I guess in general, people tend to not eat the cute animals
– Elayne Boosler
Når du ser noe skikkelig søtt, som en hundevalp eller en liten kanin – merker du at du bare får lyst til å klemme hardt, nesten kose de ihjel?
Jeg tipper du har det. Er det ikke litt rart, dette behovet vi får for å klemme de hardt når de er så små og søte? Kanskje til og med litt farlig (les Steinbecks «Of mice and men» om du ikke alt har lest den. Hvertfall hvis du trenger å gråte litt).
Cute stimuli
Dette «jeg vil klemme deg til du dør» instinktet er faktisk helt normalt. En studie ved Yale University undersøkte dette fenomenet nylig, resultatene ble publisert i Psychological Science. De undersøkte hva som skjedde med mennesker når de ble utsatt for «cute stimuli» (til og med det høres søtt ut).
Studien fant at menneskene som hadde ekstremt positive reaksjoner på bilder av nydelige små barn og dyr, også viste sterkere aggressive uttrykk. Altså, at de som elsket bildene av søte babyer og nydelige valper, fikk lyst til å klype og klemme på de. Deltakerne i studien klemte på bobleplast når de ble vist bilder – og jo søtere bildene var, desto mer av bobleplasten ble ødelagt!
Men hvorfor får vi lyst til å klype og klemme disse små tingene? En av forskerne bak studien sier det er vanlig for noen mennesker å føle et behov for å uttrykke noe som går imot det de føler, når de føler noe sterkt. Som å gråte når du er lykkelig, eller le når du er nervøs. Det samme skjer når du vil klemme ihjel den lille kattepusen.
Og, som med alle andre responser i oss mennesker, har også denne en biologisk funksjon. Den hjelper å reetablere balansen i følelsene! Slik at du på et eller annet tidspunkt slutter å si «åååå» og slår av kattevideoen. Dette klemme-instinktet kan altså hjelpe deg å være en bedre forelder til et søtt dyr, eller din egen baby. Nettopp fordi instinktet er med på å balansere og jevne ut de intense følelsene.
Her har du et bilde av et søtt dyr:
Ann Cathrin og psykologi 