis med legemidler som øker nivået av GABA-substanser i hjernen. Under et eksperiment hvor en gruppe mennesker ble satt til å gjøre yoga i en time, viste resultatene at etter kun én time hadde GABA-nivået økt med 27 prosent! Dette er svært oppsiktsvekkende, og begynnelsen på et økende fokus på effekten av yoga.

I tillegg har andre studier vist at hjernen viser fysiske forandringer etter bare noen uker med såkalt «oppmerksomhetstrening» inspirert av den buddhistiske kultur- altså gjennom meditasjon og yoga. Endringene var synlige i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse. 

Målet med yoga og meditasjon er å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom å fokusere på pusten, stemningen og det å bare være.

Her kan du lese mer utdypende om studien.

Magiske effekter?

Ja, vi kan kalle det magisk. Vil det å stå i rare posisjoner og puste dypt fjerne depresjon, endre hjerneområder og muligens forandre en persons liv? Høres rart ut. Men hvis du tenker på målet til yoga, det å oppnå bevissthet, finne ro i seg selv og utenfor seg selv, få kontroll over sanser og mentalt liv – så er det nettopp fraværet av disse tingene som gjør oss syke. Om ikke syke, så stressede, ulykkelige og nedstemte.

Hovedårsaken til folks stress er følelsen av mangel på kontroll. Yoga gir deg denne kontrollen tilbake. For min del har yoga gjort en hel del med min måte å takle stress. Det har gjort noe med hva som skjer før jeg blir stresset også. I tillegg får man en sterkere psyke, det skjer noe med prioriteringene i livet. Er det verdt å stresse over at det er rotete hjemme? Nei, hvis du gjør det – ta en halvtime yoga og merk at harmoni er det vi bør strekke oss etter å føle.

Fortsatt i tvil? Se på denne videoen fra YouTube om en mann som hadde gitt opp. Yoga forandret livet hans (trykk på videoen for å komme direkte til videoen på youtube).

Hvis du vil starte med yoga – ikke begynn hjemme i stua. Du må lære det først. Så start på ditt treningssenter med nybegynner timer. Jeg garanterer, så lenge du har et mål med yogaen (å kvitte deg med stress, få bedre selvfølelse, bli mindre sint, få kontroll på kropp og sinn), at det vil hjelpe.

Du kan trene opp sinnet ditt til å bli bedre rustet, lettere å leve med, til å bli ett med kroppen din – jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre det.

(I tillegg får man ganske fine armer og ben)

Lykke til!

Stresset? Dropp drinken!

«The greatest weapon against stress is our ability to choose one thought over another»
– William James

Enten du sitter med maskara under øynene, rødvinsbart og hovne øyne, eller du klikker på mannen som går foran deg fordi han går for sakte, eller du vrir deg i senga av urolighet fordi du ikke får sove – har dere noe til felles! Dere er stresset.

Enten det kommer av kjærlighetssorg, jobbstress, eller økonomi – sinne, frustrasjon og utmattethet preger den stressede. Stress kan være farlig.

Alle opplever stress, men kan man gjøre noe med det?

 

HVA ER STRESS?

Stress er kroppens måte å forsvare seg på når en føler seg truet, føler sterkt ubehag eller tap av kontroll. Det er en naturlig reaksjon – og aktiveres gjennom en såkalt ”fight-or-flight” respons. Det er kroppens alarmberedskap. Stress forbereder deg, og kan være en motivasjonsfaktor og et hjelpemiddel.

Men det er begrenset hvor lenge kroppene våre orker å være i en slik alarmberedskap før den begynner å slites ut.  Stressets hensikt er kortvarig – vedvarer stresset over lenger tid vil det tære på både psyken og fysikken.

DET FARLIGE STRESSET

Vi skiller mellom akutt og kronisk stress, hvor akutt stress er av den normale typen de aller fleste opplever; dagen før eksamen, når du skal holde en tale for en forsamling, når du skal i et jobbintervju, når du blir kjempesint, hvis noen følger etter deg på gaten i mørket, når du ikke finner nøklene og du skal rekke jobben om morgenen.

Stresshormonet kortisol og adrenalin sørger for at blodtrykket øker, hjerteraten blir hyppigere og kanskje du svetter litt – blodårene åpnes for lettere tilgang til oksygen, øynene sperres også opp slik at man ser bedre – ”fight-or-flight” responsen er aktivert!

Når den stressende situasjonen er overstått eller unngått (fight-or-flight) vil kortisolproduksjonen minke, adrenalinet trekkes tilbake og du går tilbake til normal fungering – ingen trusler i syne!

Håndtering av emosjoner er viktig – å takle og være sint eller lei seg kan føre til at stresset ikke er like altoppslukende, og til at man får mer kontroll, og dermed også til at man kan senke stresset.

Det farlige stresset er den kroniske typen. Kronisk stress kan være hyppig forekomst av akutt stress – at du har mange og tilbakevendende situasjoner med akutt stress. Eller det kan være vedvarende stress i forhold til jobb eller et ulykkelig kjærlighetsforhold.

Stresshormonene som utskilles under kronisk stress forårsaker fysiske endringer i kroppen vår – det tærer direkte på immunforsvaret og kan forårsake arteriosklerose. Arteriosklerose er en sakte prosess av arterieskader som over tid begrenser mengden blod til hjertet.

Det er bevist at vår psykologiske tilstand kan påvirke immunforsvaret via nervesystemet.

Immunforsvaret beskytter oss mot fremmedlegemer. Det er de hvite blodcellene som tar opp kampen, vårt indre forsvar. T-celler – en type hvite blodceller, også kjent som ”killer cells” er vårt beste våpen.

Kortisol (stresshormonet) minsker mengden aktive T-celler. Når kroppen oppdager at den har for få T-celler gjør den så godt den kan med å erstatte disse – den lager rett og slett kopier. Men de dårlige erstatterne klarer ikke å skille mellom eget vev og fremmedlegemer. Ikke bare får du dårligere motstand mot sykdom, kroppen kan også angripe sine egne celler (autoimmun sykdom).

I verste fall kan kronisk stress føre direkte til sykdom, autoimmune sykdommer, uregelmessig hjerterytme og slag.

Noen er mer utsatte enn andre. Vi har alle ulik frustrasjonsterskel – noen er svært sensitive for stress, for andre skal det mer til før en situasjon blir oppfattet som stressende.

DRIKKEPAUSE?

Etter mye stress føler du kanskje at ”nå trenger jeg en drink!”, eller ”nå fortjener jeg en lat ferie”?

Stress fører ofte til en type atferd som ikke nødvendigvis lønner seg når kroppen allerede er ganske utkjørt. Studier viser at vi røyker mer, drikker mer, spiser usunt og trener mindre når vi er stresset. Jeg føler meg tatt på kornet her!

Spesielt har alkohol en hyggelig rolle – høyt alkoholinntak sees i sammenheng med sykdommer som slag, kreft og leversykdommer. Og den vanligste måten å ”takle” stress på er å drikke, for veldig mange.

Anspenthet fører for mange til drikking. Anspenthet er ansett som frykt, angst, depresjon og stress. Vi har en forventning til utfallet av alkoholkonsumpsjon – og drikker for å ”slappe av” eller bli i bedre humør. Det viser seg at utfallet er direkte motsatt.

Men det forventede utfallet kan gjøre at vi tror vi er avslappet, og dermed har det en placeboeffekt. Virkeligheten er at vi øker kroppens stress, og nedsetter immunforsvaret ytterligere, og ikke minst blir mindre lykkelige.

DITT VALG

Ja, så hva gjør man da – når stresset kommer? Når det går dårlig på jobb, i studier, i kjærlighetslivet? Når plutselig det meste i hverdagen blir ett eneste stress og kroppen er aktivert hele tiden? Man er irritabel og sliten, tenker stadig på alt man ikke har rukket å gjøre. I tillegg blir man syk.

Jeg satser på kunnskapsmetoden! Jeg vet godt hva som skjer i kroppen min når jeg stresser. Jeg er ikke flink til å ta tak i det, men jeg kan hvertfall metodene.

Det kommer helt an på hvordan du takler det! Noen tar alkoholen til ”hjelp”, noen røyker 10 ekstra sigaretter om dagen, noen går ut og handler bort en hel månedslønn, noen sitter oppe hele natten og ser film.. Dette er faktisk en type taklingsmetode – og kalles på fagspråket ”emotion-focused coping” – man prøver å takle følelsene rundt problemet (rundt den eller de faktorene som gjør deg stresset) ved å fornekte de, eller glemme de for en stund.

Situasjonen endrer seg ikke, men man føler seg midlertidig fri, og problemet vil komme tilbake og slå deg dobbelt så hardt. Dette er ikke en metode som anbefales, men dessverre typisk, og hvertfall noe jeg selv kjenner meg igjen i. Det er ikke få kroner som har blitt lagt igjen i klesbutikkene i Oslo by.

En annen måte å takle det på er å ta tak i det eventuelle problemet – samle informasjon om hva man må gjøre og lage en plan – ”problem-focused coping”.

Det er ditt valg – og det er det viktig at du vet.

Et flertall av stressede føler alt er utenfor deres kontroll – kontroll er et svært viktig tema. Hvorfor tror du folk flest er stresset når de flytter? Ta igjen kontrollen.

STAY POSITIVE!

Lærer man seg å takle stressorene (de tingene som gjør deg stresset), endre sine egne følelser rundt stresset og finne nye reaksjonsmåter – fungerer dette direkte på stressets konsekvenser, blodtrykket blir ikke like høyt, immunforsvaret ikke like påvirket. Man blir mindre stresset.

Man kan også gjøre om en i utgangspunktet negativ stressor til å få et positivt utfall!

Å skrive ned følelsene sine, eventuelle problemer og ting man stresser rundt kan snu den negative effekten. Emosjonell uttrykking gjennom å skrive har vist seg å påvirke immunforsvaret! Det er ganske kult. Det har resultert i endringer i T-cellene! Så noe så banalt som å skrive om hva man føler kan ha en fysisk positiv effekt – og kan i tillegg være de-stressende. Så det er bare å skrive til krampa tar deg!

Neste gang du er i en situasjon som er krevende over tid, som stresser deg og gjør deg anspent og gir deg hodepine.. Pust ut! Start med å skrive ned hva som skjer i hodet ditt, hva som må til for at situasjonen ikke skal være stressende. Bare det i seg selv kan utgjøre stor forskjell!

En booster mot stress er sosial støtte – her er jeg sammen med min gode venn Stine. Hun stiller alltid opp!

Blås i de som sier at ”det hjelper ikke stresse uansett” – det er sant, men det hjelper ikke når stress er en fysisk reaksjon.

Gjør noe med det! For meg er Yoga en god hjelper i hverdagen, det tvinger meg til å ta en pause og puste. Bare pusteøvelser i seg selv, og et nytt fokus kan føre til at kortisolnivåene går ned – magisk!

Hvis du på død og liv ikke vil skrive, eller bruke tid på å lære mer inngående hva stress egentlig er – her er noen tips for øyeblikkelig hjelp:

• Ta en time-out – stopp opp, trekk pusten dypt 10 ganger- senk skuldrene og si til deg selv mens du tvinger frem et smil: «Det hjelper ikke stresse».
• Lag en «to-do» – Hvis det er tidsmangel du stresser over, lag en liste med alt du skal – i kronologisk rekkefølge med det viktigste på topp. Dette vil senke pulsen umiddelbart.
• Ta deg en gåtur eller joggetur – endorfinene (kroppens smertestillende) florerer og gjør deg roligere. Garantert.
• Hvis du har mulighet – ha sex! Utallige hormoner av den gode typen gjør deg mer avslappet og som mange vet – litt gladere.
• I det lange løp anbefales dette mot stress; nok søvn, masse vann, redusert inntak av koffein, sunt kosthold, trening og meditasjon (og sex).

Du kan også finne dine egne beroligende ord for eksempel, finn ut hva som fungerer for deg. Hver gang du merker at du stresser unødvendig, bare stopp og pust. Når du har en stressende livsstil, husk at du velger å være stresset. Dermed kan du også gå bort fra å være stresset. Du har kontroll, må bare ta den:)